Åse Frøyshov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Åse Frøyshov
Åse Marie Frøyshov
Frøyshov med sin Florence Biennale-pris i 2021.
FødtÅse Marie Frøyshov
11. jan. 1943[1]Rediger på Wikidata (81 år)
Hamar
BeskjeftigelseTekstilkunstner Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKongens fortjenstmedalje
Firenzebiennalen for samtidskunst (2021)[2]
Off. nettstedaasefroyshov.com 
Åse Frøyshov på Commons

Åse Marie Frøyshov (født 1943) er en norsk tekstilkunstner. Hun arbeider i hovedsak med monumentale, nonfigurative vevde tepper i kraftige materialer og farger, og har hatt store utsmykningsoppdrag. Pr. 2010 hadde hun vevet mer enn 300 tepper. Siden 1987 har hun også skapt og stilt ut grafiske trykk, basert på collagene hun lager som skisser for teppene.

I 2021 mottok hun førstepris i kategorien «Textile and fiber art» av prisen the Lorenzo il Magnifico International Award for Art på den 13. internasjonale biennalen for kunst og design i Firenze, Firenzebiennalen for samtidskunst. Hun er også tildelt Kongens fortjenstmedalje for sin kunst.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Frøyshov vokste opp i et pietistisk miljø på Hamar,[3][4] som nest yngst av seks søsken.[5] Faren, Ragnvald Frøyshov, var en fremtredende mann i den norske pinsebevegelsen. Han var en gründer, som blant annet sørget for å få bygget – og i mange år ledet – Hedmarktoppen, pinsebevegelsens skole- og stevnested ved Hamar.[6] Åse Frøyshovs mor, Marie Frøyshov (født Langseth), arbeidet også på Hedmarktoppen frem til hun døde i 1973.[6]:56 Frøyshov har fortalt om moren at hun hadde kunstneriske anlegg. Hun var også dyktig i mange former for håndarbeid, som hun lærte videre til døtrene. Hun hadde selv lært å spille piano og sørget for at alle barna fikk pianoundervisning.[7]:19

Frøyshov har beskrevet oppveksten som sunn, men miljøet var lukket, med få impulser fra utenfor pinsemenigheten: Dans og kino var forbudt og alkohol helt utelukket.[4] «Jeg hadde et stort hull når det gjaldt allmennkunnskap. Politikk ble, for eksempel, aldri drøftet hjemme».[3]

I 1960-årene hadde Frøyshov flere samtaler med den danske teologiprofessoren Ebbe Thestrup Pedersen, som hjalp henne å frigjøre seg fra det pietistiske miljøet hun var oppvokst i. Han «slog sprækker i hendes fundamentalistiske opfattelse af kristendommen.»[4]

I perioden 1971–1984 var hun gift med musikeren Bjarne Fiskum. Sammen har de to døtre: danseren Ella Fiskum og sangeren Minda Fiskum. Mens hun var gift med Fiskum føyde hun mannens etternavn til sitt eget familienavn og var kjent som Åse Frøyshov Fiskum.[8]

På grunn av Fiskums ulike stillinger, flyttet familien en del, både innenlands og utenlands, og Frøyshov satte opp sitt verksted der de bodde, i Wien (1973–1975), Harstad (1975–1977) og Trondheim (1977–1997).[7][9] Senere har hun hatt atelier i Bærum, før hun etablerte seg i fødebyen Hamar.[10][11]

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Etter artium drømte hun om å begynne ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) i Oslo, men følte det var utelukket for henne å bli kunstner eller kunsthåndverker. Det ville ha krevd et opprør mot familien og pinsemenigheten, som hun ennå ikke var beredt til å ta.[3][4] Visuell kunst hadde liten plass i pinsevennenes menighetsliv og lokaler. Det var Bibelen og det talte ord som var vesentlig, og Frøyshov har uttalt at hun møtte liten forståelse for kunstens betydning.[12]

