Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Mars 2009

← Februar 2009 | Mars 2009 | April 2009 →

Mars 2009

Bispegata (Oslo)

Barbrobrud har skrevet fint om Oslohistorie tidligere, og dette er en ny fin artikkel, men mange innfallsvinkler og fin orkestrering av kildene. Anbefalt er udiskutabel i mine øyne; Utmerket-status er et åpent spørsmål. MHaugen 19. feb 2009 kl. 18:28 (CET)

Anbefalt

1. For MHaugen 19. feb 2009 kl. 18:28 (CET)
2. For Aldebaran 19. feb 2009 kl. 19:18 (CET)
3. For Ranværing 20. feb 2009 kl. 17:07 (CET)
4. For KolbjornA 21. feb 2009 kl. 00:56 (CET)
5. For Mvh Røed (d) 22. feb 2009 kl. 23:03 (CET)
6. For Haakon K 23. feb 2009 kl. 01:36 (CET)

Utmerket

1. Nøytral MHaugen 19. feb 2009 kl. 18:28 (CET)
2. For Ranværing 20. feb 2009 kl. 17:07 (CET)
3. For Aldebaran 21. feb 2009 kl. 17:19 (CET)
4. For Ctande 11. mar 2009 kl. 14:14 (CET)

Til dere som leser gjennom

Bare rett opp. Er mest av alt fasinert av wikipedia som tradisjonsprosess, og syns det er spennende og se hvordan vi i fellesskap lemper sammen. og blir det riktig galt, retter jeg nok opp igjen. så altså rett opp, enten det dreier seg om for dårlig flyt, for mange ord, faktafeil osv. tror det blir mest effektivt slik. Mvh Barbrobrud 20. feb 2009 kl. 11:56 (CET)

Kommentarer

Kvalitet! Grundig og velskrevet artikkel som er interessant å lese. Den er informativ uten bruk av avanserte faguttrykk (en artikkel-egenskap jeg liker). Den er etter min mening så nær «utmerket» at den med små forbedringer bør få denne statusen. De små forbedringene som jeg gjerne hadde sett:

• Fjerne et par av rødlenkene i ingressen.

Har nå laget artikler på de tre lenkene som tidligere var røde. Artikkelen Samferdselsetaten i Oslo burde få litt mer kjøtt på beinet. Barbrobrud 21. feb 2009 kl. 11:35 (CET)

• Referansene som ikke finnes online, burde om mulig få ISBN/ISSN-referanse, og kanskje utdypes/gjøres klarere.

Prøver å få tatt dette seinere. Barbrobrud 21. feb 2009 kl. 11:35 (CET)

Hva betyr f.eks. forkortelsen KHM, og hvem kom med innspill?

Tydeliggjort. Barbrobrud 21. feb 2009 kl. 11:35 (CET)

Hva står forkortelsen Pbe 2008 for?

Tydeliggjort Barbrobrud 21. feb 2009 kl. 11:35 (CET)

I hvilken publikasjon sto Ivar Mortensson Egnund artikkel? osv. (du skjønner sikkert hva jeg mener).

Tydeliggjort vedr Egnungd Barbrobrud 21. feb 2009 kl. 11:35 (CET)

• Litteraturlisten burde ha ISBN-referanse der det er mulig.

Prøver å få tatt dette seinere. Barbrobrud 21. feb 2009 kl. 11:35 (CET)

Mvh Aldebaran 19. feb 2009 kl. 19:18 (CET)

::Takk, har ikke sjans til å få skrevet artikler for å gjøre lenker blå i ingressen. Har noen andre tid? Du? Skal se hva jeg får gjort med ISBN-referanser, men ikke akkurat nå. Om noen andre har mulighet, trå til! Har klargjort i forhold til KHM. Er den løsningen OK? Om du vil gjøre det anderledes, gjør det bare. ;-) Barbrobrud 20. feb 2009 kl. 11:53 (CET) Takk for innspill. Si i fra om det er noe mer som må ryddes opp i (NB! ISBN-greiene må jeg ta seinere).

• Vi bør lage en standard mal for gater i andre byer med samme navn, vi har mange ulike formuleringer her (gjelder ikke denne spesifikt, men er et eksempel på det)

enig. håper noen tar den oppgaven, syns generelt at for mange veiartikler dreier seg mer om husene langs veien, og mindre om selve veifaret.Barbrobrud 20. feb 2009 kl. 11:53 (CET)

• Er litt usikker i forhold til andre gateartikler, men tror det gir bedre flyt i introduksjonen om det blit østvestgående gate i Gamlebyen. At er gamle Oslo ligger litt i navnet (gamlebyen) og kan således nevnes senere.

har tatt innsoilletBarbrobrud 20. feb 2009 kl. 11:53 (CET)

• Forkortelser (jf. dagens (...) osv.) bør skrives om.

er usikker. har lest flere artikler om forkortelser, bl.a. fra språkrådet. de mener det er negativt med rettaprogrammene som endrer forkortelser til hele ord. her nevnes forkortelsen bl.a. spesielt. forkortelser er jo effektivt og plassbesparende. men dersom det er norm for å ikke bruke forkortelser på wikipedia, er ikke dette noen stor personlig sak. Barbrobrud 20. feb 2009 kl. 11:53 (CET)

• Står at deler skal nedgraderes til lokalgate, i Bodø brukes ordet kommunal vei/gate. Kan hende dette er anderledes i Oslo, men hører gjerne her. Europavei kan også vurderes omformuleres til stamvei om dette var tilfelle.

min oppfatning er at lokalgate/lokalvei er gjengs samferdselsbegrep i oslo, også innenfor fagetatene. man finner det stadig i kommunale papirer f.eks.Barbrobrud 20. feb 2009 kl. 11:53 (CET)

• Under Bispegata i framtida: I flg. Reguleringsbestemmelser for Bjørvika - Bispevika - Lohavn (S-4099), kan hele navnet på reguleringsplanen legget som referanse og endres til Reguleringsplanen eller reguleringsbestemmelsene for (..).

enig, opprettaBarbrobrud 20. feb 2009 kl. 11:53 (CET)

• Forøvrig framholdes det med jevne mellomrom at Vannspeilet vest for Middelalderparken bør forlenges nordover - Trenger ikke navne så mange. Heller bare si at det er både fra kulturmyndigeter og bydelsutvalget.

enig, oppretta, navnene lagt i refereanse, kan godt kuttes helt om du mener det er best Barbrobrud 20. feb 2009 kl. 11:53 (CET)

• Bispegata øst for Oslogate: Er klokkeslettet for forhandlingene relevant (ellers liker jeg at dato brukes)

enig, oppretta Barbrobrud 20. feb 2009 kl. 11:53 (CET)

• Det tilføyes at Rammeverk for helhetlig trafikkplan for Bydel Gamle Oslo av. 10. oktober 2008 ved Bydel Gamle Oslos vel- og interesseforeninger, går inn for å lukke Bispegata øst for Oslo gate for trafikk, i tråd med opprinnelige planer. - Må hele navnet på reguleringsplanen nevnes her? Kan det ikke bare nevnes at Bydel Gamle Oslos vel- og interesseforeninger går inn for (...)?

enig, oppretta Barbrobrud 20. feb 2009 kl. 11:53 (CET)

• Bispegata og et nytt Kulturhistorisk museum - Er underforstått (jf. artikkelnavn) at det gjelder Bispegata, trenger ikke nødvendigvis stå i overskrift)

enig, oppretta Barbrobrud 20. feb 2009 kl. 11:53 (CET)

• • Er navn på konsulentfirma relevant?

satt det ned i referanse. syns det er ok å få med. civitas er konsulent på alt mulig, og er en aktør med mye makt etterhvert. viktig å sette navn på slikt Barbrobrud 20. feb 2009 kl. 11:53 (CET)

• • Avsnittet virker litt "aktivistisk" imot de planlagte reguleringsendringene.

enig, oppretta Barbrobrud 20. feb 2009 kl. 11:53 (CET)

• På Arne Garborgs tid ble vel nynorsk kalt landsmål, blir det ikke da rett å kalle det landsmål? (usikker på denne)

for enkelhets skyld oppretta, for meg blir det det samme Barbrobrud 20. feb 2009 kl. 11:53 (CET)

• Blir nevnt at gata er planlagt som kollektivgata, men går det noen trikkespor der i dag? og er det noen buss/trikkestopp i gata?

