Wikipedia:Kandidatsider/Norges litterære kanon

Norges litterære kanon[rediger kilde]

Denne oversikten er laget ut fra den faglige erkjennelsen at det ikke finnes ett enkelt, autorisert utvalg av de viktigste bøkene på norsk; derfor har jeg laget ei liste som setter sammen flest mulig ulike kåringer, i håp om at dette mylderet skal gi et bredt og innsiktsgivende bilde av norsk litteratur. Det er opprettet 126 artikler i forbindelse med arbeidet, og vi kan i og med dette anta at wp har artikler om alle norske (skjønnlitterære) forfattere av betydning, og en god del av de viktigste enkeltbøkene. MHaugen 11. mar 2009 kl. 17:23 (CET)

Utmerket liste[rediger kilde]

For MHaugen 11. mar 2009 kl. 17:23 (CET)
For Finn Bjørklid 11. mar 2009 kl. 17:37 (CET)
For Ctande 11. mar 2009 kl. 17:38 (CET)
For 3s 11. mar 2009 kl. 17:43 (CET)
For Ranværing 12. mar 2009 kl. 8:57 (CET)
For Svært informativt. Johannes Kaasa 12. mar 2009 kl. 09:01 (CET)
For Bjoertvedt 12. mar 2009 kl. 20:32 (CET) Imponerende! Tillot meg å legge inn referansen til (den berettigede) kritikken av sakprosalisten i Daglbadet.
For Ooo86 12. mar 2009 kl. 20:39 (CET)
For Mvh Røed (d) 13. mar 2009 kl. 00:01 (CET)
For Aldebaran 18. mar 2009 kl. 16:34 (CET)
For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 19. mar 2009 kl. 14:48 (CET)
For Cnyborg 19. mar 2009 kl. 19:34 (CET)

Imot Listen oppfyller ikke kriterium 4 og 5 for utmerket liste. Grrahnbahr 14. mar 2009 kl. 15:11 (CET)

Kommentarer[rediger kilde]

Jeg føler meg unektelig som en flisespikkende idiot når jeg skal påpeke noe i denne listen, for den er særdeles bra! Det eneste jeg ville gjort anderledes (eller... Jeg ville gjort mye annerledes, men det hadde nok vært pga manglende evner...) går på hvordan man fører opp navn på hele bøker og noveller. Hele bøker er, såvidt jeg ser, konsekvent satt i kursiv, noe jeg er helt enig i. Dette er også noveller, noe jeg ville ha sett annerledes. Jeg ville satt dem i « » slik at det markeres hva det er snakk om med ett øyekast. Jeg antar det ligger en tanke bak valget, og kanskje er det slik man vanligvis skriver navnet på noveller i lit.vit sirkler? Jeg er vant til artikler vs. hele bøker, og da bruker man ofte denne måten å skille dem på. MVH 3s 11. mar 2009 kl. 17:43 (CET)

Noveller og løse dikt er fikset inn i «klammer», slik de skal. Takk for presiseringen. Dikt som er selvstendige verk, som Voluspá, står fremdeles i kursiv. MHaugen 11. mar 2009 kl. 18:17 (CET)

Generelt:

Kreditering av fotograf/maler kan gjerne gjøres konsekvent (uten at dette er noe krav)
Enkelte er jo gjengangere på slike lister, nevne noen av de i starten?
Finnes det noen frie bilder som ser presentable ut av noen av verkene som kan brukes i artikkelen? (bilder av fysiske bøker)

Nordahl Rolfsen

Når jeg starter å lese avsnittet tenker jeg hvorfor står dette her? Det får jeg derimot vite når jeg kommer litt lenger (Det er som regel også Rolfsen som har formet nordmenns oppfatning (...) ) Dette kan gjerne nevnes tidligere i avsnittet

«Norges nasjonallitteratur» og lignende utvalg

Hadde gjerne sett at det var en liten forklaring som sa hvordan tabellen var sortert/organisert (kronologi (?), samme forfattere på en linje osv.)
Noen forfattere har hele navnet, mens noen har bare etternavn. Er det av plasshensyn?
La inn en liten endring (som jeg fjernet igjen) som forklarte i tabellen hva de ulike kolonnene er, men er veldig usikker på om det så greit ut.

