Yitzhak Ben-Zvi
| Yitzhak Ben-Zvi יצחק בן צבי | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født |  24. november 1884 (Mir, Det russiske keiserdømmet, (i dag Ukraina)Poltava[1]  | ||
| Død |  23. april 1963 (78 år) (Jerusalem, Israel)Jerusalem[1] | ||
| Beskjeftigelse | politiker og historiker | ||
| Utdannet ved | Istanbul University Faculty of Law, Galatasaray Lisesi, Universitetet i Istanbul |
||
| Ektefelle | Rachel Ben-Zvi | ||
| Søsken | Aharon Reuveni | ||
| Parti | Mapai |
||
| Nasjonalitet | Israel[1] |
||
| Gravlagt | Har HaMenuchot |
||
| Medlem av | Hashomer, Jewish National Council |
||
| Utmerkelser | Bialik-prisen (1953) honorary citizen of Jerusalem medlem av Den britiske imperieordenen[2] | ||
| Israels 2. president | |||
| 1952–1963 | |||
| Forgjenger | Chaim Weizmann | ||
| Etterfølger | Zalman Shazar | ||
| Signatur | |||
 | |||
Yitzhak Ben-Zvi (יצחק בן צבי, født 24. november 1884 i Poltava, Ukraina, død 23. april 1963 i Jerusalem, Israel) var en israelsk historiker, sionistleder og Israels 2. president fra 10. desember 1952 til 23. april 1963.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Ben-Zvi ble født i Poltava (dagens Ukraina) som den eldste sønn av Zvi Shimshelevitz, som senere tok navnet Shimshi. Under pogromene i 1905 var han aktiv i de jødiske selvforsvarsgruppene og ble medlem av det sionistiske politiske partiet Poalei Zion («Sions arbeidere»).
Ben-Zvi var en av representantene under Sionistkongressen i 1907, hvor han for første gang møtte Israel Shochat.
Samme år emigrerte han til Palestina og bosatte seg i Jaffa. Bar-Giora, forgjengeren til den jødiske forsvars-organisasjonen Hashomer, ble etablert i hans hjem i 1907. I 1909 organiserte han, sammen med Rachel Yanait, den videregående skolen i Jerusalem.
Etter sine studier ved Galatasaray Lisesi i Istanbul, fra 1912 til 1914, studerte han rettsvitenskap ved Universitetet i Istanbul, sammen med den fremtidige israelske statsministeren David Ben-Gurion. De vendte tilbake til Palestina i august 1914, men ble forvist av den osmanske okkupasjonsmakten i 1915.
I 1915 bosatte Ben-Zvi og David Ben-Gurion seg i New York City, hvor de engasjerte seg i sionistiske aktiviteter og grunnla pionerbevegelsen HeHalutz. De forfattet også den jiddische boken The Land of Israel Past and Present for å fremme den sionistiske saken blant jøder i USA.
Da han vendte tilbake til Palestina i 1918, giftet Ben-Zvi seg med Rachel Yanait. De fikk to sønner: Amram and Eli. Eli døde i 1948 under den arabisk-israelske krig i 1948, mens han forsvarte sin kibbutz Beit Keshet.
Politisk karriere[rediger | rediger kilde]
Sammen med David Ben-Gurion, tjenestegjorde Yitzhak Ben-Zvi i den jødiske legion. I 1919 var han medvirkende til grunnleggelsen av det sosialdemokratiske politiske partiet Achdut HaAvodah og ble i stadig økende grad aktiv i Haganah.
Han ble senere innvalgt i byrådet i Jerusalem og det nasjonale råd, som fungerte som en jødisk skyggeregjering innenfor det området som ble dekt av Palestinamandatet.
Ifølge en bok som ble utgitt i 1985, skal Ben-Zvi i 1924 angivelig ha beordret drapet på Jacob Israël de Haan, en kontroversiell politisk skikkelse innenfor det jødiske fellesskapet i Palestina.[3][4]
President[rediger | rediger kilde]
Da Israel oppnådde sin uavhengighet fra Palestinamandatet, var Ben-Zvi blant dem som undertegnet uavhengighetserklæringen fredag den 14. mai 1948.
Fra 1949 til 1952 var han innvalgt i Knesset, hvor han representerte Mapai
Den 8. desember 1952 ble han valgt til Israels president. Den 10. desember tiltrådte han embedet, og var president frem til sin død.
Ben-Zvi fremhevet at presidentens oppgave var å fremstå som et eksempel for almenheten, og at presidentens hjem skulle gjenspeile samtidens spartanske liv hos den jevne mann og kvinne. I mer enn 26 år bodde han og hans kone i en trehytte i Rehavia utenfor Jerusalem.[5] To bygninger i hagen tjente som resepsjon under statsbesøk.
Forskning[rediger | rediger kilde]
I 1948 ledet Ben-Zvi Institutt for Orientalske studier av jødiske fellesskap i Midtøsten, senere omdøpt til Ben-Zvi Instituttet til hans ære.[6] Dets forskningsområder fokuserte på jødiske fellesskap og sekter i Asia og Afrika, deriblant samaritaner og karaitter.
Minnesmerker[rediger | rediger kilde]
Et foto av Ben-Zvi finnes idag på Israels 100 shekel-sedler. Mange gater og veier i Israel er oppkalt etter ham. I 2008 ble hans trehytte flyttet til Kibbutz Beit Keshet, som hans sønn hjalp til med å finansiere, og interiøret har blitt restaurert med sitt opprinnelige innbo.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c catalogue.bnf.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Israel State Archives, www.archives.gov.il[Hentet fra Wikidata]
- ^ Shlomo Nakdimon, 1985.
- ^ Neturei Karta - Jews Against Zionism
- ^ shimshelevitz Family
- ^ Yad Ben-Zvi Arkivert 1. desember 2007 hos Wayback Machine.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Shlomo Nakdimon (שלמה נקדימון) og Shaul Mayzlish: דה האן : הרצח הפוליטי הראשון בארץ ישראל Deh Han : ha-retsah ha-politi ha-rishon be-Erets Yisraʼel / De Haan: The first political assassination in Israel, 1985, Modan Press, Tel Aviv, OCLC 21528172
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
 | Chaim Weizmann (1948–52) · Yitzhak Ben-Zvi (1952–63) · Zalman Shazar (1963–73) · Efraim Katzir (1973–78) · Yitzhak Navon (1978–83) · Chaim Herzog (1983–93) · Ezer Weizman (1993–2000) · Moshe Katsav (2000–07) · Shimon Peres (2007–2014) · Reuven Rivlin (2014–) |  | |