det går ikke trikkespor i dag. situasjonen akkurat i dag er nokså midlertidig, men det finns busstasjon, siden dagens situasjon er midlertidig har jeg droppa å skrive om dette Barbrobrud 20. feb 2009 kl. 11:53 (CET)

• Antallet ganger hele navnet på ulike reguleringsbestemmelser er nevnt i teksten kan godt reduseres (legg de inn som referanser eller fotnoter)

kanskje det kan ryddes mer her, gjør bare det Barbrobrud 20. feb 2009 kl. 11:53 (CET)

Merk at jeg er djevelens advokat med disse merknadene, det er en god artikkel. :) Mvh Røed (d) 20. feb 2009 kl. 00:05 (CET)

takk, er pirkete sjæl. så det er helt greit, men om du leser gjennom en gang til, bare rett opp. du har gode innspill! Barbrobrud 20. feb 2009 kl. 11:53 (CET)

God artikkel! Bra jobba! KolbjornA 21. feb 2009 kl. 00:56 (CET)

Takk for det ;-) Barbrobrud 21. feb 2009 kl. 11:35 (CET)

Artikkelen holder til utmerket nå. Et spørsmål: I litteratuslisten står Petter B. Molaug: Interesseforeningen Oslo Middelalder, «Torget i Middeladeren». Hvis dette er den samme artikkelen, kunne vi tilføye en lenke, eventuelt legge den i avsnittet «Eksterne lenker». Mvh Aldebaran 21. feb 2009 kl. 17:19 (CET)

Bra, har nå lagt denne under eksterne lenker. litteraturlista er blitt snauere, da mye av litteraturen ligger på www, og derfor kan ligg under eksterne lenker Barbrobrud 22. feb 2009 kl. 09:04 (CET)

«Det var første gang en motorvei ble revet med miljø- og kulturminnehensyn som årsak.» Første gang i Oslo, i Norge eller i verden? Haakon K 23. feb 2009 kl. 01:36 (CET)

Det var nok i Norge. Har tatt ut setninga inntil videre. Den bør uansett kildebelegges, og jeg husker ikke her og nå hvor jeg har lest det. Barbrobrud 23. feb 2009 kl. 12:52 (CET)

Det er lenket til gotisk i bildet av Gamle Aker kirke, dette er en pekerside og jeg lyktes ikke å identifisere rett artikkel. Kan noen fikse den? Mvh Røed (d) 27. feb 2009 kl. 19:08 (CET)

Jeg koblet lenken til "gotisk arkitektur". Var det slik du tenkte? KolbjornA 28. feb 2009 kl. 10:45 (CET)

Var at den ble rettet ja. Mvh Røed (d) 28. feb 2009 kl. 19:29 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. MHaugen 17. mar 2009 kl. 20:29 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Norges litterære kanon

Denne oversikten er laget ut fra den faglige erkjennelsen at det ikke finnes ett enkelt, autorisert utvalg av de viktigste bøkene på norsk; derfor har jeg laget ei liste som setter sammen flest mulig ulike kåringer, i håp om at dette mylderet skal gi et bredt og innsiktsgivende bilde av norsk litteratur. Det er opprettet 126 artikler i forbindelse med arbeidet, og vi kan i og med dette anta at wp har artikler om alle norske (skjønnlitterære) forfattere av betydning, og en god del av de viktigste enkeltbøkene. MHaugen 11. mar 2009 kl. 17:23 (CET)

Utmerket liste

1. For MHaugen 11. mar 2009 kl. 17:23 (CET)
2. For Finn Bjørklid 11. mar 2009 kl. 17:37 (CET)
3. For Ctande 11. mar 2009 kl. 17:38 (CET)
4. For 3s 11. mar 2009 kl. 17:43 (CET)
5. For Ranværing 12. mar 2009 kl. 8:57 (CET)
6. For Svært informativt. Johannes Kaasa 12. mar 2009 kl. 09:01 (CET)
7. For Bjoertvedt 12. mar 2009 kl. 20:32 (CET) Imponerende! Tillot meg å legge inn referansen til (den berettigede) kritikken av sakprosalisten i Daglbadet.
8. For Ooo86 12. mar 2009 kl. 20:39 (CET)
9. For Mvh Røed (d) 13. mar 2009 kl. 00:01 (CET)
10. For Aldebaran 18. mar 2009 kl. 16:34 (CET)
11. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 19. mar 2009 kl. 14:48 (CET)
12. For Cnyborg 19. mar 2009 kl. 19:34 (CET)

1. Imot Listen oppfyller ikke kriterium 4 og 5 for utmerket liste. Grrahnbahr 14. mar 2009 kl. 15:11 (CET)

Kommentarer

Jeg føler meg unektelig som en flisespikkende idiot når jeg skal påpeke noe i denne listen, for den er særdeles bra! Det eneste jeg ville gjort anderledes (eller... Jeg ville gjort mye annerledes, men det hadde nok vært pga manglende evner...) går på hvordan man fører opp navn på hele bøker og noveller. Hele bøker er, såvidt jeg ser, konsekvent satt i kursiv, noe jeg er helt enig i. Dette er også noveller, noe jeg ville ha sett annerledes. Jeg ville satt dem i « » slik at det markeres hva det er snakk om med ett øyekast. Jeg antar det ligger en tanke bak valget, og kanskje er det slik man vanligvis skriver navnet på noveller i lit.vit sirkler? Jeg er vant til artikler vs. hele bøker, og da bruker man ofte denne måten å skille dem på. MVH 3s 11. mar 2009 kl. 17:43 (CET)

Noveller og løse dikt er fikset inn i «klammer», slik de skal. Takk for presiseringen. Dikt som er selvstendige verk, som Voluspá, står fremdeles i kursiv. MHaugen 11. mar 2009 kl. 18:17 (CET)

---

Generelt:

• Kreditering av fotograf/maler kan gjerne gjøres konsekvent (uten at dette er noe krav)
• Enkelte er jo gjengangere på slike lister, nevne noen av de i starten?
• Finnes det noen frie bilder som ser presentable ut av noen av verkene som kan brukes i artikkelen? (bilder av fysiske bøker)

Nordahl Rolfsen

• Når jeg starter å lese avsnittet tenker jeg hvorfor står dette her? Det får jeg derimot vite når jeg kommer litt lenger (Det er som regel også Rolfsen som har formet nordmenns oppfatning (...) ) Dette kan gjerne nevnes tidligere i avsnittet

«Norges nasjonallitteratur» og lignende utvalg

• Hadde gjerne sett at det var en liten forklaring som sa hvordan tabellen var sortert/organisert (kronologi (?), samme forfattere på en linje osv.)
• Noen forfattere har hele navnet, mens noen har bare etternavn. Er det av plasshensyn?
• La inn en liten endring (som jeg fjernet igjen) som forklarte i tabellen hva de ulike kolonnene er, men er veldig usikker på om det så greit ut.

Perler i prosa

• Jeg syns dette avsnittet ble litt tungt å lese, noen grunn til at denne ikke er organisert i kolonner som de andre avsnittene? Mvh flisespikker Røed 12. mar 2009 kl. 00:07 (CET)

Noen svar på kommentarene: Fotograf er på plass, fint. Avsnittet om Rolfsen er fikset slik du foreslo, og topplinja i tabellen var en klar forbedring. Jeg skal finne en formulering som kan brukes som introduksjon til tabellen, og kan bekrefte at det er plasshensyn som gjør at Aasmund Olavson Vinje som regel har blitt [[Aasmund Olavson Vinje|Vinje]]. Bilder av bokomslag fra 1800-tallet er selvsagt frie, og vi den grad vi har noen, kan de brukes. Men egentlig synes jeg at lista hadde blitt ryddigere og penere hvis vi hadde en enhetlig illustrasjonsform: portretter i midtstilte gallerier, så jeg er faktisk skeptisk til de bildene jeg selv har satt inn i høyremarg.
Jeg har med overlegg ikke laget noen «kortversjon» av 7-8 forfattere først i lista, fordi disse vurderingene varierer over tid. Men mens jeg skriver dette kjenner jeg at det rykker litt i fingeren etter å lage en tabloid oppsummering
Avsnittet med Perler i Prosa er tungt ja. Egentlig ville det vært tilstrekkelig å nevne navnene, og utelate novelletitlene, men så ballet det på seg. Det kan nok settes i tabellform, men blir ikke helt symmetrisk, fordi noen forfattere har fått med opptil tre noveller, og bryter rytmen. MHaugen 12. mar 2009 kl. 08:30 (CET)

