Hopp til innhold

Suðuroy: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Efloean (diskusjon | bidrag)
Administratorer
58 133 redigeringer
infoboks og ny innledning
Efloean (diskusjon | bidrag)
Administratorer
58 133 redigeringer
utvider om geografi
Linje 29: Linje 29:
Administrativt er øya inndelt i kommunene [[Fámjins kommuna|Fámjin]], [[Hovs kommuna|Hov]], [[Hvalbiar kommuna|Hvalba]], [[Porkeris kommuna|Porkeri]], [[Sumbiar kommuna|Sumba]], [[Tvøroyrar kommuna|Tvøroyri]] og [[Vágs kommuna|Vágur]]. Den ubebodde øya [[Lítla Dímun]], nordøst for Suðuroy, er en del av kommunen Hvalba.
Administrativt er øya inndelt i kommunene [[Fámjins kommuna|Fámjin]], [[Hovs kommuna|Hov]], [[Hvalbiar kommuna|Hvalba]], [[Porkeris kommuna|Porkeri]], [[Sumbiar kommuna|Sumba]], [[Tvøroyrar kommuna|Tvøroyri]] og [[Vágs kommuna|Vágur]]. Den ubebodde øya [[Lítla Dímun]], nordøst for Suðuroy, er en del av kommunen Hvalba.


== Geografi ==
== Naturgeografi ==
[[Fil:View from Eggjarnar towards Westcoast of Suduroy and Beinisvord.JPG|thumb|left|Vestkysten mellom Sumba og Vágur. Utsyn mot Beinisvørð. {{byline|Eileen Sandá}}]]
Suðuroys landskap er preget av dype fjorder. Det høyeste punktet på øya er fjellet [[Gluggarnir]] (610 [[meter over havet|moh.]]), men den mest kjente fjelltoppen er allikevel [[Beinisvørð]] vest for Sumba. Fjellets skjønnhet har blitt beskrevet av den lokale poeten [[Poul F. Joensen]] ([[1899]]–[[1970]]).
⚫
[[Fil:Ásmundurstakkur.1.jpg|thumb|left|Ásmundurstakkur vest for Sandvík. {{byline|Erik Christensen}}]]
[[Fil:Hvannhagi and Litla Dimun Faroe Islands.JPG|thumb|Den veiløse dalen Hvannhagi på østkysten. Utsyn mot Lítla Dímun. {{byline|Eileen Sandá}}]]
⚫
[[Fil:002 Froðba Basaltformationer.JPG|thumb|Basaltformasjoner ved [[Froðba]]. {{byline|Erik Christensen}}]]

Den 164,7 km² store Suðuroy er avlang i formen, og strekker seg 32 km i nordvestlig–sørøstlig retning. Østkysten er karakterisert av de dype fjordene som skjærer seg inn i landskapet. De lengste er [[Trongisvágsfjørður]] og [[Vágsfjørður]], hvorved de største bebyggelsene ligger. Mellom disse ligger [[Hovsfjørður]]. [[Lopransfjørður]] er en arm i sørlig retning av Vágsfjørður. [[Sandvík (fjord)|Sandvík]] og [[Hvalbiarfjørður]] ligger nord på øya.

Øya er fjellendt, særlig på vestkysten og i de midtre partiene, men ingen av fjellene er blant de 100 [[liste over fjell på Færøyene|høyeste på Færøyene]]. De høyeste punktene på Suðuroy er [[Gluggarnir]] (610 [[meter over havet|moh]].), [[eystanfyri Herðablaðið]] (605 moh.) og [[Mjóstíggjur]] (592 moh.).<ref>{{Kilde www|url=http://www.us.fo/Default.aspx?ID=6562|tittel=Fjøll|utgiver=Umhvørvisstovan|besøksdato=6. juli 2014|språk=færøysk}}</ref> Det mest kjente fjellet er likevel havklippen [[Beinisvørð]] (470 moh.), vest for Sumba.

I likhet med resten av øyriket finner man en rekke små elver, bekker og innsjøer. De 0,17 km² og 0,15 km² store [[Kirkjuvatn]] ved Fámjin og [[Vatnsnes (innsjø)|Vatnsnes]] ved [[Hov (Færøyene)|Hov]] er blant de 10 største innsjøene på Færøyene.<ref>{{Kilde www|url=http://www.us.fo/Default.aspx?ID=6564|tittel=Størstu vøtn|utgiver=Umhvørvisstovan|besøksdato=6. juli 2014|språk=færøysk}}</ref> Blant mindre elver kan nevnes Sandvíksá ved Sandvík, Stórá ved Trongisvágur og Stórá ved Sumba.

