Roy Jenkins

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Roy Jenkins
Roy Jenkins 1977b.jpg
Født 11. november 1920
Wales
Død 5. januar 2003
East Hendred
Utdannet ved Cardiff University, Balliol College (Oxford)
Parti Labour Party, Liberaldemokratene
Nasjonalitet Storbritannia
Medlem av Storbritannias 38. parlament, Storbritannias 39. parlament, Storbritannias 40. parlament, Storbritannias 41. parlament, Storbritannias 42. parlament, Storbritannias 43. parlament, Storbritannias 44. parlament, Storbritannias 45. parlament, Storbritannias 46. parlament, Storbritannias 47. parlament, Storbritannias 48. parlament, Storbritannias 49. parlament, Europarådets parlamentarikerforsamling, American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser Karlsprisen

Roy Harris Jenkins OM (født 11. november 1920, død 5. januar 2003) var en britisk sosialdemokratisk politiker og president i Europakommisjonen fra 1977 til 1981. I Jenkins' presidentperiode ble det europeiske monetære system (1979), med regne- og valutaenheten ECU, euroens forløper, innført. Jenkins var i 1981 med på å danne det kortvarige sosialdemokratiske partiet, da han sammen med Shirley Williams, David Owen og William Rogers forlot Labour på grunn av partiets kraftige venstredreining. Roy Jenkins ble i 1972 tildelt Karlsprisen.[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Roy Jenkins var sønn av en funksjonær for National Union of Mineworkers (NUM) som også var medlem av underhuset. Han fikk grunnutdannelse ved Abersychan County School, og deretter i politologi og økonomi ved Balliol College i Oxford. Han gjorde militærtjeneste ved Royal Artillery og ved Bletchley Park.

Politiker[rediger | rediger kilde]

Jenkins var et ledende medlem av Labourpartiet og var medlem av underhuset 1948-1987. Han var med i flere Labourregjeringer, blant annet som innenriksminister 1965-1967 og 1974-1976 samt finansminister 1967-1970. Fra 1977 til 1981 var han ordfører i den europeiske kommisjon, Jenkinskommisjonen.

Jenkins var nestleder for Labourpartiet 1970-1972. Denne post forlot han etter uenighet med partileder Harold Wilson angående landets tilslutning til Det europeiske fellesskap.

I 1982 var Jenkins en av de fire kjente Labourpolitikere som dannet det nye partiet Social Democratic Party (SDP). I valgkampen i 1983 var han statsministerkandidat for alliansen mellom SDP og Liberal Party.

Jenkins ble adlet i 1987 som Lord Jenkins of Hillhead, og satt i 1988-1997 i overhuset, der han var leder for liberaldemokratene, det parti som ble dannet ved sammenslåing av SDP og Liberal Party, til 1997.

Han var også forfatter av fremfor alt historiske biografier, blant annet om William Ewart Gladstone og Winston Churchill.

Jenkins døde før han rakk å fullføre sin tjueførste bok Franklin Delano Roosevelt. Richard Neustadt skrev størstedelen av det sista kapittelet om Franklin D. Roosevelts død, og boken utkom posthumt allerede i 2003.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Karlsprisens internettside besøkt 28. juni 2014


Forgjenger:
 François-Xavier Ortoli 
President for Europakommisjonen
Etterfølger:
 Gaston Thorn