Hopp til innhold

Evanger kraftverk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Evanger kraftverk
LandNorge
StedVoss[1]
VassdragVossovassdraget
Nedbørsfeltareal254,3 km²[2]
MagasinAskjellsdalsvatnet[2]
Byggestart1963[2]
Prod.start1969[1][2]
EierEviny Fornybar[1]
OperatørEviny Fornybar[1]
Tekniske data
Slukeevne53.8 m³/s[3]
Fallhøyde770 meter[1][2]
Effekt330 megawatt[4][3]
Årsproduksjon1377 GWh[4]
Kart
Evanger kraftverk
60°39′22″N 6°06′42″Ø

Evanger kraftverk er et vannkraftverk som ligger i Voss kommune i Vestland. Deler av nedslagsfeltet ligger i Vaksdal og Vik kommuner. Kraftstasjonen er bygget 1500 m inne i fjellet ved Evangervatnet. Kraftverket startet produksjonen i 1969 og ble modifisert i 1977.

Kraftverket forsynes fra inntaksmagasinet i Askjellsdalsvatnet gjennom en 34,3 km lang tunnel med tverrsnitt på 30 m2[5], som da var verdens lengste vanntunnel.[6] Tunnelen har en fallhøyde på 770 m,

Kraftverket får vann fra Modalen[5], Eksingedalen og Teigdalsvassdragene. Mange av vannene i disse to vassdragene er regulerte og brukes som magasin. Nedslagsfeltet er på 254,3 km² og tilsiget på 700,8 millioner m³. Magasinkapasiteten er omkring 560 millioner m3. Etter utbyggingen ble anleggsveien mellom Teigdalen og Eksingedalen åpnet for vanlig trafikk som fylkesvei 313 (Hordaland).[7] Det ble i alt anlagt 70 km anleggsvei i fjellet.[5]

Den ene veggen i maskinsalen er utsmykket med det største dekorasjonsarbeid i noen norsk kraftstasjon. Kunstverket ble utført av Reidar Johan Berle i 1969.

Kraftverket eies og driftes av BKK.

I forbindelse med utbygging fra 1963 ble masse fra tunneldrivingen lagt i Evangervatnet og brukt til utvidelse av tettstedet Evanger. De ble også lagt sidespor fra Bergensbanen ved Evanger stasjon over ny bro til kraftstasjonen.[5]

Kraftstasjonen er utstyrt med tre peltonturbiner med en ytelse hver 110 MW[5] totalt 330 MW[5]. Midlere årsproduksjon er på 1 267 GWh, noe som gjør det til Norges tiende største.

Kraftverket gjennomgår en stor rehabilitering i perioden 2016 til 2026. Oppgradering av vannveien er avsluttet i 2018, det ga produsjonsstans i 11 uker. I 2019 starter oppgradering av aggregatene, som skal tas ut av drift ett om gangen. Kostnaden er beregnet til 250 millioner kroner.[8]

Grøndalsvatn pumpe

[rediger | rediger kilde]

Pumpestasjon som ligger under dammen i Grøndalsvatn. Tatt i bruk i 1975. Effekt er 1.36 MW.

Tunnelen går fra Askjellsdalsvatnet, via Kvandalsvatn og Grøndalsvatn.

Grøndalsvatn fyllingsdam og pumpestasjon

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e https://www.nve.no/energiforsyning/vannkraft/vannkraftdatabase/vannkraftverk/?id=77; NVEs vannkraftdatabase; besøksdato: 23. april 2020; utgiver: Norges vassdrags- og energidirektorat.
  2. ^ a b c d e f «Evanger kraftverk». Eviny. Besøkt 23. april 2020. 
  3. ^ a b Norges vassdrags- og energidirektorat, NVEs vannkraftdatabase, www.nve.no, besøkt 23. april 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Eviny, «Evanger kraftverk», besøkt 23. april 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f Gjerdåker, Johannes (1999). Levande landskap: Vossebygdene - Granvin - Nærøydalen. Voss: Voss veksel- og landmandsbank. s. 108. ISBN 8271282875. 
  6. ^ «BKK om Evanger kraftverk». Arkivert fra originalen 15. desember 2017. Besøkt 14. desember 2017. 
  7. ^ Farestveit, Olav (1990): Bygdebok for Modalen herad. Allmenn bygdesoge. Utgitt av Modalen kommune.
  8. ^ Energiteknikk #3/4-2018.