Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Oktober 2006

← September 2006 | Oktober 2006 | November 2006 →

Oktober 2006

Islands historie

Anbefalt

1. For Ctande 29. sep 2006 kl. 16:26 (UTC)
2. For Jon Harald Søby 29. sep 2006 kl. 16:32 (UTC)
3. For Jóna Þórunn 29. sep 2006 kl. 18:35 (UTC)
4. For Ulf Larsen 2. okt 2006 kl. 15:14 (UTC)
5. For Chrisglie 2. okt 2006 kl. 19:27 (UTC)
6. For --marius 7. okt 2006 kl. 13:54 (UTC)
7. For --MHaugen 8. okt 2006 kl. 23:10 (UTC)

Utmerket

1. For Jon Harald Søby 29. sep 2006 kl. 16:32 (UTC)

1. Nøytral Ctande 29. sep 2006 kl. 16:26 (UTC)
2. Nøytral Jóna Þórunn 29. sep 2006 kl. 18:35 (UTC)
3. Nøytral --marius 7. okt 2006 kl. 13:54 (UTC)

Kommentarer

Fin artikkel, men trenger arbeid med språket. Har tatt endel, men det er mer igjen. Innledningen bør også være lenger, etter min mening bør den gi et svært kort sammendrag av artikkelen, det gjør den ikke nå. Noen av setningene er vanskelig å forstå, f.eks denne:

«Det ble betraktet som nødvendig å holde arbeidsledigheten nede på et absolutt minimum og beskytte eksportindustrien, det vil si fiskeindustrien, ved å styre valutaen og med andre midler. Ettersom Island var fullstendig avhengig av ustabilt fiske og utlandets behov for fiskeprodukter forble Islands økonomi ustabil til godt inn på 1990-tallet da landets økonomi i stor grad ble forgrenet utenlands.» Ulf Larsen 29. sep 2006 kl. 18:30 (UTC)

Liten kommentar fra hovedbidragsyter: Tror nok det ligger mye potensiale i denne artikkelen, men sannsynligvis litt for tidlig for Utmerket. Lengden var et stort løft, og jeg har ikke hatt tid (og ork) til å gå tettere igjennom språket. Det er vel også noen hundreår etter middelaledren (som er mitt felt) som burde være skjekket nøyere. Andre bør også ta et løft. Setningen over, som forsøker å forklare islandsk jo-jo-økonomi, er kanskje for tung og lang, men dog korrekt. Siste ledd peker på at den grad som Islands økonomi nå binder sine ressureser utenlands ligger det en potensiell bombe innebygget. En økonom vil nok forklare det bedre. --Finn Bjørklid 30. sep 2006 kl. 12:45 (UTC)

Litt for mange røde lenker til at jeg stemmer for utmerket. Ellers er det en bra artikkel. --marius 7. okt 2006 kl. 13:55 (UTC)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Riksforsamlingen

Anbefalt

1. For Ctande 27. sep 2006 kl. 01:25 (UTC)
2. For Floyd 27. sep 2006 kl. 03:08 (UTC)
3. For Ulf Larsen 28. sep 2006 kl. 15:40 (UTC)
4. For --MHaugen 28. sep 2006 kl. 22:41 (UTC)

Utmerket

1. Nøytral Ctande 27. sep 2006 kl. 01:25 (UTC)
2. ForFloyd 27. sep 2006 kl. 03:08 (UTC)

Kommentarer

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Tysklands gjenforening

Anbefalt

1. For Ctande 27. sep 2006 kl. 01:07 (UTC)
2. For Floyd 27. sep 2006 kl. 03:03 (UTC)
3. For Ulf Larsen 27. sep 2006 kl. 05:54 (UTC)
4. For Johannes Kaasa 27. sep 2006 kl. 07:05 (UTC)
5. For --MHaugen 28. sep 2006 kl. 07:21 (UTC)
6. For mali 28. sep 2006 kl. 17:48 (UTC)
7. For Tbjornstad 2. okt 2006 kl. 10:12 (UTC)
8. For Generalstaben 7. okt 2006 kl. 21:27 (UTC)

Utmerket

1. Nøytral Ctande 27. sep 2006 kl. 01:07 (UTC)
2. Nøytral Floyd 27. sep 2006 kl. 03:03 (UTC)

Kommentarer

• Ser bra ut, men jeg vil ta en omgang på litteraturlista før jeg stemmer. Det står bl.a. bøker av Gorbi der som jeg tror må finnes på norsk. --MHaugen 27. sep 2006 kl. 07:38 (UTC)
  • Gorbis bok var visst ikke oversatt, men jeg har supplert med norsk journalistisk og statsvitenskapelig litteratur. --MHaugen 28. sep 2006 kl. 07:21 (UTC)

To forhold jeg vil påpeke:

• Bildeteksten til propagandaplakaten bør oversettes til norsk, og ikke gjengis på tysk (antar at ikke alle er stødige i tysk språk).
• Under avsnittet Samtaler med de tidligere okkupasjonsmaktene står det:

Samtidig med den indretyske utviklingen arbeidet den føderale regjeringen for å oppnå aksept for gjenforeningen fra andre stater, særlig de fire tidligere okkupasjonsmaktene som fremdeles hadde beholdt visse rettigheter.

Hvilke rettigheter var det snakk om? mali 28. sep 2006 kl. 17:48 (UTC)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Slaget ved Svolder

Hovedbidragsyteren Finn B sier at han vil «gjøre ferdig» den relaterte artikkelen Sagaen om Olav Tryggvason før han mener at denne artikkelen kan vurderes. Jeg mener han er beskjeden og ørlite perfeksjonistisk i akkurat det. --MHaugen 26. sep 2006 kl. 21:02 (UTC)

Anbefalt

1. For MHaugen 26. sep 2006 kl. 21:02 (UTC)
2. For Ulf Larsen 26. sep 2006 kl. 21:11 (UTC)
3. For Ctande 27. sep 2006 kl. 00:48 (UTC)
4. For Johannes Kaasa 27. sep 2006 kl. 07:18 (UTC)
5. For mali 28. sep 2006 kl. 17:56 (UTC)
6. For Stigmj 1. okt 2006 kl. 19:46 (UTC)
7. For Tbjornstad 2. okt 2006 kl. 10:08 (UTC)
8. For Jon Harald Søby 6. okt 2006 kl. 13:54 (UTC)

Utmerket

1. For MHaugen 26. sep 2006 kl. 21:02 (UTC)
2. For Ctande 27. sep 2006 kl. 00:50 (UTC)
3. For Johannes Kaasa 27. sep 2006 kl. 07:18 (UTC)
4. For mali 28. sep 2006 kl. 17:56 (UTC)
5. For Tbjornstad 2. okt 2006 kl. 10:08 (UTC)
6. For Jon Harald Søby 6. okt 2006 kl. 13:54 (UTC)