Teologilærer Anita Skoglund Eriksen presenterte i masteroppgaven Arkitektur og artefakter i pinsebevegelsen (2013) ulike forklaringsmodeller for hvorfor billedkunsten nesten er fraværende i pinsekirkens lokaler. Pinsebevegelsen anser Bibelen som Guds ufeilbarlige ord, skrevet av mennesker inspirert av Den Hellige Ånd,[13] og bildeforbudet i Det gamle testamentet kan ha gjort det uaktuelt med utsmykninger og kunst. Tradisjonen har vært å ta avstand fra ikoners hellighet.[12] Den sterke endetidsforventningen som preget forkynnelsen frem til 1970-årene ga heller ikke rom for utsmykning som skulle vare. I mange pinselokaler prydes veggene av tomme kors og setninger fra Bibelen, som «Jesus lever» og «Det er fullbrakt.» En tredje forklaringsmodell Eriksen nevner er at «… medlemmer fra lavere samfunnslag var ikke vant med kunst, og heller ikke økonomisk istand til å prioritere det.»[14]

Gud er i alt som skapes, også i naturen. Kunst treffer sjelen. Hvis vi undervurderer betydningen det visuelle har på oss, går vi glipp av en viktig dimensjon for troen

Åse Frøyshov[15]

Sykepleier og lærer var aksepterte yrkesvalg,[7]:23 og i stedet for å begynne ved SHKS, tok Frøyshov lærerutdannelse ved Hamar lærerskole. Her lærte hun å veve på flatvev, men enda viktigere, hun ble oppfordret til å være modig. Hun hadde en lærer, Hilma Andreassen, som ba elevene «finne sin egen veg når de formet».[5][16]

I perioden 1967–1969 bodde Frøyshov i Danmark og gikk på Danmarks Lærerhøjskole, vev.[4]

I 1969 fikk hun mulighet til å begynne studier ved SHKS i Oslo. Det siste skoleåret hadde hun Brit Fuglevaag som lærer i billedvev. Fuglevaag hadde studert i Polen og utviklet nyskapende uttrykk i vev. Hun formidlet en ny og friere holdning til vevens muligheter enn det man vanligvis forbandt med billedvev i Norge. Frøyshov fullførte studiene ved SHKS med diplomoppgave i 1973.[5] Senere har utenlandsopphold og -studier hatt stor betydning for hennes kunstneriske utvikling. Møte med andre vevkunstneres verk har også vært til stor inspirasjon. Frøyshov omtaler den polske billedhuggeren og veveren Magdalena Abakanowicz som en av de viktigste – og den norske tekstilkunstneren Synnøve Anker Aurdal som den aller viktigste.[5]

Kunst[rediger | rediger kilde]

Fra det figurative til det nonfigurative[rediger | rediger kilde]

På SHKS lærte Frøyshov å male akvarell som skisse for teppene. Dette ble derfor hennes metode de første årene etter utdannelsen. I starten av karrieren hadde hun en forestilling om at billedvev måtte være figurativt. Motivene hennes var i denne tiden tydelig figurative, men abstraherte.[7]:51 Senere begynte hun å bruke saks og papir når hun utarbeidet motivene, og skissene forandret seg fra figurative akvareller til nonfigurative collager. Dette ga henne en frihet til å legge hva hun ville inn i teppene, uten at betrakteren kunne se direkte hva hun følte og mente. «Dermed hadde jeg kontrollen, og hadde fått friheten til å veve alt jeg hadde opplevd»[7]:65

Hun har også senere skapt billedvev der motivet til dels er figurativt. I messehaglene og de andre kirketekstilene hun har utformet, er kristne symboler tydelige.[17][18] I utsmykningen på luksusskipene til Royal Caribbean Cruise Line viser teppenes titler og motiver til en stilisert og abstrahert fremstilling av naturelementer som planter, fugler og stjerner: «Rhapsody of the palms», «Rhapsody of the single bird», «Rhapsody of the single heart».[18]

