Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-01

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

TG - The Gathering

Er det mulig å organisere en gjeng som drar til TG i påsken? Vi kan få ganske mye oppmerksomhet fra brukergrupper som kanskje er mer kjent som troll enn som bidragsytere. Skal vi gjøre et slikt stunt så må vi finne folk som kan kommunisere med folkene som er der. Vi har en meget dyktig og sentral person som var involvert i TG ifjor og som også er admin på bokmålspedia, kanskje vi kan få han involvert? :D — Jeblad 24. nov 2006 kl. 20:18 (CET)

http://gathering.org/tg07/contact - Hør med dem. Selv er jeg i crew og regner med å konsentrere meg med å holde nettet oppe. ZorroIII 24. nov 2006 kl. 20:34 (CET)

Okey, jeg har sendt en forespørsel på e-post. — Jeblad 24. nov 2006 kl. 20:49 (CET)

Jeg har nok gått ut på dato, men kan eventuelt sponse yngre wikipedianere om økonomien skulle hindre dem. Kan bidra med en tusenlapp om nødvendig og utfordrer andre gubber til samme, tror TG kan være en viktig arena for oss å stille på. Kan også låne bort digitalt speilrefleks om det er behov (Olympus E-500). Ulf Larsen 24. nov 2006 kl. 21:11 (CET)

Vel, sist jeg var der så traff jeg opptil flere som var over konfirmasjonsalder… Jeg tror vi bør vise bredde i både alder og interesse, men selvfølgelig, om vi kan motivere noen av de yngre så bør vi få de avsted. Marcus og Bruker:Jhs er opplagte kandidater, men kanskje også en del av de som ikke er så mye å se på diskusjonssider. — Jeblad 24. nov 2006 kl. 22:42 (CET)

John Erling, du har min fulle støtte om du drar, men tror ikke det er min greie - men jeg er mer enn villig til å støtte opp om noen har problemer med å fikse det pga økonomi, tror som sagt det kan være viktig for oss å være der. Ikke minst for å få en positiv dialog med krapylene - noe av det minst intelligente som har vært gjort her i landet i de senere år har etter min mening vært å erklære en hel undomskultur krig, som i grafittikulturen. Om vi kan komme med et positivt innspill så mener jeg det er veldig bra. Ulf Larsen 24. nov 2006 kl. 23:15 (CET)

Jeg tror Ulf har rett i at han ikke bør dra. Se for dere følgende samtale når en fjorten år gammel gutt kommer hjem til mor: «Nå gutten min, traff du noen hyggelig mennesker?». «Ja, mamma, jeg traff en rundt femti år gammel sjømann, som var veldig opptatt av å bli kjent med unge gutter». Det blir fort misforståelser av slikt. ;-) Cnyborg 25. nov 2006 kl. 00:24 (CET)

Hahaha, noe slikt.... :-) Ikke all reklame som er god reklame. Ulf Larsen 25. nov 2006 kl. 08:04 (CET)

Kanskje best jeg ekskluderer meg selv også. Sannsynligvis vil jeg bare bli stående i krok med surt uttrykk og skjelle de forbipassende coladrikkende jyplingene ut for å være idioter. På nordnorsk tilogmed. --Finn Bjørklid 25. nov 2006 kl. 01:01 (CET)

På TG er det alt fra 8 til 40-åringer. Mange drar på TG for å lære noe nytt, og TG tilbyr mange bra foredrag. Vi burde prøve å begi oss ut på denne arenaen. Selv skal jeg dit i år også, som deltager. -- Atluxity^wp:ea 25. nov 2006 kl. 03:43 (CET)

Tyngdepunktet i deltakerne ligger vel på rundt 20, med en betydelig andel i de yngre årsklassene. Sist jeg var der så jeg opptil flere med perfekte hoder. 87.248.0.74 25. nov 2006 kl. 18:28 (CET)

Hvis så skulle skje at vi får en sponsor for et stunt under TG, har vi noen som kan følge opp? Vi bør nok ha mer enn en gammel sjøulk, men jeg tror også det er bra å vise bredden blant brukerne. Det betyr at vi kan slippe til en eller to krigsseilere eller noe slikt, men mest de som mingler godt med skoleelever (Chris? Jon Harald? Marcus? We want you…). Av konkrete oppgaver som må gjøres er å designe en attraktiv stand, sette opp noen spennende oppgaver som kan løses ifm Wikipedia eller lignende, noen som kan rigge og ta ned standen og noen som kan stå på standen de dagene det varer. — Jeblad 29. nov 2006 kl. 22:37 (CET)

Jeg tror det vil være mer hensiktsmessig å holde ett foredrag, istedet for eller i tillegg til en stand. En stand er ganske krevende å få til, både med tanke på å få noen til å sitte der og hardware som kreves. Etter hva jeg har skjønt har Cnyborg holdt foredrag om wikipedia før? Kanskje kalle foredraget "Hva wikipedia ikke er"? -- Atluxity^wp:ea 30. nov 2006 kl. 08:02 (CET)

Jeg både er fra byen og er i byen rundt de tider. Jeg kan stille opp hvis det er behov for meg, så bare ta kontakt. Mvh Beagle84 4. des 2006 kl. 13:35 (CET)

Jon Harald kan ikke, for han er i Italia på det tidspunktet, men takker for omtanken. Jon Harald Søby 4. des 2006 kl. 18:39 (CET)

Det er diskutert å ha et par foredrag om Wikipedia på to forskjellige dager som alternativ til en stand. Muligens med to av våre ringrever, Chris og Tron. Jeg vil tro at det kan være en fordel om flere kan være tilstede for å svare på spørsmål fra en halvtime før foredraget starter og inntil en time etter foredraget. — Jeblad 4. des 2006 kl. 19:14 (CET)

Ved en anledning som TG, og gjerne andre anledninger som forskerene som skulle opprette artikler, kunne vi lage en markering som vi gjør med "stubb", "nøyaktighet" osv. markere artikkelen med "TG-07 beste artikkel" eventuelt med brukerens nummer eller plassbetegnelse på TG som ekstra ID. Det vil være lett å se hvor mye som har kommet fra TG og se igjennom dem. Det kunne også være fristende med en "Universitetskonkurranse" med markering "UIO opprettet", "NTNU opprettet" osv. Dette var en svevetanke noen andre muligens kommer på bedre ordninger for!! --Reodor 14. des 2006 kl. 02:11 (CET)

Skal vi få til noe under TG så må vi snart legge noen minimumsplaner for ambisjonsnivå. — Jeblad 22. des 2006 kl. 17:00 (CET)

Innsamling til Wikimedia

På engelsk, tysk, fransk og svensk wikipedia er det lenke til innsamling øverst på siden, hvorfor er det ingen tilsvarende lenke på bokmålswikipedia? Vi drar nytte av felles infrastruktur, da bør vi vel også være med å gi penger. Ulf Larsen 18. des 2006 kl. 19:58 (CET)

Det er en slik lenke i sitenotice... -- SLB (diskusjon) 18. des 2006 kl. 20:55 (CET)

Andre språkversjoner har en slik appell øverst på hovedsiden, det bør vi også ha. Ulf Larsen 18. des 2006 kl. 21:04 (CET)

Vi har det vi også, men bare til brukeren selv lukker den. Prøv med en annen browser hvor du ikke har lukket den. Haros 18. des 2006 kl. 21:10 (CET)

Oj, tabbe av meg, mon tro hvordan jeg klarte det... Uansett, takker og bukker for info - og håper alle som kan bidrar med en julegave til seg selv via Wikimedia Foundation! Ulf Larsen 18. des 2006 kl. 21:20 (CET)

«Oi, en lenke! Må klikke, bare må klikke på den!» — draugen 18. des 2006 kl. 21:30 (CET)

Om innsamling, en ide kan være å sende ut en fellesmail til kjente. Jeg har sendt en mail til mine venner hvor jeg forsiktig minner om Wikipedia og innsamlingen, og ikke minst viser hvor enkelt det er å gi (kopier inn IBAN og BIC i skjema i nettbanken og den fyller ut resten i løpet av noen sekunder):

IBAN BE43 0689 9999 9501
BIC GKCCBEBB

Vi vet jo alle at en henstilling fra en venn veier litt tyngre enn en generell appell øverst på en nettside, og slik det fungerer nå så er det faktisk svært enkelt å gi et bidrag, stort eller lite. Ulf Larsen 22. des 2006 kl. 13:14 (CET)

Wikipedia på bokmål og riksmål - ikke engelsk eller andre språk

Det er fremdeles en rekke tilfeller av artikler hvor man legger inn andre språk. Hvorfor dette skjer vet jeg ikke, og uansett så bør det opphøre. Bokmålswikipedia er wikipedia for bokmål, ikke engelsk eller andre språk. Bedre med en kort artikkel på to linjer på bokmål enn 20 sider med en blanding av bokmål og andre språk. Så jeg foreslår at vi setter det som en absolutt regel at vi ikke blander inn andre språk her. Hensikten med å ha denne wikien separat fra engelsk (og andre språk) er jo at vi ønsker å lese artikler her på bokmål. Så la oss alle holde oss til det. Ulf Larsen 20. des 2006 kl. 18:26 (CET)

Hvorfor? Latskap tipper jeg. Man er kanskje veldig fan av en eller annen popstjerne og vil at vedkommende skal ha oppslag i bokmålswikipedia, oppretter artikkelen, slenger noe tekst fra engelske Wiki, og overlater til andre å gjøre det forståelig. --Finn Bjørklid 21. des 2006 kl. 01:56 (CET)

Hvis noen med kunnskap om emnene kan forbarme seg over Liste over ISO 639-1-koder og Spline, så har vi faktisk klart å tømme kategorien for delvis oversatte artikler (bortsett fra noen artikler om film). Håper noen føler seg kallet... Ulf Larsen 21. des 2006 kl. 16:10 (CET)

Hvis ikke noen andre mot formodning kaster seg over listen skal jeg ta den senere i dag. Da kan jeg samtidig opprette nødvendige omdirigeringer til språk som har vanskelige navn. Cnyborg 21. des 2006 kl. 16:29 (CET)

Skal se på Spline senere idag når jeg kommer fra job. Det så greit ut. Så får jeg håpe jeg finner de riktige termene på norsk. Haros 21. des 2006 kl. 16:46 (CET)

Det finnes en ting som jeg tror ofte er en bivirkning av oversettelse: Vi har en masse kategorier som er lagt inn i artikler, men som ikke er opprettet. Det er ikke mulig å vite hvor mange det er, fordi listen på Spesial:Wantedcategories bare viser de tusen første - men så mange er det ihvertfall. Den oppdateres omkring en gang i døgnet. Jeg har gjort gode innhogg i den, men det gjenstår mye, og dette er en liste som helst bør komme i null. Koblingen til oversettelse er at enwiki, med over halvannen million artikler, nødvendigvis har et mer finmasket kategorisystem enn oss, og under oversettelser blir kategorinavn også i en del tilfeller oversatt direkte. Hvis noen er interessert i å jobbe med listen er det tre måter å fikse et problem på:

• Fjerne kategorien fra artikkel/artikler dersom den er helt uaktuell
• Fjerne kategorien fra artikkel/artikler, men erstatte den med en kategori vi allerede har eller opprette en ny som er relevant
• Opprette kategorien, og kategorisere den riktig

Kategorier som finnes i denne tilstanden har ingen funksjonalitet, og skaper rot i et veldig sårbart system, så dette er en viktig ryddejobb. Det er et praktisk problem med at flere jobber med dette; det er ikke mulig å se hvilke som er fikset annet ved å gå inn på dem; hvis flere har lyst til å jobbe med dem er det mest praktiske at man sier fra her at man f.eks. vil fokusere på nr. 1–100, så slipper vi å tråkke i beina på hverandre. Cnyborg 21. des 2006 kl. 16:29 (CET)

Kan ta fra 500 til 600. Ulf Larsen 21. des 2006 kl. 22:52 (CET)

Hvordan finner man disse artiklene hvor slike tomme kategorier er lagt inn? Noen gode tips? Ulf Larsen 21. des 2006 kl. 23:10 (CET)

Ved å redigere dem. Du vil se dem som lenker når du tar forhåndsvisning. Haros 21. des 2006 kl. 23:20 (CET)

Noen ganger når man trykker på en rød lenke i listen kommer det ikke opp noen artikler; i noen tilfeller ser det ut til at den ligger i listen pga en feil (aner ikke hva det kan være, men det er noen gjengangere), i andre tilfeller er det fordi noen allerede har fikset dem. NB! De blå lenkene er det ingen grunn til å tenke på; de er blå fordi de allerede er fikset. Cnyborg 22. des 2006 kl. 01:32 (CET)

Er i gang med det nå, du verden hvor mye merkelige ryddejobber man har her etterhvert. Men en får ta det som avbetaling på gjelden for ikke å ha bli født i den tredje verden, da ser det straks lysere ut... :-) Ulf Larsen 22. des 2006 kl. 12:44 (CET)

Jeg endret overskriften slik at den er i samsvar med retningslinjene. Dette er ikke en bokmålswikipedia, men en wikipedia på riksmål og bokmål. –Peter J. Acklam 22. des 2006 kl. 09:40 (CET)]

Det ser ut som svært mange av det «tomme kategoriene» kun har en oppføring, merkelig, vi har da vitterlig en regel som sier at det bør være ti artikler før man oppretter en kategori. Noen som har noen synspunkter på dette? Ulf Larsen 22. des 2006 kl. 13:53 (CET)

De som legger inn kategorier i artikler uten å sørge for at kategoriene eksisterer er i de fleste tilfeller uerfarne brukere, som ikke kjenner til hvordan systemet fungerer, og derfor heller ikke vet at det bør være flere artikler. Mange av kategorinavnene er bare oversatt fra enwiki eller andre prosjekter, hvor de har en slik kategori (noen er ikke oversatt engang, det dukker stadig opp artikler med kategorier på andre språk. Cnyborg 22. des 2006 kl. 15:27 (CET)

Hjelp ønskes Stillingen er besatt

Via tilfeldig side fant jeg idag Iddefjordsflotiljen. Noe som i og for seg er et meget interessant tema, men dessverre er artikkelen (for meg) bortimot uleselig. Jeg prøvde å rette opp noe, men ga opp da jeg ikke vet nok om emnet til å kunne rette opp de lange, tunge setningene. Videre kjennetegnes denne artikkelen av at setningene kan tolkes på ulikt vis. Nok en grunn til å gi opp. Finnes det noen her som har denne perioden som historisk spesialisme? C 21. des 2006 kl. 16:35 (CET)

Det litt høytidelige blomsterspråket minner litt om noe fra midtøsten. — Jeblad 22. des 2006 kl. 00:18 (CET)

Jeg hadde ikke perioden som fordypning, men kjenner den rimelig godt og har lest mye av litteraturen. Problemet er at det er noe vanskelig å ta tak i det; den trenger en del språkvask, men samtidig må man stokke det faglige innholdet. Jeg tok første avsnitt, men det ble såpass omkalfatret (et passende maritimt uttrykk der) at det ser ut til å ta en del tid å komme seg gjennom hele. Cnyborg 22. des 2006 kl. 01:38 (CET)

Jeg har tatt to mellomtitler innledningsvis, men er enig at dette er mer uklart enn vanlig. Litt av problemet er at ubetydeligheter blir opphøyd til store slag. Så vidt jeg fatter er det snakk om noe beskytning av Halden uten resultat. --Finn Bjørklid 22. des 2006 kl. 03:00 (CET)

En kort oppsummering av hendelsene: Det dreier seg om et langvarig norsk forsøk på å bryte en svensk blokade, og som følge av at dette ikke lyktes, å kontrollere Iddefjorden. Ettersom de norske skipene og båtene var små og svakt bestykket, og man ikke fikk unnsetning utenfra, var ikke det så enkelt, og derfor varte det hele i lang tid. Episoden har liten betydning for krigens gang; de få fartøyene som var sperret inne ville ikke gjort noen nevneverdig forskjell, og svenskene kunne ikke få gjort noe særlig mer ettersom den dansk-norske marine kontrollerte havet. Halden med festningen måtte få forsyninger over land, hvilket var klønete men egentlig ikke noe problem, det krevde bare litt mer arbeid. For handelsmenn var det noe større konsekvenser, ettersom de ikke fikk drevet handel der, men handel i krigstid er uansett et risikabelt foretak. Det som gjør hendelsen interessant fra et militærhistorisk synspunkt er nettopp det at den knapt hadde noen strategisk betydning for noen side, men allikevel brukte man ikke ubetydelige ressurser på den, fra svenskenes side på å holde blokaden og fra norsk side på å bryte den. Dersom alle bare hadde fortsatt med sitt ville krigen gått sin gang uansett; svenskene slapp riktignok noen tokter langs kysten, men deres tap ville antagelig blitt omtrent de samme. Et så resultatløst foretakende blir normalt avsluttet etter en tid, men her er det snakk om en stahet som overstyrer strategisk tenkning. Cnyborg 22. des 2006 kl. 03:25 (CET)

