Hopp til innhold

Vendetunnel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fra Flåmsbanen, bildet viser hvordan jernbanen går i flere høyder i fjellsiden. Flåmsbanen har en vendetunnel i tillegg til flere hesteskoformede svinger.

En vendetunnel er en hestesko- eller spiralformet tunnel som lages der vei eller jernbane må legges i slyng i terrenget for å omgå kraftige stigninger. Der det er liten plass, kan svingen i slynget legges i tunnel i fjellet. Slike vendetunneler brukes enkelte steder av jernbanen, siden slyng på jernbanelinjene krever stor svingradius. Vendetunneler brukes også noen steder på vei der det er for liten plass til å bygge slyng utenpå fjellet.

Vendesystemet ved Verma øverst i Romsdalen består av to tunneler og svingen over Kylling bro

På jernbanenettet i Norge er det vendetunneler på fire steder.

Kart over Storegjeltunnelen og Dalbergtunnelen i Måbødalen

Vendetunneler er brukes noen steder i det norske veinettet.

Enkelte vendetunneler finnes også på anleggsveier og mindre, offentlige veier. Veitunnelene er ofte avløsere for serpentiner (siksakk-veier), og leder gjerne veien gjennom både 360 og 720 graders svinger og mer, med betydelig nivåforskjell fra en inngang til den andre.[trenger referanse]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Alm, Paul (1924). Raumabanen. Aalesund: Hovedkommission: Aarflot. 
  2. ^ Norsk reisebok. Oslo: Hovedstyret. 1937. s. 13. 
  3. ^ Gundersen, Håkon (1983). Samferdsel i Norge. Oslo: Samlaget. s. 76. ISBN 8252123627. 
  4. ^ Norsk reisebok. Oslo: Norges statsbaner. 1939. 
  5. ^ Broch, Just (1938). Av Norges statsbaners historie. Oslo: Cappelen. 
  6. ^ Flåmsbana 40 år: 1940-1980. [Bergen]: John Grieg. 1980. ISBN 8271290312. 
  7. ^ Bjerke, Thor (2004). Banedata 2004: data om infrastrukturen til jernbanene i Norge. Oslo: Norsk jernbaneklubb. ISBN 8290286287. 
  8. ^ Fremgår av Norgeskartet, lest 6. juni 2022
  9. ^ NAF turforslag i Norge og Sverige. Oslo: NAF turisme. 1999. ISBN 8271671049. 
  10. ^ Norgeskart, lest 8. januar 2019
  11. ^ Brubæk, Karoline (31. juli 2002). «Tøffere enn Trollstigen». DinSide.no (på norsk). Besøkt 8. januar 2019. 
Autoritetsdata