Paulus' brev til Filemon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Paulus' brev til Filemon, også kalt Filemonbrevet, er et av brevene som bærer apostelen Paulus’ navn, og er i den kanoniske rekkefølge den attende boken i Det nye testamente. I norske bibelhenvisninger forkortes brevet etter bibelselskapets standard «Filem».


Forfatter og datering[rediger | rediger kilde]

Det ser ut til å være bred faglig enighet om at Paulus er det korte Filemonbrevets rette forfatter. I åpningshilsenen hilser Paulus ikke bare fra seg selv, men også fra Timoteus, selv om det går klart frem at det er Paulus som fører pennen. I brevet omtaler Paulus seg selv som «den aldrende Paulus» (v. 9) og forteller at han skriver brevet fra fangenskap (v. 10 og 13). Dette antyder en datering fra perioden 61-63, da Paulus satt i husarrest i Roma – men trolig var såpass fristilt at han nok hadde full anledning (og tid) til å skrive brev til menigheter og kontakter fra sine misjonsreiser.

Innhold[rediger | rediger kilde]

Brevet henvender seg til «vår kjære venn og medarbeider Filemon, vår søster Appia, vår stridskamerat Arkippos og menigheten som samles i ditt hus» (v. 1-2). Den aktuelle situasjon dreier seg om slaven Onesimos (eventuelt Onesimus) – det er vanlig å anta at Filemon er denne slavens herre, men det kan ikke utelukkes at det er Arkippos. En utbredt oppfatning av hva saken gjelder, er det følgende (i kort versjon):

Filemon (eller Arkippos), Onesimos' herre, har blitt kristen gjennom Paulus' misjonsreise til Efesos noen år tidligere. Nå har slaven Onesimos rømt(?) og oppsøkt Paulus i hans fangenskap, med håp om at Paulus vil støtte ham i ønsket om å bli en fri mann – og at Paulus kan overtale Filemon om å sette ham fri. Men Paulus vil ikke det. Han skriver i stedet et vennlig og ærbødig brev til Filemon, der han roser Onesimos og ber Filemon om å betrakte ham som en kristen bror, ikke bare som en slave, og å «ta imot ham som meg selv» (v. 17).

Ifølge den kirkelige tradisjon er Onesimos den samme mann som Ignatius av Antiokia (i det 1. århundre) omtaler som biskop i Efesos. Riktigheten i dette er det umulig å verifisere, men det er på ingen måte usannsynlig.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Helge Fauskanger Det nye testamente - ny oversettelse tekstene slik de opprinnelig ble skrevet, 2015 [kritisk, kommentert utgave] Juritzen 2015 ISBN 9788282055949
  • Noack, Bent: Det nye testamente og de første kirstne årtier. Gads Forlag, København, 1973 (3. utgave, 11. opplag 1997)

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Bibelen Oversettelsene av 2005 & 1978/85