Fint dere tok tak i den, har svart skribenten på artikkelens diskusjonsside. Handler ikke om ham/henne men om artikkelen. C 22. des 2006 kl. 09:46 (CET)

Dagens gratulant, 22. desember

En av våre administratorer, MHaugen, fyller 40 år i dag! Gratulerer! — Jeblad 22. des 2006 kl. 02:43 (CET)

Grattis! En liten bløtkake fra meg (et enslig lys på toppen der...) --Jóna Þórunn 22. des 2006 kl. 02:48 (CET)

Bursdagssang er behørig avsunget; bursdagsbarnet er heldig som slipper å høre den, da en i utgangspunktet dårlig stemme ikke ble bedre av at jeg nettopp har vært forkjølet. Men sunget ble den. Cnyborg 22. des 2006 kl. 03:14 (CET)

Eldre og enda klokere! Gratulere! --Finn Bjørklid 22. des 2006 kl. 03:15 (CET)

Gratulerer så mye! Ulf Larsen 22. des 2006 kl. 06:56 (CET)

Jeg vil også slutte meg til rekkene av gratulanter - gratulerer så mye. Haros 22. des 2006 kl. 08:17 (CET)

Gratulerer med dagen! Shauni 22. des 2006 kl. 09:53 (CET)

Et gratulerer fra meg ogsåkrg 22. des 2006 kl. 09:59 (CET)

Grattis fra meg og, du tilhører ihvertfall humanistene blant oss!Johannes Kaasa 22. des 2006 kl. 10:50 (CET)

Gratulerer med dagen! Flott innsats på wikipredia! Ctande 22. des 2006 kl. 12:16 (CET)

Tiltredes på vegne av undertegnede!--Bjørn som tegner 22. des 2006 kl. 12:28 (CET)

Gratulere også fra Bergen. --Nina 22. des 2006 kl. 12:38 (CET)

PS, det er JonaTH som bare har klart å finne frem ett lys! :D 82.199.0.130 22. des 2006 kl. 12:44 (CET)

Gratulerer med dagen! Jeg håper du har nytt den første tredjedelen av livet. De to neste blir uansett mye bedre!  – Jonas Riise Hamre ^{(Diskusjon) (Bidrag) (E-post)} 22. des 2006 kl. 12:51 (CET)

¡Feliz cumple años a ti, Morten! Jon Harald Søby 22. des 2006 kl. 12:53 (CET)

Heter det ikke iCumpleaños feliz a ti!, da? Litt pirking fra meg... Alexanderkg 22. des 2006 kl. 20:11 (CET)

Gratulerer. Førti lys er vanskelig, men her er flere. C 22. des 2006 kl. 12:56 (CET)

Gratulerer til vår utrettelige bibliotekar, rettleder og hjelpesmann. Du er en ridder av Wikipedia. Harald Haugland 22. des 2006 kl. 13:52 (CET)

Gratulerer med dagen! Einar Myre 22. des 2006 kl. 14:01 (CET)

You guys!, som de sier på fremmedlandsk. Dette kan gjerne gjentas årlig. Jeg er svak for hyggelige hilsner, og må kvittere med noen ord av gamle Bill, fra Polonius' velsignelse, som ikke må leses som en avskjedshilsen her og nå, selv om den er det i Hamlet; den er bare en fin samling store kloke ord. --MHaugen 22. des 2006 kl. 19:04 (CET)

Er du her ennu? Gå ombord, din knekt!

Rev ikke seilet nå, du har god bør,

De venter på deg. Her – velsignet reise;

Og et par alvorsord å skrive deg

på minnet. Tanker skal du tie med,

og korttenkt handling kommer fort til kort

Vær vennekjær, men ikke alles venn.

Har du med omhu valgt deg dine venner,

Så knytt dem til din sjel med bånd av stål.

Ta deg i akt for strid, men kommer striden, sørg da for at

Din motpart tar seg vel i akt for deg!

Lån øre til enhver, og ord til få.

Søk råd hos andre, før du feller dom.

[...]

Og framfor alt – vær tro imot deg selv

Da følger det, så klart som natt på dag,

At du blir redelig imot enhver.

Farvel – må mine ord få modne i deg.

Gratulasjoner fra Stavanger! Alexanderkg 22. des 2006 kl. 20:09 (CET)

Gratulerer med dagen! -marius 22. des 2006 kl. 23:16 (CET)

Komplett liste

At en liste ikke er komplett, og at mange tror den ikke kan bli komplett, er ikke grunn for sletting. Jeg måtte bare si det. For det er vel en kjent sak og policy? Marcus 22. des 2006 kl. 11:10 (CET)

En liste som med artikler som ikke er endelig bør i størst mulig grad erstattes med en kategori. 82.199.0.130 22. des 2006 kl. 12:42 (CET)

Lister er statiske, mens kategorier er dynamiske. Derfor bør lister som er under utvikling, dvs. at stadige endringer i status forekommer og kan forventes, erstattes med kategori(er) for så vidt mulig. Noe annet er å vekke falske inntrykk hos brukere. C 22. des 2006 kl. 12:54 (CET)

I noen tilfeller kan en organisere en liste slik at den inneholder mer informasjon enn en ren kategorisering, og lista kan gjøres sorterbar. I disse tilfellene kan en liste være et godt valg selv om antall elementer er er dynamisk. 82.199.0.130 22. des 2006 kl. 13:07 (CET)

Det siste her er viktig. Kategorier er bare dynamiske i forhold til hvilket innhold de har; sorteringen kan man ikke gjøre noe med. Man kan lett sette opp en kategori slik at innholdet vises f.eks. kronologisk ved å legge inn sorteringskriterier i hver artikkel, men like fullt vil kategorien stå med en av flere sorteringsmuligheter og det blir fort rot hvis man førsøker seg på slike triks. Kategoriene kan få ta seg av det alfabetiske, men å ha lister som er satt opp kronologisk, geografisk eller etter andre kriterier kan være veldig praktisk, og samtidig kan listene inneholde noe mer informasjon. Cnyborg 22. des 2006 kl. 15:33 (CET)

Kjøring av viktige boter

Det er en del brukere som har viktige boter, og hvis disse stopper får det en del konsekvenser for Wikipedias daglige drift. Det kan være boter for å sjekke og motvirke vandalisme, det kan være arkivering, det er iw-boter og boter for automatisk korrektur. På tysk Wp er det satt opp en egen maskin, som står hos Kennisnet i Amsterdam. Denne er også kjent som toolserver og er for tiden litt overarbeidet i tillegg til at den sliter med noen problemer. Er det en idé å jobbe for at vi får vår egen server for slike viktige boter? Det vil forenkle innsynet i hvordan de opererer og sikre kontinuitet om noe skjer. Kanskje kan vi også duplisere viktige kataloger mot en eller flere andre maskiner. Det er ikke sjekket om vi kan få til noe slikt, og om det finnes noe firma som vil hoste en maskin. Jeg tror det finnes ett titalls brukere som evner å ha en slik maskin på et hjemmekontor, men jeg tror at det er viktig med et pålitelig driftsmiljø. — Jeblad 22. des 2006 kl. 17:08 (CET)

Høres som en interessant ide, hva med å få et større firma til å la den stå i sin serverpark, eventuelt finansiere den? Wikimedia Foundation har jo tatt imot 20 maskiner fra Yahoo - så om noen vil bidra med utstyr til oss så bør vi vel kunne ta imot det. Schibsted og Sesam burde jo være en aktuell kandidat, Telenor en annen - begge er store på nett. Ulf Larsen 22. des 2006 kl. 17:20 (CET)

Orakelet

Jeg prøver å sende inn et spørsmål til orakelet, men det kommer bare en side some er beskyttet. Vet noen hva jeg skal gjøre? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Krolle (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Oraklet er bare beskyttet mot flytting, det er ingen restriksjoner på redigering der. Cnyborg 22. des 2006 kl. 15:36 (CET)

Jeg tror det er låst for uregistrerte og anonyme endringer. Men den som låste burde sette opp en melding om det øverst på siden, eventuelt med hvorfor og hvor lenge. Harald Haugland 22. des 2006 kl. 15:39 (CET)

Jeg låste det for anonyme. Det som kom inn fra anonyme var stort sett av den typen spørsmål som ikke hører hjemme der, eller vedkommende hadde overhodet ikke forsøkt å slå opp i Wikipedia på forhånd. Orakelet er tenkt å være et sted hvor man får svar på ordentlige spørsmål som man ikke selv finner svar på. Hvis det drukner i tull og banaliteter som skyldes latskap mister det sin funksjon fordi ingen gidder å følge med. Kph 22. des 2006 kl. 16:59 (CET)

Bruker:Krolle, som stilte spørsmålet, hadde problemer, men han er ikke anonym. Er det noen lengde på tiden man må ha vært registrert for å kunne skrive der? Harald Haugland 22. des 2006 kl. 17:22 (CET)

Man må ha vært registrert i noen dager, tror det er fire. Beklager at jeg hadde blingset i mitt svar ovenfor. Cnyborg 22. des 2006 kl. 17:24 (CET)

Da er problemet oppklart. Om Krolle leser her, ser han at han må vente noen dager. Harald Haugland 22. des 2006 kl. 17:28 (CET)

Neida. Krolle kan svare ved å trykke her, så ordner det seg sikkert. Marcus 22. des 2006 kl. 18:30 (CET)

Skal Oraklet ha en funksjon må anonyme kunne skrive der, så får en heller rydde litt brutalt. Hvis de ikke kan skrive der så kommer spørsmålene på alle mulige og umulige steder. En mulighet er at alle innlegg eldre enn 2-3 dager slettes. 213.187.175.58 23. des 2006 kl. 09:31 (CET)

Min erfaring er heller at slike spørsmål ikke kom inn før vi «ba» om dem. Jeg tror ingen lider skade av å lære seg hva Wikipedia er før de de kan begynne å stille spørsmål av det slaget som Wikipedia ikke gir svar på. Kph 23. des 2006 kl. 09:59 (CET)

Bilderettigheter - nok en gang!

Det er en del artikler om bøker. For eksempel Torbjørn Egners Karius og Baktus. Hvis man tar et foto av denne boken (som f.eks. i artikkelen om Mein Kampf), kan dette fotoet lastes opp på Commons? --Friman 23. des 2006 kl. 00:05 (CET)

Bokomslag er underlagt opphavsrett. Bildet av Mein Kampf er greit fordi det er en utgave fra 1934 hvor den som har laget omslaget ikke er navngitt. Ettersom Karius og Baktus kom første gang i 1949 tar det ennå noen år før den kan brukes (og designeren er kanskje også navngitt, hvilket kan bety at det tar mer enn 70 år fra utgivelsen før den kommer i public domain). Cnyborg 23. des 2006 kl. 00:33 (CET)

Hvordan er det hvis man legger noen bøker utover på et bord for eksempel? Kanskje kan man legge dem litt oppå hverandre, er det da også opphavsrettsbeskyttet? --EIRIK\^diskusjon 23. des 2006 kl. 00:40 (CET)

Bokomslag er opphavsrettslig beskyttet. Slik jeg leser Bern-konvensjonen så har vi lov til å bruke slike digitale reproduksjoner av verk som illustrasjoner, mens en del andre hevder de ikke kan brukes. Som oftest koker dette ned til en diskusjon om hva som er «virkelig fri bilder», hvor bilder hvor deler er opphavsrettslig beskyttet blir definert som «ufritt». Omtale av enkelte bilder som «ufrie» mener jeg er en tolking som indikerer hva som er politisk korrekt i enkelte miljøer og blokkerer oss fra å gjøre hva vi har lov til. Bokmålspedia har lov å bruke en digital reproduksjon som illustrasjon i en artikkel om Karius og Baktus, eller Harry Potter, mens Commons på sin side ikke har lov til å lagre reproduksjonen for det finnes ingen tilhørende artikkel for en illustrasjon. Et galleri på Commons er ikke tilstrekkelig for å definere behovet for en illustrasjon. Vi har lov å lagre bildet lokalt om vi knytter det til eksistensen av en artikkel, men da er vi tilbake til diskusjonen om lokal billedopplasting. Det kan se ut som om dette kan løses med noen tekniske grep men foreløpig er ikke dette gjort. — Jeblad 23. des 2006 kl. 00:46 (CET)

Det er en prinsipiell side ved dette også; hva vi har lov til er en ting, men det er også spørsmålet om i hvor stor grad det skal være fritt for alle å kopiere artikler på Wikipedia, inkludert bildene. Cnyborg 23. des 2006 kl. 01:17 (CET)

Deler av dette er sammenfallende med Gnu/Linux hvor kjernen er gpl'a mens distroer bruker proprietære moduler for å kunne støtte spesiell hardware eller få bedre ytelse. Sammenligner en så er Wikipedia vår Linux-kjerne og vi kan da tenke oss at mediefiler er våre moduler. Når vi bruker verk under Bern konvensjonen med henvisning til at det er illustrasjoner blir Wikipedia i denne instansen tainted, og ikke helt ren. Likefullt er artikkeldumpene helt rene og uproblematiske da de ikke inneholder disse bildene. Konseptet kan synes problematisk men det har skapt ett av de mest suksessfulle OS de senere årene. — Jeblad 23. des 2006 kl. 02:34 (CET)

Artikkeldumper vil være greie, men for de fleste som vil bruke en artikkel dreier det seg om kopiering av enkeltartikler, og da vil man gjerne ta med bilder. For å ta et eksempel på når det blir problematisk: Dersom et hotell skriver ut en artikkel om stedet hvor det ligger og deler det ut til gjestene vil de måtte fjerne bilder som er brukt under illustrasjonslisens, fordi de bruker utskriften i sin kommersielle virksomhet (kostnadene med å skrive den ut er garantert bokført som driftsutgifter). Da har vi gjort det vanskeligere for brukerne å gjenbruke Wikipedia-artikler. Cnyborg 23. des 2006 kl. 05:06 (CET)

I Gnu/Linux er det nettopp dette tainting av kjernen går på. Er kjernen tainted så kan en ikke kopiere den verbatim. Når det er sagt så tror jeg ikke dette forholdet er et problem i det gitte tilfellet, det er utskrift av bildet uten den tilhørende artikkelen som bryter med opphavspersonens rettigheter til verket.

Retten til å bruke bilder til å illustrere artikler har en del begrensninger, spesielt når det gjelder kommersiell bruk. Cnyborg 24. des 2006 kl. 04:07 (CET)

Mein Kampf

Jeg tror muligens vi er i en slags gråsone her. (Hvorfor er det forresten ingen artikkel om «gråsone»?). Jeg er enig i at en flat gjengivelse av forsiden på boken kan være et brudd på bokomslagets konstruktørs rettigheter. Forfatterens rettigheter kan uansett ikke være krenket ved en slik gjengivelse. Men kan konstruktørens rettigheter bli lidende ved et foto a la Mein Kampf? Jeg mener : Nei! . Det er ikke forsiden (tegningen eller oppsettet) som blir gjort til hovedsak, men selve publikasjonen!. Boken ser slik ut, for den som ønsker å få tak i den. Hvordan forsidens detaljer fremkommer av bildet, er uinteressant, og ikke en del av fotografens hensikt med bildet.--Friman 23. des 2006 kl. 04:44 (CET)

Man må skape et nytt selvstendig verk for å kunne lisensiere det fritt, og det skal mer til enn å sette en bok på et bord og ta bilde av den fra skjev vinkel. Det spiller ingen rolle hva hensikten med bildet er; så lenge den inneholder opphavsrettsbeskyttet materiale som et hovedmotiv (fysisk motiv, ikke hensikt) gjelder opprinnelige rettigheter. Bare dersom det beskyttede motivet klart spiller en birolle rent fysisk, f.eks. en beskyttet logo som kommer med når man tar bilde av en bil, kan man se bort fra det. Fotografens hensikt, dersom det hadde vært en målbar verdi, er uansett uten betydning under en fri lisens, fordi den sier «værsågod, bruk gjerne dette bildet til å illustrere omslagsdesignerens verker». Dersom man kunne omgå opphavsretten ved å påberope seg en spesiell hensikt ville beskyttelsen knapt ha noen mening lenger (hvilket forsåvidt hadde vært greit for min del, men det er ikke slik), fordi man stort sett kan komme opp med en forklaring på at man egentlig illustrerer noe helt annet. Cnyborg 23. des 2006 kl. 05:06 (CET)

Dette er jeg faktisk ikke enig i. Å ta et fotografi av en bok, for å illustrere hvordan den ser ut for en eventuell kjøper (eller innehaver), kan likesågodt være et kunstverk (belysning, vinkel, oppløsning, farvegjengivelse m.v.) Jeg er også ganske sikker på at om jeg hadde tatt et tilsvarende bilde av boken om «Karius og Baktus» og publisert det på wikipedia, så hadde det vært min hensikt med bildet som hadde blitt det vesentlige i en eventuell rettssak. Jeg ville ha likt å se den rettsinstans som i FN's åsyn hadde valgt å dømme meg for å ha publisert for fri gjengivelse et slikt foto...Forøvrig er det vel også slik at enhver omtale er positiv i slike henseender (i likhet med firma-logoer), slik at ingen i hele verden hittil har reist krav om erstatning for slike gjengivelser!! --Friman 23. des 2006 kl. 05:33 (CET)

Det gikk en sak i Finland for ett drøyt år siden hvor ett motiv var gjengitt på samme måte som en annen original, og hvor den opprinnelige fotografen hevdet at bilde nummer to var et plagiat av det første. Vedkommende vant frem og det har skapt bølger i fotokretser. Hvordan du tar et bilde synes utfra denne saken å være like vesentlig som det endelige verket. 213.187.175.58 23. des 2006 kl. 09:26 (CET)

Tack från de svenskspråkiga

Tack för gratulationerna! :-) --sv:Caesar 23. des 2006 kl. 13:47 (CET)

Svensk Wikipedia passerer 200 000 artikler

Svensk Wikipedia passerer i disse minutter 200 000 artikler (sv.wikipedias hovudsida oppgir i skrivende øyeblikk 199 923).

