Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Desember 2006

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

November 2006 | Desember 2006 | Januar 2007

Desember 2006[rediger kilde]

Den store hungersnøden 1315–1317[rediger kilde]

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For Ctande 1. nov 2006 kl. 17:06 (UTC)
  2. For For Ulf Larsen 1. nov 2006 kl. 17:53 (UTC)
  3. For For --Finn Bjørklid 1. nov 2006 kl. 18:10 (UTC)
  4. For For et flott stykke arbeid. --Kjetil r 17. nov 2006 kl. 22:10 (CET)
  5. For For --MHaugen 18. nov 2006 kl. 10:48 (CET)
  1. Imot Imot Johannes Kaasa 2. nov 2006 kl. 16:16 (UTC)
  2. Imot Imot Generalstaben 6. nov 2006 kl. 00:45 (CET)

Kommentarer[rediger kilde]

  • Viktig artikkel. --Finn Bjørklid 1. nov 2006 kl. 18:09 (UTC)
  • Enig i at den er viktig. Regner med at det er skrevet noe på norsk om dette, og venter på norskspråklig litteraturliste. --MHaugen 1. nov 2006 kl. 21:41 (UTC) (Og for dere som blir lei av denne kjepphesten: vet at vi føyer til norsk litteratur, så skaper vi lenker mellom norsk forskning på de emnene vi skriver om, og norske lesere, og vi gir andre norske lesere en bedre mulighet til å kvalitetssjekke våre artikler; hvis vi ikke henviser til norsk litteratur, så skaper vi amatør-kretsløp som undergraver norsk forskning, og som ikke gir leserne våre et norske perspektiv på emnene. Kort forklart, jeg kunne gått i dybden, men det får være til siden.
Finner ikke noe norsk litteratur om akkurat denne hungersnøden, men har lagt inn en norsk litteraturliste om emner rundt hendelsen. --marius 2. nov 2006 kl. 09:35 (UTC)
Litteratur om Svartedauen løser ikke problemet. Da er det bedre å henvise til de relevante sidene i generelle historieverk. --MHaugen 5. nov 2006 kl. 12:08 (CET)
Etter å ha finlest den engelske litteraturlista ser jeg at emnet er forholdsvis ferskt, forskningshistorisk sett. Jeg har skummet Grimberg og Aschehougs verdenshist uten å finne avsnitt om dette. Jeg lar derfor innvendingen falle. --MHaugen 18. nov 2006 kl. 10:48 (CET)
  • Er ikke denne artikkelen vel kort? Forøvrig er jeg enig i at det er et viktig emne.Johannes Kaasa 1. nov 2006 kl. 22:11 (UTC)
  • Jeg er litt skeptisk til denne. Den er en oversettelse fra en:Great Famine of 1315–1317 uten at det ser ut til å være tilføyd noe nevneverdig, og hvis man ser på en:Talk:Great Famine of 1315–1317 har den blitt mistet anbefaltstatus der. Noe av kritikken der er ikke spesielt velformulert, men det er også noen poenger, og jeg synes det virker merkelig å gi samme artikkel anbefaltstatus her uten å ta tak i problemene, spesielt noen referanser. Jeg er også tildels enig i kritikken av bildebruken; bildet av Bridget O'Connell er et temmelig kjent bilde, og virker malplassert (hun levde under den irske hungersnøden 1845–1849) – hadde det vært et generisk hungersnødbilde hadde det vært uproblematisk, men når det er en spesifikk person som ble tegnet i forbindelse med en avisreportasje skurrer det veldig for meg. Cnyborg 1. nov 2006 kl. 22:56 (UTC)
  • Det hadde vært flott om vi hadde klart å tilføye noe. Slik den er nå, virker den litt kort etter mitt syn. --marius 2. nov 2006 kl. 07:59 (UTC)
  • Dessuten er sproget dårlig og delvis ulogisk, eks.:«Salt, den eneste måten å konservere og lagre kjøtt, var vanskelig å få tak i på grunn av at det ikke kunne fordampe i det våte været» (salt fordamper da virkelig ikke, til alt overmål mangler det en preposisjon i setningen), Jeg skal se om jeg får rettet noe.Johannes Kaasa 2. nov 2006 kl. 14:50 (UTC)
Nå har jeg rettet endel på sproget, men mye er fortsatt knøvlete og bør skrives om. Dessuten er artikkelen kort og mye interessant kunne vært lagt til, f.eks. hvilken effekt sulten og det dårlige været hadde på andre samtidige historiske hendinger. Sorry. Johannes Kaasa 2. nov 2006 kl. 16:14 (UTC)

Artikkelen har en del mangler hva angår språk, struktur og oversikt over temaet. Det gjenstår derfor en del arbeid før den kan ta seg ut som anbefalt artikkel. Generalstaben 7. nov 2006 kl. 12:56 (CET)

Antoine Watteau[rediger kilde]

Anbefalt[rediger kilde]

  1. Endret fra Imot Imot til For For Chrisglie 22. nov 2006 kl. 08:41 (CET)
  2. For For -marius 22. nov 2006 kl. 11:24 (CET)
  3. For For --MHaugen 27. nov 2006 kl. 19:41 (CET) # Nøytral --MHaugen 24. nov 2006 kl. 19:23 (CET)
  4. For For mali 28. nov 2006 kl. 22:44 (CET)
  5. For For DangerMouse 29. nov 2006 kl. 11:10 (CET) # Nøytral DangerMouse 22. nov 2006 kl. 11:13 (CET)
  6. For For Ulf Larsen 1. des 2006 kl. 16:09 (CET)

#midlertidig Imot Imot mali 25. nov 2006 kl. 11:20 (CET) Biografidelen bør utvides, ref MHaugen.

Kommentarer[rediger kilde]

Vi trenger virkelig å kanonisere flere artikler i denne kategori, og artikkelen synes å være grundig nok. Identisk artikkel er utmerket på svensk wikipedia. Chrisglie 22. nov 2006 kl. 08:56 (CET)

Jeg mener denne artikkelen trenger en kjapp språkvask for å bli anbefalt. Språket er til tider litt kronglete og pompøst, og jeg kunne tenke meg en mer leksikal og saklig tone. For eksempel formuleringer som Watteaus kunstnerskolering var nå fullbyrdet, og hans sosiale opphøyelse begynte, eller Denne balansen mellom det kunstlede og det naturlige er like tydelig i de poseringer Watteaus skikkelser inntar, og sannelig til og med i komposisjonen som helhet, med dets svikefulle lys av raffinert eleganse og enkelhet synes jeg er unødvendig blomstrete i et leksikon. «Sosial opphøyelse»? Er det sosial mobilitet det er snakk om? Det bør i såfall utdypes skikkelig. Og «svikefullt lys», hva er det egentlig.. Om dette rettes opp fortjener vel artikkelen anbefalt-status, selv om den kanskje er litt kort. DangerMouse 22. nov 2006 kl. 11:17 (CET)
Blomsterspråket som vitterlig ved nærmere undersøkelse er overflødig, er herved fjernet. Chrisglie 24. nov 2006 kl. 02:57 (CET)
Det innledende avsnittet bør være fyldigere, jfr andre kanoniserte artikler. Og lengden kunne kanskje utøkes med omtale av flere sentrale verker? Ctande 24. nov 2006 kl. 15:47 (CET)
Dette er et godt førsteutkast til en real artikkel av grei standard og omfang, men det må gåes noen runder til med den før den er ferdig. I lys av åpningssetningen «Watteaus liv er veldokumentert» er det påfallende hvor lite vi får vite om hans liv, vi får ikke engang vite hva slags hjem han vokste opp i. Det må også gjørs mye med oversettelsen, her er noen misforståelser av svenske ord, og noe rar norsk. --MHaugen 24. nov 2006 kl. 19:23 (CET)
I kilder er det vist til engelsk Wikipedia, juli 2004, hvorfor? Må jo ha skjedd mye der på to år? En annen sak; hva å ha et utvalg bilder på slutten av artikkelen, som et minigalleri? Synes det generelt er en god ide når det gjelder billedkunstnere, arkitekter osv. Ulf Larsen 24. nov 2006 kl. 19:30 (CET)
Forklaringen på det med datoen er enkel: denne artikkelen er oversatt fra svensk, i sin helhet. --MHaugen 25. nov 2006 kl. 09:56 (CET)