Kommentarer

Synes artikkelen virker meget bra og skulle gjerne sett den som utmerket; men kan for lite om emnet til at jeg kan uttale meg der. Ulf Larsen 26. sep 2006 kl. 21:13 (UTC)

Riktig at de fleste historikere mener Svolder var et sted i Østersjøen (sannsynligvis kysten av Nord-Tyskland, kanskje Rügen), men jeg hørte også en lokalhistoriker på radioen som hevdet at flere ting indikerte at Svolder kunne være i Svinesund(?). Uansett er det mest kjente slag i Norgeshistorien sammen med Stiklestad.Johannes Kaasa 27. sep 2006 kl. 07:18 (UTC)

Hvor Svolder ligger kan faktisk være en egen artikkel verdig. Jeg synes likevel at det er rimelig omfattende dekket i artikkelen. Det er også en lenke til en ekstern side som diskuterer emnet ytterligere. Det er kanskje tre slag som har hatt betydning, Stiklestad, Svolder og Slaget i Hjørungavåg i den tidlige Norgeshistorien. Jeg bør berømme vår islandske venn Haukur for denne artikkelen. Han skrev en utmerket artikkel på engelske Wikipedia som jeg ha hatt gleden av å oversette, skjekke kilder og gjennomgå for den norske utgaven. Å samarbeide med Haukur har vært en ytterst inspirerende opplevelse, og vi har spredt oss mellom den danske, norske, engelsk og såvidt innom den islandske Wikipediaer. Det er bare mine mangler som har begrenset samarbeidet. Min beundring for kompetente islendinger har bare økt. Send en stjerne til Haukur! --Finn Bjørklid 27. sep 2006 kl. 16:16 (UTC)

Nå rødmer jeg! Men sjøl takk for samarbeiden :) Haukur 28. sep 2006 kl. 22:36 (UTC)

Du har helt rett, men jeg tror at i nordmenns bevissthet er det Svolder og Stiklestad som står ut (selv om vi nok er mange som har lest som slaget i Hjørungavåg hos Snorre med stor interesse). Har det vært noen store nasjonale slag i senere Norgeshistorie (jeg kommer bare på Narvik, men det var vel mer et europeisk slag)? Johannes Kaasa 27. sep 2006 kl. 19:22 (UTC)

Narvik var nok et europisk slag. En ting som kunne ha vært interessant er en liste over alle de slag eller småkriger som har opsptått av at Sverige har invadert Norge. Det må da være mer enn ti? --Finn Bjørklid 28. sep 2006 kl. 10:58 (UTC)

Tyttebærkrigen. Trangen. Beleiringen av Trondheim 1658. (etter hukommelsen, dette....) Og hva med Göteborg 1908? --MHaugen 28. sep 2006 kl. 12:05 (UTC)

Konklusjonen av om Norge invaderte Sverige, eller Sverige invaderte Norge, gikk like dårlig uansett. Sjelden har vel to land vært mer mislykket i å føre krig med hverandre... :-) --Finn Bjørklid 28. sep 2006 kl. 12:13 (UTC)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Jan Mayen

Anbefalt

1. For Ctande 23. sep 2006 kl. 18:20 (UTC)
2. For Generalstaben 24. sep 2006 kl. 11:46 (UTC)
3. For --MHaugen 24. sep 2006 kl. 21:14 (UTC)
4. For Twincinema 25. sep 2006 kl. 06:28 (UTC)
5. For Banangraut 25. sep 2006 kl. 12:58 (UTC)
6. For --Finn Bjørklid 27. sep 2006 kl. 22:45 (UTC)
7. For Tbjornstad 2. okt 2006 kl. 10:01 (UTC)
8. For Jon Harald Søby 7. okt 2006 kl. 13:59 (UTC)

Utmerket

1. Nøytral Twincinema 25. sep 2006 kl. 06:28 (UTC)

1. For Ulf Larsen 23. sep 2006 kl. 18:58 (UTC)
2. For Atluxity 24. sep 2006 kl. 21:00 (UTC)
3. For --MHaugen 24. sep 2006 kl. 21:14 (UTC) Velorganisert!
4. For Banangraut 25. sep 2006 kl. 12:58 (UTC)
5. For Ctande 27. sep 2006 kl. 00:45 (UTC)
6. For --Finn Bjørklid 27. sep 2006 kl. 22:45 (UTC)
7. For Tbjornstad 7. okt 2006 kl. 11:07 (UTC) (som lovet...)
8. For Jon Harald Søby 7. okt 2006 kl. 13:59 (UTC)

Kommentarer

En meget bra artikkel som dessverre mangler en rekke lenker, spesielt til årstall og datoer. Om dette kommer på plass skal den også få min stemme som utmerket. Tbjornstad 2. okt 2006 kl. 10:01 (UTC)

Lenker til årstall, datoer, land og div andre artikler er oppdatert. mali 2. okt 2006 kl. 11:14 (UTC)

Det var en meget bra artikkel, nå er den «overlenket»! En bør spørre seg selv; er det noen som helst rimelighet at jeg som utenforstående bruker skal klikke på den eller den datoen, og hva tilleggsinformasjon vil det gi meg om det artikkelen handler om. Se gjerne engelskspråklig Wikipedias artikkel om linking/overlinking [1];

«Overlinking

On the other hand, do not make too many links. An article may be considered overlinked if any of the following is true:

• more than 10% of the words are contained in links;
• a link is excessively repeated in the same article; however, duplicating an important link distant from a previous occurrence is appropriate (see also the exception below);
• it has more links than lines;
• more than 10% of the links are to articles that don't exist; or
• low added-value items are linked without reason — such as, 1995, 1980s, and 20th century.»

Når vi «overlenker», så gir vi leseren en mengde informasjon hun i beste fall ikke trenger - i verste fall blir villedet av. Se også øverst på den generelle brukerveiledningen for lenker [2], «Only make links that are relevant to the context». Så jeg foreslår at du fjerner de aller fleste av dato/årslenkene igjen. Ulf Larsen 7. okt 2006 kl. 11:20 (UTC)

Jeg har fjernet lenkene til tiår og århundrer, videre har jeg prøvd å ikke lenke til samme dato eller årstall mer enn en gang i artikkelen, nettopp for å unngå overlenking (se feks avsnittet Andre verdenskrig hvor det kun er lenket til datoen 7. august og ikke til året 1942, da det er lenket til dette året i setningen over. mali 7. okt 2006 kl. 13:29 (UTC)

God start, men jeg mener det fremdeles er en god del igjen. Er en del lenker som har samme innhold og som gjentas (som england) - og så er det dato/årstall. Jeg vet at ikke alle er enig i det, men ifølge retningslinjer fra engelskspråklig Wikipedia mener jeg bestemt at jeg har rett - og det også innlysende - hva skal brukeren f.eks med lenke til årstallet 1980 i intro? Jeg mener at svært få dato/årstall gir leseren tilleggsinformasjon - de er snarere en mellomting mellom et irritasjonsmoment og en kilde til å «tråkke feil» - og den ene dato eller årstallslenken som kanskje kunne vært relevant drukner i et hav av andre dato/årstallslenker.

