Stereophonics
| Stereophonics | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Opphav | Cwmaman, Wales | ||
| Periode | 1992– | ||
| Sjanger | Indie-rock, alternativ rock, post-Britpop, rock | ||
| Aktive år | 1992– | ||
| Plateselskap | V2 Records | ||
| Nettsted | http://www.stereophonics.com/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Medlemmer | |||
| Kelly Jones Richard Jones Javier Weyler | |||
| Tidligere medlemmer | |||
| Stuart Cable | |||
| Andre forhold | |||
Stereophonics er et rockeband opprinnelig fra et lite sted kalt Cwmaman i den sørlige delen av Wales. Bandet besto opprinnelig av vokalist/gitarist Kelly Jones, bassist Richard Jones og trommeslager Stuart Cable. Cable ble for øvrig erstattet av argentinske Javier Weyler i 2003.
De første årene[rediger | rediger kilde]
Bandet startet som et coverband under navnet Tragic Love Company i 1992. Navnet var inspirert av deres favorittband The Tragically Hip, Mother Love Bone og Bad Company. Senere endret de navn til The Stereophonics etter merket på kassettspilleren til Stuart Cables far. I mai 1996 ble de første band som fikk platekontrakt med Richard Bransons nystartede selskap V2 etter å ha imponert managere under en konsert i Aberdare. Etter signeringen kortet de navnet ned til Stereophonics.
De første albumene[rediger | rediger kilde]
I august 1997 ga de ut debutalbumet Word Gets Around, et solid album med sanger som omhandlet livet i den vesle landsbyen de kommer fra. Dette førte til at de fikk en Brit Award for beste nye gruppe i februar 1998. Albumet solgte til gull. I mars 1999 ga de ut sitt andre album Performance And Cocktails, som raskt gikk til topps på den britiske albumlista og solgte til platina på tre uker. Senere det året spilte de for 50 000 entuastiske tilskuere på Morfa stadion i Swansea. Denne konserten ble filmet, og utgitt på DVD året etter. Ellers spilte de inn en låt sammen med Tom Jones, kalt «Mama Told Me Not To Come» dette året.
Eksperimentering og utskiftning[rediger | rediger kilde]
I april 2001 kom albumet Just Enough Education To Perform. Dette var et langt mer lavmælt og rolig album enn de to første. Albumet ble kontroversielt på et par områder, først og fremst truet bilgiganten JEEP med søksmål på grunn av forkortelsen av albumtittelen som opprinnelig ble brukt. Ellers inneholdt albumet singelen «Mr. Writer», som var et spark til kritiske journalister. Dette medførte enda mer negativ omtale for bandet. Til tross for dette gikk også dette albumet til topps på listene. For å promotere albumet spilte de på en todagers festival kalt «A Day At The Races» sammen med Ash, Black Crowes og Proud Mary. Denne opptredenen ble gitt ut på DVD i 2002.
I 2003 kom deres fjerde album, et album med snev av soul og en slags miks av stilen på de to forrige albumene. Også You Gotta Go There To Come Back nådde nr. 1 på albumlista. Samme år fikk Stuart Cable sparken fra bandet, på grunn av prioriteringen av hans TV-jobbing fremfor bandet. Black Crowes trommeslager, Steve Gorman, steppet inn til de fant Javier Weyler som permanent erstatter.
Tilbake til røttene[rediger | rediger kilde]
På deres femte album, Language.Sex.Violence.Other? hadde de skrudd opp både tempo og aggressiviteten på låtmaterialet. Albumet ble gitt ut i mars 2005, og den første singelen, "Dakota", gikk til topps på singellistene. De neste singlene «Superman» og «Devil» var langt mer rocka, men fikk mindre suksess. Albumet gikk til topps på de britiske albumlistene. I juli samme år spilte de på Live 8 i Hyde Park i London for sitt største publikum så langt. I 2006 skulle de på Europaturné med Oasis, men måtte avlyse på grunn av familiære forhold. Samme år ga de ut en konsert-DVD med det beste fra deres verdensturné året før: Live From Dakota. Deres hittil siste album ble gitt ut i oktober 2007, kalt Pull The Pin. Også dette gikk til topps på de offisielle albumlistene i Storbritannia.
Andre prosjekter[rediger | rediger kilde]
Kelly Jones ga ut et akustisk soloalbum kalt Only The Names Have Been Changed i 2006. Trommeslager Javier Weyler ga ut et soloalbum under navnet Capitan Melao i 2007 kalt Lagrima. I 2007 ga også bandet ut en DVD som oppsummerte deres første 10 år som Stereophonics. Rewind inneholdt også konsertopptak og totalt 4 timer med filmklipp fra karrièren på og bak scenen. Ellers har bandet spilt inn mange coverlåter, blant annet Rolling Stones' «Gimme Shelter», Sinéad O'Connors «Nothing Compares To U», Beatles' «Helter Skelter», The Whos «Who Are You» og mange flere.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Stereophonics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