Ble en liten rød link etter at jeg rettet noen lenker til pekersider (Jenny), men kjenner jeg Haugen rett blir den blå i løpet av relativt kort tid . Så jeg har ingen problemer med å stemme for denne nå. Mvh Røed (d) 13. mar 2009 kl. 00:01 (CET)

Hvis jeg skulle pirke på noe, måtte det være at det ikke er opprettet egne artikler på alle verkene som er med i listene. Siden listen har fokus på verkene, og ikke primært på forfatterne, er det en mangel med listen. Listen er nok et grundig arbeid, med stort pluss for å inkludere forskjellige kilder til hva som kan anses som den litterære kanon, men slik jeg ser det, bryter listen med kriterium 5, og også muligens 4. Kriterium 5, som nevnt over at alle bøkene/verkene i listen ikke har egne artikler, og muligens 4, fordi artiklene det pekes til, er indirekte indikatorer (det pekes til forfatterne, og ikke forfatternes verk, som listen er bygd på). Grrahnbahr 14. mar 2009 kl. 15:09 (CET)

Hei, og takk for kommentarer. Det ser ut som om du bygger dine innvendinger på det premisset at lista har «fokus på verkene», ikke på forfatterne. Jeg er ikke helt enig i det. Lista omfatter 16 ulike kåringer/rangeringer, og for tre av disse er det ikke en gang nevnt spesifikke verk for de aktuelle forfatterne. Ennvidere er den største delen av lista (Norges nasjonallitteratur o.l.) organisert med separate rader for hver forfatter, for å tydeliggjøre at selv om en forfatter kan være stabil innenfor kanon, kan utvalget av enkeltverk variere.
Uansett, ettersom jeg forutså innvendinger av den typen som du kommer med, hadde jeg på forhånd, i Diskusjon:Norges litterære kanon, gjort rede for hvilke verk jeg ikke anså det formålstjenlig å opprette egne artikler om. Uttrykket «indirekte indikatorer», som du viser til, ble introdusert i kriteriene for å tydeliggjøre at en eventuell Liste over verdens største jordskjelv skulle inneholde henvisninger til [[jordskjelvet i California 1906]], og ikke til [[jordskjelv]]et i [[California]] i [[1906]] . Fra en bibliografisk-deskriptiv synsvinkel er det selvsagt mulig å opprette en kort, men grei artikkel om bokparet Kvinnerett I-II, men fra en leksikalsk, faghistorisk innfallsvinkel mener jeg at det viktigste er ivaretatt i og med artikkelen om Tove Stang Dahl. Å lage 15-20 ekstra trelinjers artikler av den typen du tilsynelatende savner, kan muligens være med på å ivareta formelle krav til denne listas kandidatur, men det er IMO ikke sikkert at det vil gjøre no:wp til et bedre leksikon. MHaugen 15. mar 2009 kl. 11:28 (CET)

Jeg er kanskje litt pirkete, men det er jo et paradoks at listen ikke oppfyller kriterier som du har vært sentral i utformingen av. Det hadde vært interessant å hørt fleres meninger om dette. Det blir, satt på spissen, som om jeg skulle laget en liste over flagg fra diverse land, og nøye meg med å sikre at artiklene om landene er på plass, og så nominert den. Eller om jeg hadde laget lister over bøker i Bibelens kanon(er), hadde nøyd meg med å sikre at det foreligger artikler om antatte/tradisjonelle forfattere, og heller ordnet alle mosebøkerne i kursiv og bakt det inn i artikkelen om Moses, og så nominert den. En kanon består ikke av forfattere, men av (litterære) verk. Hvis denne slipper igjennom, er det skapt presedens for et helt nytt opplegg for utmerket liste. Man trenger ikke lengre egne artikler for hvert enkelt objekt på listen, bare de av vesentligste betydning. Er det noe vi vil ha? Jeg har ikke noe mot verken endringer eller utvikling, men slik det er nå, endres reglene underveis, og tilpasses bidragene. Grrahnbahr 15. mar 2009 kl. 14:50 (CET)

Sammenligningen med Bibelen er faktisk ganske relevant - men ikke i forhold til Moses. For en del av de minste tekstene i Det nye testamente er forfatterskapet omdiskutert, adressaten ukjent utenfor verket, el.l. Da må man spørre seg: Er det nødvendig å opprette en separat artikkel om Filemon, eller vil det vi trenger å si om ham inngå naturlig i en helhetlig omtale av Paulus' brev til Filemon? Tilsvarende for forfatteren av Titus' brev?
I de reglene du viser til, og som jeg har deltatt i utformingen av, står det en fotnote om at det finnes presedens for at alle lenkene trenger å være på plass, dersom det ville bli urimelig korte artikler utav det. Så din henvisning til reglene kan føre oss fram til en av disse tre konklusjonene: a) alle lenker må være på plass, uten pardon; b) det finnes presedens for å utelate noen få lenker utfra en skjønnsmessig og faglig vurdering av stoffet; c) det er riktignok en viss presedens og rimelighet i å utelate noen lenker til små/uviktige enheter - utfra faglige resonnement som kan variere fra tilfelle til tilfelle, men i denne lista savnes et nærmere angitt antall lenker. Jeg mener altså at vi har presedens mot alt a, og foretrekker b. Hvis det er alternativ c du tenker deg, så vil jeg sette pris på om du som et forslag går inn og lenker de titlene du synes det bør være artikler om. Mvh MHaugen 15. mar 2009 kl. 17:38 (CET)

Jeg synes Grrahnbahr underdriver når han kaller seg «litt pirkete» og stemmer mot ved at ikke alle verkene 100 prosent er lenket. Jeg tok noen stikkprøver og det vesentligste er faktisk lenket. Her er det ikke snakk om å endre kriteriene underveis, men hvor mye skjønn man skal benytte for å tolke dem. Likeledes foretrekker vi at de er fleste lenker er blå så kan vi faktisk akseptere noen røde så sant de ikke er vesentlige og ikke kommer ved første skjermbilde. La oss nå ikke bli så strenge at det blir urimelig. Listen er ekstremt omfattende. Finn Bjørklid 16. mar 2009 kl. 00:45 (CET)

Dette ser ut som en grundig og gjennomarbeidet liste. Som ikke-ekspert hadde jeg ønsket en forklaring på begrepet «litterære kanon» i ingressen. Jeg ser at «kanon» er lenket, men en liten setning som: «med litterær kanon menes....» hadde gjort ting mye klarere uten å måtte klikke på internlenker. Tabellen ser ved første øyekast litt forvirrende ut. En tabellforklaring hadde etter mitt syn gjort listen mye enklere å forstå for oss som ikke er bevandret i de litterære irrganger :-). Det faglige har jeg ikke forutsetninger til å vurdere, men jeg stoler fullt og fast på at bidragsyterne innehar nødvendig kompetanse. Dette er uansett et viktig emne som øker Wikipedias kvalitet. Mvh en plagsomt kritisk Aldebaran 18. mar 2009 kl. 02:41 (CET)

Jeg har forsøkt å omformulere den første setningen slik at den enda tydeligere beskriver hva en litterær kanon er, eller forsøker å gjøre. Skal se på tabellen en gang til. Mvh MHaugen 18. mar 2009 kl. 08:45 (CET)

Som et bidrag til å dekke «røde lenker» i artikkelen har jeg startet på artiklene om Peder Anker (forsker) og Helge Rønning, om andre kan bidra til å utvide de er det fint + sjekke at det er personene som omtales i teksten. Ulf Larsen 19. mar 2009 kl. 12:30 (CET)

I Firefox så kommer seksjonen 25 sakprosabøker 1945–2008 til høyre for, og ikke under, forrige seksjon som er 25 romaner 1981–2006, ser ikke helt bra ut layoutmessig. Satte ellers opp referanser i to kolonner, om en ikke synes det ser bra ut så bare tilbakestill, men jeg synes det gir bedre lesbarhet, linjene blir ikke så lange og vanskelige å følge.

