Stola

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

En stola er et farget, 8–12 cm bredt bånd som prester bærer over skuldrene slik at stolastolpene henger rett ned.

Stolaen (latin orariet) var opprinnelig en duk til å legge på venstre skulder og som ble brukt til å tørke svette med. Da keiser Konstantin gjorde biskopene til embetsmenn rundt år 320, ble de utstyrt med en keiserlig embetsdrakt der det fine orariet hørte med. Den opprinnelige bruken ble glemt. Men i ettertid fikk stolaen, som mange andre liturgiske klær, en ny symbolsk betydning; stolaen skulle minne prestene om at de skulle være som den gode hyrden som gir livet sitt for sauene. I dag ser prestene stolaen som et tegn på at bæreren innehar «Ordets embete». Ved ordinasjon blir en rød stola lagt på skuldrene til presten som blir ordinert.

Stolaen blir brukt i de fire liturgiske fargene hvitt, grønt, rødt og fiolett. Stolaen skal ha et kors i nakken, dessuten kan den ha enkle symboler nede ved én av eller begge stolpene. Lengden på prestestolaen skal være slik at stolpene rekker godt nedpå leggen.

Det er også utarbeidet stola for diakoner. Diakoner bærer stolaen på skrå.