Diskusjon:Folkevandringstiden

Folkevandringstiden er en anbefalt artikkel, noe som betyr at den har gått gjennom en prosess og blitt ansett av brukere på Wikipedia som spesielt velskrevet, lesverdig og til inspirasjon for andre artikler.

---

Den romerske hæren var neppe særlig svakere da folkevandringstiden begynte enn tidligere. Målt i antall mann hadde den tvert imot aldri vært større.

Det er også tvilsomt om visigoterne og ostrogoterne ekisterte som grupper før 390-tallet. Fornadanprat 18. nov 2006 kl. 14:56 (CET)

Problemet til den romerske hæren var at den bestod av bl.a. vestgotere og østgotere. Shauni 18. nov 2006 kl. 15:06 (CET)

Som sagt så er det ingenting som tider på at den romerske hæren var noe dårligere ved ingangen av folkevandringstiden enn tidliger. Fornadanprat 18. nov 2006 kl. 15:26 (CET)

Fra The Fall of the Roman Empire av Peter Heather (utgitt 2005), side 119

The auxiliary forces, ..., of the early imperial army ... amounted to something like 50 per cent of the military. ... nothing about the officer corps of the late Empire suggest that barbarian numbers had increased across the army as a whole. The main difference betwen early and late armies lay not in their numbers, but in the fact that barbarian recruits now sometimes served in the same units as citizens. ... we find no evidence that standards of discipline had fallen in any substantial way, or that barbarians in its ranks were less inclined to obey orders or any more likely to make common cause with the enemy.'

Fornadanprat 18. nov 2006 kl. 15:48 (CET)

«Den romerske hæren var neppe særlig svakere da folkevandringstiden begynte enn tidligere. Målt i antall mann hadde den tvert imot aldri vært større.» Det spørs hva vi diskuterer. Jeg har sett et kart over Middelhavet hvor romerne hadde utplassert hæravdelinger for å vokte grensene. Det var et formidabelt antall soldater. Det som Fornadan sannsynligvis kritiserer er påstanden om at antallet i legionen var mindre, men det betyr ikke nødvendigvis at det var færre legioner, kanskje tvertimot. Påstanden om mindre soldater i legionen er ikke grepet ut av løse lufta. Kilden er historikeren Denys Hay:

«Tjenesten i militiaen ble ikke lenger ansett for ærefull. Legionene, en gang 6000 mann sterke, var under Konstantin sjelden på mer enn en sjettedel av det, men da var riktignok mange flere legioner under våpen enn de 20 eller 30 som hadde vært nok under Trajan og Hadrianus. Under disse omstendighetene var det naturlig at bare grove provinsboere, ville krigere fra Imperiets utkanter, utgjorde hoveddelen av armeen.» (side 7, Middelalderens historie)

Det er selvsagt mulig at min gjengivelse ikke er nyansert nok.

Ellers tror jeg at det som jeg har påbegynt, en gjengivelse av hendelsene på 300-800-tallet kanskje ikke er så smart ettersom det blir en overlapp med artikkelen Tidlig middelalder. Jeg tror at hovedvekten i artikkelen heller bør konsetrere seg om hovedtrekkene. --Finn Bjørklid 18. nov 2006 kl. 16:14 (CET)

5. århundre til 10. århundre er jo et langt tidsrom. Slik jeg ser vil en artikkel her som dekker ca 370 til ca 700/800 snarere være utdypende enn overlappene. Fornadanprat 18. nov 2006 kl. 16:52 (CET)

Jo, jeg er kommet til samme konklusjon. Jeg kommer ikke til å gå videre inn på enkelthendelser, men evt. i steden forsøke å utdype årsakene til folkevandringene. Jeg har lagt til et avsnitt til om klimaendringene. Det er åpent for andre å nyansere punkter og setninger, også å forkorte. Når det gjelder forkortning vil jeg anbefale at man har artikkelen Tidlig middelalder i mente ved at tekst kan flyttes over. Det er selvsagt et problem at når man skal se på strømninger i historien over et så langt tidsrom blir det nødvendigvis en grov forenkling. «Historien er å skape mening i det meningsløse» har en eller annen sagt. --Finn Bjørklid 19. nov 2006 kl. 22:13 (CET)

Merkelig setning under Økologi og krig:

«Arkeologien har avdekket gårdsbruk i brakk, spesielt hos de lette jordene, som i Jylland i Danmark, ble den dyrkbare jorden forringet ved at næringssaltene ble utvasket.» Ulf Larsen 1. des 2006 kl. 16:35 (CET)

En nordmann frykter intet, unntatt preposisjoner - jeg har forsøkt å omformulere setningen. --Finn Bjørklid 2. jan 2007 kl. 10:53 (CET)

400 år?

Under "enevelde uten økonomi" står det "ble rystet i de neste 400 årene av voldsomme påkjenninger." 400 år frå kva år? Frå konstantins død? Det blir år 337 til 737, men vestromerriket gjekk under i år 476. Bevegelsesmengde 16. feb 2010 kl. 15:29 (CET)

Barbarer?

Å omtale germanerne som barbarer er skandaløst. De vant mange slag på grunn av dyktighet og lederskap, så å kalle dem for primitive og usiviliserte er grov stigmatisering og undervurdering. Mange av slagene skyldtes ganske enkelt at de forsvarte områdene sine mot den romerske invasjonen. 84.210.35.162 23. mai 2010 kl. 19:16 (CEST)