Vilnius katedral
| Vilnius katedral | |||
|---|---|---|---|
 Fasaden etter restaureringen i 2006-2007 | |||
| Område | Vilnius | ||
| Bispedømme | Vilnius erkebispedømme | ||
| Byggeår | 1779-1783 | ||
| Offisiell åpningsdato | 1783 | ||
| Endringer | 2006-2007 | ||
| Viet til | Stanislaus av Kraków Ladislas av Ungarn | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | Nyklassisme | ||
| Arkitekt | Laurynas Gucevičius | ||
| Tårn | Frittstående klokketårn | ||
| Beliggenhet | |||
 Vilnius katedral 54°41′09″N 25°17′16″Ø | |||
| Vilnius katedral på Commons | |||
Vilnius katedral, egentlig Katedralbasilikaen til St. Stanislaus og St. Ladislas (litauisk: Vilniaus Šv. Stanislovo ir Šv. Vladislovo arkikatedra bazilika, polsk: Bazylika archikatedralna św. Stanisława Biskupa i św. Władysława) er den romersk-katolske katedralen i Vilnius og hovedkirken for Vilnius erkebispedømme. Katedralen er hovedkirken i det katolske liv i Litauen og i den katolske kirke i Litauen.
Plassering[rediger | rediger kilde]
Den ligger i gamlebyen i Vilnius ved Katedralplassen, som er utgangspunktet for Gedimino prospektas som går herfra og til bydelen Žvėrynas med broen over Neris. Katedralen og Katedralplassen inngår i Vilnius slottskompleks.
_-_cathedral.jpg)
Historie[rediger | rediger kilde]
Kroningene av storfyrsten av Litauen fant sted innenfor katedralens rammer, og den første kirkebygningen på dette stedet ble oppført av kong Mindaugas I av Litauen i 1251 og han fikk utnevnt en biskop. Men ble etter hans død i 1263 ble det omgjort til et hedensk tempel. Under restaureringen av katedralen, ble det avdekket et alter fra et antatt hedensk tempel og originalgulvet som ble lagt under kong Mindaugas på 1900-tallet ble det avdekket rester av en tidlig kvadratisk kirke med tre skip og massive strebepillarer under dagens strukturer.[1] I tillegg har man også lokalisert restene etter katedralen som ble bygget i 1387.
I sovjetperioden ble bygningen først omgjort til lager. Man begynte å feire messer igjen i 1985, mens bygningen offisielt var et portrettgalleri. I 1989 ble bygningens status som katedral gjenopprettet.
Interiør[rediger | rediger kilde]
Inne i katedralen er den mer enn 40 kunstverk som stammer fra 1500-tallet og fram til 1800-tallet, herunder freskomalerier og malerier i varierende størrelser. Et freskomaleri fra slutten av 1300-tallet, det eldste kjente i Litauen, ble funnet i veggen i et av katedralens underjordiske kapeller.
Gravlagte[rediger | rediger kilde]
I dag er en rekke kjente personer fra Litauens historie gravlagt innenfor katedralens krypter og katakomber, herunder Vytautas den store (1430), hans ektefelle Anna (1418), hans bror Sigismund (Žygimantas) (1440), hans fetter Švitrigaila (1452), den hellige Kasimir (1484), Aleksander Jagiellon (1506), og de to ektefellene til Sigismund II August: Elisabeth av Habsburg (1545) og Barbara Radziwiłł (1551). Hjertet til den polsk-litauiske kongen, Władysław IV Vasa, ble begravet her ved hans død, mens resten av kroppen ble begravet i Wawel-katedralen i Kraków.