Ellers må jeg si at artikkelen/listen virker imponerende, må ha blitt lagt ned mye jobb her og det er slikt møysommelig arbeid som gjør at vi stiller sterkere i konkurransen mot SNL. Ulf Larsen 19. mar 2009 kl. 14:29 (CET)

Takk til Ulf m fl for ros og supplerende artikler. Jeg har i dag opprettet artikkel nr 127 og 128 til denne lista, og skal ta Jenny (roman) som Røed oppfordret til, så snart jeg finner en god, analytisk kilde. Ulf har rett i at det er jobbet mye; jeg vil anslå mellom 250 og 350 timer. Det er derfor selvfølgelig ikke makelighet som gjør at noen titler ikke er lenket. Jeg har ovenfor, og på diskusjon:norges litterære kanon, forklart hvilke typer boktitler jeg ikke har laget artikler av, og begrunnet det faglig. For fire dager siden utfordret jeg Grrahnbahr til å rødlenke de boktitlene som han mener mangler for å gjøre lista riktigere i fht kravene, og det hadde vært greit å få dette på plass nå. MHaugen 19. mar 2009 kl. 21:49 (CET)

Kommentar i forkant av {{KAavsluttet}}: Det kan synes upassende å avslutte avstemningen mens det fortsatt finnes en {{mot}}-stemme. Regelverket sier da: Ingen artikkel kan bli godkjent før alle vesentlige innvendinger er tilfredsstillende utbedret eller imøtegått.. Jeg vurderer at mot-stemmen fra Grahnbahr ikk lengre er en vesentlig innvending. han vsier til kriterien 4 og 5 for Utmerket liste, som sier at lenker «normalt» skal gå til selvstendig artikkel og ikke indirtkte indikator, samt at alle objekt på lista skal beskrives i egen artikkel (altså ingen røde lenker). Jeg registrerer at det ikke finnes røde lenker, og at bruken av ordet normalt i regel nr 4 tilsier at her kan det brukes skjønn. I og med at flere brukere har diskutert, korrigert og konkludert positivt også utfra pkt 4, anser jeg listen som utmerket. Altså:

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den . er en utmerket liste. Bjoertvedt 19. mar 2009 kl. 23:18 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Salme 48

Naturlig oppfølgernominasjon, i lys av ros til artikkelen om Salme 23, og flere oppfordringer i løpet av kandidatvurderingen av den. MHaugen 17. feb 2009 kl. 00:27 (CET)

Anbefalt

1. For MHaugen 17. feb 2009 kl. 00:27 (CET)
2. For Ctande 11. mar 2009 kl. 14:17 (CET) Helt grei faglig form for dette emnet og dette nivået.
3. For - enig med Ctande. 3s 11. mar 2009 kl. 14:57 (CET)
4. For Finn Bjørklid 11. mar 2009 kl. 17:35 (CET)
5. For Ranværing 12. mar 2009 kl. 8:52 (CET)
6. For – Godt nok til anbefalt i mine øyne. Mvh Tpb 17. mar 2009 kl. 22:32 (CET)
7. For - Holder til anbefalt nå. Mvh Aldebaran 21. mar 2009 kl. 17:05 (CET)
8. For Cnyborg 21. mar 2009 kl. 20:08 (CET)
9. For Harry Wad 21. mar 2009 kl. 21:00 (CET)
10. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 23. mar 2009 kl. 19:13 (CET)

1. Imot Artikkelen har en uegnet form, som påpekt av andre. PeccataMundi 18. feb 2009 kl. 10:23 (CET)
2. Imot Harry Wad 18. mar 2009 kl. 03:51 (CET)

1. Imot Nøytral Aldebaran 21. mar 2009 kl. 02:46 (CET)

Kommentarer

"Man kan derfor anta at nettopp på dette stedet, eller i forbindelse med pilegrimsferder til dette stedet er denne sangen blitt sunget, og i sangernes bevissthet så må dette stedet ha hatt en særegen kraft – og på en særegen måte være et sted der Gud bor." - Hvem antar? Og hvem leste sangernes bevissthet?

"Når man så ser skildringen i vers 5-8[1] av hvordan jordens konger forsøker å angripe Sion, så er det naturlig å tenke på beretningen i 2 Kong 19 om en hendelse i 701 f. Kr. da assyrerkongen Sankeribs hær beleiret Jerusalem." - Hvorfor er et naturlig å tenke på denne og hvilken kilde gjør det?

Synes ikke denne artikkelen virker særlig leksikalsk i formen slik den er skrevet nå. :/ Zaarin 17. feb 2009 kl. 00:45 (CET)

Det kan godt tenkes at artikkelen kan forbedres på de punktene Zaarin peker på, og flere; men det er også mulig å tenke seg at dette er så kontekstuelt innlysende at den som har grunnleggende kjennskap til emnet ikke ser det som nødvendig å verifisere eller problematisere. (Det kan for eksempel følge mye implisitt i at salmen er en sionssalme; slik det er mye implisitt for en fagperson i at et grunnstoff er basisk.) Jeg vet ikke, men er åpen for at begge deler stemmer. Mvh MHaugen 17. feb 2009 kl. 01:33 (CET)

Må dessverre si meg enig med Zaarin. Artikkelen har en debatterende og delvis argumenterende form, og trekker konklusjoner til slutt (original forskning siden konklusjonene og antagelsene mangler referanse?). Det blir for mye «man kan anta» og «synes å være» til at jeg oppfatter artikkelen som leksikalsk. Alle bibelsitatene virker forvirrende, og er vanskelig å kontrollere (ikke alle har Bibelen for hånden). Siden (etter min mening) anbefalte/utmerkede artikler ikke bør forutsette forhåndskunnskap fra leseren, savner jeg litt om hva en salme er i denne sammenhengen/tradisjonen, hvilke skriftsamlinger de stammer fra, og hvor gamle de er. Slik artikkelen er nå, fremstår den etter min oppfatning mer som en teologisk tolkning enn en nøytral forklaring på hva salme 48 er. Aldebaran 17. feb 2009 kl. 02:34 (CET)

Jeg oppfatter sjangeren som resonnerende, ikke debatterende; og med spor av at den (såvidt jeg forstår) er en videreutvikling av forelesninger. Noe av dette kan forandres. Jeg synes imidlertid at det er helt naturlig at artikkelen er en «teologisk tolkning», vi snakker tross alt om en bibeltekst her. Teologi er et fag, og selv om det er fremmed for mange av oss, er det ikke annerledes enn når vi gir en fagspesifikk presentasjon av andre emner. Vi bør også ha i mente at vi har en presedens for sjangeren, i og med Wikipedia:Kandidatsider/Salme 23 Mvh MHaugen 17. feb 2009 kl. 08:14 (CET)

Joda, morsomt å lese kommentarene. I motsetning til Salme 23, så er Salme 48 faktisk en forelesning, så den er mindre leksikalsk. Forøvrig finner jeg nok 'teologisk tolkning' som for sterkt. Det er ingenting i artikkelen som ikke kan regnes som rimelig uansett hva slags ståsted man måtte ha (såvidt jeg kan huske). Resonnementer og forutsatte forkunnskaper er jo en del av forelesningssjangeren, og krasjer litt i en 'anbefalt'-vurdering her. Men på den andre siden, er det også relativt mye stoff i artikkelen som kan regnes som leksikalsk. Jeg mener selv at den har svakheter i forhold til sjanger, men bør kunne regnes for å være en akseptabel artikkel. Jeg er enig med mine kritikere at den ikke holder som anbefalt ennå. Hvis jeg får ånden over meg skal jeg bearbeide den mer.Jvarhaug 17. feb 2009 kl. 11:01 (CET)

Mitt innlegg var nok satt litt på spissen. Er enig i at deler av artikkelen kan regnes som leksikalsk og det er en del godt stoff der, men som helhet måtte jeg nok stemme imot. Håper du vil se på den igjen. :) Zaarin 19. feb 2009 kl. 02:58 (CET)

Referanser

Dette er ikke et ankepunkt, men forslag. Er det mulig at vi kan forsøke å bruke nettstedet Bibelen.no som referanse ved bibelsitater, altså istedenfor (2 Mos 6:21:24), som kan være rimelig/urimelig kryptisk for ikketroende, kunne denne se slik ut: (2 Mos 6:21:24 <ref>Bibelen.no: [http://bibelen.no/chapter.aspx?book=EXO&chapter=6 Andre Mosebok, Kapittel 6]</ref>  ? (Håper jeg refererte til riktig sitat). Det er mer arbeid, men jeg tror det kan være klargjørende. Er det snakk om et spesifikk sitat kan denne også gjentas i referansen. Finn Bjørklid 17. feb 2009 kl. 01:58 (CET)

