Vaselin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Vaselin

Vaselin (latin, vaselinum) er en salveaktig blanding av hydrokarboner.

Det finnes to typer vaselin: gul vaselin, Vaselinum flavum og hvit vaselin, Vaselinum album.

Vaselin er en ensartet bløt gjennomskinnelig masse uten eller nesten uten lukt og smak. Den er nesten uoppløselig i vann og meget tungt oppløselig i sterk spiritus. Den er blandbar i alle forhold med de fleste eteriske og fete oljer.[1]

Vaselin som varemerke ble registrert i 1905 for et petroleumsprodukt (petroleumsgelé), en mikrokrystallinsk petroleumsvoks blandet med olje.

Historie[rediger | rediger kilde]

Etter funn av råolje i Titusville i 1859, Pennsylvania, USA, utviklet den engelskfødte kjemikeren Robert Chesebrough i 1860 produktet Vaseline, startet produksjon i 1870 og patenterte det i 1872 (U.S. Patent 127,568).

Ordet Vaseline ble registrerte som varemerke i 1905 og produktet ble fremstilt av Chesebrough-Ponds, som inngikk i Unilever-konsernet i 1987.

Vaselin blandet med et rødt pigment var ofte inkludert i førstehjelpsskrinet til livbåter under WW2, som solkrem og for å beskytte sår mot bakterier og saltvann.

Bruksområde[rediger | rediger kilde]

Vaselin brukes som salvegrunnlag i galenisk farmasi og i parfymeindustrien.

En blanding av vaselin, klorheksidin og antibiotika blir ofte brukt mot mindre infeksjoner i huden.

American Academy of Dermatology anbefaler at man holder sår og mindre skader i huden fuktig med vaselin, for å forhindre arr, det kan også fremskynde produksjonen av ny hud. -Bør ikke brukes ved brannsår.

Vaselin kan brukes til å redusere friksjon mellom hud og klær og blir ofte brukt av løpere til å beskytte niplene mot gnagsår ved bruk av løstsittende t-skjorte, i skrittet hos syklister og brytere, for å forhindre gnagsår/redusere utviklingen av eksisterende gnagsår på bena ved fjell/ski og lengre gåturer og for å beskytte huden i ansiktet mot kulde.

Vaselin kan også brukes til smøring av bevegelige mekaniske deler, som for eksempel på sykler, våpen og verktøy.

I industrien, som et belegg til å beskytte elektriske komponenter som kretskort på maritimt utstyr, metaller utsatt for korrosjon mot fuktighet.

Som smøring/olje for å mette og beskytte trevirke, smøre lær/skinn (f.eks ridesaler, belter, støvler..)

Vasking/Fjerning av vaselin[rediger | rediger kilde]

Vaselin kan være vanskelig å fjerne da det er inert mot de fleste husholdningsprodukter og at det ofte etterlater et belegg ved mekanisk fjerning.

Det er ikke løselig i vann eller såpe, men kan løses i malingtynnere som toluen (lynol) og aceton. Aceton er kjent for å løse opp plastiske forbindelser, og bør derfor ikke brukes til å vaske vaselin av plastikk.

Vaselin er svakt løselig i alkoholer som isopropanol, som er mildere mot huden, mindre giftig ved innånding og inert mot de fleste plastiske forbindelser.

Vaselin er svakt løselig i tynnere oljer som oliven og rapsolje, man kan derfor tynne vaselin i slike oljer for å gjøre den lettere løselig i alkalisalter (såpe).

Forsiktighetsregler[rediger | rediger kilde]

Opprinnelig ble vaselin brukt til behandling av brannsår, men en fraråder nå bruk på alle typer forbrenninger.[2]

Vaselin bør ikke brukes som glidemiddel vet beskyttet sex, da latex er svakt oppløselig i vaselin noe som øker sjansen for at kondomen sprekker/revner. Det er heller ikke anbefalt ved vaginal sex, da det kan øke sjansen for en gjær-infeksjon, vaselin kan brukes ved ubeskyttet anal sex og blir brukt av menn som glidemiddel ved onani.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Pharmacopoea Nordica, Editio Norvegica Volumen II s.661-663
  2. ^ Vaselin skal ikke brukes som førstehjelp ved brannsår

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Pharmacopoea Nordica, Editio Norvegica Volumen II Oslo 1963

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]