Når jeg lager en lenke, så forsøker jeg alltid å tenke; har hun som leser det noe bruk for den informasjonen som er bak lenken; i den sammenheng som artikkelen gir? Jeg har også snakket med endel vanlige brukere av Wikipedia om det - og de som legger merke til det opplever det stort sett som unødvendig og irriterende. Så vekk med det - med mindre det har en funksjon. Ulf Larsen 7. okt 2006 kl. 13:53 (UTC)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Bosnia-krigen

Anbefalt

1. For Бaбaroga (Disk|Bidr) 14. sep 2006 kl. 13:59 (UTC)
2. For mali 25. sep 2006 kl. 20:47 (UTC)
3. For --mariu.le 3. okt 2006 kl. 07:02 (UTC)
4. For --MHaugen 5. okt 2006 kl. 12:28 (UTC)
5. For Ulf Larsen 15. sep 2006 kl. 14:57 (UTC)

Utmerket

1. Nøytral Бaбaroga (Disk|Bidr) 14. sep 2006 kl. 13:59 (UTC)

Kommentarer

Jeg mener denne artikkelen ikke holder mål til å bli anbefalt. Dels er det faktiske feil (som når Daytonavtalen ble undertegnet), dels dårlige formuleringer, unødvendige detaljer (som definisjon av leiesoldat) og mangel på struktur. Det er ingen enkel artikkel å skrive og de som har jobbet med den bør absolutt berømmes; vi trenger slike aktuelle artikler, men det trengs mer arbeid. Ulf Larsen 15. sep 2006 kl. 14:59 (UTC)

Det var jo direkte flaut... jeg oppdaget nå at ingressen er feil, der stod det faktisk to forskjellige datoer. Senere i artikkelen står jo den riktige datoen, men dette var ikke bra... Бaбaroga (Disk|Bidr) 15. sep 2006 kl. 16:16 (UTC)

Anbefalelsesverdig, men med en utvidelse kan denne bli utmerket. Viktig artikkel. Godt arbeid. --mariu.le 3. okt 2006 kl. 07:03 (UTC)

Virker grundig og god, og jeg ser at det jobbes fortløpende med den. Enig med Mariule i at denne kunne vært utmerket med litt mer arbeid. Jeg kan sjekke hva som finnes av norsk litteratur. --MHaugen 5. okt 2006 kl. 12:28 (UTC)

Har endret min stemme fra mot til for på anbefalt. Er imidlertid fremdeles arbeid, blant annet røde lenker på åpningssiden, de bør tettes. Det er heller ingen litteraturliste, og det er utgitt en mengde bøker om krigen i Bosnia, også på norsk. Babaroga har gjort en stor jobb med artikkelen, la det være klart, men jeg synes i prinsipp at artikler tilnærmet bør være «ferdig» når de kommer til avstemning, og at det kun er den siste finpuss som foretas. Ulf Larsen 5. okt 2006 kl. 13:11 (UTC)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Søren Kierkegaard

Anbefalt

1. For Chrisglie 2. okt 2006 kl. 19:24 (UTC)
2. For --MHaugen 7. okt 2006 kl. 17:38 (UTC)
3. For Ulf Larsen 7. okt 2006 kl. 18:35 (UTC)
4. For --Jarvin 7. okt 2006 kl. 18:40 (UTC)
5. For Shauni 9. okt 2006 kl. 00:00 (UTC)
6. For Generalstaben 10. okt 2006 kl. 20:10 (UTC)

Kommentarer

Artikkelen tar i hvert fall ikke skade av at flere jobber med den? Chrisglie 2. okt 2006 kl. 19:24 (UTC)

Den bør få en norsk litteraturliste før den nomineres. --MHaugen 2. okt 2006 kl. 21:44 (UTC)

Hva er poenget med det? Den er jo ganske pertentlig oversatt fra dansk. Det er ikke brukt noe norsk litteratur i utformingen av denne artikkelen. Den er ganske enkelt bare fornorsket. Og danskene har vel mer ekspertise når det gjelder Kierkegaard enn vi nordmenn har. Kierkegaard er tross alt danskenes filosof, kanskje som Zapffe er vår. Er du klar over dette, MHaugen? Eller er det noe jeg simpelthen ikke har forstått? Chrisglie 2. okt 2006 kl. 22:35 (UTC)

Det er tre forhold her: Det er en brukervennlig handling å henvise til norske utgaver av bøker som er oversatt, når man omtaler boka for norske lesere. To av de tre nevnte bøkene finnes jo på norsk, så hvorfor bruke danske ISBN? Når man skal henvise norske lesere til litteratur om utenlandske forhold, vil det ofte være en fordel å vise til norskskrevet litteratur, fordi den er skrevet med utgangspunkt i hva nordmenn kan antas å ha av forkunnskap. (Og for det tredje, og det er min private lakmustest på kandidatartikler, når wp-artikler er direkte oversatt, uten at oversetteren har vært innom norskspråklig litteratur om emnet, blir jeg ofte skeptisk til om perspektivet og terminologien er riktig. Jeg sier ikke at dette siste er tilfelle med denne artikkelen, men det er i alle fall et av mine sjekkpunkt). --MHaugen 2. okt 2006 kl. 22:53 (UTC)

Litteraturlister er Mortens kjepphest, og det er en bra kjepphest. Vi trenger noen som vennlig holder oss i ørene. Lange og dokumenterte artikler bør ha litteraturliste, og finnes det relevant norsk litteratur er det en fordel om disse nevnes, enten de er direkte brukt i artikkelen eller ikke. At Kierkegaard er dansk er i og for seg ikke noe argument mot norsk litteratur. Hva gjør vi da med Holberg? Forsøker med forholdet 50-50% mellom norsk og dansk litteratur? --Finn Bjørklid 3. okt 2006 kl. 10:58 (UTC)

Jeg har dessverre ikke ressurser til å hente opp en norsk litteraturliste, men hvis noen i umiddelbar nærhet har det, hadde det vært strålende. Jeg kan si meg enig. Chrisglie 3. okt 2006 kl. 15:39 (UTC)