Milepælen 200 000 bør vel markeres også av oss ?

Bruker:Celvin11 22. des 2006 kl 18:21 CET

De mangler 450 artikler skrivende stund, så det tar vel litt mer enn noen minutter. Et lite grattis fra oss er vel på sin plass; sitenotice er dessverre opptatt med innsamlingen, som er viktig å følge opp, men det kan jo settes i aktuelt på forsiden. Cnyborg 22. des 2006 kl. 22:08 (CET)

Sitenotice-en ser ut som en slags timeglass, og det farvede er så mange prosent vi har kommet til "målet". Er det riktig? Og at sitenoticen skal bli der helt til det blir 100%? Jeg for min del synes den var litt plagsom, tenker på nye brukere. Men får vi mer penger av det så... Marcus 22. des 2006 kl. 23:43 (CET)

De mangler vel 69 i øyeblikket, i flg det som står på hovedsiden deres (199 931 artikler nå). En gratulasjon på forsiden bør vel absolutt inntreffe ! ?? Bruker:Celvin11 22. des 2006 kl 23:49 CET

Sitenotice vil nok til enhver tid være opptatt med det ene eller det andre. Tror ingen protesterer så veldig mye om vi markerer svenskene en dag eller to for så å gå tilbake til innsamlingen. ZorroIII 23. des 2006 kl. 00:08 (CET)

Det kan evt. kombineres; fjerne grafen en stund, men også ha en gratulasjon til svenskene og en linje om at bidrag hjelper oss å dele kunnskap. Det holder jo med to linjer for å få til det. Cnyborg 23. des 2006 kl. 00:35 (CET)

Oppdatering : sv.wikipedia er nå oppe i 199 969 artikler.

De mangler dermed 31 på 200 000. Får vi ut gratulasjonen online idet de passerer milepælen ? Bruker:Celvin11 23 des 2006 kl 00:48 CET

200 002 Nå! Gratullasjoner er på sin plass. Haros 23. des 2006 kl. 00:59 (CET)

Der fikk de opprettet mange stubber, gitt... Shauni 23. des 2006 kl. 01:00 (CET)

Gratulasjoner til svensk Wikipedia !! Bruker:Celvin11 23. des 2006 kl 01:04 CET

Gratulasjon er ute på sitenotice nå. Cnyborg 23. des 2006 kl. 01:14 (CET)

Stakkars de som slo'en av. Nå ser de ikke dette. --Jóna Þórunn 23. des 2006 kl. 01:15 (CET)

Er det ikke slik at den kommer tilbake når den blir endret? Cnyborg 23. des 2006 kl. 01:18 (CET)

Dukker ikke opp hos meg. Kan hende den må slettes og opprettes igjen. --Jóna Þórunn 23. des 2006 kl. 01:20 (CET)

Nei, jeg slo den av ved et uhell... :( Shauni 23. des 2006 kl. 01:20 (CET)

Hvis noen vil se den men ikke får den opp kan man gå til Mediawiki:Sitenotice. Cnyborg 23. des 2006 kl. 01:46 (CET)

Hvis sitenotice slås av og en ønsker den tilbake så kan en gå til opsjoner/preferences som er under tools eller edit i menyen på toppen og så navigere til det stedet der en kan slette cookies. Naviger til de som kommer fra no.wikipedia.org og slett den som heter dismissSiteNotice. Da vil sitenotice komme tilbake. I Firefox er dette under Privacy og View cookies. — Jeblad 23. des 2006 kl. 02:40 (CET)

Jeg har laget et hack som gir en knapp i verktøyboksen som legger tilbake sitenotice. Se Bruker:ZorroIII/monobook.js. Kun testet på Firefox 2.0. ZorroIII 24. des 2006 kl. 01:23 (CET)

Offentlig person

Hvor går egentlig grensen for en offentlig person? Spesielt i forbindelse med en wikifant? Jeg mistenker at administratorer per definisjon er å regne for en offentlig person, og kanskje er alle brukere som passerer en diffus grense i antall bidrag å regne for offentlige personer. Hvordan skal vi definere hvor vi setter grensene, spesielt med tanke på den stadig økende mengden troll? — Jeblad 23. des 2006 kl. 00:51 (CET)

Jeg holder på å spy av betegnelsen «ofentlig person». Dette må være et begrep som er oppfunnet av relativt tomsinnede journalister, i den tro at enhver negativ omtale av en privatperson er legal, dersom man kan henføre personen som omtales til en «offentlig person». Hensikten er selvfølgelig først og fremst å øke ens egen verdi, dernest å øke opplagstallet på arbeidsgiverens utgivelse. --Friman 23. des 2006 kl. 04:27 (CET)

Gjennom Wikipediastafetten har vi fått Offentlighet og Offentlig rom. Kanskje vi kan få dem til å skrive om offentlig person også? Harald Haugland 23. des 2006 kl. 11:34 (CET)

Det hele er svært enkelt, mine gode kosmonauter. Gjør som meg, og hold dere anonyme. Hvis dere har avslørt navnene deres allerede, kan dere iscenesette deres egen død og komme tilbake under psevdonym. ;) - Soulkeeper 23. des 2006 kl. 20:34 (CET)

Det er så mange ulemper forbundet med det å være anonym at det er helt utelukket for min del. –Peter J. Acklam 23. des 2006 kl. 21:13 (CET)

Kan man spørre hvilke ulemper?--PetterBudt 23. des 2006 kl. 21:52 (CET)

Det er i og for seg uinteressant å diskutere, ønsker man å være anonym så er man det. Det viktigste er jo det man opparbeider av redigeringskapital, jeg som en bruker som benytter mitt virkelige navn kan godt ha mindre «cred» enn en anonym bidragsyter, fordi vedkommende anonyme leverer svært gode bidrag, mens jeg leverer søppel. Resultatet er det viktigste, ikke hvordan det nås. Ulf Larsen 24. des 2006 kl. 00:25 (CET)

Jeg kan godt diskutere anonymitet, men som Ulflarsen påpeker er det en annen diskusjon. Kanskje jeg skriver litt om det på brukersiden min. –Peter J. Acklam 24. des 2006 kl. 00:55 (CET)

Det er dette jeg liker ved Wikipedia ... Jeg har alltid opptrådt åpent under fullt navn, (inkludert E-mail addresse) - og har aldri opptrådt under andre skikkelser... Men hvem som helst som velger å være anonym, kan være det. ... I motsetning til i en kollektivistisk verden... --Friman 24. des 2006 kl. 03:36 (CET)

Jeg har oppfattet wikipedia som ganske kollektivistisk siden prosjektets overordnede mål står over enkeltindivider, og artikkelen om Kollektivisme er et eksempel på at at noen har strukket friheten vel langt. --Svart 24. des 2006 kl. 09:36 (CET)

Apropos wikipedia og kollektivisme - DIGITAL MAOISM: The Hazards of the New Online Collectivism --Svart 24. des 2006 kl. 14:51 (CET)

Julehilsen

Jeg mener vi burde ha en hilsen på fremsiden som ønsker folk god jul! :)--SnowyM 24. des 2006 kl. 00:04 (CET)

Superdugnad

Vi har i skrivende stund 91 166 artikler. Det mangler altså 8834 på å nå det store runde tallet. Nå har jo de fleste her fri fra jobb, studier eller skole i de neste dagene. Med andre ord, hvis vi gjør en skikkelig innsats og alle står på døgnet rundt kan vi nå 100 000 den 27. desember. Et slikt hastverksarbeid vil bety mange artikler av dårlig kvalitet, noe som vil gjøre stor skade på Wikipedias pålitelighet og omdømme, men er det egentlig så viktig. For min del vil det være langt verre om jeg må innse at jeg tok feil, og julen er jo en tid for å tenke på andre (for deres del, jeg velger å tenke på meg selv). Cnyborg 24. des 2006 kl. 02:16 (CET)

Bare siterer deg og grøsser Et slikt hastverksarbeid vil bety mange artikler av dårlig kvalitet, noe som vil gjøre stor skade på Wikipedias pålitelighet og omdømme, men er det egentlig så viktig. Noorse 24. des 2006 kl. 03:58 (CET)

Det er alltid snakk om å veie ting opp mot hverandre. På den ene side ubotelig skade for prosjektet, på den annen det ergerlige i at jeg gjettet på feil dato. Det er som et valg mellom pest og en svært, svært lett forkjølelse; slike dilemmaer kan alltid være vanskelig. Cnyborg 24. des 2006 kl. 04:10 (CET)

Cnyborg, jeg håper virkelig at du er ironisk. 100 000 grensen fyller meg med et snev av skrekk, redd vi kan få en rekke artikler frem mot den av heller sjaber kvalitet (men så setter jeg også kvalitet fremfor kvantitet). Forøvrig: En riktig God Jul til alle!Johannes Kaasa 24. des 2006 kl. 10:21 (CET)

Beklager, jeg la ikke merke til når på døgnet du skrev.... skjønner nå at det var fleip.Johannes Kaasa 24. des 2006 kl. 10:23 (CET)

Vi trenger da ikke stresse? 1. januar neste år holder i lange baner, så ro ned, ta en pepperkake, og hold nivået nede på 50 artikler om dagen (per pers), så har vi vel 100 000 ved årsskiftet (etter midnatt!). OPus- (mld, film) 24. des 2006 kl. 13:13 (CET)

Synes vi heller skal konsentrere oss om å utvide stubber og rydde før overgangen. La oss legge oss på ca. 151,7 artikler per dager fremover, så når vi 100 000 artikler den 21. februar. Det er mer enn tidsnok. ;) God jul. Shauni 24. des 2006 kl. 13:23 (CET)

Hva med å heller slappe av litt, slik at jeg får rett? God jul! -marius 24. des 2006 kl. 14:10 (CET)

Jeg har drøm om at jeg får rett, slik at vi kan presentere nyheten som Wikipedias aprilsnarr. Kph 24. des 2006 kl. 14:16 (CET)

Fra romjulsspøk til alvor, det er omtrent 7-8000 artikler på hold i forskjellige prosjekter. Hvor mange av dem som faktisk blir lastet opp til slutt er jo et åpent spørsmål. Selv har jeg 2-3K, men tviler på at de blir ferdige før årsskiftet. — Jeblad 24. des 2006 kl. 18:33 (CET)

Kvantitet og kvalitet; har holdt på med å rydde i kategorier og finner flere artikler som tydeligvis er laget av roboter, som har en linje, lite å samle på spør du meg. Om det er det som gjør at vi raskt bryter ett hundre tusen så er det en falsk milepæl. Det tar tid å lage et leksikon, slik er det bare - her er det ingen snarveier. Artikler på en linje er bare med å gi oss dårlig ry. Ulf Larsen 24. des 2006 kl. 22:24 (CET)

Det er det jeg mener, 100 000 er bare et meningsløst tall, det er som å sammenligne hvor mange bokstaver to forfattere har skrevet for å avgjøre hvem som er best av dem.Johannes Kaasa 25. des 2006 kl. 11:03 (CET)

Vi blir ikke bedre av at vi fordobler oss på nøyaktig et år og når 100 000 artikler den 6. februar, men det må allikevel være lov til å markere noen milepeler. Haros 25. des 2006 kl. 16:32 (CET)

Joda, du har rett i det, jeg var litt kjapp over.Johannes Kaasa 25. des 2006 kl. 16:36 (CET)

Jeg fikk en idé her om dagen, hva hvis vi hadde satt ned en gruppe som iløpet av en månede gikk igjenom _alle_ artikkelene og standardiserte disse, flettet, slettet, kategoriserte og eventuelt førte liste over ting som kan gjøres med forskjellige artikkeler for de som har ekstra tid på hendene. En virkelig gjennomgang, samt patruljering for å unngå tilvekst. Tror den beste måten var hvis dette hadde skjedd alfabetisk og i form av koordinert samarbeid. Ljalvik 24. des 2006 kl. 23:52 (CET)

Interessant ide, men er det ikke det vi holder på med hele tiden? Det er så mye stoff her nå at bare å drive vedlikehold på et lite område tar dagevis. Vi har vokst ganske mye, med alt det betyr, på godt og vondt... Ulf Larsen 25. des 2006 kl. 13:51 (CET)

Jo, men dette er ment mer som en helhetlig gjennomgang av absolutt _alt_, artikkel for artikkel og ikke bare det som har blitt merket som hjelpetrengene. Ljalvik 25. des 2006 kl. 15:11 (CET)

Det hadde vært fint med en helhetlig gjennomgang, men jeg føler at det er mest presserende å få fikset opp det vi har merket – det ser ikke så bra ut at vi erkjenner at det er mangler ved en artikkel og så lar det stå altfor lenge ut å gjøre noe med det. En gjennomgang av alle artikler vil også kreve mye fagkunnskap på forskjellige områder for å få det til skikkelig, så det er vel ikke helt enkelt å sette igang med det. Cnyborg 25. des 2006 kl. 17:17 (CET)

Vi har nok ikke kapasitet til en helhetlig gjennomgang. Det jeg gjør av og til (ville gjøre det daglig, men dret glipper av og til) er å slå opp "tilfeldig side" inntil jeg har forbedret noen mangler der i minst ti av dem. Andre har andre personlige rutiner. Flest mulig bør legge seg til denne eller lignende metodikker, så vil vi nok i sum redusere flausefaren ved presseoppmerksomheten vi antagelig får ved passering av 100.000. Ctande 26. des 2006 kl. 11:30 (CET)

Kategorier

Jeg ser det har foregått fjerning av endel kategorier. Begrunnelsene står ikke alltid helt klart for meg. At det er få artikler i en kategori er ingen grunn til å slette den - Wikipedia er ikke et ferdig verk og det finnes alltid områder som bare er i sin spede begynnelse. Det blir mye arbeid å senere finne igjen artikler som hører hjemme i en kategori enn om ting legges der umiddelbart. Dette gjelder spesielt kategorier som har en standardform av typen nasjonalitet yrke. Om noen skriver en artikkel om en person og legger ham i kategorien Kategori:Vietnamesiske leger så bør ikke den kategorien fjernes selv om den er liten.

At en kategori ikke er sortert («opprettet») er slik jeg ser det heller ikke slettingsgrunn. På et tidlig stadium går det fint an å samle opp artikler i usorterte røde kategorier. Den som arbeider med området kommer antagelig til å sortere disse kategoriene senere, og ellers går det an å sortere dem selv eller putte dem i kategorien for usorterte istedenfor å slette dem. Kph 24. des 2006 kl. 10:16 (CET)

Jeg ble med på dette arbeidet etter oppfordring fra Cnyborg. For å være sikker på at jeg gjorde rett så har jeg også konferert med han underveis. De kategoriene jeg har slettet har det vært en artikkel i, noe som er mot vårt reglement for opprettelse av kategorier. Forøvrig har jeg ingen sterke følelser på dette - det er en rimelig kjedelig jobb som jeg gjerne står over om den ikke bør gjøres. Foreslår du diskuterer det med Cnyborg. Ulf Larsen 24. des 2006 kl. 11:46 (CET)

Jeg tror det kan være fruktbart å skille mellom kategorier som er en del av et sammenhengende system og kategorier for løse temaer. F.eks. så er det slik at kategorier for nasjonalitet yrke når det gjelder vanlige profesjoner i utgangspunktet skal eksistere dersom det finnes artikler å legge i dem. Derimot kan jegiw-lenker være enig i at kategorier av typen seksuell trakassering, som jeg la en artikkel i, kan man vente med å lage til man har noen artikler og vet hvor man skal legge kategorien. Kph 24. des 2006 kl. 14:12 (CET)

Grunnregelen her har lenge vært at det må være et visst antall artikler for at man skal opprette en kategori, ti er nevnt noen steder, fem andre; her må man bruke skjønn i forhold til hvor viktig det er å ha en egen kategori. Det er to hovedgrunner til at man bør ha såpass med artikler: 1) I en kategori forventer man å finne et antall artikler som har noe felles; hvis det bare er en eller to der bir det bare bomtur, og 2) Hver opprettelse av en ny kategori betyr en ytterligere fragmentering av kategorisystemet, og hvis man ikke får en gevinst ved å utskille et rimelig antall artikler har det lite for seg. Dette har vært en forutsetning i kategorisystemet så lenge jeg har vært aktiv her, og står beskrevet på Hjelp:Kategorier og andre steder.