Suðuroy er omkranset av 262 holmer og skjær, og flesteparten ligger langs vestkysten.<ref name="umhvørvi">{{Kilde www|url=http://www.us.fo/Default.aspx?ID=6566|tittel=Oyggjastøddir|utgiver=Umhvørvisstovan|besøksdato=6. juli 2014|språk=færøysk}}</ref> De største holmene er Tjaldavíkshólmur (7,5 [[hektar|ha]]), [[Sumbiarhólmur]] (7 ha), [[Lopranshólmur]] (3,4 ha), [[Hovshólmur]] (1,7 ha) og [[Baglhólmur]] (0,8 ha).<ref>{{Kilde www|url=http://www.us.fo/Default.aspx?ID=6565|tittel=Størstu hólmar|utgiver=Umhvørvisstovan|besøksdato=6. juli 2014|språk=færøysk}}</ref> 5 km sør for [[Akraberg]], det sørligste punktet på Suðuroy, ligger en gruppe skjær, Flesjarnar, der den 11 m høye [[Sumbiarsteinur|Munkurin]] er Færøyenes sørligste punkt. Havstykket mellom Munkurin og Suðuroy er beryktet for sine sterke strømmer.

=== Geologi ===
Geologisk er Suðuroy en av de eldste delene av øygruppen, som er av [[vulkan]]sk opprinnelse, og ble dannet for rundt 60 millioner år siden.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Rasmussen, Jóannes|år=1982|artikkel=The Faeroe Islands: geology|tittel=The Physical Environment of the Faeroe Islands|redaktør=Rutherford, G.K.|forlag=Springer|side=15–34|isbn=978-94-009-7979-6|språk=engelsk}}</ref>

I likhet med [[Mykines]], som geologisk ligner på Suðuroy, finnes det noen kullforekomster på den nordlige delen av øya.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Rasmussen, Jóannes og Koch, B. Eske|tittel=Fossil Metasequoia From Mikines, Faroe Islands|publikasjon=Fróðskaparrit|utgivelsesår=1963|side=83–96|språk=engelsk}}</ref> Hele serien med [[skifer]] og kull måler ca. 10 m, og inneholder to kullag med en gjennomsnittlig tykkelse på ca. 0,75 m. De samlede kullreservene er på ca. 10 millioner [[tonn]]. Området med kull er delt opp i fire kullfelter av gjennomgående daler, og dekker til sammen ca. 23 km². Hvalba er Færøyenes eneste åsted for kullgruvedrift.

=== Flora og fauna ===
Vegetasjonen domineres av gresshei som i høyden går over i fjellvegetasjon. I likhet med resten av Færøyene kjennetegnes landskapet av mangelen på naturlig trevekst.

Av fauna på Suðuroy kan ville landpattedyr som [[rotte]]r, [[mus]] og [[hare]]r nevnes.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Bloch, Dorete og Fuglø, Edward|tittel=Villini súgdjór í Útnorðri|forlag=Føroya Skúlabókagrunnur|utgivelsessted=Tórshavn|år=1999|isbn=99918-0-189-8|språk=færøysk}}</ref> [[Gråsel]]en er svært utbredt, og det finnes flere [[hval]]arter i farvannene. Havet er dessuten rikt på en lang rekke fiskearter, som [[sjøfugl]]ene lever av.

Vestkysten av Suðuroy regnes som et viktig fugleområde av [[BirdLife International]], som følge av sin betydning som [[hekking|hekkested]] for sjøfugl, spesielt [[havhest]] (100&nbsp;000 par), [[havsvale]] (2&nbsp;500 par), [[toppskarv]] (250 par), [[teist]] (400 par) og [[lundefugl|lunde]] (20&nbsp;000 par).<ref>{{Kilde www|url=http://www.birdlife.org/datazone/sitefactsheet.php?id=101|tittel=Important Bird Areas. FO019 Suduroy|utgiver=BirdLife International|besøksdato=6. juli 2014|språk=engelsk}}</ref> [[Erosjon|Eroderte]] [[tuff]]lag i klippene langs kysten og gresskledte klippetopper danner gode hekkeplasser.


