Who'll Stop the Rain (sang)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Who'll Stop the Rain
AlbumCosmo's Factory
FormatSingel
Artist, bandCreedence Clearwater Revival
Utgitt1971
Innspilt1969
SjangerFolkrock
Lengde2.29
PlateselskapFantasy Records
Låtskriver(e)John Fogerty
Produsent(er)John Fogerty

«Who'll Stop the Rain» er en amerikansk sang, skrevet av John Fogerty. Den ble opprinnelig spilt inn av Creedence Clearwater Revival til albumet Cosmo's Factory (1971). Med «Travellin' Band» på den andre siden var den én av tre singler med dobbelt A-side fra dette albumet som nådde topp fem på Billboard Hot 100-singlelisten og den første av to til å komme på en andreplass på listen. Den andre var «Lookin' Out My Back Door».

I 2004 rangerte magasinet Rolling Stone den som nummer 188 på sin liste 500 Greatest Songs of All Time.

Historie[rediger | rediger kilde]

I kontrast til 1950-talls rockinspirerte «Travelin' Band» har «Who'll Stop the Rain» mer en akustisk folkrock-feeling. I likhet med mange folkrock-sanger starter den med et kimende akustisk gitarriff, selv om backingen gjennom hele sangen mer har en root rock-sound enn det som høres på mer standard folk rock-sanger.[1]

På grunn av tidsperioden sangen ble laget i og den resignasjonen og litt sinte feelingen til sangen, så mange «Who'll Stop the Rain» som en tynt skjult protest mot Vietnamkrigen. Teksten i det tredje verset og dens referanser til musikk, store folkemengder, regn, folkemengder som forsøker å holde seg varm, handler om bandets opplevelser under Woodstockfestivalen i august 1969. Det er også en linje i sangens andre vers om «five-year plans and new deals wrapped in golden chains» som kan indikere en gjennomgående forakt for alle politikere.

For sin del, da han ble spurt av Rolling Stone om tekstens mening, svarte John Fogerty følgende. Sitat:

«Visst, jeg snakket om Washington da jeg skrev sangen og husker at jeg brakte med meg masterversjonen hjem og spilte den. Min sønn, Josh, var fire år gammel på den tiden, og etter at han hørte den, sa han: «Pappa, stopp regnet». Og min hustru og jeg så på hverandre og sa: «Vel, ikke helt»

I 2007 sa han følgende om sangen under en konsert:

«Vel, den neste sangen er omgitt av et stykke fabel. En rekke folk synes å tro at jeg sang denne sangen på Woodstock den gang. Nei. Jeg var på Woodstock i 1969... tror jeg. Det var en hyggelig begivenhet. Jeg er et California-barn. Jeg dro opp dit og så en hel haug med meget hyggelige unge mennesker. Hårete. Fargerike. Det begynte å regne og ble meget sølete, og så (roper): En halv million mennesker tok av seg klærne!!! (normal stemme igjen) Baby boomer-generasjonen gjorde sitt nærvær kjent, antar jeg. I alle fall så dro jeg hjem og skrev sangen».

Sangens halvt minutt lange fadeout, som gjentar det repeterende gitarmønstret fra introen, ser ut til å forsterke sangens hovedtema om regnet som fortsetter å øse ned uten ende.

Andre versjoner[rediger | rediger kilde]

Sangen har lenge vært på Bruce Springsteens konsertrepertoar og under hans Summer Stadium Tour i 2003, åpnet han og The E Street Band med denne sangen da det regnet.[2]

Da Creedence Clearwater Revival ble opptatt i Rock & Roll Hall of Fame i 1993, fremførte Bruce Springsteten den sammen med John Fogerty.

Coverversjoner av sangen har blitt laget av Courtney Jaye, Ray Rotta, Rod Stewart og The Ventures. Den var med på John Fogertys live-CD/DVD, Premonition, fra 1998. The Stereophonics gjorde også en coverversjon av den som B-siden til singlen The Local Boy in the Photograph.

Norsk versjon[rediger | rediger kilde]

Nappe Wierli har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Regnet faller». Sangen ble utgitt av popgruppen Kinda på singlen CBS 5013 i 1971.[3]

Bruk i filmer[rediger | rediger kilde]

I 1978 ble den brukt i filmen Hvem kan stanse regnet (Who'll Stop the Rain).[4] Nick Nolte spilte hovedrollen som Vietnam-veteran. Filmen skulle opprinnelig ha hett Dog Soldier etter romanen den er basert på, men etter at produsentene fikk rettighetene til å bruke sangen, ble tittelen endret.[2]

Creedence Clairwater Revivals versjon er også med i spillefilmen Den siste kriger (Powwow Highway)[5] fra 1989 og i et klipp i spillefilmen The War[6] fra 1994.

En versjon med Spin Doctors blir spilt i filmen Philadelphia[7] fra 1993.

En mykere og langsommere versjon sunget av Courtney Jaye er med i spillefilmen December Boys[8] fra 2007.

Referanser[rediger | rediger kilde]