Årviksand
| Årviksand | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Årvik | |||||
 | |||||
| |||||
| Land |  Norge | ||||
| Øy | Arnøya | ||||
| Fylke | Troms og Finnmark | ||||
| Kommune | Skjervøy | ||||
| Status | Bygd | ||||
| Innbyggernavn | Årvikinger | ||||
| Befolkning | 88 (2024) | ||||
| Politikk | |||||
| Ordfører | Ørjan Albrigtsen (KrF) (2015) | ||||
 Årviksand 70°11′38″N 20°31′10″Ø | |||||
Årviksand er den nest største bygda på Arnøya i Skjervøy kommune i Troms, med 88 innbyggere per 1.1.2024.[1] Bygda ligger ved Årvikbukta i Lopphavet, med utsikt til Nord-Fugløy.
Årviksand er i dag det nordligste bebodde stedet på øya, ved enden av fylkesvei 7940. I Årviksand er det butikk, fiskebruk, Brødrene Albrigtsen AS (maskinentreprenør), privat barne- og ungdomsskole og barnehage.
Av næringsvirksomhet er fiskebruket Årvikbruket det viktigste. Bruket har 35 fast ansatte, og hadde i 2008 en omsetning på 26 548 000kr.[2] Her blir det produsert saltfisk, tørrfisk og klippfisk. Årviksand Verksted er et bilverksted med fem ansatte.
Geografi[rediger | rediger kilde]
Årviksand er en bygd med et åpent gap mot Norskehavet, noe som gjør at det er et utpreget fiskevær med fiskemottak og -foredling.
Fra tettbebyggelsen går fv. 7940 sørover til Lauksundskaret som har fergeforbindelse til Nikkeby på Laukøya og til Storstein på Kågen.
Kommunen har landegrense i sørvest (på Uløya) til Nordreisa kommune, og grenser for øvrig, over de omliggende fjorder og hav, i øst mot Kvænangen og Loppa, i vest mot Lyngen og Karlsøy.
| Måned | Jan | Feb | Mars | Apr | Mai | Jun | Jul | Aug | Sep | Okt | Nov | Des |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Normal temp | 2 °C | 1 °C | 1 °C | 4 °C | 7 °C | 8 °C | 12 °C | 12 °C | 11 °C | 7 °C | 5 °C | 3 °C |
| Nedbør | 61 mm | 54 mm | 73 mm | 43 mm | 39 mm | 35 mm | 24 mm | 25 mm | 44 mm | 79 mm | 67 mm | 69 mm |
Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]
Arnøyhamn (24 km fra Årviksand) har hurtigbåtforbindelse til Tromsø. Hurtigruten har anløp på Skjervøy. Nærmeste flyplass er Sørkjosen lufthavn i nabokommunen Nordreisa ca. 45 min kjøring fra Skjervøy. Flyplassen trafikkeres flere ganger daglig av Widerøe, med avganger til Tromsø, med korrespondanse til Oslo, men også direkteavganger til Hammerfest og Kirkenes.
Skole og barnehage[rediger | rediger kilde]
Årviksand skole ble etablert i 2012 og tilbyr undervisning for barn i alderen 6–15 år. Skolen, med skolefritidsordning (fra høsten 2018), drives etter pedagogikken til Maria Montessori. Undervisningen er individuelt basert og overgangen mellom hvert trinn kan være glidende. En 6-åring kan f.eks. arbeide med de samme områder som en 8-åring innenfor ett fag, men samarbeide med jevnaldrende på et annet område.[4]
Årviksand barnehage er en kommunal barnehage for barn mellom 1-5 år.[5]
Historie[rediger | rediger kilde]
Spionhula ved Rotvåg[rediger | rediger kilde]
Drapet på de to partisanene og Jørghild Lovise Jørgensen var slutten på russisk spionvirksomhet mot tysk skipstrafikk på vei østover forbi Arnøy. Siden partisanene ble satt på land fra en sovjetrussisk u-båt utenfor Arnøy i februar 1943, hadde de lekt katt og mus med tyskerne. I august 1943 var det slutt på spillet. Hula der partisanene holdt til, ble angrepet av tyske spesialstyrker. Jørghild Lovise Jørgensen, som under tortur var blitt tvunget til å vise partisanenes gjemmested, greide å flykte fra sine tyske voktere ved å kaste seg ned i hula der de to partisanene gjemte seg. Etter en lang og hard kamp, ble de tre i hula til slutt drept. Saken fikk også et alvorlig etterspill for befolkninga på Arnøy, med arrestasjoner, tukthus og henrettelser.
Siden krigen har hula i dalen over Rotvåg ligget som et skjult minnesmerke, kun besøkt av spesielt interesserte. Men, etter at minneplata ble satt opp for noe år siden, er stien mellom Årviksand og Rotvåg nå godt merket. Bratte partier er dessuten sikret med tau.[6]
Severdigheter[rediger | rediger kilde]
Årvikmarka[rediger | rediger kilde]
Turen starter fra ungdomshuset i Årvik, og går på god grussti oppover i Årvikdalen. Området er godt tilrettelagt, og kan gjennomføres med barnevogn og rullestol.