Jeg har bidratt til denne artikkelen selv nå, og dertil sett at Christian har gjort de rettelsene som ble påpekt. Artikkelen holder nå grei til god standard, og kan uten problemer antas som anbefalt, selv om den er noe kort. (Christian kunne muligens legge til omtale av et bilde til? F.eks. Pierrot-bilder fra 1718) Det er imidlertid forstemmende å tenke på at den svenske forløperen til artikkelen regnes som den beste kunstnerbiografien på svensk wp, det er et talende uttrykk for vår styrke på dybde. --MHaugen 27. nov 2006 kl. 19:41 (CET)

Ok, da er det vel rett og rimelig at jeg endrer min stemme også. Men bare som et apropos til Chrisglies oppfordring innledningsvis: Det vi trenger er vel ikke flere «kanoniserte» artikler om kunst, men bedre artikler om kunst. Artikler blir som kjent ikke gode av å få et pluss i margen, uten gjennom hardt arbeid fra kunnskapsrike og skriveføre bidragsytere. Såvidt jeg kan se er det et stykke igjen før vi kan starte en masseutstedelse av kanoniseringer på kunstdelen. (Og at denne artikkelen på svensk wiki har fått statusen utmerket er for meg ubegripelig.) DangerMouse 29. nov 2006 kl. 11:10 (CET)

Eirik Håkonsson[rediger kilde]

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For Ctande 17. nov 2006 kl. 17:41 (CET)
  2. For For --MHaugen 17. nov 2006 kl. 18:03 (CET)
  3. For For -marius 18. nov 2006 kl. 16:02 (CET) -Dette er bra!
  4. For For Ulf Larsen 19. nov 2006 kl. 00:20 (CET)
  5. For For mali 21. nov 2006 kl. 21:23 (CET)
  6. For For Johannes Kaasa 21. nov 2006 kl. 22:18 (CET)
  7. For For PaulVIF 21. nov 2006 kl. 22:21 (CET)
  8. For For Babaroga 22. nov 2006 kl. 09:16 (CET)
  9. For For Jon Harald Søby 24. nov 2006 kl. 15:38 (CET) God Bjørklid-kvalitet.
  10. For For mali 25. nov 2006 kl. 11:21 (CET)

Kommentarer[rediger kilde]

Den amerikanske uavhengighetskrigen[rediger kilde]

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For -marius 29. nov 2006 kl. 15:52 (CET)
  2. For For --MHaugen 29. nov 2006 kl. 16:05 (CET)
  3. For For Ctande 29. nov 2006 kl. 16:10 (CET)
  4. For For Shauni 29. nov 2006 kl. 16:37 (CET)
  5. For For mali 29. nov 2006 kl. 22:28 (CET) (Synd jeg ikke kan stemme utmerket!)
  6. For For Ulf Larsen 1. des 2006 kl. 11:33 (CET)
  7. For ForAlexanderkg 9. des 2006 kl. 22:15 (CET)

Kommentarer[rediger kilde]

Et gedigent historieprosjekt av vår eminente bruker Shauni. Ingen røde lenker, og vidt utdypet med sideartikler. Bør absoulutt bli en anbefalt artikkel. Et prakteksempel på en god artikkel. -marius 29. nov 2006 kl. 15:54 (CET)

Stemte for, men hadde satt pris på å se norsk litteratur på litteraturlista. --MHaugen 29. nov 2006 kl. 16:05 (CET)

Dersom du finner norsk litteratur, føy på. Jeg har lett og ikke funnet utenom få sider i verdenshistorieverk. Det virker nesten som om emnet ikke er utdypet på norsk... Shauni 29. nov 2006 kl. 16:36 (CET)

Er bra, men hva med detaljer som non-breaking space som skiller på tusentall og mellomrom på prosent? Korrekturleserne bør gripe fatt i det når artikkelforfatteren overser det, skjerp dere gutter... :-) Ulf Larsen 30. nov 2006 kl. 22:53 (CET)

Spøk til side; har nå summarisk gått gjennom artikkelen, og det er for mye her til at det er bra, mht at den er lest gjennom av flere. Har dere virkelig lest gjennom hele? Korrektur er korrektur, alt må leses - ALT, ellers er det ikke korrektur. Sorry - men slik er det bare... En drittjobb - men ut av det kommer bedre kvalitet! Og ikke forvent at artikkelforfatteren skal gjøre det, hun/han har arbeidet så lenge med teksten at man ser seg blind på den... Ulf Larsen 30. nov 2006 kl. 23:04 (CET)
Veldig bra artikkel, men hva med å bruke et par av kartene fra USMA? [1] De er open source og kan nyttes, gir god oversikt. Krig er jo manøver, og er vanskelig å få grep om det uten kart. Ulf Larsen 1. des 2006 kl. 11:35 (CET)
Ulf har faktisk et poeng, jeg leste over noen avsnitt i går kveld; og det er utrolig mange opplysninger her, og disposisjonen er god. Men på detaljnivå er det endel "engelsk setningsbygging" som kan løses om ved å sette inn noen lesefremmende småord eller stokke på setningen. Her er et eksempel på slikt som jeg rettet i går, min versjon nederst:
Generalløytnant Thomas Gage, den britiske øverstkommanderende i Nord-Amerika...
Generalløytnant Thomas Gage, som var den britiske øverstkommanderende i Nord-Amerika
Men dette er selvsagt bare skraping i finishen på et ellers imponerende arbeid. --MHaugen 1. des 2006 kl. 12:27 (CET)

Hooverdammen[rediger kilde]

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For Ctande 29. nov 2006 kl. 09:55 (CET)
  2. For For --MHaugen 29. nov 2006 kl. 15:45 (CET)
  3. For For Ulf Larsen 30. nov 2006 kl. 22:22 (CET)
  4. For For --Finn Bjørklid 1. des 2006 kl. 03:31 (CET)

Kommentarer[rediger kilde]

Folkevandringstiden[rediger kilde]

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For Ctande 29. nov 2006 kl. 04:52 (CET)
  2. For For --MHaugen 29. nov 2006 kl. 08:51 (CET) (obetinget, som de sier hos Duun)
  3. For For Johannes Kaasa 29. nov 2006 kl. 09:25 (CET) (enig med overnevte, dette er bra)
  4. For For --PaulVIF 29. nov 2006 kl. 09:28 (CET) Fin artikkel, med gode illustrasjoner
  5. For For -marius 29. nov 2006 kl. 10:45 (CET)
  6. For For DangerMouse 29. nov 2006 kl. 11:13 (CET)
  7. For For mali 29. nov 2006 kl. 22:28 (CET)
  8. For For Bogean 1. des 2006 kl. 16:36 (CET) Veldig høy kvalitet på denne artikkelen.
  9. For For Ulf Larsen 1. des 2006 kl. 16:47 (CET)

Kommentarer[rediger kilde]

Hvorfor står fargebildet fra Russland i starten av artikkelen (mulig jeg er treg og har gått glipp av noe)?Johannes Kaasa 29. nov 2006 kl. 15:28 (CET)

Bildet er knyttet til malen {{Europas historie}}. mali 29. nov 2006 kl. 15:30 (CET)
Da synes jeg det er et dårlig bilde å bruke. Det som er spesielt fint med denne artikkelen er at den klarer «å heve blikket», i og med at den ser i sammenheng både klima, sykdommer, sosiale forhold etc. - det var det jeg etterlyste i avstemningen om Den store hungersnøden 1315–1317. Den hever også blikket ved å presenterer ulike historiefortolkninger av folkevandringene.Johannes Kaasa 29. nov 2006 kl. 15:40 (CET)

Donatello[rediger kilde]

Jeg har sett nøye gjennom artikkelen, og jeg finner ingen feil, hverken når det gjelder ortografi eller fakta. Finner andre mangler, får dere bare henge meg før neste fullmåne. Det er vel en grunn til at jeg bidrar med artikler. Jeg ønsker å opplyse om Den Store Kunsten. Hvis man virkelig graver, er det vel mulig at man finner noget, men det burde i så fall vitterlig bare være småplukk. Men gjør som dere vil. Jeg ønsker i alle fall ikke å være wikipedias Store Judas. Chrisglie 27. nov 2006 kl. 17:09 (CET)

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For Chrisglie 27. nov 2006 kl. 01:42 (CET)
  2. For For --MHaugen 6. des 2006 kl. 22:28 (CET)
  3. For For Ulf Larsen 7. des 2006 kl. 14:17 (CET)
  4. For For --Nina 9. des 2006 kl. 22:41 (CET)
  5. For For --EIRIK\diskusjon 10. des 2006 kl. 13:06 (CET)

Kommentarer[rediger kilde]

Vi trenger som sagt flere anbefalte artikler i denne kategorien, og denne artikkelen ser ut til å være fin. Samme artikkel er utmerket på svensk wikipedia. Jeg har fjernet så mye blomsterspråk som mulig. Til tross for at lite er visst om livet hans, står det en del her. Chrisglie 27. nov 2006 kl. 01:41 (CET)

Chrisglie har både i privat epost og på Wikipedia:Kandidatsider#Antoine_Watteau fått innspill om nødvendige forbedringer til artikkelen om Watteau. Jeg vil anbefale at han følger opp disse innspillene før han nominerer flere artikler. --MHaugen 27. nov 2006 kl. 02:03 (CET)
Innspillene er forhåbentligvis pleiet. Chrisglie 27. nov 2006 kl. 16:58 (CET)
Watteau er tilfredsstillende nå, etter min vurdering. Men denne Donatello-artikkelen avdekker noe av svakheten ved å oversette fra bare ett av de andre språkene. I den engelske versjonen finnes det f.eks. et par setninger som gir bredere kunnskap om Donatellos barndomshjem. Det vil alltid være en godt redigeringsgrep når man oversetter, at man etterpå ser over de språkversjonene man forstår, for å se om det er lenker, bilder eller enkeltopplysninger som kan tilføyes for å heve den norske artikkelen. Et eksempel: den engelske hadde en lenke til commons som den svenske ikke hadde. --MHaugen 29. nov 2006 kl. 10:32 (CET)
Nå har jeg oversatt mer fra engelsk wikipedia, jeg får håpe det holder? Chrisglie 6. des 2006 kl. 22:02 (CET)
ser bra ut. --MHaugen 6. des 2006 kl. 22:28 (CET)
Artikkelen mangler helt litteraturhenvisninger noe som hadde vært ønskelig da dette hjelper leseren til å finne ut mer om Donatello. --Nina 9. des 2006 kl. 22:41 (CET)

Antikkens Hellas[rediger kilde]

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For Ctande 26. nov 2006 kl. 18:46 (CET)
  2. For For Kjetil 27. nov 2006 kl. 18:10 (CET)
  3. For For --MHaugen 29. nov 2006 kl. 17:39 (CET)
  4. For For Ulf Larsen 1. des 2006 kl. 16:07 (CET)

Kommentarer[rediger kilde]

Jeg skrev følgende på Diskusjon:Antikkens Hellas for to dager siden, uten å få noen reaksjon: Jeg skjønner ikke åpningsavsnittet. Den første setningen antyder at en tidsperiode har en geografisk utstrekning. I den neste setningen er det en redigeringsfeil som gjør at den er vanskelig å forstå. --MHaugen 28. nov 2006 kl. 22:29 (CET)

Er det ok nå? Ctande 29. nov 2006 kl. 16:17 (CET)
Javisst! --MHaugen 29. nov 2006 kl. 17:39 (CET)
Var endel mindre feil der + at flåter ikke «krasjer», forlis er et bedre ord. Ulf Larsen 30. nov 2006 kl. 21:50 (CET)

Rein[rediger kilde]

Artikkelen virker grundig og allsidig, og artiklene om underartene virker også gjennomarbeidet. --MHaugen 24. nov 2006 kl. 08:40 (CET)

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For --MHaugen 24. nov 2006 kl. 08:40 (CET)
  2. For For Ctande 24. nov 2006 kl. 15:34 (CET)
  3. For For Ulf Larsen 24. nov 2006 kl. 20:12 (CET)
  4. For For --Finn Bjørklid 27. nov 2006 kl. 03:03 (CET)
  5. For For Cnyborg 27. nov 2006 kl. 18:06 (CET)
  6. For For Kjetil 27. nov 2006 kl. 18:09 (CET)
  7. For For mali 3. des 2006 kl. 15:26 (CET)

Kommentarer[rediger kilde]

Avsnittet Villrein i Norge: Burde det ikke vært med noen setninger om Svalbardreinen her? mali 3. des 2006 kl. 15:26 (CET)

Hvorfor ikke utmerket? Jeg mener ikke noe at den burde være det, men det burde komme opp grunn for at den ikke skal bli det. Marcus 26. des 2006 kl. 19:38 (CET)

USAs delstater[rediger kilde]

Har jobbet med denne selv, med litt hjelp fra LoneStar. Har hatt moro med det, og forsøkt å finne fram til relevante data. Det har generert 10-15 nye artikler på byer som manglet, men jeg tror (i all ubeskjedenhet) at tabellen er mer intr i kraft av seg selv enn for lenkenes del. --MHaugen 23. nov 2006 kl. 21:19 (CET)

Utmerket liste[rediger kilde]

  1. For For --MHaugen 23. nov 2006 kl. 21:19 (CET)
  2. For For Jon Harald Søby 23. nov 2006 kl. 22:33 (CET)
  3. For For mali 23. nov 2006 kl. 22:42 (CET)
  4. For For --Nina 24. nov 2006 kl. 02:41 (CET)
  5. For For Ulf Larsen 24. nov 2006 kl. 06:58 (CET)
  6. For For --Finn Bjørklid 24. nov 2006 kl. 10:08 (CET)
  7. For For Ctande 24. nov 2006 kl. 14:08 (CET)
  8. For For --PaulVIF 25. nov 2006 kl. 11:23 (CET)
  9. For For -marius 27. nov 2006 kl. 18:19 (CET)
  10. For For Babaroga 30. nov 2006 kl. 09:43 (CET)

Kommentarer[rediger kilde]

Hadde vært fint med en artikkel om Texas v. White. mali 23. nov 2006 kl. 22:42 (CET)

  • Farverik og innbydende liste. --Finn Bjørklid 24. nov 2006 kl. 10:08 (CET)
  • Kan dere ikke sette ramme rundt flagg med hvit bakgrunn? Slik det er nå er det flere flagg "uten grenser" :( som forsvinner over i bakgrunnen uten videre (Alabama er et av dem) Noorse 27. nov 2006 kl. 01:49 (CET)
  • Flaggene er nu blevet innramne. Og denne mannen legger seg. Flagg uten grenser?? Tenker hun muligens på FN-flagget? --MHaugen 27. nov 2006 kl. 01:59 (CET)
Min beundring er grenseløs for den kjappe reaksjonen fra vest-nord-vest (trur eg). Tenkte nok mer på røde kryss uten grense rundt ;) Ellers ser lista ok ut, den ;) Sov godt! Noorse 27. nov 2006 kl. 02:16 (CET)
  • Kommer tilbake med et ønske til, forresten - ved nærmere titt på kartene under er det en ting som ikke er helt praktisk... Er det mulig å få inn statenes navn (f.eks. slik de angis på Delstatene inndelt i hovedregioner) på Delstatene etter navnenes etymologi? Nå vises bare språket delstatens navn kommer fra, og ikke dens navn... Noorse 27. nov 2006 kl. 02:21 (CET)
  • Vår venn Finn er et råskinn med kart. Kanskje du kan godsnakke med ham? Jeg har aldri lyktes med noe mer raffinert enn å beskjære fotografier. --MHaugen 5. des 2006 kl. 07:58 (CET)
Litt av en jobb tror jeg, etter å ha sett på oppgaven, og etter at Morten forsøkte å godsnakke med meg på min brukerside. Kan fort kreve enda mer godsnakking det her. --Finn Bjørklid 6. des 2006 kl. 23:05 (CET)
Dette blir vrient... Du er der og jeg er her... Kunne trengt et bilde av et stort hvitt flagg eller noe slikt :) Holder det om jeg lover å rote meg til Presseklubben om jeg er i Oslo en gang det er treff der? Noorse 4. jan 2007 kl. 22:01 (CET)

Camilo Cienfuegos[rediger kilde]

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For Ctande 4. des 2006 kl. 14:56 (CET)
  2. For For --MHaugen 5. des 2006 kl. 07:55 (CET)
  3. For For --Finn Bjørklid 11. des 2006 kl. 22:44 (CET)
  4. For For Babaroga 12. des 2006 kl. 19:57 (CET)

Kommentarer[rediger kilde]

  • Flott at det var et bilde av hovedpersonen selv i artikkelen, det løftet den. Et bilde til vil også ha vært heldig. Kanskje et kart? --Finn Bjørklid 11. des 2006 kl. 22:44 (CET)

Hundefamilien[rediger kilde]

Svært omfattende artikler om alle dyrene i lista, antar det går som liste selv om artikkel også omfatter en del tekst. Mvh Røed (d · en) 29. nov 2006 kl. 15:39 (CET)

Utmerket liste[rediger kilde]

  1. For For Mvh Røed (d · en) 29. nov 2006 kl. 15:41 (CET)
  2. For For --MHaugen 29. nov 2006 kl. 16:08 (CET)
  3. For For Ulf Larsen 30. nov 2006 kl. 22:26 (CET)
  4. For For Babaroga 13. des 2006 kl. 10:05 (CET)

Kommentarer[rediger kilde]

Den guddommelige komedie[rediger kilde]

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For Ctande 16. nov 2006 kl. 16:40 (CET)
  2. For For Chrisglie 17. nov 2006 kl. 01:59 (CET)
  3. For For Ulf Larsen 24. nov 2006 kl. 21:04 (CET)
  4. For For --Finn Bjørklid 11. des 2006 kl. 22:40 (CET)
  1. Nøytral --MHaugen 16. nov 2006 kl. 17:43 (CET)
  2. Nøytral --Cnyborg 17. nov 2006 kl. 02:23 (CET)

Kommentarer[rediger kilde]

  • Jeg synes den er så god at jeg ikke vil stemme mot, men jeg er skeptisk til anbefaltstatus på artikler med flere røde lenker i første skjermbilde. Det som det lenkes til der er gjerne såpass fundamentalt at det bør finnes i det minste en stubb, slik at også de som ikke er bevandret i italiensk litteratur kan få fullt utbytte av artikkelen ved at de har det nødvendige støtteapparat av artikler. Det er også ganske mye rødt lenger ned. Cnyborg 17. nov 2006 kl. 02:23 (CET)
  • Rødt i første skjermbilde må ha bedret seg betraktelig siden Chris skrev sin kommentar. Det er noe rødt lengre ned, men artikkelen virker såpass solid at jeg vil ikke bruke det imot den. Over tid håper jeg at disse lenkene blir dekket dog, spesielt Babels tårn burde vi for lengst ha dekket. --Finn Bjørklid 11. des 2006 kl. 22:40 (CET)

Liste over britiske monarker[rediger kilde]

NB! Kandidat til Wikipedia:Utmerkede lister

Utmerket liste[rediger kilde]

  1. For For Cnyborg 20. des 2006 kl. 00:51 (CET)
  2. For For --Finn Bjørklid 20. des 2006 kl. 01:04 (CET)
  3. For For -marius 20. des 2006 kl. 01:13 (CET) -Kjempemessig!
  4. For For Fint eksempel på en nyttig liste. Kjetil r 20. des 2006 kl. 06:35 (CET)
  5. For For mali 20. des 2006 kl. 09:16 (CET)
  6. For For --MHaugen 20. des 2006 kl. 10:24 (CET)
  7. For For Ctande 20. des 2006 kl. 15:14 (CET)
  8. For For Jon Harald Søby 20. des 2006 kl. 20:08 (CET)
  9. For For Ssu 26. des 2006 kl. 17:33 (CET)

Kommentarer[rediger kilde]

Jeg foreslår denne av følgende grunner:

  • Det er en fullstendig liste over alle monarker i det tidsrommet det er aktuelt å lage en felles liste
  • Den er satt opp på en informativ måte
  • Den inneholder tilleggsinformasjon som ikke er mulig å se i kategorisystemet
  • Alle artikler det er lenket til er skrevet, og bare et lite mindretall er stubber

Cnyborg 20. des 2006 kl. 00:51 (CET)

  • Av alle de listene vi har er denne en av de aller beste. --Finn Bjørklid 20. des 2006 kl. 01:04 (CET)
    • Pent redigert (penere enn eng/tyske utgaver), fullstendig (tysk mangler faktisk noen..) og viktig for europeisk historie. Jeg tar bølgen for alle som har bidratt til denne, og særlig til de to innspurt-kameratene. Dette er noe å gå jula i møte med, ja! "God bless us, every one", som Tim sier. --MHaugen 20. des 2006 kl. 10:24 (CET)

Italienisering[rediger kilde]

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For Ctande 14. des 2006 kl. 10:21 (CET)
  2. For For --EIRIK\diskusjon 15. des 2006 kl. 17:56 (CET)
  3. For For --MHaugen 16. des 2006 kl. 16:30 (CET) (forbehold: se kommentarer)
  4. For For Ulf Larsen 20. des 2006 kl. 18:05 (CET)
  5. For For Ssu 26. des 2006 kl. 17:36 (CET)

Kommentarer[rediger kilde]

Heter det ikke «Italianisering», altså a istedenfor e? Forøvrig lyder ikke tittelen godt på norsk.Johannes Kaasa 14. des 2006 kl. 13:30 (CET)

Fordi det er avledet av italiensk, og ikke av Italia.
Jeg savner et innledende avsnitt som fortalte om hvorfor noen (hvem?) ønsket denne assimileringen. Den er jo ikke særitaliensk, det fantes og finnes lignende storsamfunnsadferd mange steder, men likevel burde innledningen hatt mer om bakgrunnen for og innledningen til. --MHaugen 16. des 2006 kl. 16:30 (CET)
Hva med å se det i samsvar med tilsvarende tiltak i andre land, her i Norge har vi jo fornorskningspolitikken overfor samene, svenskene har vel det samme, russifisering i Finland osv. Og eksterne lenker. Og litteraturliste. Ulf Larsen 20. des 2006 kl. 17:41 (CET)

Popocatépetl[rediger kilde]

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For Ctande 14. des 2006 kl. 10:12 (CET)
  2. For For --MHaugen 18. des 2006 kl. 00:35 (CET) (har omdisp litt, og fjernet <br />; synes det ser bra ut)
  3. For For Johannes Kaasa 19. des 2006 kl. 14:51 (CET)
  4. For For Ssu 26. des 2006 kl. 17:52 (CET)

Kommentarer[rediger kilde]

I bokmål, tysk og engelskspråklig wikipedia er det angitt tre forskjellige høyder på vulkanen; hvilken høyde er riktig? Ulf Larsen 20. des 2006 kl. 07:11 (CET)

Først av alt vil jeg som hovedbidragsyter takke for nomineringen av artikkelen. Popocatépetl er en aktiv vulkan og dermed kan høyden variere alt etter når målinger er foretatt. Jeg har tatt utgangspunkt i målinger utført av meksikanske myndigheter. Det er flere steder man kan finne målinger men her er et sted hvor man kan kan finne informasjon. Hvor engelsk og tysk wikipedia har tatt sin informasjon i fra, kjenner jeg ikke til. Kjetil2006 20. des 2006 kl. 16:54 (CET)
Etter å ha undersøkt litt mer rundt Wikipedia på andre språk, har jeg funnet en del variasjoner i høyde. Engelsk, nederlansk og slovensk benytter 5 426 meter. Tysk og romensk benytter 5 462 meter. Jeg kjenner som sagt ikke til hvor de har fått tallene fra, men det slår meg at 5 462 kan være en feil oppstått fra en kilde som sier 5 426. Italiensk nevner 5 465 meter som også flere uavhengige nettsteder benytter seg av. Portugisisk bruker 5 482 meter. Jeg har valgt å stole på meksikanske myndigheter og informasjon fra CENAPRED. Informasjon derifra er ganske klar på 5.452 meter.[2] Caplex har også samme informasjon.[3] Svenskene runder opp til 5 700 meter i sin kortfattede artikkel. Kjetil2006 22. des 2006 kl. 22:37 (CET)

Den portugisiske patronatsretten[rediger kilde]

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For Ctande 14. des 2006 kl. 10:05 (CET)
  2. For For --MHaugen 18. des 2006 kl. 00:43 (CET)
  3. For For Ulf Larsen 19. des 2006 kl. 22:19 (CET)
  4. For For Johannes Kaasa 25. des 2006 kl. 14:58 (CET)
  5. For For mali 25. des 2006 kl. 19:23 (CET)
  6. For For Ssu 26. des 2006 kl. 17:52 (CET)

# Imot Imot mali 19. des 2006 kl. 22:40 (CET) Se kommentarer nedenfor

Kommentarer[rediger kilde]

Noen kommentarer:

  1. Det er sikkert fancy med fremmedord, men er adekvat nødvendig å bruke? Så lenge Portugal var den eneste europeiske makt som gjorde seg gjeldende i Det fjerne Østen og var i stand til å underholde misjonene med adekvat tilførsel av misjonærer
  2. Mulig at alle bør kunne latin, men jeg gjør det ikke... Hva menes med setningen Pave Klemens X var imidlertid helt klar i sin erklæring av at disse overhyrder ikke var understilt den portugisiske krone, men - som han skrev i en pavelig bulle i 1673, var immediate missis a Sancta Sede..
  3. Denne ulykksalige reverseringen førte til at padroadosystemet fikk forlenget levetid, for alle de tre bispedømmer i Kina ble gjort til suffraganer under padroadoerkebispedømmet Goa. Hvorfor var den ulykksalig og hva betyr suffraganer?
  4. Den romerske misnøye meldte seg mot midten av 1600-tallet,. Romerske? Som i romersk-katolske?
  5. Hvor skismatisk og ikke splittende?

listen inneholder noen eksempler, det finnes flere

I utgangspunktet en god artikkel, men jeg finner den utstrakte bruken av fremmedord som tunglest og jålete. At jeg ikke har hørt om enkelte av ordene bidrar heller ikke til en positiv leseopplevelse. mali 19. des 2006 kl. 22:40 (CET)

Enig at det kan arbeides med fremmedord, men oppfordrer til at det blir gjort så denne artikkelen kan bli anbefalt. Synes det er spenstig at bokmålswikipedia er den eneste med en utfyllende artikkel om dette (er en mindre notis på portugisisk). :-) Ulf Larsen 23. des 2006 kl. 21:24 (CET)
Jeg har arbeidet med artikkelen, og såvidt jeg kan se er alle fagord nå forklart enten direkte eller indirekte. Men det nytter ikke å skifte ut ord som suffraganer med noen personlig hjemmestrikket: Når dette ikke er et kjent norsk ord i dagligtale, er det jo fordi det moderne norske språk ikke er blitt formet innen en katolsk kulturkrets. Ctande 24. des 2006 kl. 13:22 (CET)
For hver ny artikkel Ctande kommer med om katolsk misjon og Kina (og andre europeiske interesseområder), venter jeg med større og større spenning på hans første bok om emnet.Johannes Kaasa 25. des 2006 kl. 14:58 (CET)

Nikolaj Leskov[rediger kilde]

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For Ctande 14. des 2006 kl. 08:10 (CET)
  2. For For --MHaugen 16. des 2006 kl. 16:45 (CET)
  3. For For Ulf Larsen 19. des 2006 kl. 21:08 (CET)
  4. For For Ssu 26. des 2006 kl. 19:15 (CET)

Kommentarer[rediger kilde]

Dette er hyggelig for meg som liker denne halvglemte forfatteren. Men det er et litt tungt språk her, samt noen språkblemmer av typen: Med henne fikk han i 1866 sønnen Andrej, som etter farens død skulle skrive hans biografi. På tross av dette skulle også paret oppleve problemer i samlivet og i 1877 kom separasjonen. (på tross av barnet? Eller på tross av biografien?) Litt vask her og der, så er dette en flott artikkel! Lengre enn både de engelske, tyske og russiske artiklene om Leskov!! --MHaugen 16. des 2006 kl. 16:45 (CET)

Johann Adam Schall von Bell[rediger kilde]

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For Ctande 13. des 2006 kl. 23:14 (CET)
  2. For For --MHaugen 16. des 2006 kl. 16:31 (CET)
  3. For For Ulf Larsen 19. des 2006 kl. 19:52 (CET)
  4. For For Johannes Kaasa 25. des 2006 kl. 14:57 (CET)
  5. For For Ssu 26. des 2006 kl. 19:16 (CET)

Kommentarer[rediger kilde]

«Med siden av sol- og måneformørkelser gjaldt det å sette opp datoene for nymåne og fullmåne, noe som definerte månedenes gang og når det måtte komme en skuddmåned, tiden for overgangen til et nytt av de 28 konstellasjoner som utgjorde de kinesiske astrologisk signifikante stjernetegn, tidene for jevndøgn og solhverv, de mange årstiders og underårstiders begynnelse, og planetenes posisjon og innbyrdes konstellasjoner.»

Veldig lang setning, bør deles opp. Ulf Larsen 19. des 2006 kl. 19:36 (CET)

«Mellom 1651 og 1661 var i tillegg en av de viktigste av mandsjukeiseren Shunzhis rådgivere.»

Noe som mangler her, skal det stå noe om von Bell som rådgiver? Ulf Larsen 19. des 2006 kl. 19:42 (CET)

Fikset. Ctande 20. des 2006 kl. 09:06 (CET)
For hver ny artikkel Ctande kommer med om katolsk misjon og Kina (og andre europeiske interesseområder), venter jeg med større og større spenning på hans første bok om emnet.Johannes Kaasa 25. des 2006 kl. 14:57 (CET)

The Velvet Underground[rediger kilde]

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For DangerMouse 13. des 2006 kl. 13:28 (CET)
  2. For For --MHaugen 13. des 2006 kl. 13:47 (CET)
  3. For For Babaroga 13. des 2006 kl. 13:52 (CET)
  4. For For Ulf Larsen 19. des 2006 kl. 19:05 (CET)
  5. For For Ssu 26. des 2006 kl. 19:18 (CET)

Kommentarer[rediger kilde]

Det første jeg stusser på er flere lenker til den engelske WP (ala en:Angus MacLise). Dette må bort. Babaroga 13. des 2006 kl. 13:42 (CET)
Lenkene er omgjort til norske lenker nå. Engelske lenker skal ikke forekomme i løpende tekst, enten det dreier seg om anbefalte artikler eller stubber. OPus- (mld, film) 13. des 2006 kl. 13:46 (CET)
Språket virker godt, og refleksjonsnivået er bra, men jeg sier som forrige taler: De (minst) sju forsøkene på å skjule røde lenker ved å lenke til engelske artikler må erstattes med norske artikler. Jeg stemmer likevel For For, i tillit til at dette ordner seg under prosessen. --MHaugen 13. des 2006 kl. 13:47 (CET)
Stemmer for med en notis; skulle gjerne sett at de røde lenkene i infoboksen ble blå. Babaroga 13. des 2006 kl. 13:52 (CET)
Jeg la også merke til lenkene til engelsk, men var usikker på om dette er akseptert praksis. Utover dette har hovedbidragsyteren gjort et grundig og velformulert stykke arbeid som etter mitt skjønn burde holde til en soleklar anbefaling. Lenkene som nå ble røde burde også inspirere til videre arbeid; dette er vesentlig og interessant stoff. DangerMouse 13. des 2006 kl. 14:15 (CET)

Jeg mener deler av artikkelen er skrevet nesten som en musikkanmeldelse. Det jeg tenker på da er noen av avsnittene om albumene deres. Hvis man sammenligner med den engelske artikkelen, ser man at deler av teksten der er mer leksikalsk enn denne. Jeg er ikke imot artikkelen men jeg synes dette bør redigeres og endres en del. Det finnes også en del eksempler på POV i artikkelen, mener jeg: «Albumet er lite lyttervennlig, men karkteriseres ofte som suggererende mørkt og dystert.» --EIRIK\diskusjon 13. des 2006 kl. 15:42 (CET)

En annen ting, det kan kanskje være vanskelig, men er det ingen bilder å oppdrive? Babaroga 13. des 2006 kl. 22:48 (CET)
Har kappet litt i det mest opplagte anmelder-aktige språket. Det kan skrives om og utfylles ytterligere, men som «anbefalt» synes jeg fremdeles denne artikkelen oppfyller kriteriene med god margin. Bilder derimot ser ut til å være et større problem.. DangerMouse 16. des 2006 kl. 12:41 (CET)
Jeg synes det kan være grunn til å tenke litt grundigere igjennom om denne artikkelen blir bedre, mer informativ og mer encyklopedisk gjennom de redigeringer som er foretatt. Jeg tenker da først og fremst på album-omtalene. At for eksempel White Light/White Heat er "lite lyttevennlig" og "ofte karakteriseres som suggererende mørkt og dystert" er ikke bare objektive fakta, men helt nødvendige fakta for å beskrive et kunstverk som er ekstremt betydningfullt og innflytelsesrikt, og samtidig lite kjent og lite populært i de brede lag av rock-publikumet. Når man så går videre til neste album, The Velvet Underground, som også er svært betydningsfullt og nærmest skoledannende for en hel generasjon av indierockere, men som samtidig er så radikalt annerledes fra foregående album at det ville være mest naturlig å tro at det var laget av helt andre musikere, virker det søkt å overhodet ikke nevne HVA forskjellene består i og hvordan verket er vurdert av kommentatorer, anmeldere og rockhistorikere. Jeg skrev artikkelen med utgangspunkt i at det ikke finnes en eneste norskspråklig informativt dekkende artikkel om Velvet på nettet. Uten å verken lage anmeldelser eller gjøre analyser, er det med et slikt utgangspunkt allikevel helt nødvendig å gi tilnæremede beskrivelser av ulike kunstneriske uttrykk, på samme måte om det i en artikkel om f. eks. Picasso vil være helt sentralt å beskrive hva som skiller hans 'blå periode' fra hans senere kubistiske verk. Slike beskrivelser vil (særlig av de mindre kyndige) lett kunne oppfattes som POV, men en grundigere overveielse vil raskt måtte konkludere med at å omtale kunst leksikalsk uten å gi slike beskrivelser, vil gjøre at artiklene framstår med alvorlige mangler på sentral informasjon. Jeg synes altså at det er pussig at noen først nominerer arktikkelen til utmerkelse, og at denne nominasjonen dernest utløser en rekke redigeringer som etter mitt skjønn gjør artikkelen dårligere og mindre informativ. (At noen retter 'New York City' (som er navnet på en by) til 'New York' (som er navnet på en delstat) må være uttrykk for noe i nærheten av dumskap? Man kunne like gjerne rette 'Bergen' til 'Hordaland'.) Hvis noen ønsker å bidra konstruktivt til artikkelen, synes jeg det er utmerket. Jeg foreslår i så fall at noen går i gang med å skrive fyllestgjørende artikeler om Babatunde Olatunji, Sonic Youth, Patti smith, Hubert Selby Jr. eller andre personer som norske Wikipedialesere nå bare må gjette hvem er ettersom man velger å strengt utøve et forbud mot lenker til engelsk Wikipedia. Det er i min verden et tankekors at et kollektivt arbeid som har folkeopplysning som mål, skal være såpass utsatt for regler og regelrytteri som gjør det vanskeligere enn høyst nødvendig for folk flest å holde seg informert.--Bodwin 18. des 2006 kl. 14:45 (CET)

Hei Bodwin, jeg stikker inn en liten kommentar siden det var jeg som nominerte artikkelen, og i neste omgang foretok en del redigeringer. Det er synd dersom du føler deg forulempet av endringene. Jeg synes du har gjort et solid arbeid med artikkelen - det var derfor jeg nominerte den i utgangspunktet. Men det betyr ikke at den ikke kan bli bedre. Etter min mening er det fremdeles en del arbeid som kan gjøres for å heve artikkelen om VU ytterligere. Slik jeg forstår innvendingen om «anmelderaktig» språk, gjelder det vel for eksempel formuleringer som den mer enn 17 minutter lange improvisasjonen og styrkedemonstrasjonen «Sister Ray», hvor jeg tok ut «styrkedemonstrasjonen». Jeg kan ikke helt se hvordan karakteristikker som denne skal være essensiell informasjon, og mener det tjener artikkelen å være uten slik farget språkbruk. Når det gjelder termen New York City mener jeg det har vært diskutert på no:wiki tidligere, og konklusjonen var vel noe i nærheten av at med New York mener vi i norsk dagligtale byen. Dumskap..? Er dette en så big issue for deg Bodwin? Mener du jeg er dum? Som sagt; det er trist at du føler deg tråkket på av at andre bidragsytere tar seg til rette i artikkelen din, men om du ikke tåler det burde du kanskje publisere i en annen offentlighet. DangerMouse 19. des 2006 kl. 01:34 (CET)

En liten kommentar. Min mening er at man bør kunne spesifisere New York City i enkelte artikler selv om hovedartikkelen for byen er New York. Ellers er jeg enig med deg i at alle bidragsytere bør kunne komme med forbedringer til artikler. Det er jo en av grunnene til at Wikipedia har økt sin popularitet. Det vil nok aldri finnes artikler som ikke kan forbedres. Kjetil2006 19. des 2006 kl. 19:13 (CET)
Jada, man må gjerne snakke om New York City for min del, selv om jeg stort sett føler at det blir unødvendig oppstyltet. Jeg har til gode å høre noen i Norge si at de har vært på en toukers tur til New York City. Dersom man har vært i staten New York derimot, er det vel vanlig å spesifisere nettopp det. Anyways - jeg bryr meg ikke så mye, annet enn at jeg ikke liker å bli kalt dum, selv ikke her, mellom anonyme. DangerMouse 21. des 2006 kl. 13:01 (CET)

Blaafarveværket[rediger kilde]

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For --MHaugen 13. des 2006 kl. 07:53 (CET)
  2. For For Babaroga 13. des 2006 kl. 14:00 (CET)
  3. For For Ulf Larsen 13. des 2006 kl. 22:10 (CET)
  4. For For Ctande 14. des 2006 kl. 09:45 (CET)
  5. For For Ssu 26. des 2006 kl. 19:22 (CET)

Kommentarer[rediger kilde]

Jeg stiller spørsmålet om «For å lage pottaske, gjorde man som følger...» hører hjemme i denne artikkelen, elller om det kanskje bør flyttes til pottaske eller forminskes litt. Uansett mangler det mange internlenker i denne delen av artikkelen. --EIRIK\diskusjon 13. des 2006 kl. 08:33 (CET)

Jeg er til dels enig - men følte det bedre at lesere fikk innblikk i prosessen for å få fram blåfarge, og ikke måtte lete rundt andre steder på wikipedia eller internett for å få en noenlunde oversikt over den omstendelige prosessen for å få fram «ingrediensene» som måtte til for å lage glass. Det må også legges til at pottaske selvsagt ikke lages på samme måte i dag - og at prosessen for å få fram pottaske på den tiden vi her snakker om, er annerledes enn det en i dag benytter. Det er dermed historie, og jeg føler at artikkelen ikke er det samme uten beskrivelser av metodene en brukte for å komme frem til det ferdige produktet Blaafarveværket produserte. Pottaske er forørvig en egen artikkel allerede, om enn en stubb. Jeg kjenner ikke godt nok til metodene for produksjon av pottaske i dag, men har altså gravd frem det jeg vet om historisk produksjon av stoffet. Til slutt vil jeg si at jeg i dette øyeblikk jobber å lage flere internlenker i denne delen av artikkelen. --Sindre 15. des 2006 kl. 21:36 (CET)
Flott artikkel. Gleder meg til flere røde lenker blir blå. Eller blaa... ;-) Ssu 26. des 2006 kl. 19:22 (CET)
Har planer om å skrive noe på flere av dem ja - men det er jo jul... Sindre 28. des 2006 kl. 14:49 (CET)

Sveitserstil[rediger kilde]

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For Ctande 12. des 2006 kl. 16:16 (CET)
  2. For For --MHaugen 12. des 2006 kl. 15:33 (CET) Nina!!! (jeg sier ikke mer...)
  3. For For Babaroga 12. des 2006 kl. 19:43 (CET)
  4. For For DangerMouse 13. des 2006 kl. 13:35 (CET)
  5. For For --EIRIK\diskusjon 13. des 2006 kl. 15:43 (CET)
  6. For For Ulf Larsen 17. des 2006 kl. 21:02 (CET)
  7. For For Chrisglie 25. des 2006 kl. 23:46 (CET)
  8. For For Ssu 26. des 2006 kl. 19:23 (CET)

Kommentarer[rediger kilde]

«En hadde fått maskiner og elektriske sager som gjorde det mulig å masseprodusere bygningsdeler med innfløkt ressurskrevende dekor og dette gjorde det mulig å serieprodusere husene.»

Elektriske sager på midten av 1800-tallet? Det kan ikke stemme. Ulf Larsen 16. des 2006 kl. 20:53 (CET)

Kanskje ikke i begynnelsen, men detaljer ble uten tvil masseprodusert på et litt seinere tidspunkt. Ingen av kildene sier nøyaktig når.--Nina 16. des 2006 kl. 21:10 (CET)

Tande, Morten, Babaroga, DangerMouse og Eirik - dette er ikke godt nok! Sorry - men vi må lese gjennom alt, og denne artikkelen har for mye feil. Skal det være anbefalt så må vi unngå skrivefeil som selv en avdanket brakkvannsseiler steiler over. Her var det endel rart, og det er ikke bra at fem har stemt for anbefalt før jeg begynte å lese korrektur og fant dette. Skjerpings! :-) Ulf Larsen 16. des 2006 kl. 21:14 (CET)

Må tilføye at ingen har lest korrektur på den før den ble nominert.[4] --Nina 16. des 2006 kl. 21:16 (CET)
Mekaniske sager var velkjent men om de var elektriske kan en jo diskutere... ;) Det var faktisk et stort problem med reimdrift av maskiner og mennesker som kom i berøring med disse. — Jeblad 17. des 2006 kl. 02:27 (CET)
Dampsager er noe annet, dvs dampmaskiner som drev sager med remdrift. Har selv besøkt en utmerket utstilling på teknisk museum i Stockholm hvor systemet med remdrift i et teknisk verksted ble benyttet i stor stil. Men elektrisitet for drift av maskineri tror jeg ikke ble brukt i særlig grad før ved århundreskiftet, muligens etter det (dvs at det ikke ble tatt i vanlig bruk selv om teknikken var tilgjengelig). Ulf Larsen 17. des 2006 kl. 04:52 (CET)
Perioden hvor Sveitserstil er aktuell strekker seg fra ca. 1840—1920. En av mine kilder nevner disse sagene og kom elektriske sager rundt århundreskiftet ligger det innenfor denne perioden. Jeg beklager at denne opplysningen fra en kunsthistorie ikke ble undersøkt nærmere.
Å skrive en artikkel som noen nominerer hvor ingen har tid til å se over de skrive og tastefeil som en selv dessverre er litt blind for og så få en slik kommentar gjør at lysten til å skrive dessverre forsvinner. Dette var småfeil som den som oppdager dem stille kan rette opp. Vi har et kollektivt ansvar her og jeg syns at dette blir fokusert alt for mye i denne prosessen. Alt arbeidet med å lese og bruke kilder for å skrive en artikkel fra grunnen av og med å ta og finne bilder drukner i noen små skrivefeil. --Nina 17. des 2006 kl. 10:37 (CET)
Det foresvever meg at elektriske motorer kom i bruk nokså tidlig, mrn det nedestående er hentet fra engelsk wp
«One of the first electromagnetic rotary motors was invented by Michael Faraday in 1821 and consisted of a free-hanging wire dipping into a pool of mercury. A permanent magnet was placed in the middle of the pool of mercury. When a current was passed through the wire, the wire rotated around the magnet, showing that the current gave rise to a circular magnetic field around the wire. This motor is often demonstrated in school physics classes, but brine (salt water) is sometimes used in place of the toxic mercury. This is the simplest form of a class of electric motors called homopolar motors.»
«The modern DC motor was invented by accident in 1873, when Zénobe Gramme connected a spinning dynamo to a second similar unit, driving it as a motor. The Gramme machine was the first industrially useful electric motor; earlier inventions were used as toys or laboratory curiosities.»
«Introduction of Tesla's motor from 1888 onwards initiated what is known as the Second Industrial Revolution, making possible the efficient generation and long distance distribution of electrical energy using the alternating current transmission system, also of Tesla's invention (1888). Before the invention of the rotating magnetic field, motors operated by continually passing a conductor through a stationary magnetic field (as in homopolar motors).»
Teslas motor fra 1888 er antatt å være det som sparket igang den andre industrielle revolusjonen. Mekaniske sager og lignende verktøy hadde da vært kjent i svært lang tid, og enkelte verktøy fra før dampmaskinene ble vanlige.
Det foregående er fra Induction motor. Skal en finne ut når elektriske sager og annet elektrisk verktøy var i bruk, og innen hvilken typer industri så bør en nok konsultere fagmiljøer slik som Teknisk museum, men at motorene fantes og var i bruk i tidsrommet hvor sveitserhus ble bygd er nok uomtvistelig. — Jeblad 17. des 2006 kl. 19:00 (CET)
Jeg antar det er ytterligere et par detaljer som bør dobbeltsjekkes her. Elektrisk gatelys kom til Hammerfest i 1891. Oslos sporvogner ble elektrifisert i 1894. At enkelte bygningsdetaljer kunne serieproduseres tidligere er nok riktig, men jeg tviler sterkt på at det i det hele tatt ble etablert serieproduksjon av komplette sveitserhus i Norge? Jeg mener artikkelen kan forbedres med omredigering. Avsnittet om Eilert Sundt har fått en altfor fremtredende plass og er etter min vurdering for langt i forhold til de øvrige. Det hører mer naturlig inn under avsnittet om kritikk - ES er da eksponent for et positivt syn. Et slikt samlet punkt, burde plasseres til sist, før referanser etc. 91 17. des 2006 kl. 19:27 (CET)
Sveitserstilen kom til Norge i 1840 årene.
Industraliseringen av sagbruk og høvleri i Norge kom med sveitserstilen ca. 1850 og bidro til at bygningselementer kunne kjøpes ferdig produsert.
Stilen ble rask populær i Norge og høykonjunktur i landet ga økt byggevirksomhet som bidro til at det ble bygget mange sveitserhus i Norge i perioden 1850 - 1920. Kilde: Gamle trehus.no --Nina 17. des 2006 kl. 20:15 (CET)

Nina, tror du misforstår meg. Det jeg forsøkte å få frem var at vi som leser gjennom artikler som er nominert til anbefalt har en jobb å gjøre, dvs sjekke det vi kan. Det betyr at hele artikkelen må leses igjennom, så kritisk man kan. Vi vet jo alle at vi ser oss blinde på det vi selv gjør - og derfor er det så nyttig at andre leser gjennom. Mitt innlegg var et vennlig sleivspark til de som hadde lest gjennom før meg uten å ta fatt i de feil jeg fant og som jeg syns var ganske åpenbare. At du har gjort en kjempejobb er det ingen tvil om! Ulf Larsen 17. des 2006 kl. 20:22 (CET)

Hei, Ulf. Det er godt du modifiserer deg selv. Jeg oppfattet også din første kommentar som en nokså grausamme salbe, og litt urettferdig mot Nina veldokumenterte innsats. Jeg har satt inn noen komma nå, men ellers er språket her godt over middels. --MHaugen 17. des 2006 kl. 21:23 (CET)
Formuleringen i artikkelen er følgende: «En fikk etter hvert maskiner og sager som gjorde det mulig å masseprodusere bygningsdeler med innfløkt, ressurskrevende dekor; og dette gjorde det mulig å serieprodusere husene.» Nina siterer en kilde som sier at «bygningselementer» kunne kjøpes ferdig produsert fra ca. 1850. Det fremgår ikke hvilke elementer det dreier seg om og heller ikke om sveitserhus virkelig ble serieprodusert i Norge på denne tiden. Inntil den innledende formulering er dokumentert, velger jeg å tro at sveitserhus flest hadde arkitekttegnede detaljeringer utført av dyktige håndverkere og at de fleste sveitserhus ble tegnet og oppført på velstående borgeres bekostning, altså av folk som neppe var interessert i serieproduksjon. Men jeg er åpen for andre muligheter. 91 18. des 2006 kl. 00:13 (CET)
Har selv sett eldre bøker som beskriver maskinlaft og annet så spesielt nytt er det ikke med serieproduksjon. temaet er jo ganske interessant så jeg lurer på om ikke noen bør ta kontakt med noen som har drevet med rehabilitering eller kulturvern ifm disse husene, de burde vite slikt. — Jeblad 18. des 2006 kl. 02:16 (CET)
Skepsisen fra Nr 91 ser ut til å basere seg på to premisser: a) At sveitserstilen var en overklassestil; og b) at overklassen ikke var interessert i at prisene ble presset ned gjennom serieproduksjon. Det første er såvidt vi vet feil, selv om det som sedvanlig er disse husene som er best bevart i ettertid. Det siste virker heller ikke nødvendigvis logisk. --MHaugen 18. des 2006 kl. 07:54 (CET)
Jeg håper på en klargjøring av om begrepet «serieproduksjon» er dekkende slik det er brukt i artikkelen. Serieproduksjon betyr normalt masseproduksjon i en viss skala eller samlebåndsproduksjon. Dersom hele hus ble serieprodusert i Norge på 1800-tallet er det oppsiktsvekkende. Om det bare gjelder visse bygningsdeler, er formuleringen i artikkelen misvisende. 91 18. des 2006 kl. 09:10 (CET)
At bygningsdeler ble seriprodusert er der liten tvil om. Dette kan en lese om f. eks i Fortidsminneforeningens årbok 2005 s.137-148 Det Ulf Haram tar for seg «Stortingsarkitekten Langlet og en norsk småby». Artikkelen har ganske detaljerte opplysninger om bygningsdeler og bruken av disse. Den forteller også om hvor raskt det var mulig å reise hus da en hadde ferdige produserte bygningsdeler og ikke behøvde å lage dem på stedet.
Arne Gunnarsjaa forteller i sin Norges Arkitekturhistorie Om Arkitekt Lindstows sosiale engasjement og at han i 1851 tegnet et lite hus som var et forslag til en bolig for en arbeiderfamile. Det finnes også en typetegning for en arbeiderbolig med grunnplan 78m2 som opprinnelig var publisert av K. Bay i Egne hjem i 1903 og som er avbildet i Norgeskunsthistorie bind 5 side 56. Om disse husene, som var tegnet for serieproduksjon, ble laget står det ikke noen flere opplysninger om.--Nina 18. des 2006 kl. 17:22 (CET)

Denne artikkelen er uten interwikilenker. Finnes det ingen slik artikkel på noen andre språk? mali 19. des 2006 kl. 19:48 (CET)

Jeg har ikke funnet noe som tilsvarer denne artikkelen på andre språk har sjekket Tysk, Engelsk og Fransk wp --Nina 19. des 2006 kl. 20:50 (CET)

Huset Karađorđević[rediger kilde]

Anbefalt[rediger kilde]

  1. Nøytral Babaroga 12. des 2006 kl. 11:06 (CET)
  1. For For Johannes Kaasa 12. des 2006 kl. 16:54 (CET)
  2. For For --MHaugen 13. des 2006 kl. 07:55 (CET)
  3. For For Ctande 14. des 2006 kl. 09:46 (CET)
  4. For For Ulf Larsen 16. des 2006 kl. 20:25 (CET)
  5. For For mali 19. des 2006 kl. 20:12 (CET)
  6. For For --Finn Bjørklid 20. des 2006 kl. 16:05 (CET)
  7. For For Ssu 26. des 2006 kl. 19:25 (CET)

Kommentarer[rediger kilde]

Uten å ha spesiell kjennskap til emnet, synes jeg dette virker veldig bra - bl.a. mange blå lenker til utfyllende tekster. Jeg lurte på en ting: Var det den serbiske eller jugoslaviske tronen som ble avskaffet da kommunistene overtok i 1945 (teksten er uklar på dette punktet)?Johannes Kaasa 12. des 2006 kl. 16:57 (CET)

Det var den jugoslaviske som ble avskaffet. Serbia var jo på den tiden del av Jugoslavia. Jeg skal se om det kan gjøres litt klarere. Babaroga 12. des 2006 kl. 18:18 (CET)
Fint. Jeg er imponert over den jobben du gjør med serbisk/jugoslavisk historie!Johannes Kaasa 12. des 2006 kl. 18:37 (CET)
Litt språkvask må til, men det tar vi i løpet av uka. Enig med Joh i at vår dekning på jugoslavia mm er bra, takket være Babaroga --MHaugen 13. des 2006 kl. 07:55 (CET)
Jeg takker og bukker for fine ord :) Babaroga 13. des 2006 kl. 12:59 (CET)

Uforståelig setning:

«Der det bodde mange kroater i eksil, som Kongeriket Jugoslavia mistenkte fikk trening for å gjennomføre terrorisme.»

Ellers mye bra. Ulf Larsen 14. des 2006 kl. 21:38 (CET)

Det hadde sammenheng med setningen før, men ser at det var vanskelig skrevet har nå omgjort til:
«Kongeriket Jugoslavia mistenkte at kroater i eksil trente for å gjennomføre terrorisme i flyktningleirene i Sør-Ungarn. Et resultat av Kongerikets nye politiske forhold var at Ungarn aktivt gikk inn for å stenge disse leirene.» Tror vel det kom bedre ut nå. Babaroga 14. des 2006 kl. 21:47 (CET)

Denne setningen:

«Under denne konferansen ønsket Roosevelt (USA) og Churchill (Storbritannia) garantier fra Stalin (Sovjetunionen) om støtte til alle krigspolicyer.»

-er ikke så bra, «krigspolicyer» er et ord jeg ikke kjenner på norsk. Det er kanskje strategiske hovedlinjer du tenker på? Ulf Larsen 16. des 2006 kl. 20:16 (CET)

Takk for endringen, helt klart et bedre alternativ. Babaroga 17. des 2006 kl. 11:43 (CET)

Noen kommentarer

  1. Denne setningen mangler et punktum, komma eller noe lignende: Han fremmet også ideen om et «jugoslavisk» monarki og med «Nacertanije» (utkastet) dokumentet, skrevet av Ilija Garašanin fire år tidligere fremmet dette en visjon om å frigjøre alle sørslavere fra den østerrikske og osmanske dominasjonen og ble et fundament for den serbiske utenrikspolitikken.
  2. Flere byer, steder, land og personer mangler lenker.

En bra artikkel! mali 19. des 2006 kl. 20:12 (CET)