Hva slags kilde har bidragsyteren for den hebraiske teksten? Jeg så noe om Codex Leningradensis, men jeg fant blant annet et manglende tall (15 = י"ה), typografiske feil i samtlige andre tall (jeg var litt bold og fikset disse, da dette er lite sannsynlig feil som opprinnelig lå i Cod.Len., eller?). — H92 (d · b · @) 17. feb 2009 kl. 02:03 (CET)

Jeg bommet selv på tallet 15 (en mindre interesse fører ikke til uuttømmelig kunnskap!), men jeg savner fortsatt kilder. Hva med denne endringen? — H92 (d · b · @) 18. feb 2009 kl. 19:33 (CET)

Teksten var tidligere hentet fra http://www.mechon-mamre.org/p/pt/pt0.htm, men er nå identisk med det som finnes i Biblia Hebraica Stuttgartuensia - som jeg har sitert. For enkelhets skyld har jeg klippet enkeltversene fra http://biblos.com/, men henvisningen bør likevel være Biblia Hebraica Stuttgartuensia, siden det er her teksten kommer fra, og siden det også er BHS - biblos siterer. Tekstavsnittene slik de er nå bør etter min forstand gå som sitering - siden dette er hva man gjør i alle bøker og artikler. Men hvis noen er av en annen oppfatning er det interessant å vite. I så fall vil det vel også gjelde den norske teksten. Jeg foreslår at admin-panelet diskuterer dette. Jvarhaug 19. feb 2009 kl. 09:50 (CET)

Til Finn Bjørklid: Alle bibelreferanser skal nå ha lenke til dette kapittelet på bibelen.no. MVH 3s 11. mar 2009 kl. 14:57 (CET)

Hva nå?

Jeg hadde egentlig tenkt å arkivere denne som feilet i forrige uke, men så kom det brått flere {{for}}-stemmer, blant annet fra to erfarne bidragsytere som begge er teologer, og som begge mener at artikkelen har en «Helt grei faglig form for dette emnet og dette nivået».

I lys av dette kunne det kanskje være naturlig å utfordre mot-stemmerne til å revurdere sin skepsis, og/eller peke på konkrete forhold som de ønsker utbedret. Og samtidig håper jeg også at Varhaug får ånden over seg, som han antydet. Vi kommer jo stadig nærmere pinse, og allerede i neste uke er det bebudet englebesøk. MHaugen 17. mar 2009 kl. 22:25 (CET)

Jeg håper ikke min imot-stemme blir tolket som surmaget, for jeg mener ikke at artikkelen er dårlig. Mitt ankepunkt er at det synes som den er skrevet utifra et «kristent» ståsted (ikke nøytralt), og den mangler konkrete referanser på utsagn som «Salmen synes å være knyttet til et kultisk festdrama som er spilt for pilegrimer i Jerusalem.» og «Man antar ut fra dette i hovedsak at korahittene var.....» og lignende. Religion er basert på indre personlig overbevisning, og er dessverre kilde til menneskelig strid, og jeg er av den oppfatning at Wikipedia bør være varsom med tolkninger av religiøse tekster uten å henvise til hvem som har tolket dem (dette gjelder selvsagt ikke bare kristne tekster). Lenker til bibeltekster som har blitt tilføyd etter min første stemmegivning er en klar forbedring, men jeg mener fortsatt at artikkelen mangler utdyping og balanse for oss som ikke har teologisk bakgrunn. For ordens skyld: Jeg tilhører statskirken, og min skepsis er utelukkende basert på ønsket om at Wikipedia skal være en uhildet og nøytral kilde for informasjon :-). Mvh Aldebaran 18. mar 2009 kl. 02:11 (CET)

OK. Tror du det blir bedre hvis man legger inn distanserende forbehold i begynnelsen av noen avsnitt? Av typen I en jødisk kultisk kontekst blir teksten oppfattet som... (Minner om at teksten opprinnelig er en jødisk, før-kristen tekst). Den setningen du peker på om korahittene virker uproblematisk for meg. Bruken av upersonlig pronomen (man antar..) er muligens et «weasel word», men konklusjonen ser ut til å være åpenbar utfra det som beskrives. Tilsvarende er nok setningen «Salmen synes å være knyttet ..» helt udiskutabel faglig sett, men derfor burde det vel også være mulig å finne en referanse til den i et generelt verk!? MHaugen 18. mar 2009 kl. 08:41 (CET)

Formuleringer som «I en jødisk kultisk kontekst blir teksten oppfattet som...» i begynnelsen av avsnitt/tolkninger, vil være en klar forbedring, ja. Det vil etter mitt syn gjøre artikkelen mer nøytral. Referanser på tolkninger (som du gir eksempel på) vil også hjelpe betydelig, ved at det viser at det ikke er Wikipedia som påstår dette, men at det er en utbredt faglig holdbar tolkning (går ut ifra at jødedommens tolkninger av salmen er sammenfallende med de kristne). En understreking av at Salmenes bok også er en viktig del av den jødiske bibelen Tanákh, ville også redusere inntrykket av «kristent ståsted». Mvh Aldebaran 18. mar 2009 kl. 17:44 (CET)

Jeg har gjort en serie mindre endringer nå, og skutt inn presiseringen om jødisk kultus. Jeg ser at teksten i og for seg kan leses som en kristen oppbyggelsestekst, gitt den rette konteksten. Men slik jeg nå leser den er den i like stor grad en religionshistorisk tekst om hvordan jødiske trosforestillinger og jødisk kultus artet seg i den aktuelle perioden. Finnes det en datering av salmen forresten? Mvh MHaugen 18. mar 2009 kl. 21:05 (CET)

Da kom altså Ånden i MHaugens skikkelse - hehe... Da lover jeg at innen utgangen av søndagen skal jeg ha gått inn i dette. Jeg vil ellers gjenta at jeg har vanskelig for å se at noe av innholdet er knyttet til «indre overbevisning.» Forøvrig er jeg enig i at «Synes å være» og «man antar» uten henvisninger hører ikke til wikipedia, iallfall ikke på anbefalt, så det skal jeg fikse på. Jvarhaug 20. mar 2009 kl. 08:25 (CET)

Artikkelens form har bedret seg etter blant andre Orlands redigeringer. Jeg endrer derfor stemmen min fra imot til nøytral, og venter spent på hva hovedskribent Jvarhaug rister ut av ermet. Jeg forstår at det ikke er lett (om mulig) å beskrive bibel-tekster uten å etterlate et inntrykk av «kristent ståsted», men jeg synes endringene i det siste er viktige skritt i riktig retning. Savner fortsatt litt info om hvor tekstene kommer fra (utgravninger? Muntlige overleveringer? Gamle jødiske skrevne tekster?). Mvh Aldebaran 21. mar 2009 kl. 02:43 (CET)

Jeg har nå lagt en ny lørdag i artikkelen for å gjøre den mer leksikalsk, og jeg har funnet et bilde i en gammel bok som kan passe. Jeg har også til ære for Aldebaran forsøkt å redegjøre for tekstens opprinnelse, men som det går an å se av det jeg har skrevet er det vi vet sikkert om dette ikke allverden å juble over. Når det gjelder utsagn som gir inntrykk av et «kristent ståsted» tror jeg du må være mer konkret, så fikser jeg det også gjerne. En takk til Orland, 3s og andre som har vært inne og bidratt.Jvarhaug 21. mar 2009 kl. 16:27 (CET)

Dette er første gang en teolog har skrevet noe til ære for meg . Selv om salmenes opprinnelse er uklar, er dette nå utmerket redegjort for i avsnittet «Datering av Salme 48». Interessant lesning. Begrepet «kristent ståsted» er nok noe diffust, ja. Slik jeg oppfattet artikkelen før forbedringene var at den var veldig fokusert på hva som sto i tekstene, og hvordan dette blir tolket. Nå har artikkelen mer bakgrunnsinfo som ikke er direkte relatert til betydningen av det som står i tekstene. Sammen med referansene gjør dette at jeg synes den fremstår som mer nøytral, og jeg endrer derfor min stemme til For (til tross for rødlenkene i ingressen). Godt jobbet. Mvh Aldebaran 21. mar 2009 kl. 17:05 (CET)

Artikkelen har to «røde lenker» i introduksjonen, disse bør dekkes med artikler før den går til anbefalt. Hvis det er mulig å finne en/flere eksterne lenker så bør det også legges inn. Jeg sjekket interwiki men virker ikke som det er andre språkversjoner av denne artikkelen. Flyttet noter til før litteratur, ihht hvordan skrive bedre artikler, standard vedlegg. mvh - Ulf Larsen 21. mar 2009 kl. 16:52 (CET)