Det er gapahuk og grillhytte i Årvikmarka, og gjennom hele marka er det grussti og bruer som gjør at du kommer deg lett fram.
Laksevannshytta og Svarttindhytta[rediger | rediger kilde]
Hvis du følger Årvikmark-stien opp til grillhytta, kan du finne en sti oppover fjellet med blåmarkerte steiner og trær, og denne stien kan føre deg til Svarttindhytta.
Laksevannshytta har ikke markert sti året rundt, men ruta er markert om vinteren da det går snøskuterløype dit.
Lysverket[rediger | rediger kilde]
I Årvikmarka kan du se ruiner av et gammelt kraftverk som først var i drift fra 1941 til mot slutten av 2. verdenskrig da det ble sprengt av tyskerne. Etter reparasjon var det igjen i drift fra 1948 og til midten av 1950-tallet da Arnøya fikk strømforsyning fra innlandet (Sikkajokka).
Ruinene av lysverket er lokalisert ved grillhytten i Årvikmarka. Du kan komme deg ditt ved å gå stien fra ungdomshuset, eller ved å gå stien fra det gamle grustaket ved Finskjebakken.
Minnesmerke over falne fra 2. verdenskrig[rediger | rediger kilde]
På øya er det reist en bautastein til minne om de falne fra ytre Arnøy under andre verdenskrig. På steinen står navnet og alderen til alle som døde under andre verdenskrig; innskriften lyder:
Til minne om de falne fra ytre Arnøy under 2. verdenskrig Paul Jørgensen, Årviksand 20 år; Jørghild Jørgensen, Rotvåg 38 år; Helmer Albrigtsen, Rekvik 24 år; Johan Hammer, Årviksand 33 år; Edelsten Johansen, Rekvik 22 år; Johan Jørgensen, Rotvåg 35 år; Ottar Jørgensen, Årviksand 19 år; Håkon Kristiansen, Årviksand 27 år; Otto Jørgensen, Rotvåg 66 år. De ofret sine liv - for vår frihet
På 17. mai hvert år stopper 17. mai-toget ved steinen, og steinen bekranses.
Togbane[rediger | rediger kilde]
På 1935 - 1941 tallet brukte folket i Årviksand togbaner til å frakte steiner fra fjellsider ned til havet, disse steinene ble brukt til å lage moloene i Årviksand.
Det gikk togbane-skinner fra sørsiden av bygda helt ned til bukta, mennene dyttet selv disse trallene med kampesteiner.[7]
Årvikbjørnen[rediger | rediger kilde]
Årvikbjørnen er en stein ute i havet ved stranden i Årviksand som havet med slitasje over mange år har formet til en bjørnlignende figur. Steinen kan sees fra veien, og når det er fjære kan man gå ned å se den på nært hold.
Kjente årvikinger[rediger | rediger kilde]
- Ørjan Albrigtsen (ordfører)
- Jørghild Lovise Jørgensen (historisk figur)
Litteratur (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- Kjell Fjørtoft: Drama på Arnøy
- Haugstad, Odd: Arnøya
- Kennedy, John C.: Island Voices: Fisheries and Community Survival in Northern Norway (2006)[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Tabell: 04317: Folkemengde, etter grunnkrets». 55420205 Årviksand. Statistisk sentralbyrå. Besøkt 21. februar 2024.
- ^ Bedriftsdatabasen[død lenke]
- ^ «Klimatabelle Årviksand – Wassertemperatur • Beste Reisezeit • Wetter». Diebestereisezeit.de (tysk). Besøkt 26. februar 2021.
- ^ «Årviksand skole | – den store lille skolen i havgapet». Arkivert fra originalen 5. mars 2021. Besøkt 26. februar 2021.
- ^ «Barnehagefakta.no». www.barnehagefakta.no (norsk). Besøkt 26. februar 2021.
- ^ Unknown (8. oktober 2012). «Øyenes fjellverden: Øyenes fjellverden – Spionhula ved Rotvåg.». Øyenes fjellverden. Besøkt 26. februar 2021.
- ^ «ÅRVIKSAND: STEINBLOKK PÅ TRALLE.». digitaltmuseum.no. Besøkt 26. februar 2021.
- ^ Kennedy, John Charles (2006). Island Voices: Fisheries and Community Survival in Northern Norway (engelsk). Eburon Uitgeverij B.V. ISBN 978-90-5972-103-6. «Like their counterparts in developing countries, rural people living on the periphery of developed nations are increasingly vulnerable to forces beyond their control. Farmers, miners, and fishermen must cope with periodic resource scarcities, fluctuating global markets, and neoliberal trade pacts. Island Voices explores this struggle through the perspective of people living on Arnøya, an island off northern Norway. John C. Kennedy spent years collecting their stories, each of which offers resounding proof of how change, both local and global, has unevenly benefited the island's four villages.»