Wilhelm Gustloff

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Du søkte kanskje etter skipet av samme navn, «Wilhelm Gustloff», oppkalt etter denne mannen?

Wilhelm Gustloff (født den 30. januar 1895 i Schwerin i Storhertugdømmet Mecklenburg-Schwerin i Keiserriket Tyskland, drept den 4. februar 1936 i Davos i Sveits) var en tysk nazistisk politiker. Han var ved sin død var leder for NSDAP/AO i Sveits, det vil si nazistpartiets utenlandsavdeling i Sveits. Han ble skutt og drept av den jødiske studenten David Frankfurter (1909–1982).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Wilhelm Gustloff fullførte middelskolen og gikk så i lære som bankmann. Han hadde en kronisk lungelidelse og ble derfor ikke innkalt til soldattjeneste i første verdenskrig.

I 1917 flyttet han til Davos for å prøve å kurere sin lungelidelse, og ble så boende i Sveits. Han ble ansatt ved det sveitsiske fysikalsk-meteorologiske forskningsinstitutt.

Nasjonalsosialist[rediger | rediger kilde]

Han ble i 1921 medlem av Deutschvölkischer Schutz- und Trutzbund, og så i 1929 medlem av Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP). Fra 1932 var han Landesgruppenleiter for NSDAP-Auslandsorganisation (NSDAP/AO) i Sveits og samtidig også «Hilfskassen-Obmann». Etter nasjonalsosialistene fikk makten i Det tyske rike i januar 1933 forsterket Gustloff sine aktiviteter og bygde opp et nettverk av «støttepunkter» i Bern, Glarus, Lausanne og Zuoz, og «Ortsgruppen» i Davos, Lugano, Zürich og Basel. Derfra ble det flere etter kort tid i midten av 1934 blitt 27 støttepunkter og 14 Ortsgruppen; på syv steder var det HJ- og BDM-grupper, og det var en utviklet landsorganisasjon med sekretariat, adjutant, propagandaleder, skattemester og presseleder. Frem til 1936 hadde han blant de 100.000 utenlandstyske i Sveits klart å verve 5.000 som NSDAP-medlemmer, og fant også støttespillere blant den sveitsiske nasjonale befolkning. Men målet å vinne den sveitsiske offentlighet i stort, var han langt fra å ha oppnådd.

Han hadde også som ansvar å distribusjonen av den antisemittiske propagandaboken Sions vises protokoller og la meget innsats i dette, i den grad at svitsiske jøder saksøkte bokens distrubutør (altså den sveitsiske NSDAP/AO) for bakvaskelse.

De sveitsiske myndigheter så med voksende bekymring på Wilhelm Gustloffs virksomhet, og den ble tatt opp i parlamentet. Man overveide å utvise ham. Fra tysk side ble det meldt at man tenkte på å anmelde ham som attache ved ambassaden (det vil si med diplomatisk immunitet); sveitserne meldte tilbake at da alltids hadde muligheten å erklære ham persona non grata.

Drap, begravelse[rediger | rediger kilde]

Wilhelm Gustloff ble skutt og drept med revolver av den kroatiske jødiske studenten David Frankfurter (1909–1982), som oppsøkte ham i hans bolig i Davos. Gustloff var da akkurat returnert fra Berlin der han hadde deltatt på treårsjubileet for den nazistiske mantovertagelse.

Gustloff fikk tysk statsbegravelse i Schwerin. Hans båre ble transportert med et eget tog fra Davos til Schwerin, med opphold i Stuttgart, Würzburg, Erfurt, Halle, Magdeburg og Wittenberg. Til stede ved begravelsen var Adolf Hitler, Joseph Goebbels, Hermann Göring, Heinrich Himmler, Martin Bormann og Joachim von Ribbentrop; tusener av Hitlerjugend stod langs begravelsesprosesjonen. Gustloffs enkke, mor og bror fikk ved begravelsen Hitlers personlige kondolanser.

Gustloff ble utropt til Blutzeuge (blodvitne) for den nasjonalsosialistiske sak, og hans endelikt ble del av den propaganda som tjente til begrunnelse for pogromen Kristallnacht i 1938. Hans enke Hedwig, som hadde vært Hitlers sekretær, fikk fra Hitler personlig en månedlig «æreslønn» på 400 Reichsmark.

Drapsmannen[rediger | rediger kilde]

David Frankfurter begrunnet i Sveits sin handling med Gustloffs antisemittiske aktivisme. Han overgav seg straks til sveitisk politi og sømt til livsvarig fengsel. Etter annen verdenskrig ble han benådet og utvist. Han dro til Palestina og ble etterhvert ansatt ved det israelske forsvarsmilisterium og ble offiser.

Oppkallinger[rediger | rediger kilde]

En våpenfabrikk ble oppkalt til ære for ham under annen verdenskrig.

Det tyske passasjerdampskipet Wilhelm Gustloff fikk navn etter ham. Skipet skulle egentlig ha fått navnet «Adolf Hitler», men Hitler endret beslutningen. I 1945 transporterte skipet tyske soldater og mange sivile flyktninger fra Østpreussen og ble torpedert av en sovjetisk ubåt. Mange tusener mistet livet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Roland Aegerter: Politische Attentate des 20. Jahrhunderts, NZZ-Verlag, Zürich 1999, ISBN 3-85823-786-8.
  • Armin Fuhrer: Tod in Davos. David Frankfurter und das Attentat auf Wilhelm Gustloff (= Reihe Zeitgeschichten. Bd. 9). Metropol, Berlin 2012, ISBN 978-3-86331-069-1.
  • Günter Lachmann: Der Nationalsozialismus in der Schweiz 1931–1945. Ein Beitrag zur Geschichte der Auslandsorganisation der NSDAP. Dissertationsschrift Freie Universität Berlin, 18. Dezember 1962.
  • Gruner, Wolf; Aly, Götz, red. (2008). Die Verfolgung und Ermordung der europäischen Juden durch das nationalsozialistische Deutschland 1933–1945. Bd 1, Deutsches Reich 1933–1937 (tyska). München: Oldenbourg. s. 558–559. ISBN 978-3-486-58480-6.