Så er det unntak, som Kph nevner, som der det finnes et system i galskapen slik at det er naturlig å opprette en kategori selv om det er for få. Jeg tror ikke man skal trekke det så langt at man oppretter kategorier for alle yrker innenfor alle nasjonaliteter, det bør være en rimelig mulighet for at det innen ikke altfor lang tid kommer flere artikler. Ellers sorterer man ikke relaterte artikler slik at de står sammen, men plasserer en enkeltartikkel for seg selv, hvilket ikke hjelper særlig mye. Det bør være et rimelig vanlig yrke det er snakk om; andre temaer som det ofte blir unntak på er slikt som geografiske enheter, forsvar og sport hvor ting helst skal inngå i et overordnet system.

Den tredje tingen som er nevnt, det at kategorier kan stå usortert en tid, mener jeg er helt feil. Resultatet av at vi har gjort det er at vi nå har så mange usorterte kategorier at det ikke er mulig å se alle, fordi man bare får opp tusen i listen som genereres. Det betyr blant annet at vi ikke kan se mange av de som åpenbart er uopprettet på grunn av skrivefeil, slik at vi ikke får utført nødvendig vedlikehold. Det gjør det også vanskelig for andre å finne ut om det er opprettet en kategori allerede, fordi man ikke finner den der man kunnne forvente det i kategoritreet, og så ender vi fort med to konkurrerende navn på kategorien fordi brukere tenker litt forskjellig. En bedre løsning er å gjøre det Noorse gjorde for noen dager siden, å blanke ut kategorier som antagelig blir opprettet senere, slik at det er lett å legge dem inn når tiden er inne, og så bare holde oversikt for seg selv på annen måte. Ser man på kategorisystemet på nnwiki kan man se konsekvensen av innlegging av kategorier uten at disse sorteres slik det hele kommer ut av kontroll: De har i skrivende stund 11907 kategorier, hvorav anslagsvis en tredjedel er ukategorisert, og dermed fungerer kategoritreet der meget dårlig i forhold til hensikten. Cnyborg 24. des 2006 kl. 15:18 (CET)

Vi har forøvrig klart å komme ned i 701 på listen, slik at det er mulig å se alle. Cnyborg 24. des 2006 kl. 15:28 (CET)

Dette med antall artikler som skal stå i en kategori har jeg ikke opplevd at vi har hatt noen fast praksis for. Det vel kanskje heller slik at endel bidragsytere har fulgt et prinsipp, mens andre i mindre grad har gjort det. Ti artikler synes jeg blir litt mye, selv har jeg prøvd å ha hvertfall en tre-fire artikler før jeg oppretter kategorier for løse temaer. Jeg synes planer om å skrive flere artikler også må være greit. Når det gjelder kategorier innen helhetlige systemer av typen yrker skrev jeg «vanlige profesjoner». Sjeldne profesjoner kan med fordel samles i en felles kategori for alle nasjonaliteter. Jeg er enig i at slik fragmentering som vi ser på nn: ikke er bra (navnene på kategoriene der er også dårlige), og er selvfølgelig enig i at vi trenger et ryddig kategorisystem. Når jeg tok opp dette her var det fordi jeg var redd for at det muligens gikk litt fort med ryddingen slik at oversikten over endel artikler forsvant, og jeg hadde først og fremst yrkeskategoriene i tankene. Jeg har blitt beroliget av at Chris var enig i at det er naturlig med visse unntak. Kph 24. des 2006 kl. 15:35 (CET)

Jeg kan nevne at jeg også følger det i praksis; under opprydningen har jeg opprettet en del kategorier som har for få artikler i forhold til grunnregelen, men som er naturlige kategorier på det nivået vi er nå; det gjelder spesielt nasjonalitet/yrkesgruppe-kombinasjonen. I forhold til problemer med å vente med å kategorisere kategoriene fant jeg et greit eksempel. Kategorien tyske kvinnesakskvinner var lagt inn på to personer. Det var ikke et naturlig kategorinavn, ettersom vi har Kategori:Feminister med underkategorier. Jeg opprettet derfor Kategori:Tyske feminister, og ved gjennomgang av moderkategorien viste det seg at det var to til som hørte hjemme der. Ved å opprette kategorien når man først legger den inn på en artikkel må man gå inn i systemet, og da merker man slike ting og får organisert dem, i stedet for at vi senere får konkurrerende kategorier som så må ryddes. Cnyborg 24. des 2006 kl. 23:43 (CET)

Bare pass på å ikke «rydde» for mye under Kategori:Mexico. Selv om noen kategorier har få artikler, (2-3) så vil det øke betydelig etterhvert. Det blir for tungvindt å måtte redigere i etterkant på grunn av at noen har vært for overivrige i sin «ryddeprosess» Kjetil2006 26. des 2006 kl. 14:22 (CET)

Legger ryddingen i kategorier som ikke er opprettet på is inntil du og Cnyborg blir enige dere mellom. Må samtidig si at jeg har problemer med å se hensikten med så mange «røde» kategorier som vi har - det er fremdeles over ett tusen, selv etter endel timers iherdig rydding. Ulf Larsen 24. des 2006 kl. 15:12 (CET)

Det er to metoder som er gjengangere når en setter opp kategoritrær, etablere kategorier som reflekterer det en regner med at en må ha utfra at andre språk har kategoriene og de fungerer, og å etablere kategorier som reflekterer de artiklene en faktisk har. Jeg tror det er praktisk å skjele til begge metoder, men samtidig være kritisk til veldig avvikende og spesielle kategorier. En type kategori ala norsk-pakistanske fotballspillere blir alt for spesifikk og vil aldri fungere. Hvis en oppretter kategorier som blir stående tomme (eller tilnærmet tomme) en tid så mener jeg disse bør innføres i kategoritreet, gis iw-lenker og gis en definerende artikkel der det er mulig og naturlig. Hvis det ikke finnes tilsvarende kategorier på andre språk så mener jeg kategoriene ikke skal lages før det finnes et tilstrekkelig antall artikler. Som en hovedregel mener jeg at en uansett skal være veldig forsiktig med å opprette en større mengde tomme kategorier. Eneste unntaket jeg kommer på i farten av slikt som jeg har opprettet er kommunekategorier hvor jeg med rimelig grad av sikkerhet kan si at disse ikke vil bli stående tomme. — Jeblad 24. des 2006 kl. 18:23 (CET)

Ser at vi har en kategori for Kriger og en annen for Krigføring, de to ser ut til å overlappe hverandre. Kan noen kompetente se på saken, ser ut som det er endel arbeid å rydde opp der hvis den ene skal fjernes. Ulf Larsen 25. des 2006 kl. 23:31 (CET)

De to burde ikke kunne overlappe hverandre. Kriger burde inneholde faktiske kriger, som Krimkrigen, Andre verdenskrig og Den nauriske stammekrigen, mens krigføring bør ha artikler som SIBO, AK-47 og Alvis Scorpion. Jon Harald Søby 25. des 2006 kl. 23:34 (CET)

Jeg tolker dette på samme måte som Jon Harald, og da bør det ikke være vanskelig å skille dem fra hverandre. Cnyborg 26. des 2006 kl. 00:10 (CET)

Den er god, jeg ser forskjellen nå. Ulf Larsen 26. des 2006 kl. 15:49 (CET)

Krigsmateriell… — Jeblad 26. des 2006 kl. 22:48 (CET)

God jul

Det er faktisk julaften, folkens. For min del jeg har vaska gølve og børi ved, iallfall pakket julegavene og tatt en dusj. Ønsker alle en riktig god jul! --Finn Bjørklid 24. des 2006 kl. 14:51 (CET)

God jul til deg og Finn, og alle andre bidragsytere og lesere! Ulf Larsen 24. des 2006 kl. 15:13 (CET)

God jul! Shauni 24. des 2006 kl. 15:54 (CET)

God Jul til alle som jobber med Wikipedia, vi er vår tids Diderot og Voltaire. Nå over til ribba og akevitten.Johannes Kaasa 24. des 2006 kl. 16:26 (CET)

Ja, god jul til alle sammen! Happy Christmas! عيد الميلاد السعي! Jon Harald Søby 24. des 2006 kl. 16:29 (CET)

Jepp, god jul til alle sammen, nå lukter det pinnekjøtt i hele huset og man har klart å komme seg inn i finstasen. Ljalvik 24. des 2006 kl. 16:34 (CET)

God jul alle sammen! Einar Myre 24. des 2006 kl. 16:43 (CET)

Gud jul til alle--Ezzex 24. des 2006 kl. 22:48 (CET)

God jul, ja! Deilig dag med masse mat … Er så mett … Kan vi ikke ha bildet til høyre som logo 40 timer? Marcus 24. des 2006 kl. 23:05 (CET)

God idé! Ssu 24. des 2006 kl. 23:15 (CET)

Først må noen oversette teksten. ZorroIII 24. des 2006 kl. 23:43 (CET)

Jhs, Stigmj, noen med proft fotoredigeringsprogram? Litt raskt takk, litt sent å tenke på det nå.. Marcus 25. des 2006 kl. 14:48 (CET)

Logoen til Wikipedia er ikke gfdl, den er copyrighted. ;) — Jeblad 25. des 2006 kl. 18:24 (CET)

Ja det vet jeg. Og så? Marcus 25. des 2006 kl. 22:39 (CET)

Endring av en copyrighted logo er en copyright violation. Før en slik endret logo skal brukes for noe annet enn en illustrasjon må en ha tillatelse fra den eller de som sitter på rettighetene til logoen. Selv om du er admin på bokmålspedia så har du ikke fullmakt til å publisere nye offisielle logoer. — Jeblad 26. des 2006 kl. 22:45 (CET)

Nye brukere forsvinner

Mange brukere er her, er veldig flinke og så forsvinner de. Kanskje er de her en uke eller flere, men plutselig er det slutt … Er det slik det skal – og vil – være eller er det noe vi kan gjøre?? Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, en gang bare slutter de og alt sånn … :( Noen ideer? ϑ Marcus 27. nov 2006 kl. 15:51 (CET)

Det er et veldig godt, interessant og viktig spørsmål. Min teori er at mange har en interesse for en viss tid men så av ulike grunner falmer interessen. Om det hadde vært en massiv misnøye med prosjektet, tror jeg vi hadde fått høre det - men det er ikke sikkert. En mulig metode for å få mer kunnskap om dette er å sende ut en spørreundersøkelse. Ulf Larsen 27. nov 2006 kl. 20:09 (CET)

Det er også mulig å analysere dette litt selv, ved å se på redigeringene til de som forsvinner. Jeg har kommet over noen slike brukere, og en trend er at de først og fremst er interessert i ett tema, og at de har meget klare oppfatninger om hvordan dette skal fremstilles på Wikipedia. Misnøye med at andre redigerer «deres» artikler er nok i noen tilfeller en grunn til at brukere forsvinner; det samme er sletteforslag på artikler. Det gjelder å forsøke å forklare at slikt ikke er personlig ment, det er fordi vi vil skape et helhetlig leksikon, men alle er ikke like forberedt på slikt. Generelt tror jeg at mange av de som forsvinner etter kort tid har liten interesse for Wikipedia som prosjekt, men stor interesse for en eller annen ting de vil skrive om her. I lengden holder nok ikke det for de fleste, dersom de ikke har valgt seg et emne som kan holde dem igang i noen år. Cnyborg 27. nov 2006 kl. 20:26 (CET)

Morsomt. Jeg valgte meg "bøker" som noe å drive med her. Dere vil nok se meg i noen år framover. Kanskje også en dag som admin hvis noen mener jeg fortjener det. Hvis ikke er jeg jo alltids litt barnslig av meg da ;-) Brandt 28. nov 2006 kl. 11:05 (CET)

Når artikler foreslås slettes kan den respektive artikkelforfatteren få en hyggelig beskjed og litt informasjon? Skal lage en mal i nærmeste fremtid. Ellers er det vel bare slik det er. Jeg er meget for en spørreundersøkelse … ϑ Marcus 28. nov 2006 kl. 15:33 (CET)

På Commons er det et krav om at opplaster av en fil skal informeres om at en fil er foreslått slettet. Når det gjelder artikler kan det jo være flere bidragsytere, men en regel om at hovedbidragsytere skal orienteres er vel ikke dumt. I malen som brukes på Commons er det klargjort at sletteforslaget ikke er ment personlig, men at det er noen som mener at det ikke hører hjemme der, og brukeren inviteres til å delta i diskusjonen. Det er enkelt å legge inn kode i slettemalen som kan kopieres til brukerens/brukernes diskusjonsside. Cnyborg 28. nov 2006 kl. 16:27 (CET)

Bruker du så mye rom simpelthen for å reklamere for deg selv, Brandt? Chrisglie 3. jan 2007 kl. 02:56 (CET)

Jeg er en av dem som "har forsvunnet" etter en ganske kort periode med relativt intensiv aktivitet. Det var ikke planlagt, det var ikke noe særlig misnøye, det var bare andre ting som tok opp for mye tid (ny jobb bl.a.), har hatt for lite overskudd til å jobbe med Wikipedia. Jeg har planer om å gjenoppta aktivitet her, usikkert når og hvor mye det blir. Man må huske på at det kan være mange grunner til at folk forsvinner, som ikke nødvendigvis har noe med Wikipedia å gjøre i det hele tatt :) - Kjetil Svenheim 30. nov 2006 kl. 19:44 (CET)

Jeg er også en av dem som "forsvant", men det skyldes arbeidspress. Ellers syns jeg mottagelsen her på Wikipedia var bra.--Harry Wad 9. des 2006 kl. 19:09 (CET)

Jeg tror det er ganske vanlig at det opprettes en konto for å skrive en eller noen få artikler om et tema en bruker brenner for, og så forsvinner brukeren for sålenge etterpå åskrive en ny artikkel under et helt nytt brukernavn. — Jeblad 9. des 2006 kl. 23:49 (CET)

Brukere som er aktiv for en kortere periode og blir borte er ganske logisk. De fleste har hørt om Wikipedia og en tilfeldig dag dropper en innom og har noe å bidra med. Da er det en tilfredsstillelse å ha publisert noe som faktisk har en leksikalsk betydning. Utfordringen etter en slik startperiode er hvordan en skal få vedkommende til å fatte interesse for å bidra ytterligere. Det handler om å få vanlige folk til å bruke to tre timer i måneden på å fordype seg i ting de har interesse for og publisere dette. Greier en å få til et slikt engasjement vil det bety en utrolig stor resurs. Spørsmålet blir hvordan Wikipediaen skal nå ut og hva gevinsten blir (gulleroten).

Et forslag kan være at gode artikler verifiseres og godkjennes og at nye bidrag til artikkelen kommer opp som en ekstra side. Etter artikkelen kommer det en kort tekst som sier at det er kommet mer stoff om temaet, men at det ikke er verifisert enda. Jeg tror at mange bidragsytere som jobber seriøst med stoffet de legger ut vil oppleve en slik utvikling som positiv. Det vil spore til mer jobbing. Ser selvfølgelig at dette vil gi administratorer mer jobb og at det vil komplisere strukturen, men det kan være en nødvendighet for videre utvikling.

En annen mulighet for å få flere seriøse bidragsytere er å fri til Videregående skole (historie/samfunnsfag) De har ofte prosjekter som er av leksikalsk art. Det vil være et pluss hvis en kan publisere deler av arbeidet for ettertiden gjennom Wikipedia. Her vil en i tillegg ha lærer som veileder og stoffet som blir lagt ut vil være av god kvalitet.

En annen problemstilling Wikipediaen må ta stilling til er eksternt stoff. Mye søppel, men det som er bra utnyttes for dårlig. Dette har ingenting med Wikipedia å gjøre, men kan øke interessen for bruken av siten.

Mulig disse tankene har hvert framme før, men som nybegynner kommer jeg med dem.

Mvh.--Mac 19. des 2006 kl. 10:37 (CET)

Jeg tror rett og slett det blir litt mye for folk å sette seg inn i, jeg. Som en slags "ny bruker" selv synes jeg hjelpseksjonen er ganske så rotete, og det er vanskelig å komme totalt inn i hvordan man jobber med artikler på Wikipedia. Men det er vel egentlig ikke så mye å gjøre ved, annet enn å bare backe opp nye brukere så mye som mulig. --Axel 27. des 2006 kl. 17:19 (CET)

Infoboks til selskaper

Finnes det en infoboks som man kan bruke til å beskrive selskaper/organisasjoner o.l.? Jeg leter etter noe sånt. Alexanderkg 27. des 2006 kl. 15:26 (CET)

Se {{Infoboks firma}} og artikkelen om DNO for eksempel på bruk av malen. mali 27. des 2006 kl. 18:16 (CET)

Hvor skal kategoriene ligge?

Jeg ser i Kategori:Wikipedia-vedlikehold at enkelte kategorier, slik som for eksempel Kategori:Artikler_som_trenger_bilde og Kategori:Artikler_med_ødelagte_lenker, så legges selve kategoriseringen under "diskusjonssiden" til emnene, og ikke under selve artikkelen. Skal det være slik? For meg virker det dumt, da de som eventuelt ser artikkelen ikke nødvendigvis ser innom diskusjonssiden til samme artikkel. Det blir også krøll i den dynamiske liste under selve kategorien. Og disse vedlikeholdskategoriene er ikke konsekvent lagt til diskusjonssiden til for emnet, så det må i så fall hvis det ikke har blitt "policy" på det, vært noen som har tatt en egen avgjørelse på saken. Nish 27. des 2006 kl. 22:08 (CET)

Ukens dugnad: Wikipedia

Forrige dugnad var Sovjetunionen - som må sies å ha vært en suksess, denne artikkelen har vokst betraktelig i kvantitet og kvalitet. Det aktuelle emnet, Wikipedia bør det også være mulig å skrive en hel del om - i sær ville det være av verdi å få skrevet litt sammenhengende om Wikipedia fremvekst på norsk.

Vi behøver også flere kandidater til Ukens dugnad i ukene som kommer, kom gjerne med forslag! --Lipothymia 11. des 2006 kl. 17:50 (CET)

Høh? Ferdig alt? Rakk ikke skrive noe jo! Skal skjerpe meg. Har det ikke vært to uker ++ ? Marcus 11. des 2006 kl. 20:20 (CET)

Ville det være unaturlig å koble arbeidet med Ukens dugnad og Liste over artikler vi bør har? Jeg mener det er viktig at vi ihvertfall klarer å utfylle den listen før vi skryter for mye av oss selv. Den skal etter det jeg skjønner en pekepinn på hva vi har og ikke har som det er "internasjonal enighet om at er viktig." -- Atluxity^wp:ea 11. des 2006 kl. 21:12 (CET)

Det burde i alle fall være mulig å se Ukens dugnad og Artikkelsamarbeid som to sider av samme sak. --MHaugen 11. des 2006 kl. 21:59 (CET)

Hva med å ha jul som dugnad? Eller kanskje det er for sent? mali 18. des 2006 kl. 22:30 (CET)

Hva med å ha flere landrelaterte artikler som dugnader? Eksempelvis er artiklen om Malaysia en av de korteste artiklene om noe som et land. Artiklen om Stjørdal er jo lengre! 28. des 2006 kl. 12:40 (CET) Erik Fløan 28. des 2006 kl. 12:41 (CET)

Offline wikipedia

Lufter en idé om det hadde vært mulig å lage en slags offline wikipedia. Hvor man kunne laste ned et program som fungerer helt som wikipedia, bare at man ikke trenger internett for å bruke det, og som oppdaterer seg for eksempel hver time, eller når man måtte ønske det, med wikipedia på nett. Bogean 20. des 2006 kl. 17:02 (CET)

Det finnes flere prosjekter for slikt, inkludert muligheten for å lage et lokalt speil på egen maskin som oppateres ukentlig når databasene dumpes. En av de noe mer spesielle prosjektene går på å lage en komprimert utgave som kan lastes opp på en lPod. — Jeblad 20. des 2006 kl. 17:32 (CET)

Det har vel tidvis også vært rykter om muligheten for å putte wikipedia på en dvd-plate. Ble ikke noe lignene gjort på tysk wikipedia? -- Atluxity^wp:ea 20. des 2006 kl. 19:28 (CET)

Tysk wikipedia på DVD nedlastingsside [http://torrents.thepiratebay.org/hashtorrent/3582864.torrent/eBook_-_Wikipedia-DVD_-_2006-2007_-_German_language.3582864.TPB.torrent Bit-torrent] fra Pirate Bay (har ikke sjekket linken). Jeg vet ikke hvor mye arbeide som ligger bak her, men som representant for de stakkarene som fremdeles bruker oppringt forbindelse håper jeg at noen kan ta et tak for å få norsk wiki på DVD. Stiller også opp hvis jeg kan være til hjelp i et slik prosjekt. --Svart 25. des 2006 kl. 18:17 (CET)

Jeg synes nå den beste innsatsen dere kan gjøre, er å hugge på kommunepolitikerne og få dem til å bygge ut fiber i hver krik og krok av landet. Det er ikke lenger så dyrt som tidlig, og hva man får igjen for det (digital tv, høykvalitets IP-telefoni og naturligvis superhastighetsinternett) er virkelig verdt det. Og det er jo liksom det som er greia med Wikipedia også - den oppdateres hele tiden! Bah, bah, bah. Antiteknologiske Norge, og det er den derre omfavningen av det offentlige som har skylden. Bare se på skolen. Sitter ikke jammen meg vi videregående-elever enda og skriver for hånd? Er ikke rart Wikipedia ikke har like stor gjennomslagskraft her som i andre land. Axel 28. des 2006 kl. 15:31 (CET)

Begrepet redaktører

I noen tilfeller er begrepet «redaktør»[1] brukt i omtale av bidragsytere på Wikipedia. Vi har ikke redaktører så en bør unngå å bruke begrepet. Det er såpass betent å bruke dette begrepet at det kan utløse en tolking av at vi har redaktøransvar. Da dukker det opp en serie problemer, ikke minst vil de som innehar en redaktørrolle få et juridisk ansvar for å moderere trolling. Det finnes noen få dommer i Norge og Sverige som indiker at enkelte forum får redaktøransvar om de aktivt modereres. Vi er per def en wiki med administratorer og modererer debatter i ytterst liten grad og kun etter klage eller ved trolling, altså i ettertid og ikke i sanntid. Det er en meget tynn linje mellom å være en administrator og å være en redaktør men den er der. Ikke under noen omstendighet omtal deg selv eller noen annen som redaktør, du er en bidragsyter og en bruker. Hvis du er gitt ekstra oppgaver er de administrative. Du er under ingen omstendighet en reaktør og har ingen redaktøransvar. Hvis noen skal ha en rolle som redaktører vil det forutsette kontraktsmessige arbeidsforhold og klart avgrensede mandater. Det nærmeste en kommer en redaktørrolle er aktiviteter utført av WP:KONTOR, eller den de bemyndiger, når disse aktivt endrer artikler. — Jeblad 23. des 2006 kl. 03:17 (CET)

Min personlige oppfatning er at det dilemmaet du her setter fokus på ikke lar seg løse på den måten du skisserer. Vi er i praksis redaktører med individuelt redaktøransvar. At dette mediet som vi jobber i ikke enkelt lar seg håndtere utfra tradisjonelle forestillinger om redaktørrollen er åpenbart, men jeg tror ikke det løser noe problem å prøve å tre på oss et plagg som slett ikke passer. Å insistere på en generisk term som «bidragsyter» underkjenner i en viss grad det redaktørfaglige i «bidragsytingen». Samtidig er jeg ganske innforstått med at i den grad vi snakker om redaktørfunksjon så bærer den knapt i seg alt det som påhviler en tradisjonell redaktør i f.eks. nyhetsmedia eller i redaksjonen i et oppslagsverk, enn si en ansvarlig redaktør. __meco 23. des 2006 kl. 13:41 (CET)

Den som skriver er en bruker, en bidragsyter, en forfatter, en skribent, og en hel masse andre ting men den som skriver er ikke en redaktør. Dette er en type rolle, som såvidt jeg kan forstå, ikke finnes i Wikipedia og som det er uttrykt veldig klart at ikke vil bli opprettet. Dette er et såpass radikalt skifte fra de eksisterende rollene til byråkrater, stewarder, og administratorer at jeg tror det må opp til diskusjon og avstemming om vi skal akseptere en slik endring. — Jeblad 23. des 2006 kl. 15:08 (CET)

Til orientering, Straffelovens §431 – det særlige redaktøransvar – har en omtale av redaktøransvar. Dette er den primære grunn til at vi bør unngå å bruke begrepet «redaktør» på Wikipedia. 213.187.175.58 28. des 2006 kl. 07:57 (CET)

Avstemning av utmerkede artikler

Slik jeg oppfatter det foregår det nå avstemninger av flere artikler til utmerket status, men som det helt klart kommer frem av Wikipedia:Kandidatsider ikke har ferdig utarbeidede kriterier. Er det ikke da naturlig å avvente med og stemme på disse til vi som et minimum har veiledende krav eller kriteriene klare? Jeg foreslår at vi alle tar i et tak og får dette på plass før man stemmer. Mvh Beagle84 26. des 2006 kl. 00:07 (CET)

Enig. Jeg er også skeptisk til volumet på nominasjoner. Se Wikipedia-diskusjon:Kandidatsider, og for diskusjon av kriterier Wikipedia:Tinget#Utmerkede og anbefalte artikler. Jeg foreslår at vi nå raskt avgjør om vi er enige om følgende minimumskrav. Kph 26. des 2006 kl. 11:09 (CET)

NB: Evt. skjerpelser og utdypelser kan vi alltid komme frem til senere. Kph 26. des 2006 kl. 17:21 (CET)

(Avstemningen har standard varighet, dvs. 1 uke)

Anbefalte

En anbefalt artikkel må:

• ha et feilfritt språk, og med god flyt
• ha en viss lengde, og behandle sitt tema forholdsvis grundig
• være faglig holdbar

Utmerkede

En utmerket artikkel må:

• ha et feilfritt språk, og med god flyt
• være omfattende og beskrive sitt emne svært grundig
• være av fremragende faglig kvalitet
• det er en fordel om de mest relevante biartiklene eksisterer, hvertfall hvis de er lenket til i innledningen og det er åpenbart at de er underartikler innen samme tema, men det er ikke noe krav at artiklene skal være fri for røde lenker. De skal vurderes etter egen kvalitet.

(ikke del av kriteriene, men vil stå på kandidatsiden: Det ligger i disse kravene at denne statusen er ekstraordinær og er ment å utdeles til et forholdsvis begrenset antall artikler.)

Felleskrav

Både anbefalte og utmerkede artikler må være harmonisk satt opp, riktig formatert og i regelen ha relevante bilder (men ingen regel uten unntak). De må ha en god introduksjon. De bør vise til noe litteratur (videre lesning) og om nødvendig eller dersom det er naturlig ha referanser.

Krav til prosess

De som stemmer over artikler skal begrunne sine stemmer. Det er en forutsetning at man har lest artikkelen i sin helhet før man stemmer for. Gjennom å stemme for innestår man for at artikkelen oppfyller alle de relevante kriteriene.

Det er ikke krav til antall stemmer i en nominasjonsprosess, men minst en etablert bruker som ikke er hovedforfatter av artikkelen må ha vurdert den. Dersom det kommer vektige innvendinger med basis i kriteriene må disse utbedres.

Nominasjonsprosessen for anbefalte går over en uke, prosessen for utmerkede over to uker.

For

1. For Shauni 26. des 2006 kl. 11:47 (CET)
2. For Harald Haugland 26. des 2006 kl. 13:14 (CET)
3. For mali 26. des 2006 kl. 17:45 (CET)
4. For Kjetil2006 27. des 2006 kl. 14:00 (CET)
5. For Beagle84 27. des 2006 kl. 14:12 (CET) (En god start for å få på plass etterlengtede retningslinjer)
6. For Cnyborg 27. des 2006 kl. 14:39 (CET)
7. For Enig med Kph, bedre med et eksisterende sett kriterier som evt. senere kan forbedres, enn ingenting.Johannes Kaasa 27. des 2006 kl. 14:50 (CET)
8. For Ctande 27. des 2006 kl. 18:40 (CET)
9. For --MHaugen 27. des 2006 kl. 19:02 (CET); Med to forbehold, jfr kommentar
10. For Harald Hansen 28. des 2006 kl. 13:58 (CET) (for å få på plass noe)
11. For Atluxity^wp:ea 28. des 2006 kl. 16:26 (CET)
12. For eget forslag, for ordens skyld Kph 28. des 2006 kl. 16:31 (CET)
13. For, det er viktigere at det gjøres et akseptabelt vedtak enn at vedtaket er 100% optimalt. Kjetil r 28. des 2006 kl. 16:37 (CET)
14. For Banangraut 30. des 2006 kl. 23:56 (CET)

Mot

1. Imot - for svake krav til faglig innhold. Som minimum bør Felleskrav være at artiklene skal ha referanser og litteraturhenvisninger. De som bidrar i slike avstemminger kan ikke forutsettes å ha kunnskap til å vurdere faglig innhold på et utmerket nivå. --Svart 26. des 2006 kl. 11:29 (CET)

Les ovenfor: Følgende minimumskrav. Det er veldig lite konstruktivt å blokkere muligheten for å få på plass minimumskrav fordi man ønsker spesielle krav innenfor et område som i Wikipediasammenheng blir ekstreme, og som vi ikke har blitt enige om. Ta heller diskusjonen om slike ekstra krav et annet sted, f.eks. i diskusjonen lenger opp. Ad. ditt ønske: Det står klart og tydelig at artiklene bør ha referanser dersom det er naturlig eller nødvendig. Det du foreslår må tolkes slik at du også krever fotnoter der det ikke er naturlig eller nødvendig, f.eks. for å dokumentere når Gerhardsen gikk av som statsminister (jfr. eksempelet over). Når en artikkel foreslås skal man ta stilling til om den har referanser på det som den trenger referanser på. Det kan være verdt å minne enda en gang om at leksikonartikler er formidling, de følger ikke vitenskapelige krav, og referanser slik vi forstår ordet her er det ikke tradisjon for å bruke i leksikonartikler. Kriteriene er bare en veiledning, og må være utformet til å passe til forskjellige typer artikler. Kph 26. des 2006 kl. 11:35 (CET)

1. Imot - En artikkel er ikke utmerket dersom den kun er skrevet etter eget hode. Jeg synes ikke det er urimelig at forfatteren må føre bevis på at så ikke er tilfelle. Fornadanprat 27. des 2006 kl. 11:03 (CET)
2. Imot, dette er for diffust og det finnes ingen målbare kriterier. — Jeblad 27. des 2006 kl. 14:47 (CET)
3. Imot - Jeg har ikke deltatt i diskusjonen rundt dette temaet tidligere. Dermed teller ikke min stemme så mye enn så lenge. Jeg synes uansett at det bør være et krav om at man får på plass referanser og/eller litteraturhenvisninger. Om Gerhardsen finnes det garantert standardverk som bør referes … Jeg er av den oppfatningen at det er bedre med en referanse for mye enn en for lite. Nå er jo også jeg en som liker bøker som Verdens sande tilstand med sine 2930 referanser … Mener noen at kvalitetsikrede artikler som dette ikke trenger referanser/litteraturhenvisninger trenger jeg noen konkrete eksempler for å endre mening. nsaa 27. des 2006 kl. 14:52 (CET)
4. Imot, melder meg inn i masekoret som vil at utmerkede bør følge samme krav til litteraturlister og kildehenvisninger som akademiske artikler (uten å overdrive). Den bør oppgi hva som er (norskspråklige) standardverk mest relevante nettsteder, vanligste teorier/forklaringer (hvis relevant). --H@r@ld 29. des 2006 kl. 06:25 (CET)

Kommentarer

Det er kanskje litt diffust dette her. Hvor lang er en "viss lengde", og hvor grundig er "forholdsvis". Det kan bety hva som helst, avhengig av hvem som leser. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 89.8.38.74 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Man må bruke litt skjønn. Vi kan ikke begynne å telle ord. Shauni 26. des 2006 kl. 11:47 (CET)

Nettopp. Og siden alle brukere har forskjellig skjønn har det liten hensikt å liste opp så uklare regler som minimumskrav. Det gjør ikke kravene til anbefalt tydeligere, noe som sannsynligvis er hensikten her. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 89.8.38.74 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

En anbefalt artikkel er nettopp anbefalt, en artikkel vi trekker frem fra mengden som er langt bedre enn gjennomsnittet. Dette mener jeg ikke kan settes opp på en matematisk formel. Det hadde forresten vært fint om du kunne signere med ~~~~ Shauni 26. des 2006 kl. 11:54 (CET)

Altså, hele poenget er at dette er noe som avgjøres når artiklene vurderes. Det er umulig og meningsløst å skrive nøyaktig hvor lange etc. artikler skal være. Artikler på Wikipedia er forskjellige, temaer er forskjellige. Vitsen med å ha kriterier er å ha noen veiledende minstekrav som de som vurderer artikler kan tolke. Kph 26. des 2006 kl. 11:48 (CET)

En ting jeg lurer på er om artikler som allerede har fått stempelet utmerket skal vurderes på nytt? Shauni 26. des 2006 kl. 11:49 (CET)

Det er noe vi må ta stilling til på et tidspunkt, men kanskje ikke akkurat nå. Kph 26. des 2006 kl. 11:50 (CET)

Er enig i intensjonen, men tror kravene bør defineres bedre for at dette skal fungere etter hensikten. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 89.8.38.74 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Svar til KPH - jeg har lagt frem mitt syn på utmerkede artikler i flere tidligere diskusjoner. Et av de er at artikler må gå igjennom en faglig kvalitetssikring før det blir aktuelle for nominering til utmerket. Det var tydelig at mitt syn ikke hadde gjennomslagskraft, og jeg vurderte det slik at det var å kaste bort min og andres tid på å delta i debatten. Nå når saken er opp til avstemming vil jeg likevel avgi stemme. Når det gjelder referanser er det et langt spenn fra å dokumentere hver minste detalj til å skrive biografier på 20-30 sider uten/nesten uten referanser i teksten. Hvis det er brukt hovedkilder bør de oppgis, og der teksten aviker fra hovedkilden bør det angis. Kontroversielle synspunkt bør legges til den som har har disse. Utmerkede artikler har autoritet ut fra arbeidet til hele wikipediasamfunnet, og de bør være så bra at vi kan være trygge på at i hvertfall det faglige holder mål. --Svart 26. des 2006 kl. 13:14 (CET)

Jeg tror at vi må helt klart få avklart forskjellen mellom litteratur og/eller eksterne lenker som viser til kilder for artikkelen og til videre lesning og referanser som er fotnotesystemet vårt. Jeg mener at en artikkel skal ha litteratur og/eller eksterne lenker som viser hvor en har hentet opplysninger i teksten fra og til videre lesning. Referanser til eksakt sted i kildene bruker en der det er nødvendig men med forsiktighet. Vi ønsker ikke artikler med for mange referanser, bare der det trengs. Kriterier for når dette er nødvendig er også skrevet flere ganger senest i teksten over der denne saken ble drøftet. Å ha artikler som ikke henviser til noe som helst, som mangler litteratur og/eller eksterne lenker, gir signal om at dette er tekst som ikke kan etterprøves og det ønsker jeg ikke i en anbefalt eller utmerket artikkel. Dette har med wikipedias pålitlighet å gjøre og er uhyre vikitig faktisk mye viktigere enn om det skulle ha sneket seg inn et par skrivefeil i teksten noe som er lett å rette for den som ser det. Å oppgi kilder vil også gjøre det mulig å se på artikkelens faglige kvalitet da en da har mulighet til å sjekke opplysninger opp mot disse kildene. --Nina 26. des 2006 kl. 13:14 (CET)

I så generelle kriterier så er jeg svært skeptisk til ordet «skal». Det finnes alltid situasjoner man ikke har tenkt på, og ikke minst finnes det veldig mange temaer og arbeidsformer. Derfor bør man bruke ordet «bør». Vi skriver heller ikke at artikler «skal» ha bilder. Arbeider man bare med biografier kan man synes det er et rimelig krav, mens i artikler om matematikk blir det mindre naturlig.

Det er jo opp til bidragsyterne i alle fall i hvert enkelt tilfelle å vurdere om en artikkel er tilfredsstillende eller ikke, det er ikke slik at fordi om man utformer kriteriene slik og slik så gir man grønt lys for referansefrie artikler. Kriteriene er et minste felles multiplum, man kan gjerne operere med egne mindre formelle krav innenfor temaområder. På noen felter bør det brukes referanser mer aktivt enn på andre områder. Kravene er det i siste instans de som vurderer artiklene i hvert enkelt tilfelle som fastsetter.

Om man bruker det veldig sterke ordet «skal» så vil mange putte inn referanser bare for referansenes skyld, også på steder hvor det ikke er naturlig, for å oppfylle et kriterium, og ikke (nødvendigvis) for å belegge noe som trenger å belegges. Det er ikke i alle artikler man presenterer teorier om hvorfor Gerhardsen gikk av. På engelsk Wikipedia har vi sett hva det fører til: Referanser som er rent søppel og helt uten verdi for leseren. Når det gjelder videre lesning mener jeg at en «bør»-formulering bør holde; utfra et slikt kriterium er det klart at det bør være en god grunn til at en artikkel ikke skal ha litteratur. Men slike grunner kan altså eksistere. Dette spørsmålet vil de som vurderer artikkelen ta stilling til. Kph 26. des 2006 kl. 15:08 (CET)

Uansett, dette er ikke diskusjonen om referanser, som vi har diskutert før uten å bli enig om, men diskusjonen om noen minstekrav som er akseptable for alle. Hvis man vil ha noen krav overhodet så bør man ikke stanse prosessen fordi man vil at kravene skal være strengere enn det det er enighet om. Kph 26. des 2006 kl. 15:12 (CET)

Må innrømme at jeg har vanskelig å se hva bruker Svart vil oppnå ved å stemme mot dette. Selv er jeg skeptisk til å fortsette med utmerkede artikler, men om noen ønsker det så skal jeg ikke blokkere det. De kriteriene som er angitt for anbefalt og utmerket er passe runde, resten får vi ta i avstemninger og gjennomgangen der av artiklene. Det er da viktig at man faktisk leser artikkelen og ikke bare legger på en signatur; all verdens regler kan ikke tvinge brukerne til det - det må de selv passe på. Det tar tid å lese gjennom og sjekke en artikkel, en bør regne minst en time pr artikkel. Så reglene er gode nok, nå er det viktig å arbeide med å sette de ut i praksis. Ulf Larsen 26. des 2006 kl. 16:05 (CET)

Jeg har vært nokså skeptisk til å stemme på utmerkede artikler som mangler referanser, eksterne lenker eller litteraturhenvisning. Når det ikke finnes noen indikasjoner på korrektheten til artikkelen utover en implisitt påstand om at «jeg har rett», så blir jeg veldig usikker. Spesielt når en i tillegg ikke vet noe om personen som har skrevet artikkelen. I noen tilfeller kan en gå inn i artikkelen å vurdere den utfra hva enkeltbrukere måtte ha gjort av endringer, men svært ofte blir det en ren vurdering utfra lengden på artikkelen og om den har bilder. Dette er neppe en god vurdering av en artikkels kvalitet. Kanskje kan en løsning være om de som stemmer på en artikkel oppgir om artikkelen er innenfor vedkommendes fagfelt. Da har en i det minste en vurdering om en fagperson går god for artikkelen. Utover dette så tror jeg en bør få på plass noen målbare minimumskriterier. Dette vil gjøre at en del tullete diskusjoner kan avbrytes i starten. Artikkelen skal være kjørt gjennom en spellchecker før den nomineres. Artikkelen skal ha bilder der de finnes. Artikkelen skal ha iw-lenker til minimum ett annet språk om slike finnes. Og så videre. Slike enkle minimumskrav er det opp til den som nominerer å påse at er oppfylt og hvis de ikke er oppfylt så fjernes kandidaten fra lista inntil de er korrigert. Til slutt en liten korreksjon, det er tidligere nevnt at det er lite naturlig å bruke referanser i matematiske arbeider. Hvis en leverer et slikt arbeid til ett av tidsskriftene som publiserer slike så er sansynligheten svært stor for at det kommer i retur. — Jeblad 26. des 2006 kl. 22:41 (CET)

Jeg viser til min kommentar ovenfor: Wikipedia publiserer ikke vitenskapelige arbeider, bare formidling. Når det gjelder dette med «referanser» (referanser betyr fotnoter på Wikipedia), eksterne lenker og anbefalt litteratur, så vil jeg igjen understreke at det ikke er på alle områder man kan snakke om et «fag» eller hvor man overhodet skriver ting som trenger å belegges. Man kan fint skrive en omfattende artikkel om en europeisk by uten å gjøre annet enn oversettelse fra andre utgaver. En slik artikkel vil nok bare inneholde selvsagte fakta. Naturligvis er det uproblematisk å slenge på noe generell litteratur, en lenke til byens offisielle side osv. som man finner på de andre utgavene, men dette har ingenting å si for artikkelen troverdighet. Wikipedia er troverdig fordi det som står her stort sett er riktig. Kph 27. des 2006 kl. 09:04 (CET)

Wikipedia er ikke generelt korrekt, og mangler troverdighet. Heller ikke Store Norske eller Caplex er korrekt. Ikke Aftenposten og ikke NRK. Det eneste vi kan gjøre for å bedre inntrykket er å si hvor vi har opplysningene fra. Det er derfor du finner at faktabokser i Aftenposten, Dagbladet og andre aviser har påført hvor informasjonen kom fra. — Jeblad 27. des 2006 kl. 09:09 (CET)

Våre artikler er ikke faktabokser i aviser. Wikipedia opplyser hvor vi får opplysninger av typen hvorfor Gerhardsen gikk av fra. Wikipedia opplyser ikke om hvor vi får opplysningen om at Gerhardsen gikk av fra fordi det er en opplysning som ikke trenger kilde.

Det er helt utrolig at det hver gang skal renne ut i sanden. Jeg vet ikke om jeg gidder lenger å forsøke å få utmerketopplegget på plass. De som er misfornøyde med at vi ikke utdeler utmerketstatus får heretter klage til noen andre enn til meg. Kph 27. des 2006 kl. 09:14 (CET)

Det som er opplagt for noen er ikke opplagt for andre. For meg er det opplagt at det finnes en sandørken i Antarktis, at det ikke er pingviner i Arktis og at det er enklere å regne med komplekse eksponentialuttrykk enn med trigonometriske funksjoner. Det er også helt opplagt at det ikke finnes noen eter som radiobølger beveger seg i, selv om Wikipedia påstår at en slik finnes. En trenger ikke engang belegge alt med referanser, det holder som oftest å vise til en enkelt kilde. Sett opp Calculus and analytic geometry og en har referanse som holder for enhver artikkel om matte til langt forbi ordinært høyskolenivå. Når Gerhardsen gikk av kan enkelt belegges ved å henvise til biografien på Stortingets sider. Pingviner og sandørkner får bli en oppgave til de som er spesielt intressert. — Jeblad 27. des 2006 kl. 09:28 (CET)

Fornadan stemmer mot fordi «En artikkel er ikke utmerket dersom den kun er skrevet etter eget hode.». Hallo, har du hørt om «no original research»? Det er en grunnregel i Wikipedia. Samme for Svart og Jeblad, jeg kan virkelig ikke se hvordan de klarer å finne noe essensielt å henge fingeren på i de kriteriene som er satt opp. Problemet med kvalitet løses ikke med regler, men med etterlevelse av de - og reglene må ha en viss fleksibilitet. Og problemet med utmerkede artikler er etter min mening at jeg vanskelig kan se at særlig mange av oss har kompetanse til å vurdere de, derfor unnlater jeg å stemme, IKKE fordi kriteriene i seg selv er dårlige. Det er også et spørsmål om hvordan vi skal bruke våre knappe ressurser, men om Kph og andre ønsker å ha spesielt gode artikler og kan finne noen med f.eks kompetanse på Ritestriden så skal ikke jeg være den som stopper det. Det bør Svart, Jeblad og Fornadan også holde seg for god til. Ulf Larsen 27. des 2006 kl. 13:57 (CET)

Som Ulf sier er «no original research» en grunnregel. Referanser er et spesielt system som brukes i artikler som inneholder ikke eller mindre etablert kunnskap. Wikipedias primære formål er, i likhet med andre leksika, å formidle etablert kunnskap. Når en by hørte inn under hvilke land er slik etablert kunnskap som ikke trenger referanser. Det er ikke bare det at slike påstander ikke trenger referanser, å gi dem referanser er å forsøple artikkelen. Jeg synes holdningen fra Fordadan vitner om ignoranse i forhold til hvordan man arbeider med artikler på Wikipedia og i leksika i det hele tatt. På Wikipedia er ikke poenget at artikkelforfatterne skal «bevise» noe, men formidle noe. Bevis er noe vi bruker der det er berettiget tvil.

Vi har forsøkt gjentatte ganger å få på plass kriterier. Hver gang har det rent ut i sanden. Dette er en avstemning om minimumskriterier som alle kan være enige om. Det betyr ikke at enkeltspørsmål som spørsmålet om referanser ikke kan diskuteres videre senere. Det handler om få på plass grunnleggende definisjoner som gjør utmerketstatusen operativ igjen. Flere har klaget over at vi ikke har tildelt denne statusen på lenge. I minimumskriteriene anbefales det sterkt at artikler skal ha både anbefalt litteratur og at påstander som trenger det belegges med referanser. Anbefalingene er ikke til forfatterne, men til de som vurderer artiklene, som er de som i siste instans avgjør. Kriteriene er utformet for å være rimelige og passe til alle typer artikler. Det vil uansett alltid være en skjønnsmessig avgjørelse om en artikkel skal kalles utmerket eller ikke. Jeg vil legge til at disse kriteriene i alle fall vil være en stor innskjerping på en rekke områder, inkludert referanser, i forhold til den praksis som har vært og ser ut til å være i nåværende diskusjonene om utmerkede artikler som ble startet uten at kriterier var på plass.

Det er dårlig gjort overfor Wikipediasamfunnet å bruke denne saken for å ri en kjepphest som man vet det ikke er enighet om, til tross for oppfordringene om å ta spørsmålet et annet sted. At man ikke synes kriteriene går så langt og er så strenge og firkantede som man selv vil ha dem er en dårlig innvending hvis man vet at det ikke vil bli konsensus om å gå så langt.

Vi har nå prøvd så lenge å bli enige at det er åpenbart at denne saken vil bli avgjort ved flertallsavstemning. I tilfelle vi heller ikke denne gangen får kriterier bør vi avskaffe utmerketstatusen helt, siden vi ikke kan ha en status uten fungerende kriterier.

Vi stemmer ikke her over spørsmålet om absolutte krav til å belegge selvfølgeligheter med referanser, men over de grunnleggende definisjonene og minstekrav alle kan samles om (selv om de på enkeltområder måtte ønske at kravene gikk lengre). Kph 27. des 2006 kl. 14:21 (CET)

Jeblad nevner at man ikke alltid kan referere til kilder i matematikken. Dette stemmer da ikke? I mye grunnleggende matematikk finner man dette definert for første gang i blant annet Euklids Elementene som et eksempel. Å kunne refere/ha litteraturhenvisninger bør være et krav. nsaa 27. des 2006 kl. 15:01 (CET)

Jeg vet ikke hvordan du har kommet til den konklusjonen. — Jeblad 27. des 2006 kl. 15:58 (CET)

Når det gjelder referanser, så er jeg enig i at man bør ha slike i artikler med status utmerket. Det bør imidlertid ikke være noe krav om referanser. Spørsmålet rundt referanser syntes jeg heller bør diskuteres på artikkelnivå i nominasjonsprosessen for hver enkelt artikkel i stedet for under de grunnleggende kriteriene. Behovet for referanser vil nok variere fra artikkel til artikkel og derfor vil det også være naturlig å diskutere dem hver for seg. De grunnleggende reglene bør være ganske generelle og man bør komme til en avklaring hvor flertallet av brukerne er enige. Kjetil2006 27. des 2006 kl. 15:52 (CET)

Mener du Referanser=fotnoter eller Litteratur/Eksterne lenker som er artikkelens kilder? --Nina 27. des 2006 kl. 15:56 (CET)

Til nsaa, det står vitterlig i forslaget at: «Både anbefalte og utmerkede artikler må være harmonisk satt opp, riktig formatert og i regelen ha relevante bilder (men ingen regel uten unntak). De må ha en god introduksjon. De bør vise til noe litteratur (videre lesning) og om nødvendig eller dersom det er naturlig ha referanser.». Nesten uten unntak så har våre artikler som er anbefalt eller utmerket ulike referanser, ofte for mye - og å ha noe utover det som er i dag grenser til det som er i ferd med å utvikle seg på enwiki, hvor hver eneste setning skal belegges med referanser.

Til Jeblad, Svart, Fornadan - det forslaget som er lagt frem mener jeg innebærer en heving av nivået, HVIS det følges. Hvis man stemmer mot så mener jeg det innebærer en motstand mot utmerkede artikler, da får man heller være åpen og si det rett ut. Og selv om man er mot utmerket (slik jeg er) så mener jeg de som er for bør få kunne utvikle dette uten at andre stopper det. Ulf Larsen 27. des 2006 kl. 16:07 (CET)

Jeg vil ikke ha engelske tilstander med referanser i betydning fotnoter til hver påstand. Men jeg ønsker at artiklene skal ha kildehenvisning i betydning Litteratur og/eller eksterne lenker som viser hvor innholdet er hentet fra. Jeg kan ikke stemme for en artikkel som ikke har slike henvisninger for da vet jeg ikke hvor forfattere har hentet opplysningene i artikkelen fra. Dette er helt nødvendig for å vurdere innholdet i artikkelen og mye viktigere enn om der skulle forekomme en skrivefeil som det er lett å rette opp. I en del av diskusjonene i forbindelse med nominasjoner av artikler er det kommet frem mye kritikk på språk etc, men spørsmål om hvor innhold er hentet fra er det lite diskusjon om. Dette mener jeg er en svakhet med dagens system og at noe må gjøres for å få dette på plass. Jeg syns vi skal bruke denne anledningen til å drøfte dette litt nærmere for jeg syns ikke det haster så mye å få vedtatt flere utmerkede artikler. Jeg har heller ikke gitt noen stemme hverken for eller imot ennå da jeg ønsker å få dette nærmere avklart før jeg gir min stemme.--Nina 27. des 2006 kl. 16:22 (CET)

Men her overser du at ikke alle artikler er originale arbeider hvor innholdet (eller alt innholdet) er hentet fra eksterne verker. Mye som skrives på norsk Wikipedia er oversatt fra andre utgaver. Det en voldsom forskjell på en artikkel om f.eks. et kunsthistorisk emne og en artikkel om en by, som har mer preg av oppsummering av velkjente fakta. Artikler som er oppsummerende av natur kan også være utmerkede. Det vil gjerne gi seg utfra situasjonen om det er nødvendig å klargjøre hvor opplysninger kommer fra. Dette er ikke noe som bør tas i generelle kriterier, men noe som bør diskuteres på artikkelnivå. Kph 27. des 2006 kl. 16:33 (CET)

Et eksempel: Jeg ønsker å gjøre artikkelen om Roma utmerket. Da vil jeg helt sikkert gå til et historieverk å kontrollerer opplysningene om byens historie og til en nettside f. eks. en tilhørende en reiseguide eller en av papirutgavene av denne og kontrollere andre opplysninger. Dette vil være de kildene som jeg etterlyser. Men jeg vil ikke sette referanser på hver opplysning i artikkelen. At jeg selv kjenner byen ganske godt vil også hjelpe, men jeg vil ikke skrive om monumenter og steder i byen helt uten å bruke kilder for hukommelse er selektiv. Om jeg bruker andre utgaver av wikipedia vil jeg også sjekke disse opplysningene slik at jeg er helt sikker på at de er rette. Dette er krav jeg vil stille til forfatteren av en utmerket artikkel. Om den er oversatt fra et annet språk bør det også være en liste over kilder i den, eller de, språkversjonene som er utgangspunktet som kan brukes i den norske utgaven slik at kravet blir oppfyllt. --Nina 27. des 2006 kl. 16:48 (CET)

Det er en gammel konvensjon at Wikipediaartikler ikke oppgir Wikipediaartikler som kilder. Det jeg er imot er å oppgi kilder for kildenes egen skyld. Jeg tror kravene du skisserer er strengere enn det som er nødvendig. Da må man jo forutsette at alt som står i Wikipedia er riv ruskende galt inntil det motsatte er bevist, og det mener jeg er feil utgangspunkt. Da kunne vi like gjerne legge ned prosjektet. Utmerkede artikler skal være artikler som skiller seg ut ved å være gode, men de skal ikke være noe annet enn resten av prosjektet. Det er i utgangspunktet samme verifiseringsmekanismer som gjelder. Den grunnleggende mekanismen er at man fritt kan redigere artikler i Wikipedia. Dersom noen stiller spørsmålstegn ved en påstand må den dokumenteres. Kph 27. des 2006 kl. 17:04 (CET)

Avisene kommenterer Wikipedia som «et fantastisk oppslagsverk og en enorm kilde til informasjon, – men alt må sjekkes for vi vet ikke om det er korrekt». Vi kan enten forenkle kvalitetskontrollen for sluttbrukeren eller vi kan forenkle artikkelproduksjonen for oss selv. 213.187.175.58 27. des 2006 kl. 17:08 (CET)

Spørsmålet er om vi vil ha artikler i det hele tatt. Noen vil nekte folk å skrive noe som helst uten å skrive inn en referanse. Det er ikke på den måten man arbeider på Wikipedia. At ting som trenger å sjekkes må sjekkes sier seg selv. Også ting som står i SNL må sjekkes om det er noe viktig. Artiklene i SNL er like referansefrie og enda mer anonyme enn Wikipedias. Wikipedia, og også andre leksika, er bra for å skaffe seg oversikt over et tema. Wikipedia har aldri hevdet at vi garanterer at enhver opplysning er korrekt, men opplysningene i Wikipedia er stort sett korrekte slik at Wikipedia fungerer etter hensikten. Å lage et rigid og byråkratisk system hjelper uansett ikke på troverdigheten av opplysninger, det gjør bare artikkelskriving unødvendig tidkrevende, for ikke å si umulig om de verste kravene skulle få gjennomslag, og artiklene fulle av lite hjelpsomme lenker. Kph 27. des 2006 kl. 17:17 (CET)

Stort sett har anbefalt/utmerket artikler heller for mange enn for få referanser. Og skulle det være for få referanser, så er det bare å stemme nei. Det er også viktig å huske at vi uansett kun snakker om noen promille av artiklene her - det jevne arbeidet med å løfte kvaliteten er uansett vel så viktig. At wikipedia ofte kun er et startpunkt for å finne ut noe er og viktig å huske - man starter med wikipedia og fortsetter på et bibliotek, om man er seriøst interessert. Igjen - det som stemmes over nå vil gi et kvalitetsløft til BÅDE anbefalt og utmerket artiklene, HVIS det følges. Og da er det viktig med deltakelse og oppfølging. Det er få som bryr seg med å bruke tid på å gå gjennom anbefalt artikler, og de blir ofte liggende langt og lenge før de er ferdigbehandlet. I tillegg er ikke alltid gjennomlesingen god nok - med de krav vi har i forslaget over så bør det kunne skjerpe oss alle. Men da er det viktig at alle som stemmer leser GRUNDIG gjennom HELE artikkelen før hun/han stemmer så ALLE skrivefeil og uklare setninger fanges opp. Det foreslåtte regelverk bør være godt nok, om alle er sitt ansvar bevisst! Ulf Larsen 27. des 2006 kl. 17:32 (CET)

Hva med faktafeilene som kan være der og som er mer alvorlig en en skrivefeil? --Nina 27. des 2006 kl. 18:34 (CET)

Det står at utmerkde artikler skal; «være av fremragende faglig kvalitet». Om det er faktafeil så er ikke kravet tilfredsstilt. Det er opp til de som leser gjennom artikkelen å sørge for det. Og NB - som tidligere sagt så blir det ikke meg, jeg har ikke slike kunnskaper, men Kph og andre har det tydeligvis og da er det opp til de å vise det i praksis. Et enda mer detaljert regelverk vil ikke hindre at noen kaster et blikk på en artikkel og så legger inn sin signatur som en godkjennelse. Det tar tid å lese skikkelig gjennom en artikkel som er nominert til anbefalt, minst en time vil jeg si, med utmerkede artikler vil det måtte gå mer tid og man må ha en bakgrunn innen feltet. Så slike faktafeil vil bli fjernet - om de som leser gjennom gjør det de skal gjøre etter regelverket. Ulf Larsen 27. des 2006 kl. 18:45 (CET)

For, men med følgende to forbehold: For det første er jeg småirritert (på en bagatellmessig måte, men likevel) over at også denne versjonen av kriteriene legges fram uten at mitt innspill om drøfting er tatt til følge. Etter min mening er det refleksjon rundt (eller rett og slett; svar på) spørsmål som når, hvorfor, hvordan og hvorfor akkurat der og da i forhold til emnet som gjør en artikkel utmerket, og ikke bare anbefalt.
For det andre er det fristende å sitere Sverres sagas replikk «...jeg vil ikke bære jern for å sanne farsætten til andre enn meg selv» når det så intenst vektlegges at stemmegiverne skal innestå for artikkelens kvalitet i alle ledd. Lignende formuleringer har tidligere ført til utidige episoder der stemmegivere blir overhøvlet for å ha oversett skrivefeil. Isolert sett er det et rimelig krav, men tidligere praksis har ikke vært god her.
Jeg er enig i at en artikkel bør være fri for bagatellmessige feil før nominasjon, men mener samtidig at nominasjonsprosessen skal medføre en forbedring av artikkel, det er helt naturlig i lys av den type prosessorientert skrivepedagogikk som har vært praktisert i norsk skole i over 20 år, og som mange av oss praktiserer på jobb. Jeg er takknemlig for de innspillene jeg fikk til artikkelen om Nils Aas i løpet av nominasjonsprosessen; artikkelen ble meget bedre av det. --MHaugen 27. des 2006 kl. 19:26 (CET)

Jeg tror vi kom til en løsning på drøftelsestematikken som diskutert over, som burde vært tatt med. Jeg foreslår vi tar det med som en anbefaling «der det er naturlig», etter at avstemningen er over hvis ingen har protester.

Ingen stemmegivere har noensinne blitt overhøvlet for å ha oversett skrivefeil, noe som kan hende den beste, men det har blitt reagert på at artikler med massive feil og dårlig språkføring har blitt gitt status som anbefalte eller utmerkede, eller er foreslått. Dette kan unngås ved å kreve at folk ikke uten videre nominerer eller stemmer på artikler som ved første øyenkast ser bra ut, men leser dem skikkelig.

Å vurdere artikler på utmerketnivå er svært tidkrevende og det er derfor viktig at så grunnleggende ting som språket er i orden på forhånd. For dette formålet har vi nå fått artikkelsamarbeid-siden. Jeg tror premature nominasjoner kan unngås hvis man lar andre enn forfatteren nominere artiklene. Kph 27. des 2006 kl. 19:44 (CET)

SNL har en redaksjon som står ansvarlig for kvaliteten på sluttproduktet. Wikipedia har ingen slik garanti, faktisk så fraskriver vi oss eksplisitt ethvert ansvar for artiklene. Det eneste vi har som viser om det er et kvalitetsarbeid er referanser og en ordentelig fremstilling av stoffet. Ved å bruke referanser trekker vi på den kunnskapskapital som de som blir referert har bygget seg opp. Alternativet er å basere seg på den kunnskapskapital som de enkelte bidragsytere har, men denne har vi ingen mekanismer for å vurdere. At en bidragsyter er kjent for å ha en konfliktfri redigeringshistorikk betyr ikke at det vedkommende har skrevet holder kvalitativt mål. 213.187.175.58 27. des 2006 kl. 20:13 (CET)

Nei, men vi kjenner bidragsyterne og vet hvilke områder de er sterke på. Det er ikke hvem som helst som får sine artikler nominert til utmerket, men bidragsytere som har vært her over lang tid. Vi kan forutsette at f.eks. Ctandes artikler om kirkehistorie i utgangspunktet holder faglig mål og at han ikke farer med løgn og oppspinn. Wikipedia vil selv bygge seg opp troverdighet gjennom at artiklene jevnt over er korrekte. At SNL har en redaksjon gjør ikke SNLs artikler korrekte, selv har jeg funnet masse feil og misforståelser i SNL, til og med plagiat/avskrift av norsk Wikipedia. Poenget er at tvang om referanser uten at det er en spesiell grunn til å ha dem ikke blir gode eller hjelpsomme referanser. På engelsk Wikipedia ser man mange referanser til obskure nettsteder som inneholder en nyhetsmelding e.l. som er trykket massevis av steder, referansen blir dermed både sekundær og dessuten helt vilkårlig. Hva er vitsen med å ha den med? Å slenge på masse verdiløse referanser er en panikkreaksjon som ikke gjør Wikipedia bedre, men mer rotete, og skriveprosessen vanskeligere. Jeg er ikke imot referanser i seg selv, men referanser bør ha en grunn. Kph 27. des 2006 kl. 21:00 (CET)

Enda en gang: Wikipedia har et fotnotesystem kalt referanser. Jeg vil ikke ha noe krav om å bruke dette i en artikkel der det ikke er naturlig. Wikipedia har også Eksterne lenker og Litteratur. Jeg vil ha et krav om ar det henvises til noen slike kilder. Slike kilder finnes i andre utgaver av wikipedia, og jeg forventer at en som legger arbeid i en artikkel som skal bli utmerket bruker tid på å finne slike kilder på norsk, engelsk eller et annet språk ut fra innhold og tema. Slik kilder vil aldri være verdiløse. De eksterne lenkene bør kvalitetsikres slik at de holder et faglig godt nivå ut fra retningslinjer.Jeg håper at alle skjønner forskjellen på kilder i form av trykket litteratur og eksterne lenker og referanser som er fotnoter som settes inn i den løpende teksten der det er behov for det og som bare skal brukes der det er nødvendig. Jeg ønsker altså et krav om at artikkelen har oppgitt bakgrunnstoff i form av trykket litteratur eventuelt gode sider på internett som kalles eksterne lenker. Det behøver ikke være veldig mange slike kilder, men noen skal der være. Beklager men dette er så viktig for wikipedia at jeg ikke syns det er riktig å fire på dette kravet.--Nina 27. des 2006 kl. 21:29 (CET)

Poenget er altså at ikke alle artikler bruker eksterne kilder. I de fleste tilfeller er det som står under «litteratur» heller å anse som anbefalt litteratur/videre lesning. Det betyr at det ikke (nødvendigvis) er brukt i skrivingen av artikkelen, men utdyper temaet som er behandlet. Dette er vanlig praksis i leksika. Når jeg vil ha en bør-formulering er det fordi regler uten unntak skal man være forsiktige med. Det må da holde at man i det enkelte tilfelle må begrunne og overbevise alle de andre om at relevant litteratur ikke finnes. Det er ikke i retningslinjene, men i den enkelte artikkelvurdering dette blir avgjort. I min artikkel om Berlin har jeg ført opp noe litteratur som jeg på ingen måte har brukt i skrivingen av artikkelen av den enkle grunn at jeg ikke har disse verkene tilgjengelig og heller ikke har hatt bruk for dem. Det er fint å ha satt opp noe litteratur, men det blir likevel veldig tilfeldig hva som velges ut i slike tilfeller og jeg har lurt på om det er noe vits.

Jeg vil også oppklare en misforståelse fra lenger opp: Vi diskuterer ikke kravene til utmerkede artikler, men til både anbefalte og utmerkede. Kph 27. des 2006 kl. 22:30 (CET)

Jeg stiler meg bak Ninas betrakninger her. Om litterturlisten også inneholder littertur for videre lesning er selvf. bare en berikelse, men ikke krav. Jeg mener fortsatt at man i anbefalte og utmerkede artikler bør ha krav om hvor stoffet er hentet fra siden vi ikke driver forskningsarbeid. nsaa 27. des 2006 kl. 23:23 (CET)

Jeg ber om at avstemmingen har litt lengre varighet en vanlig da mange ikke har like god internettkontakt som vanlig og som gjerne vil bli hørt (1,5 uke? for å få noen hverdager). Har selv ikke tid til å sette meg inn i større diskusjoner hvor jeg sitter nå og mistenker at flere har samme problem i disse juletider. Mvh Røed (d · en) 27. des 2006 kl. 23:46 (CET)

Teksten slik den står i dag er som følger for begge kategorier; «Både anbefalte og utmerkede artikler må være harmonisk satt opp, riktig formatert og i regelen ha relevante bilder (men ingen regel uten unntak). De må ha en god introduksjon. De bør vise til noe litteratur (videre lesning) og om nødvendig eller dersom det er naturlig ha referanser.»

Jeg foreslår da følgende endring: «Både anbefalte og utmerkede artikler må være harmonisk satt opp, riktig formatert og med relevante bilder (men ingen regel uten unntak). De må ha en god introduksjon. De må vise til noe litteratur (videre lesning) og ha referanser.»

Dette blir da gjeldende for begge kategorier. Så BÅDE anbefalt og utmerket MÅ ha referanser. Håper dette er tilfredstillende for Nina, Svart, Jeblad, Nsaa, Kph og Fornadan. Og - NB, referanser i denne sammenheng kan IKKE være andre språkversjoner av wikipedia, ellers vil presiseringen være meningsløs. Ulf Larsen 27. des 2006 kl. 23:57 (CET)

For det første lar det seg ikke gjøre å endre på teksten midt i avstemningen, det må foreslås som endring for seg selv, helst etterpå. For det andre er jeg ikke enig i at artikler «må» ha referanser (=fotnoter, sparsomt brukt på alle andre Wikipediautgaver enn engelsk) hvis det ikke er noe som skal belegges med referanser, noe det ikke er i alle artikler. Om bruken av anbefalt litteratur viser jeg til tidligere kommentarer. Det er å anbefale, men på samme måte som med bilder kan en slik regel ikke være uten åpning for mulige unntak. Kph 28. des 2006 kl. 00:25 (CET)

Det med å endre teksten under avstemning er en formalitet, om vi ønsker å endre det så gjør vi det, vi gir eventuelt deltakerne tid til å områ seg, trekke sine stemmer - eller endre de fra nei til for. Det som er viktigere er at om vi ikke endrer på dette så går ikke forslaget gjennom. Det er ikke mitt problem, jeg er skeptisk til utmerkede artikler uansett - men jeg forsøker å hjelpe deg og andre som er for det ut av situasjonen. Det er deres valg om dere ønsker forslaget gjennom. Jeg mener at et krav om referanser er vel byråkratisk og gir oss null manøvreringsrom; men om det er hva man ønsker så skal ikke jeg være den som stopper det, heller - men jeg skal være rask til å vise til det for å stoppe artikler til anbefalt/utmerket. Som det sies i mafiakretser, «they gave him an offer he couldn't refuse...». Ulf Larsen 28. des 2006 kl. 00:33 (CET)

Det er absolutt ikke en formalitet å endre avstemningsteksten etter at avstemningen har startet, man kan ikke forvente at alle som har stemt følger med på endringene og evt. korrigerer stemmene sine. Dette er like feil som om et AS endret dagorden under en generalforsamling.Johannes Kaasa 28. des 2006 kl. 10:13 (CET)

Uavhengig av hva en måtte mene om denne konkrete saken så bør en ikke sette opp en avstemming uten å ha en forutgående diskusjon. Hvis en debatt utløses under avstemmingen bør en være spesielt varsom med å gå i diskusjon med de som har avgitt stemmer. En avgitt stemme er et utrykk for den aktuelle brukerens syn på saken og bør respekteres. Stadig oftere ser en at brukere forfølges inn på brukersider for å omgjøre avgitte stemmer, ofte helt ned i minutter før en avstemming stenges. Denne praksisen mener jeg er noe uheldig. 213.187.175.58 28. des 2006 kl. 07:52 (CET)

Problemet er at noen bruker denne avstemningen til noe annet, nemlig å starte diskusjon om referanser. Avstemningen handler ikke om det. Vi har diskutert denne saken minst to ganger før. Nå må vi ha en avklaring. Kriteriene er uttrykk for det det er enighet om. Det er ingen som har gitt uttrykk for at de er uenig i noen av kriteriene i seg selv, bare klaget over at de ikke gikk så langt som de ønsker seg. Når stemmen heller ikke bare er en stemme, men inneholder et debattinnlegg, må man kunne svare på det. Kph 28. des 2006 kl. 10:48 (CET)

Vel, greit nok at man ikke ønsker å endre teksten, men da er det heller ikke mer å gjøre her, 4 mot er såpass mange at forslaget faller. Ulf Larsen 28. des 2006 kl. 11:21 (CET)

Saken blir avgjort ved alminnelig flertall etter at alle forsøk på å diskutere seg til enighet er oppbrukt. Konsensus er bare nødvendig for forslag som legger restriksjoner på brukere eller endrer strukturelle forhold. Et mindretall kan ikke forhindre et flertall i å ha et prosjekt som det vitterlig er frivillig å delta i. Kph 28. des 2006 kl. 11:36 (CET)

Har jeg ikke skjønt noe eller er dette forslaget så ruskende galt? Jeg forholder meg positiv til nye forslag for kriterier og jeg er også veldig enig med Ulf Larsen som sier at man kan endre punkter i avstemningen. Hvis det virkelig er et problem så mener jeg at man kan kutte ut avstemningen, men beholde prosessen og datoen til da vedtaket evt. kan taes i bruk. For meg er dette bare en prosess for å få noe veiledende på plass fordi vi ikke har noe som helst akkurat nå. Men, istedet blir det krangling over punkter som ikke er tatt med i første omgang. Hvis dette forslaget ikke kan forandres på før eller etter vedtaket, trekker jeg min stemme umiddelbart. I mens blir utmerkede artikler stemt på uten noen form for retningslinjer (i henhold til det innlegget som faktisk startet denne tråden), og jeg heller mot å kutte ut utmerkede.. Beagle84 28. des 2006 kl. 12:13 (CET)

Ok, høres fornuftig ut (Kphs innlegg over). Får håpe forslaget går gjennom så vi kan avslutte denne diskusjonen og komme videre med anbefalte/utmerkede artikler. Ulf Larsen 28. des 2006 kl. 14:38 (CET)

Jeg stryker min mot-stemme. Forslaget er godt, men jeg ser fortsatt nødvendigheten av at disse artiklene bør vise til hvor stoffet er hentet (siden vi ikke driver originalforskning). For min del bør til og med påstander om hva som er verdens høyeste fjell kunne referes til en allmenn kilde. Nå liker jeg veldig godt en:WP og deres referansebruk (og litteraturhemvisninger). Det er hevdet over at det er mye irrelevant på en:WP. Det har jeg ikke sett (men nå har jeg ikke lest veldig mange artikler der). Er referansebruken her gal Oslo kommunes klagenemnd? nsaa 28. des 2006 kl. 22:18 (CET)

Diagnosen er stilt

For å se hva som har rammet en del av oss, og hvor alvorlig det egentlig er, se lenken: [[2]] Ha en fortsatt arbeidssom romjul. 91 26. des 2006 kl. 23:33 (CET)

Så det var noen som virkelig hadde forsket på dette ja! Har lurt litt på hvorfor folk synes det er gøy å holde på med noe så sært som et leksikon, men her er diagnosen ;) Alexanderkg 27. des 2006 kl. 00:13 (CET)

Jeg ble først litt bekymret, men leste man hele artikkelen kan man slå fast at det å redigere Wikipedia ikke var langt nært så sært som noe av andre man kunne ha kastet bort livet på. --Finn Bjørklid 27. des 2006 kl. 01:14 (CET)

Er det noen som har forsket i filatelister? Eller hva med bikere? Uansett virker det som dette kan forklare en del troll! — Jeblad 27. des 2006 kl. 04:00 (CET)

en:Wikipedia:Wikipediholic ble forøvrig opprettet allerede 5. november 2001. Fornadanprat 27. des 2006 kl. 10:57 (CET)

kjøpte (uavhengig av den artikkelen) og leste denne artikkelen på Bastøferga (arbeidsplassen til Ulf), hvor det lenger opp på siden står dagen i dag hvor deler av 27. desember er referert og kreditert. I følge Wikipedia:Administratorer/liste/bidrag er forøvrig Jhs den som lider mest av diagnosen med rundt 50 000 bidrag. Mvh Røed (d · en) 27. des 2006 kl. 23:56 (CET)

Kart over WP?

Der er noe snålt over WP. Artikkelfiklere som jeg selv blir betegnet brukere. Vi blir godt tatt vare på. For oss er der omfattende veiledninger og en verktøysamling som skal hjelpe de mer selvstendige av oss til å snekre sammen noenlunde stuerene artikler. Vi andre, vi med litt mer tvilsom intelligens og nevrotisk forhold til alt som heter bruksanvisninger (kall det gjerne lærevegring), vi tyter på administratorene - og får hjelp. Selv om man en og annen gang kan fornemme oppgitte sukk mellom linjene, så får man den hjelpen som behøves.

Men hva gjør de virkelige brukerne? De som gjerne vil ha tilfredsstillende svar på spørsmål som opptar dem, som skoleelever, studenter og en og annen universitetsansatt ol., som blar diskre i WP når han mener seg usett av sine kolleger. Det virker som om de for WP i sammenligning er ikke-eksisterende. Det er ikke så enkelt å finne frem i 90 000 artikler hvis en ikke vet nøyaktig hva en leter etter. Skriver man søkeordet med liten bokstav er det første som møter en det skrekkinjagende synet av "skriv artikkelen sjøl, din ...". Først lenger nede kan der listes opp titler med forekomster av ordet. Men det er slett ikke alltid man vet nøyaktig hvilket ord som kan lede en til kilden. Da kan man søke på kategorier. Så finnes der portaler. Men det er ikke så lett å finne ut, sånn i første omgang i hvert fall.

Det er viktig at WP skrives, men enda viktigere er det at det brukes. Jeg kan skrive under på mye pent om hovedsiden i WP. Men jeg synes den mangler en kort orientering a typen "hva leter jeg etter", "hvordan skal jeg finne det", "hvor kan jeg få hjelp", osv.. Jeg ser ikke bort fra at en slik orientering kan vært på plass siden norsk WP ble opprettet. Men jeg har i hvert fall ikke vært i stand til å finne den. Skjønner? --Frode Inge Helland 27. des 2006 kl. 14:50 (CET)

Du har mange gode poenger. En liten kommentar: Portalene er vanskelige å finne. Jeg går stadig lange omveier for å finne frem til den portalen jeg er ute etter. Hva med å ha lenken til portalsiden (finnes det en hovedside?) under navigasjon? Shauni 27. des 2006 kl. 15:07 (CET)

Vanligvis brukes en del tungt analyseverktøy for å finne ut hvordan et nettsted brukes, og hvordan en kan gjøre det enklere å finne frem. På Wp er det imidlertid svært vanskelig å få skikkelig statistikk og derfor er det litt vanskelig å støtte seg på analyseverktøy for å finne ut hvor problemene er. Dermed blir det alt for mye synsing om hva som fungerer og flashy effekter blir viktigere enn usabillity. — Jeblad 27. des 2006 kl. 15:17 (CET)

John Erling, jeg vet ikke om jeg forstår helt hva du mener. Men temalenkene på hovedsiden er ikke akkurat godt synlige. Så de første en nyankommet vil gjøre er å lete seg frem til søkefeltet og skrive inn et søkeord. Da kommer en enten frem til en artikkel eller blir oppfordret til å skrive artikkelen. På mange måter er den nyankomne kommet til et rom hvor utgangsdørene ikke akkurat er tydelig merket. Det viktigste er at den som kjører seg fast i systemet likevel kan orientere seg videre. På skip er der ved alle utganger og trappet på alle dekk et kart som viser hvor en befinner seg når en leser kartet, slik at en kan finne frem videre. Hvordan noe slikt skal kunne etterliknes her har jeg ingen ide om. Kanskje det ville hjelpe om temalenkene fra forsiden også var å finne på samtlige sider? --Frode Inge Helland 27. des 2006 kl. 16:12 (CET)

Det er noe av dette jeg har gjort et forsøk på å forbedre i f3-forslaget til ny hovedside. Dvs. at man har en kort og enkel inngangsmåte til portalene og viktige kategorier på et godt synlig sted. Selve innholdet, dvs. hvilke portaler/kategorier som skal vises fram, er noe vi må komme fram til for å ha et best mulig navigeringsgrunnlag for våre oppslagsbrukere (og potensielle bidragsytere). --Stigmj 27. des 2006 kl. 15:21 (CET)

I denne sammenhengen er forslaget en klar forbedring, bla er der søkefelt sammen med temalisten. Men fremdeles synes jeg hovedoppmerksomheten rettes mot bidragsyterne. I Hovedmenyen til venstre er der fremdeles listet opp Utmerkede og anbefalte artikler. Til nytte for hvem - knapt andre enn bidragsyterne imellom. Jeg synes det er betryggende å vite at den artikkelen jeg leter etter er en anbefalt eller utmerket artikkel. Men hva med de andre, hva med deres pålitelighet og dekning av emne?

Det er dessverre lettere å gi uttrykk for misnøye enn å være konstruktiv. For min del synes jeg at hovedsiden i hovedsak skal være rettet mot dem som leter etter kunnskap, dem WP er laget for. De andre hovedsidene jeg har slentret innom har slik sett ikke vært det minste bedre enn den norske. Jeg synes forslaget ditt i så måte er langt skritt i riktig retning.--Frode Inge Helland 27. des 2006 kl. 15:55 (CET)

Forsiden burde inneholde søkefelt, kategorier og portaler. Det er alt. Det andre er slikt som vi bidragsyterne har det morsomt med, og som gir liten merverdi for brukerne. Det synes nå jeg... Harald Hansen 28. des 2006 kl. 13:41 (CET)

Og det har jeg gjort et forsøk på med f4-forslaget mitt.. men da kommer tilbakemeldingene om at det blir for passivt.. Så ikke vet jeg.. :) --Stigmj 28. des 2006 kl. 15:17 (CET)

Her er en liten tankevekker for de som ser for seg veldig avanserte forsider med masse lenker inn i omfattende strukturer, brukere av slike nettsteder skjønner generelt ikke hvordan slike strukturer er bygd opp og bruker derfor søkeboksen. De gir rett og slett opp å klikke seg frem etter 2-5 forsøk. Det viktigste vi kan gjøre er å få søkeboksen til å bli mer prominent, men under ingen omstendighet må den flyttes til et annet sted enn der den står hele tiden. Flyttes den er det en skikkelig up yours til brukerne som ikke lengre ser søkeboksen på samme sted. Det eneste som er ansett som dårligere design enn å flytte et element er å endre elementets funksjon. Så er det sagt, før noen får den strålende idéen å lage en drop-down liste der den vanligvis står. Generelt vil brukere prøve å klikke seg til mer interessante tema fra der de står, men ikke forvent at brukere klikker mer enn 2-3 ganger i en retning for å finne det de ser etter. Det betyr at står en bruker på nasjonalromantikken så klarer han å klikke på en lenke til Thomas Fearnley for å komme til omtale av denne kunstneren. Han vil også klare å klikke på Kunsthistoriske perioder for å finne alternative perioder. Problemet kommer når han så skal klikke på et periodebegrep for å finne en annen kunstner. Det er ikke opplagt hvordan han skal finne Vincent van Gogh, og eneste mulighet er å søke. Alt dette er velkjent og dokumentert i en serie brukertester.

Hva er så forsiden? Det er siden hvor vi presenterer oss selv og hva vi står for, som gir et minimum av intro om hvordan sidene navigeres og som knytter oss til dagsaktuelle hendelser. I dag er presentasjonsbiten overfokusert sammen med en slags tankegang ala telefonkatalogen for hvordan sidene navigeres. Hvordan vi faktisk fungerer er ikke profilert og vi er stort sett overhodet ikke dagsaktuelle. All kobling mot dagsaktuelle nyheter er overlatt nettaviser og hvordan de lenker til oss. Jeg mener ikke at vi skal bli wikinews, men forsiden må reflektere hva som er i nyhetene. Smeller det en bombe i Bagdad så skal vi ha artikler om byen og terrororganisasjonene på forsiden i løpet av minutter. Er en nyhet på forsiden til nettavisene så skal brukere kunne gå til Wikipedia med en forventning om at bakgrunnsinformasjonen er her. — Jeblad 28. des 2006 kl. 17:38 (CET)

Er «demo» en offisiell utgivelse?

Jeg registrerer at «demo» blir listet som artikler her - eksempel En Historie, og jeg undrer på om dette er offisielle utgivelser. Hvis det er hva jeg har trodd, en teip, et lydopptak, for å demonstrere et bands muligheter, så er det en privat utgivelse lik en poets uutgitte notater på skrivebordet. Da bør vi ikke ha disse artiklene. Det er også mulig at jeg tar feil, og det er også mulig at «demo» blir klistret på som en misvisende merkelapp. Hva sier de musikkfaglige blant oss? --Finn Bjørklid 27. des 2006 kl. 18:20 (CET)

Demo-opptak blir sjelden utgitt, men det hender. I dette tilfellet ser jeg imidlertid at "plateselskapet" er oppgitt som "Selv utgivelse". I artikkelen om Vanaheim står det: "Den første cd'en dems ble bare gitt ut til forskjellige bedrifter og selskaper, men fikk aldri en platekontrakt." Så da regner jeg med at artikkelen møter kriteriene for sletting. - Soulkeeper 27. des 2006 kl. 23:14 (CET)

En demo som ikke er i salg er ikke tilgjenngelig for offentligheten. — Jeblad 27. des 2006 kl. 23:48 (CET)

Jeg har nominert artikkelen for sletting. mali 28. des 2006 kl. 10:54 (CET)