Artikkelen lenker i denne setningen: «Salmen er en lovsang eller hymne som sammen med Salme 46 og 87 regnes til de såkalte Sionsalmene fordi den vektlegger stedet Sion, og hevder at Gud har et særegent forhold til dette stedet.» til Gud, lenken Gud er imidlertid til en generell artikkel, er det mer korrekt å lenke til Gud Fader? Ulf Larsen 21. mar 2009 kl. 17:41 (CET)

jeg har nå endret åpningssetningen, slik at lenken til [[Gud]] går til [[Gud Fader]], og lenkene til de to salmene er omskrevet og borte. Det er sikkert mer utfordrende å skrive de to artiklene ordentlig siden, enn å hastelage dem nå. Mvh MHaugen 21. mar 2009 kl. 18:47 (CET)

(Red.konf)Tja... Både og. Det er selvsagt mer riktig i en kristen kontekst, men dette er en tekst som er i bruk i minst to religioner, og da er det vel egentlig bedre å lenke til en generell artikkel. Kanskje det vil være bedre å lenke til JHVH som har stoff både om selve navnet og om «JHVHs vesen ifølge Den hebraiske bibelen»? Dette er jo en tekst fra «Den hebraiske bibelen», altså en opprinnelig jødisk tekst som kristendommen har tatt opp i seg. Jeg vil derfor helle mot at det er best å lenke til JHVH. MVH 3s 21. mar 2009 kl. 18:50 (CET)

Det er noen massive tekstblokker i artikkelen, forsøker å dele de opp etterhvert som jeg jobber meg gjennom artikkelen for å gjøre teksten mer lettleselig, om hovedbidragsyter mener det bør deles annerledes, eller ikke deles, så må han selvfølgelig gjerne tilbakestille dette. Ulf Larsen 21. mar 2009 kl. 18:34 (CET)

Jeg er glad for interessen rundt denne artikkelen. Jeg mener også at «Gud» bør gå til en generell artikkel (og er enig med 3s.) Ellers synes jeg hjelp til å forenkle artikkelen og gjøre den lettlest er bra.Jvarhaug 21. mar 2009 kl. 19:00 (CET)

• Artikkelen "blør", det er for mange røde lenker som brukes som underbyggelser av "påstander". Artikkelen er mye bedre nå, men jeg vil helst at det ikke er så mye rødt. Vi har ikke dårlig tid. Harry Wad 21. mar 2009 kl. 19:02 (CET)

Jeg synes det hadde vært fint med færre røde lenker, men ser ikke helt det problemet du viser til. Hvis vi går gjennom de røde lenkene er de:

• En del forskjellige salmer: Her er påstandene underbygget med referanse, og ikke med selve salmene (å bruke selve salmene som belegg for påstanden ville vært original forskning).
• det elohistiske psalteret: Denne hadde det vært fint å få en artikkel om, men den brukes ikke til å underbygge noen påstand, det er bare en konstatering av noe, og det er belagt i referansene.
• Levi: Viktig person, men brukes ikke til å underbygge påstander.
• Gerisim: Uvesentlig for forståelsen av artikkelen.

Ser at det er redigert den siste timen, så det er mulig at problemet har blitt rettet opp; slik den står nå kan jeg i hvert fall ikke se at det er et problem med de røde lenkene, utover det rent visuelle. Cnyborg 21. mar 2009 kl. 20:08 (CET)

Takk, for innspillene. Det er kanskje ikke så bra med røde linker, men tenkte som Cnyborg i vurderingen av dem. Legg merke til at det elohistiske psalteret er forklart i artikkelen. Vil også takke Aldebaran nå for bidrag og Ulf Larsen for korrektur. Jvarhaug 21. mar 2009 kl. 20:28 (CET)

En bra utvikling, artikkelen er mye bedre nå enn når den ble nominert. Slike premature nomineringer er ikke så bra etter min mening, det burde være soleklart at denne ikke burde blitt nominert. Uansett så forandrer jeg min stemme nå.Harry Wad 21. mar 2009 kl. 20:58 (CET)

Jeg synes ikke det er bra at rødlenkene til salmer er byttet ut med lenker til bibelen.no. Eksterne lenker inne i teksten er en uting, hvis de skal bort er det bedre å ikke lenke til dem i det hele tatt og så legge på lenker senere. Cnyborg 21. mar 2009 kl. 22:22 (CET)

Når det gjelder lenker til Bibelen.no refererer jeg til Finn Bjørkelids innspill over på samme side. Det er veldig praktisk med slike linker, og de finnes også bla. på det tyske bibelselskapets wibilex. Jeg heller mot å være enig med Finn.Jvarhaug 21. mar 2009 kl. 22:28 (CET)

Finn skriver om å bruke bibelen.no i referanser, ikke om å erstatte interne lenker med eksterne – han tydeliggjør det ved å vise med <ref> i eksempelet sitt hva det er han mener. I referansene vil det absolutt være en fordel å ha lenker til bibelen.no, da det styrker referansene – så det er jeg som er enig med Finn ;-) Slik det står nå er det feil i forhold til Wikipedia:Retningslinjer for eksterne lenker, og anbefalte artikler bør forholde seg til retningslinjene. Her er det snakk om et betydelig antall eksterne lenker i tekst, mens regelen er at det bare unntaksvis kan brukes noen få slike lenker. Cnyborg 21. mar 2009 kl. 22:46 (CET)

Dette er det nok jeg som må ta skylden for, da jeg har lagt inn mesteparten av disse. Og det verste er at jeg egentlig er enig med deg. (Og det er ikke bare fordi det var et forferdelig arbeid å legge inn alle disse lenkene.) Dette kommer egentlig fra en eller annen annen artikkel som jeg her og nå ikke er kar til å spore opp. Der ble det etterlyst en slik lenking, og den ble satt inn. Argumentasjonen gikk på at det da ble lettere å finne stedene det ble henvist til, ettersom ikke alle kan slå opp i en Bibel eller har en Bibel tilgjengelig. Jeg kjøper forsåvidt argumentasjonen, men liker egentlig ikke disse lenkene så godt. MVH 3s 21. mar 2009 kl. 23:21 (CET)

Det er jo ikke nødvendig å fjerne dem, de kan legge innenfor ref-tagger slik Finn nevner. Da blir det fortsatt lett å bruke dem fordi man bare trenger å hoppe til en fotnote, samtidig som vi kan ha interne lenker på salmene/bøkene og dermed holde oss til hovedregelen om at lenker i tekst går til en wp-artikkel om det man lenker til. Cnyborg 22. mar 2009 kl. 00:10 (CET)

Det høres ut som dette er den beste løsningen ja. Jeg er ikke veldig dreven på wikipedia, men nok til å se at så mange eksterne lenker ikke ser helt bra ut, selv om det gjør oppslag veldig raskt. Ideelt sett skulle man vel hatt teksten direkte lenket i en wikisource, men siden den norske bibelversjonen (NO78/85) er under copyright lar det seg ikke gjøre.Jvarhaug 22. mar 2009 kl. 01:09 (CET)

Da har jeg flyttet alle referansert til Bibelen.no ned i fotnotene - linkene blir litt mindre tilgjengelige, men synes det ser bedre ut.Jvarhaug 22. mar 2009 kl. 14:01 (CET)

Gjennomlesning

Ble beklageligvis avbrutt i gjennomlesning, men skal få avsluttet det i kveld og det blir en klar stemme for. Jeg synes artikkelens introduksjon burde vært noe lenger, savner en setning eller to om salmens betydning. Introduksjonen skal jo ideelt sett si en grov oversikt/sammendrag over det som gjennnomgåes i artikkelteksten og det virker som det er rom for å bygge det ut noe.

Til avsnittet Salmens virkningshistorie og aktuelle betydning, er det noe som knytter salmen til korstogene? Det er jo Wikipedias styrke at vi knytter artikler sammen, om det er noe samhørighet der og det kan skrives et setning om det så ville det vel vært bra, syns jeg. Jeg har ellers forsøkt å dele opp tekstblokker så artikkelen blir så lett leselig som mulig, om jeg har lagt inn for mye så tilbakestill det eventuelt. Ulf Larsen 23. mar 2009 kl. 15:30 (CET)

En liten detalj, skal ikke første mosebok, når skrevet med tall, angis med punktum etter tallet, dvs 1. Mosebok? Ulf Larsen 23. mar 2009 kl. 17:54 (CET)

Denne setningen:

«Sigmund Mowinckel mente at vers 9 var et bevis på at de kampscenene som skildres i vers 2-8 ble dramatisert i Jerusalem i forbindelse med festreisene i form av fektespill.»