== Demografi ==
== Demografi ==
Linje 56: Linje 79:
== Næringsliv ==
== Næringsliv ==


== Kjente personer fra Suðuroy ==
== Galleri ==
*[[Jákup Dahl]] (1878–1944), prost og separatist
<gallery>
*[[Atli Dam]] (1932–2005), politiker ([[Javnaðarflokkurin|JF]])
Fil:Suðuroy Færøerne rainbow1.jpg|Dobbel regnbue ved [[Akraberg]]
*[[Rasmus Effersøe]] (1857–1916), dikter og separatist
Fil:Beinisvord,_westcoast_of_suduroy,_faroe_islands.JPG|Suðuroys veskyst
*[[Jóannes Eidesgaard]] (1951–), politiker ([[Javnaðarflokkurin|JF]])
Fil:Vagur, faroe islands, football field.jpg|Fotballstadion i [[Vágur]]
*[[Steinbjørn B. Jacobsen]] (1937–2012), forfatter
Fil:Faroenature.porkeri.jpg|Utsikt fra [[Porkeri]]
*[[Hans Debes Joensen]] (1913–1995), landslege
⚫
Fil:002 Froðba Basaltformationer.JPG|Basaltformasjoner ved [[Froðba]]
*[[Martin Joensen (forfatter)|Martin Joensen]] (1902–1966), forfatter
Fil:Hvalba scenery.jpg|[[Hvalba]] og [[Lítla Dímun]]
*[[Poul F. Joensen]] (1899–1970), dikter
⚫
Fil:Ásmundurstakkur.3.jpg|Klipper vest for [[Sandvík]]
*[[Levi Niclasen]] (1943–), forfatter
Fil:Faroenature. suduroy.jpg|Vinter
*[[Johan Nielsen]] (1919–1984), prest og politiker ([[Javnaðarflokkurin|JF]])
</gallery>
*[[Martin Næs]] (1953–), forfatter og landsbibliotekar
*[[Marita Petersen]] (1940–2001), politiker ([[Javnaðarflokkurin|JF]])
*[[Jenis av Rana]] (1953–), politiker ([[Miðflokkurin|MF]])
*[[Ruth Smith]] (1913–1958), kunstmaler


== Referanser ==
== Referanser ==
Linje 73: Linje 100:
== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
*{{Kilde www|url=http://www.sudurras.fo/|tittel=Suðuroyarportalurin|språk=færøysk}}
*{{Kilde www|url=http://www.sudurras.fo/|tittel=Suðuroyarportalurin|språk=færøysk}}
*{{Kilde www|url=http://www.visitsuduroy.fo/DK/|tittel=Turistinformationerne i Suðuroy|språk=dansk, engelsk, færøysk}}


{{Øyer på Færøyene}}
{{Øyer på Færøyene}}

Sideversjonen fra 6. jul. 2014 kl. 14:45

Suðuroy
Geografi
PlasseringLengst sør av Færøyene i Atlanterhavet.
ØygruppeFærøyenes flagg Færøyene
Antall øyerForuten selve Suðuroy er det 262 holmer og skjær.[1]
Areal 164,7 km²
Lengde 32 kilometer
Bredde 9 kilometer
Høyeste punktGluggarnir (610 moh.[2])
Administrasjon
LandFærøyenes flagg Færøyene
KommunerFámjin, Hov, Hvalba, Porkeri, Sumba, Tvøroyri og Vágur
Demografi
Befolkning4 685 (2014[3])
Befolkningstetthet28,4/km²
Posisjon
Kart
Suðuroy
61°32′00″N 6°51′00″V
Suðuroy på Commons

Suðuroy (IPA: [ˈsuːwʊrɔi] eller [ˈsuːri], dansk: Suderø) er den sørligste og fjerde største av Færøyene. De fleste bygdene ligger i fjorder på østkysten, mens Sumba og Fámjin ligger på vestkysten med mange lett tilgjengelige fuglefjell. Tvøroyri og Vágur er økonomiske og trafikale tyngdepunkter for henholdsvis nord- og sørdelen av øya.

Den 1. januar 2014 hadde Suðuroy 4 685 innbyggere.[3] Øysamfunnet har opplevd en reduksjon i folketallet og sin relative størrelse siden 1950-årene. Suðuroy er den øya som ligger lengst unna det færøyske meginlandið, «fastlandet». Det er fergeforbindelse mellom Tvøroyri og Tórshavn. En påtenkt, undersjøisk tunnel mellom Suðuroy og Sandoy er hverken finansiert eller ferdig utredet.[4] Suðuroy var tidlig ute med å industrialisere fiskeriet, som stadig er øyas største næringsvei. Andre viktige næringsveier er jordbruk, handel samt offentlig og privat tjenesteyting.

Øya har fått tilnavnet «Lille Danmark». Tradisjonelt har flertallet av innbyggerne på Suðuroy vært tilhengere av samhørighet med Danmark, ikke selvstendighet.[5] Dialekten har flere trekk som ligger nært opp til dansk enn hva som er tilfelle for andre færøyske dialekter.[6][7] Distinkte trekk ved øysamfunnet har blitt tilskrevet den isolerte beliggenheten.[8]

Administrativt er øya inndelt i kommunene Fámjin, Hov, Hvalba, Porkeri, Sumba, Tvøroyri og Vágur. Den ubebodde øya Lítla Dímun, nordøst for Suðuroy, er en del av kommunen Hvalba.

Naturgeografi

Vestkysten mellom Sumba og Vágur. Utsyn mot Beinisvørð.
Foto: Eileen Sandá
Ásmundurstakkur vest for Sandvík.
Foto: Erik Christensen
Den veiløse dalen Hvannhagi på østkysten. Utsyn mot Lítla Dímun.
Foto: Eileen Sandá
Basaltformasjoner ved Froðba.
Foto: Erik Christensen

Den 164,7 km² store Suðuroy er avlang i formen, og strekker seg 32 km i nordvestlig–sørøstlig retning. Østkysten er karakterisert av de dype fjordene som skjærer seg inn i landskapet. De lengste er Trongisvágsfjørður og Vágsfjørður, hvorved de største bebyggelsene ligger. Mellom disse ligger Hovsfjørður. Lopransfjørður er en arm i sørlig retning av Vágsfjørður. Sandvík og Hvalbiarfjørður ligger nord på øya.

Øya er fjellendt, særlig på vestkysten og i de midtre partiene, men ingen av fjellene er blant de 100 høyeste på Færøyene. De høyeste punktene på Suðuroy er Gluggarnir (610 moh.), eystanfyri Herðablaðið (605 moh.) og Mjóstíggjur (592 moh.).[9] Det mest kjente fjellet er likevel havklippen Beinisvørð (470 moh.), vest for Sumba.

I likhet med resten av øyriket finner man en rekke små elver, bekker og innsjøer. De 0,17 km² og 0,15 km² store Kirkjuvatn ved Fámjin og Vatnsnes ved Hov er blant de 10 største innsjøene på Færøyene.[10] Blant mindre elver kan nevnes Sandvíksá ved Sandvík, Stórá ved Trongisvágur og Stórá ved Sumba.

Suðuroy er omkranset av 262 holmer og skjær, og flesteparten ligger langs vestkysten.[1] De største holmene er Tjaldavíkshólmur (7,5 ha), Sumbiarhólmur (7 ha), Lopranshólmur (3,4 ha), Hovshólmur (1,7 ha) og Baglhólmur (0,8 ha).[11] 5 km sør for Akraberg, det sørligste punktet på Suðuroy, ligger en gruppe skjær, Flesjarnar, der den 11 m høye Munkurin er Færøyenes sørligste punkt. Havstykket mellom Munkurin og Suðuroy er beryktet for sine sterke strømmer.

Geologi

Geologisk er Suðuroy en av de eldste delene av øygruppen, som er av vulkansk opprinnelse, og ble dannet for rundt 60 millioner år siden.[12]

I likhet med Mykines, som geologisk ligner på Suðuroy, finnes det noen kullforekomster på den nordlige delen av øya.[13] Hele serien med skifer og kull måler ca. 10 m, og inneholder to kullag med en gjennomsnittlig tykkelse på ca. 0,75 m. De samlede kullreservene er på ca. 10 millioner tonn. Området med kull er delt opp i fire kullfelter av gjennomgående daler, og dekker til sammen ca. 23 km². Hvalba er Færøyenes eneste åsted for kullgruvedrift.

Flora og fauna

Vegetasjonen domineres av gresshei som i høyden går over i fjellvegetasjon. I likhet med resten av Færøyene kjennetegnes landskapet av mangelen på naturlig trevekst.

Av fauna på Suðuroy kan ville landpattedyr som rotter, mus og harer nevnes.[14] Gråselen er svært utbredt, og det finnes flere hvalarter i farvannene. Havet er dessuten rikt på en lang rekke fiskearter, som sjøfuglene lever av.

Vestkysten av Suðuroy regnes som et viktig fugleområde av BirdLife International, som følge av sin betydning som hekkested for sjøfugl, spesielt havhest (100 000 par), havsvale (2 500 par), toppskarv (250 par), teist (400 par) og lunde (20 000 par).[15] Eroderte tufflag i klippene langs kysten og gresskledte klippetopper danner gode hekkeplasser.

Demografi

Folketallet på øya har sunket med 1 000 personer (1/3 av befolkningen) i perioden 1985–2007. I samme tidsperiode har antallet personer under 20 år sunket med 31,5 prosent, mens aldersgruppen 20–39 år har sunket med 24,8 prosent. De som flytter ut fra øya er særlig unge kvinner.

Historie

Befolkningsutvikling
År Bef. ±%
1960 6 055 —
1966 5 734 −5,3%
1970 5 500 −4,1%
1977 5 803 +5,5%
1983 5 842 +0,7%
1989 5 845 +0,1%
1995 5 097 −12,8%
2000 4 958 −2,7%
2005 5 036 +1,6%
2010 4 758 −5,5%
2014 4 685 −1,5%
Kilde: Offentlig statistikk[3][16]

Øyas folketall steg jevnt fra de første permanente norske bosetningene kom på plass omkring år 700. Under svartedauden i 1349 skal så mange som 3/4 av Suðyroys befolkning ha bukket under, og mange mister livet som følge av piratvirksomhet på 1600-tallet. Det danske handelsmonopolet fører til gjentatt hungersnød frem til at en handelsmonopolstasjon opprettes i Tvøroyri i 1836. Før det har også mange omkommet under risikable turer til Tórshavn på Streymoy, og skonnerten «Smiril» virker som fast fergeforbindelse til resten av øyriket fra og med 1895. Litt over 200 personer mister livet under Andre verdenskrig på Færøyene, av dem mange sjøfolk fra Suðuroy.

Næringsliv

Kjente personer fra Suðuroy

Referanser

  1. ^ a b «Oyggjastøddir» (færøysk). Umhvørvisstovan. Besøkt 6. juli 2014. 
  2. ^ «Fjøll» (færøysk). Umhvørvisstovan. Besøkt 6. juli 2014. 
  3. ^ a b c «Fólkatalið 1. januar skift á býir/bygdir og kyn» (færøysk). Hagstova Føroya. Besøkt 6. juli 2014. 
  4. ^ «Samferðsluætlan 2012–2024» (færøysk). Landsverk. 2012. Besøkt 6. juli 2014. 
  5. ^ «21-mands-udvalget vedrørende Færøerne (2. samling). Alminnelig del, bilag 48» (dansk). Folketinget. 19. april 2002. Besøkt 6. juli 2014. 
  6. ^ Zachariasen, Ulf (1968). «Munurin millum Suðuroyarmál og føroyskt annars». Fróðskaparrit (færøysk) (16): 45–51. 
  7. ^ Weihe, Eivind (1988). «Færøske dialekter og deres stilling i dag». I Borg, Arve og Bjørkum, Andreas. Nordiske studiar. Innlegg på den tredje nordiske dialektologkonferansen 1986 (dansk). Oslo: Universitetsforlaget. s. 139–150. ISBN 82-00-02669-8. 
  8. ^ Stove, Sverre (1944). Færøyane. En skildring av landet og folket, dets historie, kultur og næringsliv (norsk). Oslo: Tanum. s. 20–21. 
  9. ^ «Fjøll» (færøysk). Umhvørvisstovan. Besøkt 6. juli 2014. 
  10. ^ «Størstu vøtn» (færøysk). Umhvørvisstovan. Besøkt 6. juli 2014. 
  11. ^ «Størstu hólmar» (færøysk). Umhvørvisstovan. Besøkt 6. juli 2014. 
  12. ^ Rasmussen, Jóannes (1982). «The Faeroe Islands: geology». I Rutherford, G.K. The Physical Environment of the Faeroe Islands (engelsk). Springer. s. 15–34. ISBN 978-94-009-7979-6. 
  13. ^ Rasmussen, Jóannes og Koch, B. Eske (1963). «Fossil Metasequoia From Mikines, Faroe Islands». Fróðskaparrit (engelsk): 83–96. 
  14. ^ Bloch, Dorete og Fuglø, Edward (1999). Villini súgdjór í Útnorðri (færøysk). Tórshavn: Føroya Skúlabókagrunnur. ISBN 99918-0-189-8. 
  15. ^ «Important Bird Areas. FO019 Suduroy» (engelsk). BirdLife International. Besøkt 6. juli 2014. 
  16. ^ Kommununevndin (1998). Frágreiðing um kommunur. Nýggj kommunal skipan í Føroyum (PDF) (færøysk). Tórshavn: Føroya landsstýri. s. 421–430. ISBN 99918-3-044-8. 

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Suðuroy&oldid=13253199»