Filemon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Archippus and Philemon (Menologion of Basil II).jpg

Filemon var mottakeren av et privat brev fra Apostelen Paulus. Dette brevet er en bok i Det nye testamente, Paulus' brev til Filemon. Filemon ble sannsynlignis omvendt til kristendommen av Paulus (Fil 19) og har deretter støttet ham i hans misjonsarbeid (Fil 1). Tradisjonelt antas Filemon å ha vært bosatt i Kolossai i Frygia. Men bostedet hans er ikke er nevnt i brevet selv, isteden blir det utledet fra en omtale av hans slave, Onesimus, i Paulus' brev til kolosserne.

I følge kirkelig tradisjon eller legende ble Filemon senere de kristnes anfører eller biskop[1] i sin hjemby Kolossai. Ham tiskrives å ha lidd martyrdøden under keiser Nero sammen med Apphia, Archippos og Onesimus i Kolossai. På befaling av stattholderen Artokles skal han ha blitt pisket, og deretter, når nedgravd til hoftene, blitt stenet i hjel.[2]

I Dorotheus av Tyros' liste over de sytti apostler beskrives imidlertid Filemon som biskop av Gaza.

Minnedager[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Const. Apost., VI, 46
  2. ^ Martyrologium Romanum oppsummerer historien som den er akseptert i øst: «Da hedningene under keiser Nero brøt seg inn i kirken på festen for Diana i Kolossae i Frygia, og resten flyktet, ble Filemon og Appia tatt. Etter ordre fra guvernør Artoclis ble de pisket og deretter gravd ned i en dynge til midjen, hvor de ble steinet».