Ytre Vasja

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ytre Vasja
Davve-Vássjá
LandNorges flagg Norge
FylkeNordland
KommuneNordland
Lengde4,3 km
Nedbørfeltca. 36,8 km²
Middelvannføringca. 1,87 /s
StartVuolle-Rumbojávrre
  – Høyde456 moh.
MunningHellemofjorden
Ytre Vasja ligger i Nordland
Ytre Vasja
Ytre Vasja (Nordland)
Kart
Ytre Vasja
67°51′28″N 16°18′19″Ø

Ytre Vasja (lulesamisk: Davve-Vássjá) er ei elv på sørsiden av Hellmofjorden i Tysfjord kommune i Nordland fylke. Elva har sitt utløp ca. 6 km lenger inn i fjorden fra den veiløse grenda Musken, og den drenerer et øde alpint fjellområde med flere små innsjøer[1]. Den har sitt utløp fra vannet Nedre Rombojavre, (lulesamisk: Vuolle-Rumbojávrre) med et areal på 0,92 km2 og beliggenhet 456 moh. Et kort stykke innenfor dette vannet ligger Midtre-Rumbojavre (lulesamisk: Gasska-Rumbojávrre) med overflate 0,2 km2 og høyde 458 moh og innenfor dette igjen Øvre-Rumbojavre (Badje-Rumbojávrre) med overflate 1,2 km og høyde 459 moh. I prinsippet er det ikke fremkommelig mellom det øverste og nederste vannet. Elva drenerer forøvrig et felt som går inn mot grenseområdene mot Sverige. Området er fritt for inngrep og opprettelse av en nasjonalpark i Hellmofjorden er planlagt.

Planer for utbygging av småkraftverk[rediger | rediger kilde]

Melding og forslag om konsekvensutredningsprogram[rediger | rediger kilde]

I april 2013 er det sendt inn melding med forslag til konsekvensutredningsprogram fra MuskenSenter AS om planer for Musken kraftverk med regulering av de tre vannene som Ytre Vasja kommer fra. Planen omfatter også en regulering av Nedre-Niedavakkjavre, som er kilden til bekken et stykke vest for Ytre Vasja. I forslaget inngår en demning i nordenden av Nedre-Rombojavre og i sørenden av Nedre-Niedavakkjavre. Det skal gå en rett overføringstunnel fra Nedre-Rombojavre og ned til Musken, med inntak omentrent midt på tunnelen fra Nedre-Niedavakkjavre. I Musken skal kraftstasjonen enten legges inne i fjellet eller stå i dagen. Det skal ikke anlegges vei opp på fjellet. I forbindelse med kraftverket planlegges bygging av en 15 km ny 66 kV-kraftledning langs Hellemofjorden til Hellandsberg.

Muskensamfunnet har et spesielt stort behov for fyllmasser til industriområder, veibygging og for å bedre stedlig infrastruktur, det vil derfor ikke være behov for deponering av overskuddsmasser.

I de tre vannene Nedre-, Midtre- og Øvre-Rumbojavvre planlegges Demninger slik at vannene kan reguleres. Vannstanden i Nedre-Rumbojavvre reguleres med 12 m og de to øvre vannene med 6 m. Tilløpstunnelen ned til kraftstasjonen vil bli på 5,7 km og avløpstunnelen fra kraftstasjonen og ut i sjøen vil bli på 550 m. Kraftverket planlegges med en turbin med ytelse på 17,4 MW og en estimert midlere årsproduksjon på 75 GWh.

Næringsutvikling[rediger | rediger kilde]

Musken Senter er et selskap stiftet i 1976 professor Vilhelm Aubert og har til hensikt å styrke den lulesamiske befolkningen i Musken. Selskapet eies i dag av samer fra Musken med 98 %. I meldingen om tiltaket henvises det til Folkeretten – artikkel 27 i FN-konvensjonen av 1966, Grunnloven § 110 a, ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter (ILO-konvensjon nr. 169), internasjonale konvensjoner, St.meldinger og offentlige uttalelser, blant annet om urfolks rett til naturressurser.

Hensikt med kraftverket er lokal næringsutvikling, spesielt stedlig og regional samisk næringsliv. Det planlegges blant annet et smoltanlegg i tilknytting til Musken kraftverk. Et eventuelt smoltanlegg vil kunne gi arbeidsplasser og økonomiske aktivitet som kan gi veiutløsning til grenda. En ser også for seg muligheter til å utvikle turistnæring i område. I tillegg vil kraftverket gi skatteintekter til Tysfjord kommune.

Samarbeid med Laponia Center[rediger | rediger kilde]

På lang sikt er planen å skape grunnlag for etablering av Lappland kraftverk med utnyttelse av Nord-Svenske vannkraftresurser. Her vil MuskenSenter kunne få grenseoverskridende samarbeid med svenske lulesamer som råder over svært store naturressurser. Her inngår utnyttelse av vannfall i Sulitjelma-området på svensk og norsk side, med et stort kraftverk i Fauske kommune. Denne planen er i samarbeid med Laponia Center, som de svenske lulesamene står bak.

Konsekvenser for naturen[rediger | rediger kilde]

Meldingen beskriver videre mulige konsekvenser for naturen. For landskapet betyr reguleringene av vassdraget vil først og fremst bety at Ytre Vasja og Tjuoldrijdjåhkå får mindre vannføring, og svekkes som landskapselementer. I tillegg at de berørte vannene får en reguleringssone, altså at berget blir utvasket i reguleringssonene mellom HRV og LRV.

Rødlistede plantearter er registrert i området. Dette er jøkelstarr, snøsoleie, kalklok, lodnemyrklegg, sølvkattefot og flere. Hvorvidt disse artene og tilhørende naturtyper vil bli berørt vil bli kartlagt i konsekvensutredningen. I området er det en lokal elgstamme og en del vassdragsknyttede fuglearter. Videre er det rødelistede dyr og fulgler som jerv, storlom, svartand, brushane, strandsnipe og fiskemåke. Hvorvidt disse vil bli påvirket i driftsfasen av kraftverket vil vurderes i konsekvensutredningen. Det er forøvrig lite fisk i elvene og de er ikke anadrome vassdrag.

Prosjektet er av Naturvernforbundet vurdert til å være blant de mest kontroversielle i Norge for tiden[2].

Andre konsekvenser[rediger | rediger kilde]

Utbyggingen vil ikke få konsekvenser for reindriften, selv om Norske Samers Riksforbund setter spørsmål til denne uttalelsen. Det er ikke kjente automatiske fredede kulturminner i området, heller ikke samiske kulturminner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1], Statens kartverk
  2. ^ [2] Aftenposten 15.01.2014: Klimatiltak truer vassdragene

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]