I 1987 fikk hun et stipend fra Ingrid Lindbäck Langaards fond og bodde sju måneder i Paris. Da hun kom tilbake derfra, arbeidet hun med en dristigere koloritt og flateinndeling. Hun vevde de neste årene en rekke tepper i uregelmessig format, gjerne med sterke fargekontraster som blått og svart eller rødt og svart.[5]

«Med abstrakte billedmotiver, klingende koloritt og en spenstig bruk av materiale og teknikk har Åse Frøyshov funnet sitt eget kunstneriske ståsted. En treffende betegnelse på hennes tekstilkunst er monumentalitet. […] Det å arbeide med abstraksjon både i flaten og i selve teppets form er meget originalt og krevende.» Randi Nygaard Lium[5]

Pr. 2010 hadde Frøyshov skapt mer enn 300 tepper.[7] De tidligste teppene hennes «var utført i et naturinspirert, bølgende formspråk, til tider ganske naturalistisk utformet, og i tidens motefarger – spreke farger riktignok, men ganske avdempet, blant annet fiolett- og rosanyanser, beige, grått, svart og hvitt.»[19]

Kunsthistoriker og kunstner Randi Nygaard Lium skrev i 1992 at klar form og sterke koloristiske virkninger kjennetegnet Åse Frøyshovs billedtepper. Frøyshov hadde da, blant annet på en separatutstilling i 1981, vist at hun hadde beveget seg fra organiske former til mer stramme og geometriske. Lium mente også å se et slektskap med trøndermalerne i Frøyshovs tepper, blant andre Johs. Rian og Lars Tiller, som begge dyrket den klare form og den rene farge.[20]

«For meg står hennes kunstneriske produksjon nesten som en slags 'vitenskapelig' utprøving av form, farge, tekstilkvaliteter. Men det er ingen tørr vitenskap Åse bedriver. Det er en estetisk kreativitet, basert på nitidig [sic] utprøving, som plasserer henne blant Norges fremste tekstilkunstnere i dag.» Jan Lauritz Opstad[19]

Utsmykninger og offentlige innkjøp (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Stort sceneteppe i svart med røde dekorasjoner
Åse Frøyshov foran sceneteppet «Gjøglere», som hun utformet for Olavshallen i Trondheim i 1989
Foto: Torstein Dalemark

Fra 1980-årene og fremover har hun utført flere store utsmykninger. Teppene hennes henger både i skoler og universitetsbygninger, kirker og andre offentlige bygg. Til Nordnorsk Musikkonservatorium i Tromsø vevde hun teppet «Fanfare» på hele 40 m²,[21] etter å ha vunnet en konkurranse om utsmykning av konservatoriet i 1985. I 1989 utformet hun det store sceneteppet «Gjøglere» til Olavshallen i Trondheim. Hun har også vevd flere tepper til to cruiseskip for rederiet Royal Caribbean Cruises: «Rhapsody of the Seas» (1996 og 1997) og «Voyager of the Seas» (1999).

Frøyshov er blant annet innkjøpt av Norsk kulturråd, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Hamar kommune[22] og Stortinget[23].

Kirketekstiler[rediger | rediger kilde]

Hun har utformet messehagler, stolaer og alterduker for flere kirker: Vernebygget, Hamar Domkirkeruin (2001); The World of ResidenSea: Alterteppe til meditasjonsrom etter skisse av Magne Furuholmen (2002); Innset kirke i Rennebu (2003); Hamar domkirke, messehagel/stola i rødt, to messehagler/stolaer i grønt (2016). I 2008 utformet hun båreteppe og utsmykning for fondveggen i bårerommet ved Hjorten omsorgssenter i Trondheim.

Grafikk[rediger | rediger kilde]

I 1987 ble hun oppfordret av gallerist Per Høyem til å lage silketrykk av collagene hun utformet som skisser for billedteppene sine. Hun fulgte oppfordringen og viste en serie silketrykk på sin separatutstilling i Galleri Ismene i Trondheim i 1988.[24]

Senere har hun laget flere grafikkserier. Silketrykkene har vært vist på separatutstillingene hennes, selv om teppene har utgjort hoveddelen av utstillingene.

