Henry John Temple, 3. vicomte Palmerston

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Henry John Temple)
Hopp til: navigasjon, søk
Henry John Temple
Lord Palmerston 1855.jpg
Lord Palmerston, maleri av Francis Cruikshank, 1855
Født20. oktober 1784
Westminster
Død18. oktober 1865 (80 år)
Brocket Hall, Hertfordshire
GravlagtWestminster Abbey
Far Henry Temple, 2nd Viscount Palmerston
Utdannet ved University of Edinburgh, Harrow School, St John's College
Beskjeftigelse Politiker
Parti Whig og Liberal
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
Medlem avRoyal Society, 3rd United Kingdom Parliament, 4th United Kingdom Parliament, Storbritannias parlament, 1812-1818, 6th United Kingdom Parliament, 7th United Kingdom Parliament, 8th United Kingdom Parliament, 9th United Kingdom Parliament, 10th United Kingdom Parliament
Utmerkelser Fellow of the Royal Society, storkorsridder av Order of the Bath
Storbritannias statsminister
12. juni 1859–18. oktober 1865
ForgjengerEdward Smith-Stanley
EtterfølgerJohn Russell
6. februar 1855–19. februar 1858
ForgjengerGeorge Hamilton-Gordon
EtterfølgerEdward Smith-Stanley
Opposisjonsleder
19. februar 1858–11. juni 1859
ForgjengerEdward Smith-Stanley
EtterfølgerEdward Smith-Stanley
Innenriksminister
28. desember 1852–6. februar 1855
ForgjengerSpencer Horatio Walpole
EtterfølgerGeorge Grey
Utenriksminister
6. juli 1846–26. desember 1851
ForgjengerGeorge Hamilton-Gordon
EtterfølgerGranville Leveson-Gower
18. april 1835–2. september 1841
ForgjengerArthur Wellesley
EtterfølgerGeorge Hamilton-Gordon
22. november 1830–15. november 1834
ForgjengerGeorge Hamilton-Gordon
EtterfølgerGranville Leveson-Gower

Henry John Temple, 3. vicomte Palmerston (født 29. oktober 1784, død 18. oktober 1865), omtalt som lord Palmerston, var britisk utenriksminister (1830–1834, 1835–1841, 1846–1851) og statsminister i to perioder (1855–1858 og 1859–1865). Palmerston dominerte britisk utenrikspolitikk i perioden 1830 til 1865 da Storbritannia var på høyden av sin makt som det britiske imperium. Han var politiker i posisjon borti mot kontinuerlig i 46 år fra 1807 og til sin død i 1865.[1] Han ble meget populær blant sine landsmenn takket være sin selvsikre og «mandige» utenrikspolitikk som hevdet Storbritannias verdier som en forbilde som verden burde følge.[1]

Palmerston begynte sin parlamentariske karriere i partiet Tory, hoppet av til Whig i 1830, og ble den første statsministeren for det nydannede Det liberale parti i 1859.[2]

Historikerne betrakter Palmerston som en av Storbritannias fremste utenriksminister grunnet hans håndtering av store kriser, hans innsatsvilje i maktbalansen som gjorde Storbritannia til den utslagsgivende stemmen i mange kontroverser, hans analytiske evner og hans dedikasjon til britiske interesser. Hans politikk når det gjelder India, Italia, Belgia og Spania hadde langvarig betydning, mens hans politikk mot Frankrike, Det osmanske rike og USA viste seg mer kortvarig. Han var en mester i håndtere den offentlige mening ved å dyrke og fremme britisk nasjonalisme.[3] Hans påståtte svakheter var dårlige håndtering av personlige forhold og en langvarig strid med dronning Victoria over den kongelige rolle i utenrikspolitikken.[4]

Lord Palmerston var kjent for sin litt uvørne arbeidsform, og for sine gode replikker. Hans gode humor var et sterkt element av hans karakter, og bidro til hans suksess som politiker. Hans humoristiske åre hadde ikke forlatt ham ved hans siste sykdom og hans lege nevnte døden. «Dø, min kjære doktor? Det er da det siste jeg har tenkt å gjøre», skal han ha sagt da legen fortalte ham at han bare hadde kort tid igjen å leve.[5]

Han var ridder av Hosebåndsordenen og storkorsridder (GCB) av Order of the Bath, samt medlem av Det kongelige råd.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Henry John Temple, 3rd Viscount Palmerston», Gov.uk
  2. ^ Little, Tony (November 2003): The Age of Russell and Palmerston, 1846-1868, Liberal History
  3. ^ «Lord Palmerston and British Foreign Policy 1845-1851», Britain Express
  4. ^ Hayes, Paul (1975): Modern British Foreign Policy: The Nineteenth Century 1814-80, s. 108
  5. ^ «Lord Palmerston», Familiar Short Sayings of Great Men, Bertleby


Forgjenger:
 George Hamilton Gordon 
Storbritannias statsminister
Etterfølger:
 Edward Stanley 
Forgjenger:
 Edward Stanley 
Storbritannias statsminister
Etterfølger:
 John Russell