Arnøya
| Arnøya | |||
|---|---|---|---|
| Árdni | |||
 | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Nord-Troms | ||
| Areal | 275,65 km² | ||
| Lengde | 23,6 km | ||
| Bredde | 14,4 km | ||
| Høyeste punkt | Arnøyhøgda (1170 moh) | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Troms og Finnmark | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 275 (2022) | ||
| Posisjon | |||
 Arnøya 70°08′00″N 20°35′00″Ø | |||
Arnøya (kvensk: Aartnansaari[1], nordsamisk: Árdni[2]) er ei øy i Skjervøy kommune i Troms og Finnmark. Arnøya har et areal på 275,65 km² og er Norges 15. største øy.[3]
Det er fergeforbindelse fra Lauksundskaret på Arnøya til Nikkeby på Laukøya og Storstein på Kågen.
Per 2022 var det 275 innbyggere på øya.[4] Bosettinga på øya er hovedsakelig på fire steder: Lauksletta, Arnøyhamn, Akkarvik og Årviksand. Mindre bebodde steder er Haugnes og Langfjorden. Flere mindre steder der det tidligere bodde folk er nå fraflyttet, blant annet Singla, Elva, Storstein, Sandnes, Lillevika, Geitvika, Sjurskeila, Sotnes, Sør-Rekvika, Tobbevika, Bankekeila, Rotvåg, Nord-Rekvika og Moldforvika.
Det er skole og barnehage i Årviksand, butikk i Arnøyhamn og Årviksand. Ved Arnøyhamn skole (nedlagt) finner vi svømmebasseng (12,5 meter). Arnøy kirke med kirkegårder ligger i Arnøyhamn. Grendehus finner vi i Arnøyhamn og Årviksand. Av større bedrifter kan nevnes Arnøy Laks på Lauksletta, Årvikbruket i Årviksand og rederiet Arnøytind i Arnøyhamn. Skaretfisk ble nedlagt i 2009. Det er overnattingsmuligheter på øya.
Øya ligger nord for Kågen og vest for Laukøya. Nord for Arnøya ligger de åpne havstykkene Fugløysundet og Lopphavet. I øst ligger Kvænangsfjorden.
Akkarvik
Årviksand
Langfjorden
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Kvenske stedsnavn». www.kvenskestedsnavn.no. Besøkt 11. juli 2017.
- ^ «100 største øyene i Norge». kartverket.no. Kartverket. 4. juni 2014. Besøkt 15. februar 2016.
- ^ «Tabell: 04317: Folkemengde, etter grunnkrets». 54270202 Lauksletta (67), 54270203 Arnøyhamn (91), 54270204 Akkarvik (9), 54270205 Årviksand (108). Statistisk sentralbyrå. Besøkt 24. februar 2022.