Vilnius slottskompleks

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Vilnius slottskompleks
Slottet rundt 1530
Slottet rundt 1530
Beliggenhet
Navn Vilnius slottskompleks
Kommune Vilnius
Historiske fakta
Formål Opprinnelig: Forsvarsverker for byen (900-1600-tallet)
Idag: Del av Litauens nasjonalmuseum
Påbegynt 900-tallet
Posisjon
Commons-logo.svg
 Vilnius slottskompleks på Commons
Vilnius slott i 1740:
Det øvre slottet: 1. Vesttårnet; 2. Sørtårnet (fundamenter i dag); 3. Kjernetårnet (ruiner i dag)
Det nedre slottet: 4. Porter og broer mot byen (Pilies gatve); 5. Vei og bro til Tiltas gatve; 6. Vilnius katedral; 7. Rettspalasset; 8. Bispegården; 9. Storhertugens slott; 10. Slottsparken; 11. Det nye arsenalet; 12. Nordøsttårnet og porter til det gamle arsenalet; 13. Det gamle arsenalets gårdsplass

Vilnius slottskompleks (litauisk: Vilniaus pilių kompleksas eller Vilniaus pilys) er en gruppe bygninger og historiske strukturer på elven Neris vestbredd, hvor denne måter den mindre elven Vilnia i Vilnius, Litauen. Bygningsmassen ble oppført mellom 900-tallet og 1700-tallet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Bygningskomplekset består av tre opprinnelige slott: Det øvre slottet, det nedre slottet og det krokete slottet (litauisk: Kreivoji pilis). Sistnevnte ble ødelagt og brent ned av Den tyske orden i 1390, men ble aldri gjenoppbygget.[1] Slottet ble angrepet flere ganger etter 1390 av Den tyske orden, men de lyktes aldri med å innta dette. Første gang festningsanlegget falt for en angriper var under slaget om Vilnius i 1655 under Den polsk-russiske krig (1654–1667).[2] Ikke lenge etter mistet det ødelagte festningsanlegget mye av sin militære betydning, og flere av bygningene ble forlatt. Under Polens-Litauens tre delinger ble byen og området rundt en del av Det russiske keiserdømmet og flere historiske bygninger ble revet.[3]

I dag er det gjenstående Gediminastårnet et symbol både for byen Vilnius og hele Litauen.[4] Hvert år 1. januar heises Litauens flagg fra Gediminastårnet for å feire uavhengigheten.

Slottskomplekset er i dag en del av Litauens nasjonalmuseum.

Det øvre slottet[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Gediminastårnet

Gediminastårnet (litauisk: Gedimino pilies bokštas) er den gjenstående delen av det øvre slottet.

Det nedre slottet[rediger | rediger kilde]

Storhertugens slott[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Storhertugens slott (Vilnius)

Det gjenoppbygde Storhertugens slott med det historiske Vytis-flagget

Storhertugens slott[5] (litauisk Lietuvos Didžiosios Kunigaikštystės valdovų rūmai Vilniaus žemutinėje pilyje, polsk: Zamek Dolny w Wilnie) ligger nedenfor det øvre slottet og Gediminastårnet. Det ble utviklet gjennom årene gjennom 1500-tallet og 1600-talet som residens for storhertugene av Litauen og kongene av Polen, og var et sentrum i samveldet Polen-Litauen.

Bygningen ble svært skadet etter at festningsanlegget ble inntatt under Den polsk-russiske krig (1654–1667) og sto forlatt i nesten 150 år. Etter at Storhertugdømmet Litauen ble en del av Det russiske keiserdømmet i 1795 som følge av den tredje delingen av Polen-Litauen, ble det revet i 1801.[6]

Gjenoppbygging ble startet i 2002 og dagens bygning ble offisielt åpnet 6. juli 2009.

Vilnius katedral[rediger | rediger kilde]

Kroningene av storhertugen av Litauen fant sted innenfor katedralens rammer, og den første kirkebygningen på dette stedet ble oppført av kong Mindaugas I av Litauen i 1251 og han fikk utnevnt en biskop. Men ble etter hans død i 1263 ble dette omgjort til et hedensk tempel. I løpet av restaureringen av katedralen, ble det avdekket et alter fra et antatt hedensk tempel og originalgulvet som ble lagt under kong Mindaugas. på 1900-tallet ble det avdekket rester av en tidlig kvadratisk kirke med tre skip og massive strebepillarer under dagens strukturer.[7] I tillegg har man også lokalisert restene etter katedralen som ble bygget i 1387.

Under sovjetperioden ble bygningen først omgjort til et lager. Det ble begynt og feire messer igjen i 1985, mens bygningen offisielt var et portrettgalleri på den tiden. I 1989 ble bygningens status som katedral gjenopprettet.

Arsenalbygningene[rediger | rediger kilde]

Det gamle arsenalet

Vilnius slottskompleks har to arsenal-bygninger, det såkalte «gamle» og «nye» etter rekkefølgen de ble bygget i. Det gamle arsenalet ble bygget på 1400-tallet, under styret til Vytautas den store. Det ble utvidet under Sigismund I, og dette arbeidet ble videreført under hans sønn Sigismund II August. Under utbyggingene på 1500-talle ble det føyd til en ny fløy, og senere også ytterligere to nye fløyer. Det gamle arsenalet skulle på dette tidspunktet ha lagerkapasitet til 180 tunge kanoner.

Det nye Arsenal

Det nye arsenalet ble bygget på 1700-tallet etter ordre fra den øverstkommanderende for styrkene i Litauen, Michał Kazimierz Ogiński. Denne bygningen skulle huse soldater er i dag vel bevart. Bygningens ytre vegger var en del av forsvarsanlegget.

Under Det russiske keiserrike ble begge arsenalene brukt til både soldater og militært materiell. Begge bygningene fikk skader under andre verdenskrig, og deler av dette ble restaurert rett etter krigen, mens de resterende delene ble restaurert i 1987 og i 1997. Arsenalbygningene brukes nå av Litauens nasjonalmuseum.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dr. Albinas KUNCEVIČIUS (14. juli 2010). «Lietuvos pilys» (litauisk). Litauens museumsforbund. Besøkt 18. januar 2015. 
  2. ^ Šapoka, Adolfas (1989). Lietuvos istorija (litauisk). Vilnius. s. 326. ISBN 5-420-00631-6. 
  3. ^ Lenore A. Grenoble (2003). Language Policy in the Soviet Union (engelsk). Kluwer Academic Publishers. s. 104. ISBN 1-4020-1298-5. 
  4. ^ Daniel J. Walkowitz, Lisa Maya Knauer (2004). Memory and the impact of political transformation in public space (engelsk). Durham Nord-Carolina: Duke University Press. s. 174-175. 
  5. ^ Omtale på nettsidene til Litauens nasjonalmuseum, besøkt 18. januar 2015
  6. ^ Finansieringsfondet, besøkt 18. januar 2015
  7. ^ Mindaugas' katedral i følge arkeologiske data