Perler i prosa

Jeg syns dette avsnittet ble litt tungt å lese, noen grunn til at denne ikke er organisert i kolonner som de andre avsnittene? Mvh flisespikker Røed 12. mar 2009 kl. 00:07 (CET)

Noen svar på kommentarene: Fotograf er på plass, fint. Avsnittet om Rolfsen er fikset slik du foreslo, og topplinja i tabellen var en klar forbedring. Jeg skal finne en formulering som kan brukes som introduksjon til tabellen, og kan bekrefte at det er plasshensyn som gjør at Aasmund Olavson Vinje som regel har blitt [[Aasmund Olavson Vinje|Vinje]]. Bilder av bokomslag fra 1800-tallet er selvsagt frie, og vi den grad vi har noen, kan de brukes. Men egentlig synes jeg at lista hadde blitt ryddigere og penere hvis vi hadde en enhetlig illustrasjonsform: portretter i midtstilte gallerier, så jeg er faktisk skeptisk til de bildene jeg selv har satt inn i høyremarg.
Jeg har med overlegg ikke laget noen «kortversjon» av 7-8 forfattere først i lista, fordi disse vurderingene varierer over tid. Men mens jeg skriver dette kjenner jeg at det rykker litt i fingeren etter å lage en tabloid oppsummering
Avsnittet med Perler i Prosa er tungt ja. Egentlig ville det vært tilstrekkelig å nevne navnene, og utelate novelletitlene, men så ballet det på seg. Det kan nok settes i tabellform, men blir ikke helt symmetrisk, fordi noen forfattere har fått med opptil tre noveller, og bryter rytmen. MHaugen 12. mar 2009 kl. 08:30 (CET)

Ble en liten rød link etter at jeg rettet noen lenker til pekersider (Jenny), men kjenner jeg Haugen rett blir den blå i løpet av relativt kort tid

. Så jeg har ingen problemer med å stemme for denne nå. Mvh Røed (d) 13. mar 2009 kl. 00:01 (CET)

Hvis jeg skulle pirke på noe, måtte det være at det ikke er opprettet egne artikler på alle verkene som er med i listene. Siden listen har fokus på verkene, og ikke primært på forfatterne, er det en mangel med listen. Listen er nok et grundig arbeid, med stort pluss for å inkludere forskjellige kilder til hva som kan anses som den litterære kanon, men slik jeg ser det, bryter listen med kriterium 5, og også muligens 4. Kriterium 5, som nevnt over at alle bøkene/verkene i listen ikke har egne artikler, og muligens 4, fordi artiklene det pekes til, er indirekte indikatorer (det pekes til forfatterne, og ikke forfatternes verk, som listen er bygd på). Grrahnbahr 14. mar 2009 kl. 15:09 (CET)

Hei, og takk for kommentarer. Det ser ut som om du bygger dine innvendinger på det premisset at lista har «fokus på verkene», ikke på forfatterne. Jeg er ikke helt enig i det. Lista omfatter 16 ulike kåringer/rangeringer, og for tre av disse er det ikke en gang nevnt spesifikke verk for de aktuelle forfatterne. Ennvidere er den største delen av lista (Norges nasjonallitteratur o.l.) organisert med separate rader for hver forfatter, for å tydeliggjøre at selv om en forfatter kan være stabil innenfor kanon, kan utvalget av enkeltverk variere.
Uansett, ettersom jeg forutså innvendinger av den typen som du kommer med, hadde jeg på forhånd, i Diskusjon:Norges litterære kanon, gjort rede for hvilke verk jeg ikke anså det formålstjenlig å opprette egne artikler om. Uttrykket «indirekte indikatorer», som du viser til, ble introdusert i kriteriene for å tydeliggjøre at en eventuell Liste over verdens største jordskjelv skulle inneholde henvisninger til [[jordskjelvet i California 1906]], og ikke til [[jordskjelv]]et i [[California]] i [[1906]] . Fra en bibliografisk-deskriptiv synsvinkel er det selvsagt mulig å opprette en kort, men grei artikkel om bokparet Kvinnerett I-II, men fra en leksikalsk, faghistorisk innfallsvinkel mener jeg at det viktigste er ivaretatt i og med artikkelen om Tove Stang Dahl. Å lage 15-20 ekstra trelinjers artikler av den typen du tilsynelatende savner, kan muligens være med på å ivareta formelle krav til denne listas kandidatur, men det er IMO ikke sikkert at det vil gjøre no:wp til et bedre leksikon. MHaugen 15. mar 2009 kl. 11:28 (CET)