-det bør kanskje klargjøres hvem Sigmund Mowinckel var, dvs på hvilket grunnlag hans mening her er interessant? Det står en fotnote etter setningen, men en kan eventuelt skrive Forskeren Sigmund Mowinkel, eller noe tilsvarende. Ulf Larsen 23. mar 2009 kl. 18:23 (CET)

Denne setningen:

«Dette vannet fra Sion representerer orden og rett – og liv, og at dette vannet renner frem fra Sion er en forutsetning for liv og rettferdighet, ikke bare for Israel, men for alle folkeslag.»

-kan man si at vannet renner frem? Hadde det ikke vært bedre å f.eks skrive dette vannet renner fra Sion? Ulf Larsen 23. mar 2009 kl. 18:33 (CET)

Det er vel endel forekomster av historisk presens i teksten, det bør vel omskrives da vi jo helst unngår det. Ulf Larsen 23. mar 2009 kl. 18:48 (CET)

Med bøkene i Bibelen brukes faktisk ikke det vanlige punktumet i ordenstall. Legg merke til forsiden på Bibelen.no. Sjekk også nedtrekksmenyen til venstre på Biblos.com. Den mest brukte malen blant forskere har vært SBL Handbook of Style, hvor formatet er som følger: SBL Handbook of Style - Nederst s. 1 finnes et eksempel. Derfor misliker jeg egentlig når folk gjør mine sitater om til ordenstall, men bærer selvfølgelig over med det siden dere gjør det med gode hensikter :).

Når det gjelder Sionsteologien og korsfarerretorikken, kjenner jeg dette ikke så godt, men jeg er enig i at det ikke ville vært feil å nevne dette. Det er også mulig at introduksjonen burde vært lenger. Jeg slettet en god del av den da jeg gjorde hovedoppgraderingen, fordi noe av det var litt uleksikalsk - drøftende. Mulig at du (Ulf Larsen) mener noe om hva som bør inn i introduksjonen, da er det bare å skrive inn.

Når det gjelder teorien om vannet synes jeg ditt endringsforslag virker greit.Jvarhaug 23. mar 2009 kl. 18:51 (CET)

Enig også om historisk presens. Har fjernet 8-10 forekomster av det selv også.Jvarhaug 23. mar 2009 kl. 18:53 (CET)

Til punktum i ordenstall, ukjent for meg men sikkert korrekt. Når det gjelder selve innholdet i artikkelen, som f.eks kobling til korsfarerretorikken så er jeg helt grønn på dette, jeg leser kun korrektur på wikibasis (forsøker å sjekke at våre ulike interne regler følges, rettskriving osv. + formattering), så om det bør med + eventuell utvidelse av intro overlater jeg til hovedbidragsyter.

Har ellers fjernet endel «overlenking», vi bør unngå å lenke til samme ord flere ganger i teksten, så jeg har fjernet flere internlenker til f.eks Jerusalem. Unntaket her er ord som forekommer langt fra hverandre, som f.eks Babylon som er lenket i begynnelsen og slutten av teksten.

Avsluttende kommentar: Syns det var interessant lesning, selv for en innbarket ateist som undertegnede og håper du bidrar med flere artikler som vi kan få løftet til anbefalt/utmerket. I og med at det kun er en stemme mot og at denne brukeren (PeccataMundi) ikke har engasjert seg i prosessen så mener jeg artikkelen har passert til anbefalt med god margin. mvh - Ulf Larsen 23. mar 2009 kl. 19:12 (CET)

Takk skal du ha. Merkelapper som ateist, frimurer eller radikal islamist er jo likevel mest politiske betegnelser, og har lite med sakene i seg selv å gjøre. MHaugen har satt mange av oss i arbeid. Det jeg har gjort med denne artikkelen nå i helgen dedikeres til ham.Jvarhaug 23. mar 2009 kl. 19:42 (CET)

Jeg må vel da, ifølge JV, bære litt av skylda/æren for at så mange har engasjert seg rundt denne artikkelen de siste dagene. Det er en lett byrde. Min erfaring er at ingen wikifanter kan tvinges til noe de ikke allerede har en eller annen form for motivasjon til eller nysgjerrighet ovenfor. Og kommentarene ovenfor her viser da også tydelig at wp-folket både er samarbeidsmotiverte og kunnskapssøkende av legning. På gode dager kan man faktisk bli litt optimistisk på menneskehetens vegne :-) Mvh MHaugen 24. mar 2009 kl. 00:54 (CET)

JHVH eller Jahve?

Jeg observerte forresten at artikkelen om Jahve heter JHVH (Ble lenket fra denne artikkelen på lørdag,) og der fikk jeg se en lang og bråkete diskusjon fra 2006 hvor en fonolog vant fordi han hadde en tittel, og fordi han mente at å bryte grammatikkens regler skulle være en nøytral handling. Det er åpenbart at et ord på norsk uten vokaler er et monstrum (i motsetning til et hebraisk ord uten vokaler - hvor det jo ikke er vokaler, hvis man ikke regner med konsonanter brukt som vokaler.) Dessuten er brudd på fonologiske regler av religiøse grunner meget betenkelig. For folk som driver med språk er jo grammatikken hellig. Men den diskusjonen er det kanskje ikke mulig å ta opp igjen? Jvarhaug 24. mar 2009 kl. 00:31 (CET)

Til Jvarhaug: Angående JHVH, så er jeg helt enig. Dette er jo transskripsjon fra hebraisk alfabet (riktig?), og jeg stusset veldig da det gikk opp for meg at Jahve ble omdirigert til JHVH. Uansett har vi som en regel at artikkelen skal ligge der brukere forventer å finne den. JHVH er en skrivemåte jeg aldri har sett før, selv om det kanskje rent faglig er en korrekt transskripsjon. Enig i at artikkelen bør flyttes, så du får ta det opp på diskusjonssiden (eller bare gjennomføre flyttingen). Mvh Aldebaran 24. mar 2009 kl. 03:26 (CET)

Takk Aldebaran. Jeg kommer til å flytte den, men først når jeg har fått tid til å skrive en redegjørelse. Det er en hel masse andre argumenter enn det du nevner her, og jeg synes det er riktig overfor dem som var med i prosessen i 2006 at de får se en skikkelig begrunnelse. Ellers handler ikke dette spesifikt om Salme 48. Derfor kopierer jeg denne diskusjonen over til min brukerside, og håper at de som måtte ha kommentarer heller vil skrive der. Jvarhaug 24. mar 2009 kl. 10:39 (CET)

Oppsummering og konklusjon

Artikkelen har vært gjennom en lang prosess, og Jvarhaug fortjener ros for at han først la ut den opprinnelige forelesningen her på wp, og siden hadde overskudd og tålmodighet nok til å forbedre den, med mange gode innspill fra både kyndige og kunnskapssøkende hold.

Det er fremdeles én motstemme, men vedkommende har begrunnet sin stemmegivning med argumenter fremført av to andre før ham. Disse to har henholdsvis trukket sin motstemme, og endret sin motstemme til {{for}} etter å ha bidratt til å forbedre artikkelen. Så langt jeg kan se, finnes det derfor ingen gjenstående motargumenter eller innvendinger mot artikkelen, og jeg konkluderer slik: {{KAavsluttet|aa|~~~~}}

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 24. mar 2009 kl. 19:54 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Dansen gjenom skuggeheimen

Dette begynte som en av mange artikler som skulle skrives til Norges litterære kanon, men så ballet det på seg. Jeg skal nok føye til litt mer her og der, men tror likevel at artikkelen er såpass ferdigutviklet at den er klar for vurdering nå. Jeg skulle gjerne hatt inn noen flere bilder, særlig av anleggsarbeidere, men har ikke funnet noe. Jeg ser at jeg bør føye til et avsnitt om hvordan verket forholder seg til trender og retninger i (den norske) litteraturen forøvrig, så det kommer - bare jeg finner en kilde, på jobb. MHaugen 22. mar 2009 kl. 01:42 (CET)