Et spesielt grafikkoppdrag fikk hun da hun i 2013 vant konkurransen om å utforme etiketten for årets Skibladner-vin. Siden 1996 har Skibladners eiere, i samarbeid med galleri Svae på Gjøvik, årlig invitert en kunstner til å formgi etiketten på årets hvitvin, som serveres om bord.[25] Frøyshov designet en abstrakt, fargesterk etikett, «Rød bølge». Hun trykket også fire ulike silketrykk med utgangspunkt i etiketten.[26]

Utstillinger[rediger | rediger kilde]

interiør fra museum. Vevde, moderne tepper på veggene
Frøyshovs store utstilling i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i 1981
Foto: Torstein Dalemark

En omfattende oversikt over utstillinger finnes i boken «Åse Frøyshov : tekstiler 1974–2010», s. 304. En fullstendig oversikt finnes på Frøyshovs offisielle nettsted.[27]

Hun hadde sin første separatutstilling i Hedmarksmuseet på Hamar i 1974, men det var i 1981 hun hadde sitt kunstneriske gjennombrudd med en stor separatutstilling i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum (NKIM) i Trondheim. Der stilte hun ut store tepper med utradisjonelle, ikkeregulære former. Utstillingen vakte oppsikt. NKIM kjøpte inn et av billedteppene, «Sommer» (1981).[5]

Separatutstillinger (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Kollektivutstillinger (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • 1980 – HøstutstillingenHøstutstillingen, også i 1982 og 1990
  • 1987 – Estampes d’abstraits contemp. l´Atel. del Arco, Paris, også 1989 og 1990
  • 1989 – Norsk Tekstilkunst,  Kunstnernes Sentrale Hus, Moskva
  • 1992/1993 – Midt-Norsk Tekstil, Reykjavik; Torshavn; Trondheim; Stockholm
  • 1999 – Moderne Norsk Vevkunst, Nasjonalgalleriet, Bukarest
  • 2014 – Nordic Art, Scandinavische Weefkunst, Drachten, Nederland
  • 2021 – XIII Florence Biennale, Art + Design, Firenze
  • 2021 – Prisvinnerutstilling i Palazzo dell‘Arte dei Baccai, Firenze

Kunstfaglige tillitsverv (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Frøyshov har sittet i juryen for kunstutstillinger og har vært styreleder for Trøndelag Bildende Kunstnere. Hun har ved flere anledninger vært kunstnerisk konsulent for utsmykning av skoler, rådhus og andre institusjoner, blant annet Levanger Rådhus (1985), Medisinsk-teknisk forskningssenter, Trondheim (1990) og Greverud Sykehjem, Oppegård (2003–2004).[7]:305

Priser og hedersbevisninger[rediger | rediger kilde]

  • I 2013 mottok hun Kongens fortjenstmedalje for kunstnerisk innsats.[30]
  • I 2021 deltok hun på den 13. internasjonale biennalen for kunst og design i Firenze, Florence Biennale. Der ble hun tildelt 1. pris i kategorien for «Textile and fiber art». Prisens navn er The "Lorenzo il Magnifico" International Award for Art.[31]

Referanser og noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ BIBSYS, NORAF-ID 90900669[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.h-a.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Gjerstadberget, Kari (2015). «Pinsevenndatter og kunstner : Åse Frøyshov». Hundre kvinner. Trondheim: Museumsforlaget. s. 376–379. ISBN 9788283050219. 
  4. ^ a b c d e Jakobsen, Knud (8. juli 2013). «Vestjyder henter stor kunst fra Norge». Kristeligt Dagblad (dansk). Besøkt 23. januar 2022. 
  5. ^ a b c d e f g Lium, Randi Nygaard (2010). «Åse Frøyshov : tekstil og det kunstneriske uttrykket». Åse Frøyshov : tekstiler 1974–2010. Communicatio. s. 192–197. 
  6. ^ a b Hedmarktoppen. Filadelfiaforlaget. 1983. ISBN 8253406614.  [Ragnvald Frøyshov er omtalt på flere sider]
  7. ^ a b c d e f g Frøyshov, Åse; Opstad, Jan Lauritz (bidragsyter); Lium, Randi Lium (bidragsyter) (2010). Åse Frøyshov : tekstiler 1974–2010. Communicatio. ISBN 9788292400517. 
  8. ^ Noen omtaler mens hun hadde etternavnet Frøyshov Fiskum: Morgenbladet 22.09.1978, s. 4; VG 12.08.1980, s. 3; Harstad Tidende 22.06.1977, s. 3
  9. ^ Kristiansen, Kai (9. mai 2011). «Fant fristed i kunsten». Adresseavisen. 
  10. ^ «Listen». Listen. Besøkt 23. juli 2022. 
  11. ^ «Verksted « Åse Froyshov». Besøkt 23. juli 2022. 
  12. ^ a b Berntzen, Rakel E. (18. juni 2020). «Enkelt, nakent og spartansk». Dagen. Besøkt 26. juli 2022. 
  13. ^ «Trosgrunnlag». Pinsebevegelsen Norge (norsk). Arkivert fra originalen 26. juli 2022. Besøkt 26. juli 2022. 
  14. ^ Eriksen, Anita Skoglund (2013). Arkitektur og artefakter i pinsebevegelsen : en studie av gudshus og gudstjenester i tre pinsekirker i Vestfold. Det teologiske menighetsfakultet.  [Mastergrad RLE/Religion og etikk]
  15. ^ Berntzen (2020)
  16. ^ Prytz, Kåre (14. april 1982). «Livsglede i kunstsenteret». Hamar Arbeiderblad. 
  17. ^ Et eksempel er gjengitt i Berntzen (2020)
  18. ^ a b Bilder av kirketekstilene og teppene er gjengitt i Frøyshov (2010)
  19. ^ a b Opstad, Jan Lauritz (2010). «Tekstilkunstneren Åse Frøyshov». Åse Frøyshov : tekstiler 1974–2010. s. 29–35. 
  20. ^ Lium, Randi Nygaard (1992). Ny norsk billedvev. Huitfeldt. s. 111–112. ISBN 8270031089. 
  21. ^ «50-kunstverk | UiT». uit.no (norsk). Besøkt 27. november 2021. 
  22. ^ Brenden, Jo E. (24. september 2020). «Derfor inntar kunsten uteområdene i byen». Hamar Dagblad (norsk). Besøkt 23. juli 2022. 
  23. ^ «Blå kilde [Fargeserigrafi]». digitaltmuseum.no. Besøkt 23. juli 2022. 
  24. ^ «Utstillinger « Åse Froyshov». Besøkt 4. januar 2022. 
  25. ^ «– Artig å få lage etiketten til årets Skibladnervin». Stangeavisa. 3. juli 2019. Arkivert fra originalen 7. november 2021. Besøkt 7. november 2021. 
  26. ^ Svensrud, Tore (15. august 2013). «Rød bølge for Skibladner-vin». Hamar Dagblad. 
  27. ^ «CV « Åse Froyshov». Besøkt 6. november 2021. 
  28. ^ Christiansen, Per (27. mars 1993). «Til New York med kjærlighet». Adresseavisen: 49. 
  29. ^ Vestad, Geir (9. juni 2010). «Åse Frøyshov med både bok og utstilling». Hamar arbeiderblad. 
  30. ^ Christiansen, Per (12. januar 2013). «Jubileum med medalje». Adresseavisen: 6. «Åse Frøyshov er 70 år i dag, og jubileet feires med konsert i Storhamar kirke, der tekstilkunstneren blir overrakt Kongens fortjenstmedalje» 
  31. ^ «homepage - Biennale - Florence Biennale». Biennale (engelsk). Besøkt 6. november 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Åse_Frøyshov&oldid=23883029»