Jeg er kanskje litt pirkete, men det er jo et paradoks at listen ikke oppfyller kriterier som du har vært sentral i utformingen av. Det hadde vært interessant å hørt fleres meninger om dette. Det blir, satt på spissen, som om jeg skulle laget en liste over flagg fra diverse land, og nøye meg med å sikre at artiklene om landene er på plass, og så nominert den. Eller om jeg hadde laget lister over bøker i Bibelens kanon(er), hadde nøyd meg med å sikre at det foreligger artikler om antatte/tradisjonelle forfattere, og heller ordnet alle mosebøkerne i kursiv og bakt det inn i artikkelen om Moses, og så nominert den. En kanon består ikke av forfattere, men av (litterære) verk. Hvis denne slipper igjennom, er det skapt presedens for et helt nytt opplegg for utmerket liste. Man trenger ikke lengre egne artikler for hvert enkelt objekt på listen, bare de av vesentligste betydning. Er det noe vi vil ha? Jeg har ikke noe mot verken endringer eller utvikling, men slik det er nå, endres reglene underveis, og tilpasses bidragene. Grrahnbahr 15. mar 2009 kl. 14:50 (CET)

Sammenligningen med Bibelen er faktisk ganske relevant - men ikke i forhold til Moses. For en del av de minste tekstene i Det nye testamente er forfatterskapet omdiskutert, adressaten ukjent utenfor verket, el.l. Da må man spørre seg: Er det nødvendig å opprette en separat artikkel om Filemon, eller vil det vi trenger å si om ham inngå naturlig i en helhetlig omtale av Paulus' brev til Filemon? Tilsvarende for forfatteren av Titus' brev?
I de reglene du viser til, og som jeg har deltatt i utformingen av, står det en fotnote om at det finnes presedens for at alle lenkene trenger å være på plass, dersom det ville bli urimelig korte artikler utav det. Så din henvisning til reglene kan føre oss fram til en av disse tre konklusjonene: a) alle lenker må være på plass, uten pardon; b) det finnes presedens for å utelate noen få lenker utfra en skjønnsmessig og faglig vurdering av stoffet; c) det er riktignok en viss presedens og rimelighet i å utelate noen lenker til små/uviktige enheter - utfra faglige resonnement som kan variere fra tilfelle til tilfelle, men i denne lista savnes et nærmere angitt antall lenker. Jeg mener altså at vi har presedens mot alt a, og foretrekker b. Hvis det er alternativ c du tenker deg, så vil jeg sette pris på om du som et forslag går inn og lenker de titlene du synes det bør være artikler om. Mvh MHaugen 15. mar 2009 kl. 17:38 (CET)

Jeg synes Grrahnbahr underdriver når han kaller seg «litt pirkete» og stemmer mot ved at ikke alle verkene 100 prosent er lenket. Jeg tok noen stikkprøver og det vesentligste er faktisk lenket. Her er det ikke snakk om å endre kriteriene underveis, men hvor mye skjønn man skal benytte for å tolke dem. Likeledes foretrekker vi at de er fleste lenker er blå så kan vi faktisk akseptere noen røde så sant de ikke er vesentlige og ikke kommer ved første skjermbilde. La oss nå ikke bli så strenge at det blir urimelig. Listen er ekstremt omfattende. Finn Bjørklid 16. mar 2009 kl. 00:45 (CET)