Anbefalt

1. For MHaugen 22. mar 2009 kl. 01:42 (CET)
2. For - ikke vanskelig å anbefale dette arbeidet! Bjoertvedt 22. mar 2009 kl. 18:32 (CET)
3. For Wow - solid arbeid! Finn Bjørklid 22. mar 2009 kl. 19:44 (CET)
4. For - Takk, Morten! -- Hogne 22. mar 2009 kl. 21:44 (CET)
5. For Tbjornstad 23. mar 2009 kl. 18:59 (CET)
6. For, som sagt ovenfor, dette er solid arbeid. --EIRIK\^diskusjon 23. mar 2009 kl. 19:18 (CET)
7. For Haakon K 23. mar 2009 kl. 20:17 (CET)
8. For Med god margin! Aldebaran 23. mar 2009 kl. 22:13 (CET)
9. For Harry Wad 24. mar 2009 kl. 01:36 (CET)
10. For Åpenbart. Jvarhaug 24. mar 2009 kl. 18:08 (CET)
11. For Veldig bra artikkel. Freheims ß 26. mar 2009 kl. 18:17 (CET)

Kommentarer

Fant noen Wilse-bilder på GalleriNOR ved å søke på «anleggsarbeidere». Var det noe slikt du tenkte på? Du kan også prøve å søke på «anleggsarbeid». Mvh Aldebaran 22. mar 2009 kl. 02:07 (CET)

Takk for tipset. Jeg har tilføyd nye bilder til artikkelen nå, og lagt til den teksten jeg selv etterlyste i natt. Mvh MHaugen 22. mar 2009 kl. 19:39 (CET)

Ang. bilder så synes jeg av hensyn til utseendet at det første bilde burde ha samme bredde (40 % istedet for nåværende 350px) som sitatboksen over. Jeg har ledt litt, men finner ikke ut av hvordan det gjøres. Hvis det er noen som vet kunne de kanskje også oppdatere hjelp:bilder. Mvh Prillen 23. mar 2009 kl. 15:04 (CET)

Godt poeng. Men det går over min forstand også. MHaugen 23. mar 2009 kl. 22:43 (CET)

Jeg har to kommentarer til andre avsnitt under «Vuderinger av verket»:

1. Er «fagpolitiske» kanskje et bedre ord enn «fagligpolitiske»?
2. Er det bedre å skrive «tar avstand fra» i stedet for «tar avstand til»? --EIRIK\^diskusjon 23. mar 2009 kl. 19:18 (CET)

Til pkt 1. Jeg tenker at en profesjonsbasert fagforening kan drive fag-politisk arbeid (for å endre forskrifter, utdanning el.l. for sitt fag), men at LO driver med en bred fagligpolitisk virksomhet. Men det kan godt hende jeg tuller med begrepene her. Feel free to adjust.
Til pkt 2: Det er skrevet om nå. MHaugen 23. mar 2009 kl. 22:43 (CET)

---

Noen punkt:

• I avsnittet Kongen blir det litt begrepsforvirring når både romanen og en av hovedpersonene omtales som Kongen. I bildeteksten omtales han som «Suliskongen», mens i teksten som «Sulis-Kongen» og ellers som Kongen (uten anførselstegn). Kanskje det hadde blitt klarere hvis «Sulis-Kongen» ble brukt om personen evt. anførselstegn rundt Kongen?
• I avsnittet Domkyrkjebyggaren står det: «...slik undertittelen antyder.» Kanskje undertittelen kunne inkluderes på en eller annen måte (med mindre det er det samme som «stikkordet» til romanen)?

Uansett er dette solid arbeid som holder til anbefalt med god margin. Mvh Aldebaran 23. mar 2009 kl. 22:13 (CET)

• Takk for ros, til flere av dere. De to tingene Aldebaran peker på er justert. Mvh MHaugen 23. mar 2009 kl. 22:43 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 31. mar 2009 kl. 21:12 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Rolf Krake

Finn B mener såvidt jeg forstår at denne slett ikke er «ferdig», langt mindre skrevet med WP:AA i tankene. Men nå er teksten her, og den er grundig og god, men en kyndig og bredt kildebasert tilnærming til emnet, og tilsynelatende skrevet som oppfølger og en fagliggjøring av emnet fornaldersagaer som nylig ble drøftet i slettediskusjon. MHaugen 21. mar 2009 kl. 15:12 (CET)

Anbefalt

1. For MHaugen 21. mar 2009 kl. 15:12 (CET)
2. For Bjoertvedt 22. mar 2009 kl. 18:33 (CET)
3. For Jvarhaug 29. mar 2009 kl. 23:04 (CEST)
4. For Petter Bøckman 23. mar 2009 kl. 08:56 (CET)

Kommentarer

Jeg har stemt imot da artiklen er preget av dårlig språk (umotiverte innslag av historisk presens) og helt bassale språkfeil som da/når-feil. Innholdet er bra. Petter Bøckman 23. mar 2009 kl. 08:56 (CET)

Riktig som Petter skriver. Jeg har ikke fått tatt korrektur før nå, og har rettet opp en del, men setter pris på om andre også titter over og ser om det noe som jeg har oversett. Finn Bjørklid 26. mar 2009 kl. 00:24 (CET)

Jeg likte godt dette temaet, men jeg kunne generelt foretrekke litt mer orden i stoffet. Slik det er nå, gjenfortelles i hovedsak bare alle de ulike versjonene etter hverandre. I seg selv synes jeg det er prisverdig, og det gjør artikkelen lang. Jeg tror likevel at artikkelen ville blitt bedre ved at det ble skrevet mer om forholdet mellom de ulike versjonene. Men den når i sin nåværende form opp til flere av de andre anbefalte.Jvarhaug 29. mar 2009 kl. 23:04 (CEST)

Jeg har forsøkt å lage litt mer oversikt ved å dele stoffet inn i angelsaksiske og norrøne kilder. Etter at mange her har bidratt med å strømmlinjeforme språket, er dette nå blitt en artikkel jeg trygt kan anbefale (og som handler om et spennende emne jeg ikke viste noe om!). Petter Bøckman 30. mar 2009 kl. 21:58 (CEST)

---

Jeg stusset litt på første setning i ingressen: «Rolf Krake var en legendarisk dansk konge...». Ordet «legendarisk» er noe tvetydig her. Betyr det at han bokstavlig talt bare fantes i legender, er man usikker, eller er det en virkelig person med stor berømmelse og rykte? Burde presiseres, slik at leseren umiddelbart har klart for seg om det er en historisk konge eller en fiktiv konge.
I avsnittet To tradisjoner:

• Formuleringen «Både den norrøne som den angelsaksiske tradisjonen» høres litt underlig ut. Skal det være «og» istedet for «som», eller er dette en sjangerspesifikk formulering?
• Setningen «Hvor de angelsaksiske diktene Beowulf og Widsith ikke går lengre enn å behandle hans forhold til Hroðgar og deres fiendskap til Froda og Ingeld, har de norrøne kildene utvidet der hvor de angelsaksiske kildene avsluttes, det vil si hans liv som konge på Lejre på den danske øya Sjælland.» er lang og tung. Kunne deles opp for å få bedre flyt.

• Heaðobardenes konge blir omtalt både som Frodo og Froda. Hva er riktig? (eller er de to navnene brukt i hver sin saga?)

I avsnittet Chronicon Lethrense og Annales Lundenses:

• Formuleringen «...ønsket å gi sin respekt til Rolf» er uklar. Hva betyr det å gi sin respekt?

I avsnittet Gesta Danorum:

• «...ville ta det imot i hjaltet» - Hva er «hjaltet»?

I avsnittet

• «...stor konge lignet med en liten påle» – Hva menes?

I avsnittet Grottesangen:

• Referansen på slutten av avsnittet består av en fryktelig lang setning som jeg ikke greier å tolke. Bør deles opp i flere setninger og omformuleres.

I avsnittet Moderne referanser:

• Årstallene i parentes virker forvirrende. Hadde vært bedre å skrive «I 1770 skrev den danske dramatikeren....» (hvis det er årstallet for skuespillet/romanen det refereres til). Det er vel også litt unødvendig med internlenker på disse årstallene.

Historien om Rolf Krake er interessant lesning, men var preget av at korrekturen ikke var gjennomført (har tatt meg den frihet å flikke litt her og der). Med finpuss og presiseringer/omformuleringer er absolutt anbefalt-status innen rekkevidde. Mvh Aldebaran 26. mar 2009 kl. 02:05 (CET)

Alle anmerkninger skal være fulgt opp nå. MHaugen 31. mar 2009 kl. 21:13 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 31. mar 2009 kl. 21:13 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside