Wikipedia:Kandidatsider/Sveitserstil

Sveitserstil

Anbefalt

1. For Ctande 12. des 2006 kl. 16:16 (CET)
2. For --MHaugen 12. des 2006 kl. 15:33 (CET) Nina!!! (jeg sier ikke mer...)
3. For Babaroga 12. des 2006 kl. 19:43 (CET)
4. For DangerMouse 13. des 2006 kl. 13:35 (CET)
5. For --EIRIK\^diskusjon 13. des 2006 kl. 15:43 (CET)
6. For Ulf Larsen 17. des 2006 kl. 21:02 (CET)
7. For Chrisglie 25. des 2006 kl. 23:46 (CET)
8. For Ssu 26. des 2006 kl. 19:23 (CET)

Kommentarer

«En hadde fått maskiner og elektriske sager som gjorde det mulig å masseprodusere bygningsdeler med innfløkt ressurskrevende dekor og dette gjorde det mulig å serieprodusere husene.»

Elektriske sager på midten av 1800-tallet? Det kan ikke stemme. Ulf Larsen 16. des 2006 kl. 20:53 (CET)

Kanskje ikke i begynnelsen, men detaljer ble uten tvil masseprodusert på et litt seinere tidspunkt. Ingen av kildene sier nøyaktig når.--Nina 16. des 2006 kl. 21:10 (CET)

Tande, Morten, Babaroga, DangerMouse og Eirik - dette er ikke godt nok! Sorry - men vi må lese gjennom alt, og denne artikkelen har for mye feil. Skal det være anbefalt så må vi unngå skrivefeil som selv en avdanket brakkvannsseiler steiler over. Her var det endel rart, og det er ikke bra at fem har stemt for anbefalt før jeg begynte å lese korrektur og fant dette. Skjerpings! :-) Ulf Larsen 16. des 2006 kl. 21:14 (CET)

Må tilføye at ingen har lest korrektur på den før den ble nominert.[1] --Nina 16. des 2006 kl. 21:16 (CET)

Mekaniske sager var velkjent men om de var elektriske kan en jo diskutere... ;) Det var faktisk et stort problem med reimdrift av maskiner og mennesker som kom i berøring med disse. — Jeblad 17. des 2006 kl. 02:27 (CET)

Dampsager er noe annet, dvs dampmaskiner som drev sager med remdrift. Har selv besøkt en utmerket utstilling på teknisk museum i Stockholm hvor systemet med remdrift i et teknisk verksted ble benyttet i stor stil. Men elektrisitet for drift av maskineri tror jeg ikke ble brukt i særlig grad før ved århundreskiftet, muligens etter det (dvs at det ikke ble tatt i vanlig bruk selv om teknikken var tilgjengelig). Ulf Larsen 17. des 2006 kl. 04:52 (CET)

Perioden hvor Sveitserstil er aktuell strekker seg fra ca. 1840—1920. En av mine kilder nevner disse sagene og kom elektriske sager rundt århundreskiftet ligger det innenfor denne perioden. Jeg beklager at denne opplysningen fra en kunsthistorie ikke ble undersøkt nærmere.

Å skrive en artikkel som noen nominerer hvor ingen har tid til å se over de skrive og tastefeil som en selv dessverre er litt blind for og så få en slik kommentar gjør at lysten til å skrive dessverre forsvinner. Dette var småfeil som den som oppdager dem stille kan rette opp. Vi har et kollektivt ansvar her og jeg syns at dette blir fokusert alt for mye i denne prosessen. Alt arbeidet med å lese og bruke kilder for å skrive en artikkel fra grunnen av og med å ta og finne bilder drukner i noen små skrivefeil. --Nina 17. des 2006 kl. 10:37 (CET)

Det foresvever meg at elektriske motorer kom i bruk nokså tidlig, mrn det nedestående er hentet fra engelsk wp

«One of the first electromagnetic rotary motors was invented by Michael Faraday in 1821 and consisted of a free-hanging wire dipping into a pool of mercury. A permanent magnet was placed in the middle of the pool of mercury. When a current was passed through the wire, the wire rotated around the magnet, showing that the current gave rise to a circular magnetic field around the wire. This motor is often demonstrated in school physics classes, but brine (salt water) is sometimes used in place of the toxic mercury. This is the simplest form of a class of electric motors called homopolar motors.»

«The modern DC motor was invented by accident in 1873, when Zénobe Gramme connected a spinning dynamo to a second similar unit, driving it as a motor. The Gramme machine was the first industrially useful electric motor; earlier inventions were used as toys or laboratory curiosities.»

«Introduction of Tesla's motor from 1888 onwards initiated what is known as the Second Industrial Revolution, making possible the efficient generation and long distance distribution of electrical energy using the alternating current transmission system, also of Tesla's invention (1888). Before the invention of the rotating magnetic field, motors operated by continually passing a conductor through a stationary magnetic field (as in homopolar motors).»

Teslas motor fra 1888 er antatt å være det som sparket igang den andre industrielle revolusjonen. Mekaniske sager og lignende verktøy hadde da vært kjent i svært lang tid, og enkelte verktøy fra før dampmaskinene ble vanlige.

Det foregående er fra Induction motor. Skal en finne ut når elektriske sager og annet elektrisk verktøy var i bruk, og innen hvilken typer industri så bør en nok konsultere fagmiljøer slik som Teknisk museum, men at motorene fantes og var i bruk i tidsrommet hvor sveitserhus ble bygd er nok uomtvistelig. — Jeblad 17. des 2006 kl. 19:00 (CET)

Jeg antar det er ytterligere et par detaljer som bør dobbeltsjekkes her. Elektrisk gatelys kom til Hammerfest i 1891. Oslos sporvogner ble elektrifisert i 1894. At enkelte bygningsdetaljer kunne serieproduseres tidligere er nok riktig, men jeg tviler sterkt på at det i det hele tatt ble etablert serieproduksjon av komplette sveitserhus i Norge? Jeg mener artikkelen kan forbedres med omredigering. Avsnittet om Eilert Sundt har fått en altfor fremtredende plass og er etter min vurdering for langt i forhold til de øvrige. Det hører mer naturlig inn under avsnittet om kritikk - ES er da eksponent for et positivt syn. Et slikt samlet punkt, burde plasseres til sist, før referanser etc. 91 17. des 2006 kl. 19:27 (CET)

Sveitserstilen kom til Norge i 1840 årene.

Industraliseringen av sagbruk og høvleri i Norge kom med sveitserstilen ca. 1850 og bidro til at bygningselementer kunne kjøpes ferdig produsert.

Stilen ble rask populær i Norge og høykonjunktur i landet ga økt byggevirksomhet som bidro til at det ble bygget mange sveitserhus i Norge i perioden 1850 - 1920. Kilde: Gamle trehus.no --Nina 17. des 2006 kl. 20:15 (CET)

Nina, tror du misforstår meg. Det jeg forsøkte å få frem var at vi som leser gjennom artikler som er nominert til anbefalt har en jobb å gjøre, dvs sjekke det vi kan. Det betyr at hele artikkelen må leses igjennom, så kritisk man kan. Vi vet jo alle at vi ser oss blinde på det vi selv gjør - og derfor er det så nyttig at andre leser gjennom. Mitt innlegg var et vennlig sleivspark til de som hadde lest gjennom før meg uten å ta fatt i de feil jeg fant og som jeg syns var ganske åpenbare. At du har gjort en kjempejobb er det ingen tvil om! Ulf Larsen 17. des 2006 kl. 20:22 (CET)

Hei, Ulf. Det er godt du modifiserer deg selv. Jeg oppfattet også din første kommentar som en nokså grausamme salbe, og litt urettferdig mot Nina veldokumenterte innsats. Jeg har satt inn noen komma nå, men ellers er språket her godt over middels. --MHaugen 17. des 2006 kl. 21:23 (CET)

Formuleringen i artikkelen er følgende: «En fikk etter hvert maskiner og sager som gjorde det mulig å masseprodusere bygningsdeler med innfløkt, ressurskrevende dekor; og dette gjorde det mulig å serieprodusere husene.» Nina siterer en kilde som sier at «bygningselementer» kunne kjøpes ferdig produsert fra ca. 1850. Det fremgår ikke hvilke elementer det dreier seg om og heller ikke om sveitserhus virkelig ble serieprodusert i Norge på denne tiden. Inntil den innledende formulering er dokumentert, velger jeg å tro at sveitserhus flest hadde arkitekttegnede detaljeringer utført av dyktige håndverkere og at de fleste sveitserhus ble tegnet og oppført på velstående borgeres bekostning, altså av folk som neppe var interessert i serieproduksjon. Men jeg er åpen for andre muligheter. 91 18. des 2006 kl. 00:13 (CET)

Har selv sett eldre bøker som beskriver maskinlaft og annet så spesielt nytt er det ikke med serieproduksjon. temaet er jo ganske interessant så jeg lurer på om ikke noen bør ta kontakt med noen som har drevet med rehabilitering eller kulturvern ifm disse husene, de burde vite slikt. — Jeblad 18. des 2006 kl. 02:16 (CET)

Skepsisen fra Nr 91 ser ut til å basere seg på to premisser: a) At sveitserstilen var en overklassestil; og b) at overklassen ikke var interessert i at prisene ble presset ned gjennom serieproduksjon. Det første er såvidt vi vet feil, selv om det som sedvanlig er disse husene som er best bevart i ettertid. Det siste virker heller ikke nødvendigvis logisk. --MHaugen 18. des 2006 kl. 07:54 (CET)

Jeg håper på en klargjøring av om begrepet «serieproduksjon» er dekkende slik det er brukt i artikkelen. Serieproduksjon betyr normalt masseproduksjon i en viss skala eller samlebåndsproduksjon. Dersom hele hus ble serieprodusert i Norge på 1800-tallet er det oppsiktsvekkende. Om det bare gjelder visse bygningsdeler, er formuleringen i artikkelen misvisende. 91 18. des 2006 kl. 09:10 (CET)

At bygningsdeler ble seriprodusert er der liten tvil om. Dette kan en lese om f. eks i Fortidsminneforeningens årbok 2005 s.137-148 Det Ulf Haram tar for seg «Stortingsarkitekten Langlet og en norsk småby». Artikkelen har ganske detaljerte opplysninger om bygningsdeler og bruken av disse. Den forteller også om hvor raskt det var mulig å reise hus da en hadde ferdige produserte bygningsdeler og ikke behøvde å lage dem på stedet.

Arne Gunnarsjaa forteller i sin Norges Arkitekturhistorie Om Arkitekt Lindstows sosiale engasjement og at han i 1851 tegnet et lite hus som var et forslag til en bolig for en arbeiderfamile. Det finnes også en typetegning for en arbeiderbolig med grunnplan 78m2 som opprinnelig var publisert av K. Bay i Egne hjem i 1903 og som er avbildet i Norgeskunsthistorie bind 5 side 56. Om disse husene, som var tegnet for serieproduksjon, ble laget står det ikke noen flere opplysninger om.--Nina 18. des 2006 kl. 17:22 (CET)

Denne artikkelen er uten interwikilenker. Finnes det ingen slik artikkel på noen andre språk? mali 19. des 2006 kl. 19:48 (CET)

Jeg har ikke funnet noe som tilsvarer denne artikkelen på andre språk har sjekket Tysk, Engelsk og Fransk wp --Nina 19. des 2006 kl. 20:50 (CET)