Lappland kraftverk
Lappland Kraftverk er et vannkraftverk under planlegging i Sulitjelma i Fauske kommune i Nordland fylke, som skal utnytte fallhøyden fra flere innsjøer i grenseområdene mot Sverige. Innsjøene ligger delvis i Norge og Sverige, og har sin største utbredelse i Jokkmokk kommune i Lappland. Vassdragene er i tilknytning til Blåmannsisen og Sulitjelmaisen som er kilden til de store svenske elvene Store Luleälven og Piteälven. Det spesielle med disse planene er at en vil utnytte fallhøyden i vassdrag som ligger i Nasjonalparkområde[1].
Kraftverket vil bli meget stort, og stort sett vil svenske vannressurser utnyttes i et kraftverk i Norge. Det er selskapene Laponia Center AB og MuskenSenter AS som står bak planene. Om kraftverket blir bygget vil det bli det femte største kraftverket i Norge i forhold til energiproduksjon og det sjette største i forhold til ytelse[2].
Initiativtagerne[rediger | rediger kilde]
De to selskapene Laponia Center AB og MuskenSenter AS består kun av henholdsvis svenske og norske lulesamer. Fordi det etter svensk lov er tillatt å regulere de såkalte nasjonalelvene om det gjøres på initativ av lokalbefolkningen og at disse står som eiere[1]. Og samene som står bak Laponia Center AB har rettigheter til svært store landområder i Nord-Sverige[1]. Ifølge initiativtagerne er formålet å utvikle en grenseoverskridende samisk næringsutvikling med basis i fornybar og lønnsom vannkraftproduksjon. MuskenSenter har startet planlegging av Musken kraftverk i elva Ytre Vasja for å få inntekter som kan brukes til å finansiere Lappland kraftverk.
I presentasjonen av prosjektet henvises det til Folkeretten – artikkel 27 i FN-konvensjonen av 1966, Grunnloven § 110 a, ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter (ILO-konvensjon nr. 169), blant annet om urfolks rett til naturressurser. Det henvises også til svenske forskrifter for Padjelanta nationalpark/Natura 2000 og Renskötselretten, Forskrift for Samebyerna.
Rapport for Lappland kraftverk er utarbeidet av Norconsult, Oslo, etter oppdrag fra MuskenSenter.
Planene for Lappland kraftverk[rediger | rediger kilde]
Inntakene til kraftverket skal skje med overføringstunneler fra Bajep Sårjåsjavre (som ligger tett ved Vuolep Sårjåsjávrre) og Pieskehaure, og selve kraftstasjonen er tiltenkt plassering under Langvatnet i Sulitjelma. Utløpet vil bli enten ved Øvervatnet øst for Fauske, eller Setså ved Saltdalsfjorden i Saltdal kommune.
Inntaket ved Bajep Sårjåsjavre i Norge[rediger | rediger kilde]
Inntaket i Sårjåsjavre vil ligge på kote 820, og med overføringstunneler vil også innsjøene Messingmalmvatnan, Leirvatnet, Staddajavre, og Vuolep Sårjåsjavre føres til dette inntaket. Leirvatnet og Bajep Sårjåsjavre planlegges regulert med 12-15 m, som vil gi et reguleringsvolum på tilsammen 50 millioner m3. Til dette er det beregnet en installert ytelse på 379 MW og en midlerer årsproduksjon på 1129 GWh. For å få gjort anleggsarbeidet med inntakstunnelen må det bygges en vei fra Storelvvatnan til Bajep Sårjåsjavre. For øvrig har Store Luleälven sin start i dette vannet.
Inntaket ved Pieskehaure i Sverige[rediger | rediger kilde]
Inntaket i Pieskehaure vil ligge på kote 577 og vil med regulering på 5 m gi et reguleringsvolum på 300 millioner m3. Her er det påtenkt en installert ytelse på 232 MW og en estimert årlig energiproduksjon på 895 GWh. Det planlegges et tverrslag ved Eidevatnet for tunneldrivingen, og fra Låmivatnet til tverrslaget planlegges en anleggsvei.
Kraftstasjonen[rediger | rediger kilde]
Kraftstasjon er planlagt i fjell 127 m under Langvatnet ved Fagerli i Sulitjelma. Den vil ha to turbiner for hvert av de to tilløpene og en samlet turbinytelse på 611 MW og en midlerer årsproduksjon estimert til 2024 GWh. Til sammenligning har Norges største kraftverk Kvilldal en effekt på 1240 MW og energiproduksjon på 3 516 GWh. Det vil bli nødvendig å bygge vanntunneler med en utstrekning på tilsammen over 60 km. Nettilknytningen er tenkt å skje direkte til sentralnettet på 420 kV-nivå i Salten transformatorstasjon ved Siso kraftverk. Utbyggingskostnadene er kalkulert til rundt 4,8 milliarder kroner, noe som gir en brutto utbyggingspris på ca. 2,4 kr/kWh. Dette regnes for å være et svært lønnsomt vannkraftprosjekt.[3]
Miljø og konsekvensutredning[rediger | rediger kilde]
I henhold til initiativtagerne vil miljøkonsekvensene for de store uberørte svenske naturområdene bli små, fordi de største og synligste inngrepene skjer på norsk side.[4]
Tidligere landshövding i Norrbottens län Per-Ola Eriksson har uttalt seg svært kritisk til planene. Det oppstår også interessekonflikter i tilknytning til regulering av de svenske vassdragene.[5]
Teknisk Ukeblad har fått innsyn i korrespondansen mellom MuskenSenter og myndighetene, og sier at finansiering av konsekvensutredningen byr på utfordringer. Denne vil komme til å koste 20 millioner kroner og dette må gjøres uten hjelp fra eksterne investorer. Hjelp fra eksterne vil undergrave den svenske loven som krever lokalt eierskap. MuskenSenter har bedt statlige etater som Olje- og energidepartementet og Innovasjon Norge om støtte, men fått avslag. Det vurderes nå om MuskenSenter kan leie kraftverket, men være eier i skattemessig forstand, for derved å få hjelp fra eksterne investorer. Skatteetaten er bedt om en vurdering av dette.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Sparre, Martin Riber (7. juli 2011). «Samer vil bygge tre "Alta-kraftverk" med importert vann». www.dn.no.
- ^ [1] Arkivert 22. februar 2014 hos Wayback Machine. www.lundogco.no Nøkkeltall
- ^ Lie, Øyvind (6. desember 2012). «Samer vil bygge gigantisk kraftverk». Tu.no.
- ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 22. februar 2014. Besøkt 8. februar 2014. WWW.muskensenter.no - Lappland kraftverk prosjektbeskrivelse nr. 8
- ^ Edin, Urban (8. september 2011). «Landshövdingen fördömer planerat vattenkraftsprojekt». Piteå-Tidningen (svensk). Arkivert fra originalen 13. september 2022.
- ^ Lie, Øyvind (6. februar 2014). «For å få bygd gigantiske Lappland kraftverk vil lulesamene leie kraftverket». Tu.no.
