Johann Baptist Cysat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Johann Baptist Cysat, som holder en Jakobsstav.

Johann Baptist Cysat (latinisert Cysatus, fransk: Jean-Baptiste Cysat, født ca 1587 i Luzern, død 17. mars 1657 i Luzern) var en sveitsisk jesuitt, matematiker og astronom.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var det åttende av 14 barn. Faren Renward Cysat (1545–1614) var fra 1575 Kanzler i Luzern, og publiserte den første europeiske boken om Japan (Von den Japanischen Inseln und Königreichen) i 1586.

Jesuitt, astronom[rediger | rediger kilde]

I 1604 ble Cysat medlem av Jesuittordenen, og ble teologisk student i mars 1611 i Ingolstadt. Der møtte han Christoph Scheiner og hjalp ham med å observere solflekker. Dette skulle senere bli et stridspørsmål mellom Scheiner og Galileo Galilei.

I 1618 ble Cysat professor i matematikk ved Universitetet i Ingolstadt, hvor han etterfulgte Schneider i hans embede, og dermed kunne fortsette sitt arbeide med astronomiske problemer. Cysat ble en av de første som tok bruk av det nyutviklede teleskopet.

Cysats viktigste arbeide var om kometer, og han observerte 1618 års komet. Han publiserte deretter en monograf om kometen, kalt Mathemata astronomica de loco, motu, magnitudine et causis cometae qui sub finem anni 1618 et initium anni 1619 in coelo fulsit. Ingolstadt Ex Typographeo Ederiano 1619 (Ingolstadt, 1619).

Etter fader Cysats mening sirklet kometene rundt solen, og han viste samtidig at kometens bane ikke var sirkulær, men parabolisk. Pater Cysats observasjoner av kometen er ellers kjennemerket ved sin detaljrikdom.

Cysat så nok detaljer til å bli den første til å beskrive kometers nuclei (kjerne), og han var i stand til å følge kjernens progresjon fra en fast skikkelse til en fylt med stjerneaktige partikler. Cysats tegninger av kometiske nuclei ble medtatt også andre forskeres kartarbeider. Hans observasjoner av kometen var så detaljerte ay han enn i 1804 fremdeles ble ansett som en an den mest feremstående av kometobservatørene. Det nevnte arbeide omfattet også Cysats observasjoner av Orion Nebula (han er noen ganger - sannsynligvis feilaktig - blitt ansett som denne stjernetåkens oppdater), som han sammenlignet med kometens karakteristika.

Cysats bok er også bemerkelsesverdig fordi den ble trykket av en kvinne, Elizabeth Angermar.[1] Under 1600-tallet var trykkerlaugenes regler slik at de til tider tillot enker og døtre å overta sine ektemenns eller fedres forretninger.

Cysat observerte også 1620 års fullstendige måneformørkelse. Han gjorde tjeneste som rektor ved jesuittkollegiet i Luzern fra 1624 til 1627. Etter et opphold i Spania i 1627, der han underviste ved jesuittenes Colegio Imperial de Madrid, kom han til Ingolstadt i 1630. Han ble så rektor i Innsbruck i 1637 og i Eichstätt i 1646.

Johannes Kepler besøkte Cysat i Ingolstadt, men bare ett brev fra deres korrespondanse, datert 23. februar 1621, er bevart. Den 7. november 1631 observerte Cysat den delvise passasje over solen av planeten Merkur (Merkurdurchgang) som Kepler hadde forutberegnet.

Cysat vendte senere tilbake til sin hjemby Luzern, der han døde 17. mars 1657.

Månekrateret Cysatus er oppkalt etter ham.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]