Dette ser ut som en grundig og gjennomarbeidet liste. Som ikke-ekspert hadde jeg ønsket en forklaring på begrepet «litterære kanon» i ingressen. Jeg ser at «kanon» er lenket, men en liten setning som: «med litterær kanon menes....» hadde gjort ting mye klarere uten å måtte klikke på internlenker. Tabellen ser ved første øyekast litt forvirrende ut. En tabellforklaring hadde etter mitt syn gjort listen mye enklere å forstå for oss som ikke er bevandret i de litterære irrganger :-). Det faglige har jeg ikke forutsetninger til å vurdere, men jeg stoler fullt og fast på at bidragsyterne innehar nødvendig kompetanse. Dette er uansett et viktig emne som øker Wikipedias kvalitet. Mvh en plagsomt kritisk Aldebaran 18. mar 2009 kl. 02:41 (CET)

Jeg har forsøkt å omformulere den første setningen slik at den enda tydeligere beskriver hva en litterær kanon er, eller forsøker å gjøre. Skal se på tabellen en gang til. Mvh MHaugen 18. mar 2009 kl. 08:45 (CET)

Som et bidrag til å dekke «røde lenker» i artikkelen har jeg startet på artiklene om Peder Anker (forsker) og Helge Rønning, om andre kan bidra til å utvide de er det fint + sjekke at det er personene som omtales i teksten. Ulf Larsen 19. mar 2009 kl. 12:30 (CET)

I Firefox så kommer seksjonen 25 sakprosabøker 1945–2008 til høyre for, og ikke under, forrige seksjon som er 25 romaner 1981–2006, ser ikke helt bra ut layoutmessig. Satte ellers opp referanser i to kolonner, om en ikke synes det ser bra ut så bare tilbakestill, men jeg synes det gir bedre lesbarhet, linjene blir ikke så lange og vanskelige å følge.

Ellers må jeg si at artikkelen/listen virker imponerende, må ha blitt lagt ned mye jobb her og det er slikt møysommelig arbeid som gjør at vi stiller sterkere i konkurransen mot SNL. Ulf Larsen 19. mar 2009 kl. 14:29 (CET)

Takk til Ulf m fl for ros og supplerende artikler. Jeg har i dag opprettet artikkel nr 127 og 128 til denne lista, og skal ta Jenny (roman) som Røed oppfordret til, så snart jeg finner en god, analytisk kilde. Ulf har rett i at det er jobbet mye; jeg vil anslå mellom 250 og 350 timer. Det er derfor selvfølgelig ikke makelighet som gjør at noen titler ikke er lenket. Jeg har ovenfor, og på diskusjon:norges litterære kanon, forklart hvilke typer boktitler jeg ikke har laget artikler av, og begrunnet det faglig. For fire dager siden utfordret jeg Grrahnbahr til å rødlenke de boktitlene som han mener mangler for å gjøre lista riktigere i fht kravene, og det hadde vært greit å få dette på plass nå. MHaugen 19. mar 2009 kl. 21:49 (CET)

Kommentar i forkant av {{KAavsluttet}}: Det kan synes upassende å avslutte avstemningen mens det fortsatt finnes en {{mot}}-stemme. Regelverket sier da: Ingen artikkel kan bli godkjent før alle vesentlige innvendinger er tilfredsstillende utbedret eller imøtegått.. Jeg vurderer at mot-stemmen fra Grahnbahr ikk lengre er en vesentlig innvending. han vsier til kriterien 4 og 5 for Utmerket liste, som sier at lenker «normalt» skal gå til selvstendig artikkel og ikke indirtkte indikator, samt at alle objekt på lista skal beskrives i egen artikkel (altså ingen røde lenker). Jeg registrerer at det ikke finnes røde lenker, og at bruken av ordet normalt i regel nr 4 tilsier at her kan det brukes skjønn. I og med at flere brukere har diskutert, korrigert og konkludert positivt også utfra pkt 4, anser jeg listen som utmerket. Altså:

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den . er en utmerket liste. Bjoertvedt 19. mar 2009 kl. 23:18 (CET)