Litteratur tilføyd. --MHaugen 8. okt 2006 kl. 23:12 (UTC)

Jeg har gått over artikkelen og synes den kvalifiserer til anbefalt. Kan noen andre se over Ettervirkninger da jeg satt med følelsen av at der var en del danske uttrykk (haven, formådde, tidehvervske). Jeg er usikker på om disse ordene kan brukes på norsk. Shauni 9. okt 2006 kl. 00:02 (UTC)

Både haven, formådde og tidehvervske kan utmerket brukes på norsk. Have er dog en litt dansk versjon av hage. Formådde kan du bare slå opp i ordboken. Det er en bøyning av formå, som betyr greie, makte, evne. Tidehvervsk betyr at noe er preget av det danske, kristne tidsskriftet Tidehverv. Er du selv usikker, kan du bruke bokmålsordboka (http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html). Chrisglie 10. okt 2006 kl. 14:00 (UTC)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Gesta Danorum

Anbefalt

1. For Ctande 2. okt 2006 kl. 16:25 (UTC)
2. For Johannes Kaasa 2. okt 2006 kl. 17:04 (UTC)
3. For Ulf Larsen 2. okt 2006 kl. 17:15 (UTC)
4. For --MHaugen 2. okt 2006 kl. 18:54 (UTC)

Kommentarer

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Liste over personer på færøyske frimerker

Dette er en mindre viktig og mer unnværlig liste enn den første lista som ble nominert som utmerket liste; Liste over Sveriges monarker. Den eventuelle berettigelsen til å utmerke denne lista ligger i at den er en sjekkliste på om vi har dekket et tilstrekkelig antall Færøyinger. Ettersom færøyske frimerker ligger på Commons, er både lista og de enkelte artiklene godt illustrert. Det har (med noen få unntak) vært arbeidet for å fylle alle røde lenker i de enkelte biografiene. Noen biografier er svært korte, men det skyldes kildemangel. Det er noen av disse artiklene som er/var unike for no:WP, de finnes/fantes ikke på fo:WP/de:WP/en:WP.

Artikkelen/lista foreslås som Utmerket liste i tillit til at den er god, men også som et forsøk på å teste hva vi synes er ei utmerket liste. --MHaugen 2. okt 2006 kl. 10:58 (UTC)

Utmerket liste

1. For --MHaugen 2. okt 2006 kl. 10:58 (UTC)
2. For --Finn Bjørklid 3. okt 2006 kl. 10:50 (UTC)
3. For Ulf Larsen 2. okt 2006 kl. 12:27 (UTC)
4. For mali 15. okt 2006 kl. 09:16 (UTC)
5. For Mvh Røed (d · en) 15. okt 2006 kl. 11:58 (UTC)
6. For Jon Harald Søby 2. okt 2006 kl. 14:54 (UTC)

Kommentarer

Jeg mener det er for lite informasjon i listen til at den kan settes som utmerket. Vet ikke hvordan den eventuelt skal bygges ut, men den er litt over en A4 side og det syns jeg er for tynt for utmerket, selv om det som står der er rett osv. Ulf Larsen 2. okt 2006 kl. 12:28 (UTC)

Jeg synes lista er for dårlig strukturert slik den er nå. Den bør gjøres om til en tabell, eller systematiseres på en annen måte. Jon Harald Søby 2. okt 2006 kl. 14:54 (UTC)

Enig, en f.eks tabellform med frimerket (ser det er noen frimerker der allerede) ville gjort den bedre. Mvh Røed (d · en) 2. okt 2006 kl. 15:53 (UTC)

Skal forsøke å se på det. Opprinnelig var jo dette bare en testpilot, men det er et gode innspill (også fra Finn nedenfor), og man er vel ikke fri for ærgjerrighet. --MHaugen 3. okt 2006 kl. 11:57 (UTC)

Er listen komplett? mali 3. okt 2006 kl. 10:39 (UTC)

Ja, såvidt jeg begriper er den det, mulig forbehold for de siste månedene. Tvilstilfellet måtte eventuelt være om man skulle ta med kunstnere, også når de er representert med annet enn selvportrett. --MHaugen 3. okt 2006 kl. 11:57 (UTC)

Jeg mener at lista er praktisk talt komplett, men det finnes to tvilstilfeller som kunne vært innlemmet: I serien med frimerker angående Barbara (film) - (jfr commons) - er det nok mulig å identifisere flere skuespillere enn von der Lippe, og på to frimerker med fotografier fra et Olsokopptog kan det trolig identifiseres noen færøyske øvrighetspersoner, for den som har gode øyne og kjenner de det gjelder. Personlig opplever jeg ikke dette som mangler ved lista, men siden Mali spør, så har jeg forsøkt å være samvittighetsfullt grundig. --MHaugen 5. okt 2006 kl. 12:21 (UTC)

Jeg synes at den engelske er noe bedre formatert, og har samtidig litt mer tekst i toppen, men sett fra sidelinja må jeg si at det gleder mitt hjerte å se at alle lenker er blå på den norske mens den engelske er halvveis rød. Jeg tror at det skal ikke mye til for at dette blir en veldig bra liste. Uten at man gjør lista om til en fullblods artikkel kunne man se for seg en litt større innledning. --Finn Bjørklid 3. okt 2006 kl. 10:50 (UTC)

Du verden - her skjer det ting fra det ene minuttet til det andre! Det ser da veldig bra ut nå. Tekst i begynnelsen og pen tabell under. Jeg blir imponert. Jeg endrer min stemme fra nøytral til for. --Finn Bjørklid 3. okt 2006 kl. 14:10 (UTC)

Prøver også å legge små-gjengivelser av frimerkene inn i tabellen, men synes personlig at sida blir for tunglastet i forhold til nytteverdien. hva sier andre? --MHaugen 3. okt 2006 kl. 14:31 (UTC)

Synes de små bildene ble veldig bra. mali 4. okt 2006 kl. 18:51 (UTC)

Jeg har tenkt litt fram og tilbake på det, spesielt siden jeg har jobbet noe med Liste over Brasils presidenter hvor jeg har satt inn småbilder. Faktisk så heller jeg til å fjerne alle småbildene. Grunnen til dette er at jeg synes det blir «for mye» informasjon i lista. Hvis vi ser på denne færøyske frimerkesamlingen opp mot hvordan man kan tenke seg at andre lister er av utseende og layout, så heller dette mot en struktur hvor man da har 1) en relativt kort og meget konsis innledning. 2) en listeoppføring av informasjon uten for mye dilldall og fancy oppsett. 3) en rekke illustrative (og relevante) bilder på høyre side. Jeg hadde helst sett at 'alle' kandidatlister følger denne standarden slik at vi får en gjenkjennelsesfaktor på hvordan gode lister skal se ut. Denne lista vi snakker om nå har alle disse punktene på plass, men da hadde jeg helst sett at småbildene fjernes. --Stigmj 4. okt 2006 kl. 19:04 (UTC)

