Hopp til innhold

Godteri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Stilleben med vinglass, appelsiner, en tallerken sopp og et sølvfat med sukkertøy» av Georg Flegel (1566–1638)
Salgsdisk med sjokoladekuler i KaDeWe i Berlin 2010.
Godteri av marsipan formet som forskjellige frukter i Paris 2006.

Godteri, eller snop, er en fellesbetegnelse på sukkertøy, drops og pastiller, knekk, tyggegummi, vingummi, marsipan, nougat, lakris, gelégodteri, sjokolade og andre sukkervarer. Godteri inneholder vanligvis store mengder sukker og/eller salt, men kan også framstilles med andre søtningsstoffer, og en rekke kunstige tilsetningsstoffer for å gi passende smak, konsistens, farge og holdbarhet.

Godteri solgt i løsvekt kalles smågodt.

Godterimarkedet

[rediger | rediger kilde]

Bransjen beregner at markedet for godterier, pastiller og tyggegummi i Norge (2006) har en verdi på om lag NOK 6,7 milliarder målt i omsatt verdi ut av butikk. Av dette utgjør godterier 84 %, pastiller ca. 10 % og tyggegummi ca. 6 %.

Godteriprodusenter

[rediger | rediger kilde]

Det er en rekke kjente produsenter av godteri i nærings- og nytelsesmiddelindustrien og en mengde merkevarer. Freia (Mondelēz International), Nidar og Brynild dominerer det norske markedet pr. 2007. I tillegg finnes det småskalaprodusenter, som blant annet Hval Sjokoladefabrikk. Flere er organisert i Norske Sjokoladefabrikkers Forening som er en gruppe med sjokoladebaserte og søtlige frontfigurer.

Litt over halvparten av alt godteriet og sjokoladen i Norge ble i 2004 importert fra utlandet. I tillegg kommer sukkervarer kjøpt ved grensehandel og taxfreebutikker. Internasjonale godteriselskaper er Cloetta Fazer, Nestlé, Mars Incorporated, Mondelēz International og en stor mengde andre.

Ulike typer godteri i en Kiwi-butikk i Bergen. «Salgsøya» er plassert nær kassene der kundene ofte står i kø.
En skål svensk godteri solgt i løsvekt – kjent som smågodt.

Nordmenn spiste i gjennomsnitt 9,2 kg sjokolade og 4,9 kg sukkervarer hver i 2004. Tida omkring jul og påske er en stor sesong for å spise sjokolade og godteri.

Med økt kjøpekraft er brus, saft og godteri ikke lenger bare lørdagskos, men hverdagskos for mange norske ungdommer. Dette virker negativt inn på helsetilstanden og er en viktig medvirkende årsak til fedme blant barn og unge.[trenger referanse] Det er også mulig at økt bruk av sukker kan ha stoppet utviklingen av stadig bedre tannhelse fra midten av 1990-årene.

Utdypende artikkel: Søtningsstoff

Søthet er en smakssak, og graden av søthet bestemmes individuelt. Det finnes mange syntetisk fremstilte søtningsstoffer, den kanskje mest kjente er sakkarin. Sakkarin er ca. 300 ganger søtere enn sukrose.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]