Synes det var dårlig at i selve listen var det et stort tomrom til høyre, pluss lite tekst og små bilder. Hva med å forstørre hele greia? — Marcus _(Simpsons) 9. okt 2006 kl. 15:16 (UTC)

Synes listen nå er veldig bra, bare så synd at de underliggende artiklene er så korte. mali 10. okt 2006 kl. 15:31 (UTC)

Jeg vedstår meg at artiklene er korte. Noen av julemøte-aktivistene er kortere enn de burde være, der var det kildemangel. De øvrige er korte ved bevisste valg. Intensjonen har vært å skrive mange artikler på ettbindsleksikon-nivå, heller enn få og mange. (Det ideelle er selvsagt mange og lange, men som Goethe sier: «Dette liv, mine herrer, er for kort for våre drømmer»). Jeg synes Finn har fanget min intensjon godt når han peker på at flere av disse biografiene ikke finnes på engelsk, det betyr at vi har en godt breddedekning i færøysk biografi. Og selv om biografiene er korte, har jeg, i den grad jeg selv har skrevet på dem, forsøkt å gjøre dem ferdige. Det er forskjell på en artikkel som er kort fordi den bare berører deler av vedkommende tema, og artikler som er korte men likevel er (eller «forsøker å være», kanskje, i all beskjedenhet) 360-graders, hele veien rundt. --MHaugen 15. okt 2006 kl. 09:13 (UTC)

Kort fotnote til denne fotnoten, og som (heller) ikke går på temaet om færøyske frimerker: Jeg tror Goethe heller sa "Dette liv, mine herrer, er for kort for våre sjeler" (i en tale om Shakespeare). Han sier til og med "viel zu kurz", en enda mer deprimerende tanke enn om det bare hadde vært "zu kurz" ... Slavatrudu 23. jan 2007 kl. 09:52 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Winston Churchill

Anbefalt

1. For --marius 7. okt 2006 kl. 13:51 (UTC)
2. For --Finn Bjørklid 7. okt 2006 kl. 14:13 (UTC)
3. For Johannes Kaasa 7. okt 2006 kl. 21:52 (UTC)
4. For ALJACK 8. okt 2006 kl. 12:49 (UTC)
5. For --MHaugen 8. okt 2006 kl. 23:16 (UTC) Uten problemer
6. For Mvh Røed (d · en) 10. okt 2006 kl. 15:39 (UTC) Har gjort noen små endringer, men en god artikkel jeg har fulgt utviklingen på.
7. For mali 10. okt 2006 kl. 18:22 (UTC)
8. For Ctande 17. okt 2006 kl. 16:38 (UTC)
9. For Cnyborg 22. okt 2006 kl. 23:09 (UTC)

1. Imot Overhodet ikke. En artikkel hvor jeg leser «annerkjennelse» i det første avsnittet jeg gjør en stikkprøve på burde ikke vært foreslått engang. En bruker må gjennomgå språket, og så kan artikkelen foreslås på nytt. Kph 8. okt 2006 kl. 13:03 (UTC) For Problemene er nå tilfredsstillende utbredret. Kph 19. okt 2006 kl. 01:12 (UTC)
2. Imot Må nok slutte meg til overnevnte innvendinger. Generalstaben 9. okt 2006 kl. 00:05 (UTC)) Nøytral Mine innvendinger mot «Statsminister igjen» står uforandret, for det leser mer som en beskrivelse av sider ved britisk utenrikspolitikk 1951-55 enn som en oppsummering av Churchills eget engasjement (og her er Malaysia og Kenya irrelevant). Churchills strebet først og fremst etter å «sikre verdensfreden» (dvs. mekle mellom USA og Sovjetunionen). Kapittelet må skrives om, det er åpenbart, men jeg håper at det vil bli gjort senere. Jeg skal uansett ikke stå som en bremsekloss på veien mot anbefalt-status. Generalstaben 22. okt 2006 kl. 22:09 (UTC)

Kommentarer

• En meget omfangsrik og pent formatert artikkel. Imponerende. --Finn Bjørklid 7. okt 2006 kl. 14:13 (UTC)
• En flott artikkel om en stor mann. For å sitere en nylig avdødd annen stor mann: «... et dypt defaitistisk Europa etter en tid med komplisert samspill hadde funnet igjen sine normer, sitt språk og sin vilje til selvhevdelse, han ga oppgjøret det store moralske motiv, hinsides alle politiske interesser..»Johannes Kaasa 7. okt 2006 kl. 22:06 (UTC)
• Ryddig og pent! Og jeg er uenig i en tilnærming som forventer at alle kandidatartikler skal være såpevasket og nyoverhalt før de nomineres. Jeg tror vi tåler (ja, endog liker) å ta i litt på sluttfinishen, vi som engasjerer oss i kandidatvurderingen. --MHaugen 8. okt 2006 kl. 23:16 (UTC)
  • Noe annet jeg finner spesielt kritikkverdig - foruten en rekke faktafeil - er dekningen av Churchills siste statsministerperiode. Churchill var da statsminister i fire år (1951-1955), noe som er forholdsvis lenge, men du får likevel ikke særlig innblikk i hva han befattet seg med i disse årene. Artikkelen griper ikke tak i essensen av hva som da var Churchills fokus som statsminister. Mye av oppmerksomheten vies i stedet dekolonialiseringen av det britiske imperiet, men dette var spørsmål som Churchill ikke tok særlig aktiv del i. Artikkelen forteller heller ikke om hvordan Churchill ble oppfattet av offentligheten, fra han begynte å gjøre seg bemerket som politiker/statsråd før 1. verdenskrig og frem til midten av 1930-årene. Tross alt hadde han da et rykte som stod i sterk kontrast til det han fikk etter 1939. Winston Churchill hadde mange jern i ilden: Martin Gilbert har faktisk brukt mesteparten av sitt voksne liv (han er nå 70 år) på å dokumentere Churchills virke. Og det er en utakknemlig oppgave å skulle gjengi Churchills liv på en god og representativ måte, men jeg tror at det bør gjøres enda mer arbeid med artikkelen før den får en fortjent status som anbefalt/utmerket. Generalstaben 9. okt 2006 kl. 00:17 (UTC)

Siden jeg har skrevet det meste av artikkelen vil jeg si litt om hva jeg har gjort. Artikkelen er oversatt fra engelsk. Jeg har arbeidet med den siden begynnelsen av august. I tillegg til det jeg har hentet fra den engelske artikkelen så har jeg også utvidet med mer bilder og lagt til hungersnøden i Bengal. I forhold til den engelske versjonen så har jeg kortet ned og fjernet det jeg mente var uvesentlig (et parti om WSCs ulike utmerkelser).

Jeg hverken foreslår egne artikler, eller stemmer på de - synes det er mest korrekt, men ble spurt om jeg var ferdig med den og om jeg hadde noe mot at den ble nominert, og det sa jeg ja til - da jeg ikke så at jeg hadde så mye mer å tilføye. Med det menes at jeg rett og slett tror at artikkelen har bedre av at andre ser på den, tilføyer, skriver om setninger - slik artikler utvikler seg.

Så til kommentarene: Vil først minne om at det dreier seg om en anbefalt artikkel - altså ikke utmerket. Synes og Orland har en passende kommentar, jeg har heller ikke oppfattet at artiklene skal være helt feilfrie før nominasjon. Om kommentar fra Generalstaben. Jeg har nevnt at WSC hadde slag i andre periode - bortsett fra det har jeg støttet meg på den engelske versjonen. Du har tydeligvis mer innsikt i stoffet og står fritt til å forbedre det, men ser at du nevner flere feil men bare endrer på avsnittet om hans andre periode.

Til sist vil jeg minne om ordtaket «det beste er det godes fiende». For min del kan jeg godt leve med at artiklene skal være helt feilfrie før nominering, jeg skriver på mitt uansett og bryr meg ikke så veldig mye om de blir anbefalt/utmerket. Konsekvensen blir vel dog at man ikke nominerer artikler - ønsker ikke å prioritere så mye tid på noe som jeg mener vi bør ta i fellesskap. Jeg mener det er grunn til å minne om at dette er Wikipedia - ingen av oss får betalt for dette, og få av oss er eksperter på det vi skriver om. Og sist man forsøkte på et åpent ekspertleksikon (Nupedia) så endte det med - Wikipedia. Eller for å ta en annen vri - hva vil du helst lese, denne [3] eller denne; Winston Churchill og hva lærer du mest av? Om kravene til byråkrat Kph og bruker Generalstaben blir stående så blir det mindre sjanse for at noen får lese sistnevnte og tilsvarende artikler - fordi de aldri vil nå forsiden. Ulf Larsen 9. okt 2006 kl. 14:37 (UTC)

Nominasjonssiden er ikke stedet for å få utbedret språket. Dette bør man få hjelp til av andre brukere på forhånd. Hvis nominasjonssiden blir brukt til så grunnleggende ting blir den overbelastet, og det blir vanskeligere å følge med på diskusjonene om reelle kandidater. Den som foreslår en artikkel har ansvaret for å forsikre seg om at nominasjonskriteriene er oppfylt. Et av disse kriteriene er et feilfritt språk, og dette kravet har det vært konsensus om hver gang vi har diskutert det. Jeg minner også om at artikkelen også var foreslått som utmerket og på vei til å bli det da jeg grep inn. Jeg har tidligere foreslått en egen side hvor man kan få kommentarer til en artikkel fra andre brukere, som forberedelse til kandidatprosessen; det hadde vært en idé for denne artikkelen. Kph 9. okt 2006 kl. 15:04 (UTC)

Uten at jeg tar stilling til denne artikkelen – jeg har ikke lest den på en stund nå, og det har skjedd mye så jeg må se gjennom på nytt – vil jeg si at jeg støtter Kphs tanke om et sted hvor man kan få hjelp fra andre brukere. Vi diskuterte dette tidligere, og jeg begynte såvidt med et opplegg for det jeg foretrakk å kalle artikkelsamarbeid. Da kan man invitere andre til å se på artikkelen med friske øyne, før man nominerer den. Jeg er nok ikke så streng som Kph på at alt må være perfekt før nominasjon, så lenge det er i orden innen prosessen er ferdig, men jo bedre den er før nominasjonen, jo lettere vil det være å ta stilling til den. Cnyborg 9. okt 2006 kl. 15:33 (UTC)

Problemet har gjerne vært at folk stemmer for, men ingen gjør noe med problemene som blir påpekt, og artikkelen har fått status som anbefalt eller utmerket. Jeg synes det blir vanskeligere når folk skal ta stilling til noe som enda ikke oppfyller kriteriene, men har potensiale til å gjøre det. En «for»-stemme uten forbehold bør være en garanti fra vedkommende bruker for at basiskriteriene er oppfylt. Absolutt alt trenger ikke å være perfekt, kanskje har de som deltar i kandidatprosessen tanker om hvordan artikkelen kan forbedres, men så grunnleggende ting som språk mener jeg må være i orden før man går til det skritt å foreslå at en artikkel gis status som anbefalt eller utmerket. Kph 9. okt 2006 kl. 16:07 (UTC)

Jeg er enig i at det blir et problem hvis påpekte feil ikke blir rettet opp. Men jeg ser også at vi som er uenige i denne saken har ulike - og like gode - syn på hva kandidatprosessen skal være. Dersom WP:KUA skal være en ren ekspedisjonsside for artikler som uten rettelser og feil kan passere igjennom, så vil vi kanskje bli nødt til å finne en form for et finish-samarbeid. Det er ikke sikkert at alle bidragsyterne her har et nettverk av medskrivere med samme faglige interesser, og bl.a. derfor kan det være nødvendig med en offentlig prosess fram til fullgod kandidatartikkel. Vi kan enten velge å la det skje her i løpet av nominasjonsprosessen/kandidatvurderingen, eller opprette en pre-kvalifisering på Wikipedia:Prekvalifisering av kandidater, eller ved et annet navn. --MHaugen 9. okt 2006 kl. 17:45 (UTC)

Jeg synes det er unødvendig med en egen prekvalifiseringsside - denne kandidatsiden har i praksis fungert som det til nå. Foreslår at det heller legges til beskrivelse av kriterier, og at de som stemmer da forholder seg til disse kriteriene og går inn og korrigerer språk og annet om nødvendig. Det er slik jeg selv har forholdt meg til kandidatartikler, og virker som de fleste andre også har gjort det slik.

Når det gjelder kritikken fra Generalstaben, og de endringer/utvidelser han har foretatt så mener jeg dels at artikkelen er lang nok og detaljert nok som den er - og dels at om hans ideelle krav blir normen så blir det lite med utmerkede artikler. Og jeg ser heller ikke hensikten, jeg mener han ser bort fra hva Wikipedia faktisk er - og ønsker seg noe annet. Sammenlign med artikkelen om Churchill på Caplex - den er skrevet av noen som ble betalt for det, og se på det jeg skrev - min påstand er at de fleste vil velge det jeg skrev, og at det er godt nok. Ulf Larsen 9. okt 2006 kl. 23:41 (UTC)

Det er ikke snakk om å se bort ifra hva Wikipedia er og står for. Mine innvendinger gjenspeiler ikke min generelle oppfatning av hva som bør forventes av en utmerket artikkel. Og jeg har heller ikke som dagsorden å se færrest mulig artikler bli utnevnt til anbefalte/utmerkede (selv om du skulle tro det når du leser innlegget over). Jeg ønsker meg ikke noe annet, men jeg ønsker meg mer og bedre - når det gjelder artikkelen om Churchill, vel og merke. Fremfor alt om den skal fremheves som anbefalt lesning. For i Churchills tilfelle forholder det seg annerledes enn det ville gjort med de aller fleste biografiske artikler. Churchills liv var lang og innholdsrikt (noe jeg forsøkte å formidle i forrige omgang); han rakk å gjøre mer enn de fleste berømte statsledere klarte - han rakk til og med å skrive mer enn de fleste forfattere. Derfor er det viktig å beskrive hans livsløp og gjerning på en poengtert og treffende måte. Det er også slik at Churchill-artikkelen i engelsk Wikipedia ikke har fått status som "featured article", og det har sine grunner. Churchills liv er en utfordring.

På meg virker det som om artikkelen er mer kvantitativt enn kvalitativt orientert. Det kan vi alltids gjøre noe med over tid, og mine innvendinger må sees på som en brannfakkel som ble kastet inn for å oppildne til mer arbeid på artikkelen. Vi håper jo tross alt at artikkelen skal bli en kunnskapsressurs for interesserte lesere. I mellomtiden bør vi ikke ha hastverk med å "forfremme" artikler. Og det er ingen grunn til å føle at artikkelen er mindre verdt, selv om vi ser dens forbedringspotensiale. Caplex har selvsagt sine begresninger - der er det heller ingen utvalgte eller anbefalte artikler - men her er det muligheter, mange flere muligheter, og vi bør gripe dem. Generalstaben 10. okt 2006 kl. 10:03 (UTC)

For det første snakker vi ikke om en utmerket artikkel, det er en annen prosess; her diskuterer vi anbefalt. Min påstand er at den holder til anbefalt, og de fleste her er tydeligvis enig i det. Og de endringer/tillegg du har kommet med kan jeg ikke se tilfører artikkelen annet enn noen detaljer som er lite interessant for den vanlige leser. Om du sjekker med «Store Norske» så vil du se at det heller ikke er nevnt der annet i omlag den formen jeg skrev om det på. Så i sum; jeg er ikke særlig imponert over ditt bidrag til artikkelen. Om artikkelen kan kritiseres for en sak så er det at den er for lang - og du har kun bidratt med enda flere lite interessante deltaljer. Ulf Larsen 10. okt 2006 kl. 14:28 (UTC)

Sant som Ulf sier, dette er ikke avstemming om en utmerket artikkel, så argumentene om et feilfritt språk holder ikke. Et feilfritt språk er ikke kriterie for en anbefalt artikkel. Det er blitt stemt frem anbefalte artikler som er av langt dårligere standard enn dette. Hvorfor skal ikke de samme kriteriene gjelde for denne? Hvis flertallet mener at kriteriene for anbefalte artikler bør endres, må diskusjonen foregå et annet sted en her.

Jeg er uenig i at en artikkel bør være finslipt før den blir nominert. Å nominere en artikkel er en fin måte å skape blest rundt artikkelen, få flere folk til å lese, og til å få innspill mot eventuelle mangler. De som mener den ikke holder mål, kan ganske enkelt stemme i mot. Er en artikkel for dårlig, blir den stort sett nedstemt. Jeg tror ikke det er mange ufortjente anbefalte/utmerkede artikler her ute. --marius 10. okt 2006 kl. 17:31 (UTC)

Feilfritt språk er et kriterium for både anbefalte og utmerkede artikler. At dårligere artikler tidligere feilaktig har blitt gitt status som anbefalte er ikke noen grunn til å la denne uholdbare situasjonen fortsette. Denne siden er ikke her for å skape blest om artikler, men for å avgjøre om de oppfyller kravene til anbefalte artikler, dvs. artikler som vi vil fremheve som spesielt gode. En artikkel med skrivefeil oppfyller ikke det mest grunnleggende kriteriet for artikler som vi skal fremheve på den måten. Kommentarer til uferdige artikler kan man i fremtiden få på Wikipedia:Artikkelsamarbeid. Kph 10. okt 2006 kl. 20:09 (UTC)

Jeg vil legge til at jeg mener denne artikkelen er klar for å bli anbefalt så snart en person med sikker språksans har gått gjennom språket og kan garantere for at den ikke inneholder skrivefeil. Kph 10. okt 2006 kl. 20:25 (UTC)

Ja, ja . . . Skal si noen virkelig føler seg hardt tråkket på beina. Og når det gjelder artikkelen, er avnittet om Churchills andre statsministerperiode fremdeles utilstrekkelig (meningen er jo at vi faktisk skal lære hva han egentlig gjorde i disse årene). Men nå ser det uansett ut til at artikkelen går i retning av å utnevnt til anbefalt, og jeg har ikke mer å si i denne saken. Men: Jeg bruker retten min til å komme med innvendinger. Dette betyr bare at utnevningen ikke blir gjort enstemmig. Du må tåle at noen ikke er like enige med deg. Jeg tror ikke at Ulf Larsens ufine og lite verdige utfall mot mine foreløpige bidrag til artikkelen, som ikke på langt nær er overstått, vil hindre meg fra å forbedre den ytterligere i fremtiden. Andre får bedømme om det er meningsløst å rette faktafeilene; andre får avgjøre om Churchills fem-seks siste leveår er irrelevante. Generalstaben 10. okt 2006 kl. 20:41 (UTC)

Hva var mine «ufine og lite verdige utfall mot mine foreløpige bidrag til artikkelen»? Jeg har blant annet referert til «Store Norske», hvorfor kommenterer du ikke det i stedet for å gå på min person? Jeg har ikke noe imot at faktafeil rettes; tvert i mot - og det er jo det som er så bra med Wikipedia, at vi hjelper hverandre til å lage bedre artikler. Men når du først kritiserer artikkelen hardt, så forventer man at det kommer interessante og viktige endringer. Beklager - men jeg kan ikke se noe slikt i det du har bidratt med så langt. Ulf Larsen 10. okt 2006 kl. 23:02 (UTC)

Ser at det er dukket opp noen kriterier for en anbefalt artikkel. Hvor er de kommet fra? Mener det var en diskusjon rundt kriteriene for en stund siden. Det bør komme tydelig frem hva som skiller en utmerket fra en anbefalt artikkel. --marius 10. okt 2006 kl. 21:02 (UTC)

Vi har ikke diskutert ferdig hvor de nøyaktige grensene skal trekkes mellom anbefalte og utmerkede, og derfor er de tre basiskriteriene som er satt opp meget generelle og bare et absolutt minste felles multiplum foreløpig. Det er kriterier som må være selvsagte for alle gode artikler, og som vi også alltid har hatt, men som det kan være grunn til å minne om likevel. Kph 10. okt 2006 kl. 21:08 (UTC)

Fint at de er kommet på plass. Nå er det iallefall noe å gå etter. Hvis disse kriteriene alltid ahr vært der, så har de i allefall vært lite synlige, for det har vært endeløse diskusjoner rundt disse kriteriene så lenge jeg har drevet på med dette(snart 1 år). Jeg mener fortsatt at «vi» ble enige om at feilfritt språk kun var et kriterium for utmerkede, og ikke for anbefalte. Når det er sagt, så er det bra at det endelig kommer opp noe konkret, slik at vi kan spare oss for unødvendige diskusjoner. --marius 10. okt 2006 kl. 21:27 (UTC)

Om det er en oppfatning at deler av artikkelen bør skrives om, så bør det gjøres før den blir anbefalt. For min del er jeg opptatt med å fjerne «røde lenker», om «Generalstaben» eller andre brukere har kapasitet til å forbedre artikkelen så er det uansett et gode. Ulf Larsen 23. okt 2006 kl. 20:27 (UTC)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Fluer

Anbefalt

1. For Ctande 2. okt 2006 kl. 16:41 (UTC)
2. For --MHaugen 2. okt 2006 kl. 18:56 (UTC)
3. For Imot Banangraut 4. okt 2006 kl. 00:46 (UTC) Endrer til For etter at artikkelen har blitt utvidet Banangraut 17. okt 2006 kl. 18:26 (UTC)
4. For Ulf Larsen 23. okt 2006 kl. 06:51 (UTC)
5. For mali 23. okt 2006 kl. 20:28 (UTC) (overraskende fyldige underartikler!)

Kommentarer

Jeg har bidratt endel på denne siden og har fortsatt flere ideer. Blant annet en eller flere tegninger av fluens kropp og bein med hår og børster, samt forklarende tekst, i samme stil som tegningen av hodet. Det kan sikkert også lages mer tekst, om sykdomssmitte og slikt. Men når dette er skrevet så må jeg nevne at en og samme bruker har bidratt med omtrent alle artiklene om de enkelte fluefamiliene. Brukeren var svært lenge anonym, men lagde etterhvert et brukernavn. Ja, ikke nok med det han har gjort samme innsats med alle familier av mygg. Dette skulle være en kommentar og ikke en stemme. --Halvard 2. okt 2006 kl. 18:15 (UTC)

Alle de ble lenkene i systematikken er en fryd for øyet, bra jobba Halvard. Synes teksten er veldig kort i forhold til hva man kunne forvente seg i en anbefalt artikkel, og siden hovedbidragyteren antyder det selv, så setter jeg foten min ned. Banangraut 4. okt 2006 kl. 00:46 (UTC)

Ja, de blå lenkene er en fryd. Det er Bruker:JohSkar som kan for denne blå fargen, selv har jeg bare farget noen få. Skal prøve å utvide fluer litt mer denne helgen. --Halvard 7. okt 2006 kl. 18:38 (UTC)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Dåp

Anbefalt

1. For Ctande 2. okt 2006 kl. 16:35 (UTC)
2. For Johannes Kaasa 2. okt 2006 kl. 17:03 (UTC)
3. For Ulf Larsen 2. okt 2006 kl. 17:10 (UTC)
4. For --MHaugen 23. okt 2006 kl. 16:53 (UTC) Nøytral dette blir bedre og bedre, fint hvis noen til kan bidra. 21. okt 2006 kl. 10:26 (UTC) Imot 2. okt 2006 kl. 19:31 (UTC)

Kommentarer

Skummet bare raskt gjennom, men bør det ikke stå noen linker til (nesten) tilsvarende sermonier i andre trossamfunn? (ikke bare det fra jødedommen i starten) Mvh Røed (d · en) 2. okt 2006 kl. 16:37 (UTC)

Er det andre religioner en kristendommen (evt. jødedommen) som praktiserer dåp, eller «tilsvarende sermonier»? Jeg bare spør uten å vite svaret.Johannes Kaasa 2. okt 2006 kl. 17:01 (UTC)

Det står litt om det i Dåp#Dåp_i_andre_religioner_og_kulturer. Cnyborg 2. okt 2006 kl. 17:13 (UTC)

Det er vel et definisjonsspørsmål hva som er dåp.Johannes Kaasa 2. okt 2006 kl. 19:36 (UTC)

I norrøn tro er det en tilsvarende seremonie som kalles "ausa vatni" Haukur 3. okt 2006 kl. 09:40 (UTC)

Brutalt ærlig: Dette er slett ikke godt. Teksten er dårlig redigert, den har noen avsnitt med teologisk språkføring og noen med muntlig språk, og disposisjonen er uryddig. En forvirrende setning om at arvesynden vaskes bort i dåpen, er heller ikke helt god. I religionshistorien snakker man om Overgangsriter (Rite de passage) (jfr en:Rite of passage), et faglig perspektiv som bør inn i artikkelen, særlig i lys av det Johannes etterlyser som «tilsvarende sermonier». Jeg mener at en god artikkel om dåp bør ha fire hovedavsnitt: a) hovedtrekkene i felleskristen teologi og praksis, b) varianter for de enkelte kirkesamfunn, c) Tilsvarende overgangsriter i andre religioner og kulturer (herunder misbruk av begrepet, som skipsdåp) og d) kulturhistoriske og sosiale forhold rundt kristen dåp (herunder dåpsstatistikk, misforståelser som at man får navnet sitt i dåpen mm).
Jeg synes artikkelen er viktig, og kan godt være med på å forbedre den. Så får vi heller vurdere den på ny senere. --MHaugen 2. okt 2006 kl. 19:31 (UTC)

Jeg er vel blitt enig med MHaugen etter å ha sett grundigere på artikkelen. Og disposisjonsforslaget er godt. Dessverre blir jeg bortreist i en ukes tid, og kan ikke bidra så meget med utbedringer. Ctande 4. okt 2006 kl. 14:22 (UTC)

Stor heder til Ctande og andre som har bidratt til å løfte denne! --MHaugen 23. okt 2006 kl. 16:53 (UTC)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside