Vaibhāṣika

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Vaibhāṣika (sanskrit; devanāgarī: वैभअस्हिक; tibetansk: བྱེ་བྲག་སྨྲ་བ་, wylie: bye-brag smra-ba, THL: chedrak mawa, tradisjonell kinesisk: 毗婆沙师, pinyin: pípó shāshī) eller «de som foreslår forskjeller», også kalt «partikularistene», var en av de tidlige buddhistiske skolene. Skolen oppstod i Kashmir som en ortodoks grein av sarvāstivāda, og omtales også som vaibhāṣika-sarvāstivāda (वैभअस्हिक सर्वास्तिवाद, tradisjonell kinesisk: 说一切有部∥毗婆沙师, shuō yíqiè yǒubù pípó shāshī). Vaibhāṣika hadde det mest omfattende byggverk av doktrinær systematikk blant de tidlige buddhistiske skolene,[1] og var svært innflytelsesrik i det nordvestlige India, Kashmir, Gandhāra og Sentral-Asia.[2]

Vaibhāṣika lærte at fortiden, nåtiden og fremtiden var distinkte og substansielt eksisterende kategorier, og den baserte sin undervisning på abhidharma mahāvibhāṣaśāstra (sanskrit: अभिधर्म मह्विभ्स्त्र, tibetansk: བྱེ་བྲག་བཤད་མཛོད་ཆེན་མོ་) – et kompendium om abhidharma fra omkring 150 e.Kr.

Læresetninger[rediger | rediger kilde]

De to sannheter[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: De to sannheter

Vaibhāşika hadde sin egen versjon av de to sannheter, som ellers forekommer i ulike versjoner innenfor ulike buddhistiske skoler. Den tibetanske Dzogchen-mesteren Khenpo Ngawang Pelzang (མཁན་པོ་ངག་དབང་དཔལ་བཟང་, 1879–1941) har beskrevet det slik:

SitatAbhidharmakośa sier [VI, 4]:
Ting som, når de blir ødelagt eller dissekert mentalt,
ikke lenger kan bli identifisert av sinnet, slik som potter eller vann, er relative.
Alt annet er i sin ytterste konsekvens eksisterende.
Sitat
Jamgön Ju Mipham Gyatso (བྱམས་མགོན་འཇུ་མི་ཕམ་རྣམ་རྒྱལ་རྒྱ་མཚོ་, 1846–1912), en fremtredende skikkelse innenfor den økumeniske Rime-bevegelsen i Tibet.

En grov ting som kan knuses med en hammer eller dissekeres med sinnet, slik at sinnet ikke lenger kan identifisere det gjennom det grove utseende, tilhører den relative virkelighet eller den relative sannhet.[3] Man kan også si en midlertidig sannhet eller en foreløpig sannhet.[a] Enhver materiell ting eller tilstand i bevisstheten kan bli brutt ned i dens minste bestanddeler, som er individuelle partikler eller øyeblikk. Derfor kan de «udelelige partikler»[4][b] som er de grove tingenes endelige bestanddeler, eller «de udelelige øyeblikk av bevissthet»,[5][6][c] som er de ultimate bestanddeler i mentale fenomener, betegnes som absolutt virkelige.[d] Dette er synspunktet til vaibhāṣika, som også deles av enkelte skoler i tibetansk buddhisme. De «udelelige partikler» var et teknisk begrep innenfor vaibhāṣika og sautrāntika, som hadde paralleller til atomlæren til den greske filosofen Demokrit (460–370 f.Kr.). Også «de udelelige øyeblikk av bevissthet» var et teknisk begrep som ble brukt av de eldre skolene, herunder vaibhāşika.[4] Visdommen i dette er at man skal leve med i selv de korteste perioder med tid, og at den eneste virkelighet er i nået.[7]

Den tibetanske Nyingma-filosofen Jamgön Ju Mipham Gyatso (བྱམས་མགོན་འཇུ་མི་ཕམ་རྣམ་རྒྱལ་རྒྱ་མཚོ་, 1846–1912), diskuterte Vaibhāṣika i hans kommentar til vers 3 av Śāntarakṣita's madhyamakālaṃkāra:

SitatDen buddhistiske vaibhāṣikaskolen forsikrer at det er tre udelelige entiteter, som er virkelig eksisterende og permanent (rtag dngos). Den første av disse er rommet. Den andre er ikke-analytisk opphør, eller fravær. Dette begrepet refererer ikke til et opphør som inntreffer gjennom anvendelse av analyse eller forståelse, men til det faktum at når noe ikke er nærværende, på grunn av fraværet av noen av de naturlige forutsetninger som normalt som ville produsere det, er selve dette fraværet betraktet som en udelelig entitet som utelukker tilsynekomsten av tingen som det dreier seg om. Og dette blir derfor kalt et ikke-analytisk opphør eller fravær.[e] Vaibhāṣikaene hevder at denne udelelige entitet er en virkelig eksisterende entitet. Den tredje usammensatte entiteten er analytisk opphør – det opphør som oppstår gjennom analyse eller forståelse, [f] og refererer til fraværet av forurensning som resulterer i praksis av veien. Vaibhāṣikaene tilskriver også virkelig, «substansiell» eksistens til denne [kategorien][9]Sitat

En mer inngående analyse av «analytisk opphør» og «ikke-analytisk opphør» i henhold til vaibhāṣikaskolen, ble gitt av den belgiske indologen Louis de la Vallee Poussin (1869–1938) i 1930.[10]

Forestillingen om «udelelige partikler» ble avvist av Vasubandhu, som var en sentral skikkelse i mahāyāna-skolen yogācāra i det 4. århundre. Et vers av vimśatikāvijñaptimātratāsiddhi (विम्शतिकाविज्ञप्तिमात्रतासिद्धि) eller «tyve vers om bare bevissthet» sier:[4]

SitatNår seks andre partikler blir forent med den,
da vil den sublime partikkelen ha seks deler.
Hvis alle de seks bare konvergerer med hverandre,
da vil selv forbindelse være uendelige.
Sitat

Vasubandhu beskrev i dette tilfelle abhidharma sett fra sarvāstivādas ståsted.

Karmas årsak[rediger | rediger kilde]

Det følger av dette at «grenseløse mengder med substans» er årsaken til karma, ifølge perspektivet til vaibhãşika. Årsaken til verdens lidelse (dukkha) er at vi klamrer oss til relative ting og relative sannheter som om disse er evigvarende og absolutte.

Fortid, nåtid og fremtid[rediger | rediger kilde]

Vaibhāṣika lærte at fortiden, nåtiden og fremtiden var distinkte og substansielt eksisterende kategorier. Disse egenskaper kan også betegnes som oppståen, væren og opphør. Vaibhāṣika lærte at de eksisterer på en måte som er uavhengige av de tingene og bevissthetstilstandene som de rommer.

Ingen selvbevissthet[rediger | rediger kilde]

Skolen var opprinnelig av mystisk natur, men utviklet seg senere i en mer materialistisk retning med fokus på «eksisterende fenomener»[g] De grunnleggende læresetninger til denne skolen hevdet «at ingen mentale konsepter kan bli formet bortsett fra gjennom direkte kontakt mellom sinnet og sansene, slik som syn, berøring, smak, etc., og eksterne objekter».[12] De benektet den idé at bevisstheten kunne kjenne seg selv. Bevisstheten oppfatter sine objekter direkte gjennom sine respektive sanser uten noen andre bilder, representasjoner, mentale egenskaper eller aspekter.[h]

Fem grunnleggende kategorier av ting som er mulig å erkjenne[rediger | rediger kilde]

Vaibhāṣika kategoriserte fenomenene i henhold til de «fem grunnleggende kategorier av ting som er mulig å erkjenne»[i].

  • Den grunnleggende kategori av synlige former[j]
  • Den grunnleggende kategori av «den primære strøm av bevissthet»[k]
  • Den grunnleggende kategori av de 51 ledsagende mentale tilstander[l]
  • Den grunnleggende kategori av ikke-samtidige formasjoner (tibetansk: denpar mayinpa duché kyi shyi)
  • Den grunnleggende kategori av det permanente og usammensatte (tibetansk: dumaché takpé shyi)

Det «primære strøm av bevissthet»[m] er et synonym for de seks eller de åtte bevisstheter. De 51 mentale tilstander i Asangas system av Abhidhardma (Vasubandhu opererer med 46) oppfatter objektenes egenskaper, mens den primære strøm av bevissthet bare oppfatter deres grunnleggende identitet. De «ikke-samtidige formasjoner»[n] er definert i Abhidharma som betingede fenomener som verken er materie eller bevissthet. Abhidharmakośakārikā, eller «vers om abidharmas skattkammer», lister opp 14 ikke-samtidige formasjoner, mens abhidharmasamuccaya lister opp 24.

Identisk med «hīnayāna»?[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Hīnayāna

Det er mulig at vaibhāşika var den såkalte «hīnayāna» eller «mindreverdige vogn». Dette var et skjellsord som oppstod omkring 50 e.Kr. blant tilhengere av mahāyāna. Det er også mulig at betegnelsen ble brukt om skolen sautrāntika. Tilhengere av mahāyāna var i en filosofisk dialektikk primært med vaibhāşika, og i en mindre grad med sautrāntika.

Steven Collins og David Gelner har foreslått at skjellsordet var rettet mot en skole som ikke anerkjente mahāyānasūtraene som «ekte» eller identiske med Buddhas ord.[15][16]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sanskrit: saṃvṛtisatya, devanāgarī: सव्तिसत्य; tibetansk: ཀུན་རྫོབ་བདེན་པ་, THL: kündzop denpa, wylie: kun rdzob bden pa, tradisjonell kinesisk: 俗諦, pinyin: súdì. Alternative oversettelser er «hverdagslig sannhet» (Sprung), «tilsynelatende sannhet» (Kapstein), «kunstig sannhet» og «overflatevirkelighet» (Seyfort-Ruegg).
  2. ^ Tibetansk: རྡུལ་ཕྲན་ཆ་མེད་, THL: dultren chamé; wylie: rdul phran cha med
  3. ^ Sanskrit: kṣaṇa; devanāgarī: क्अ; tibetansk: ཤེས་པ་སྐད་ཅིག་ཆ་མེད་, THL: shepa kechik chamé, wylie: shes pa skad cig cha med; middelkinesisk translitterasjon: 刹那, pinyin: chànà. Den kinesiske benevnelsen regnes i dag som arkaisk og er stort sett ikke lenger i bruk.
  4. ^ Sanskrit: paramārthasatya, devanāgarī: परम्र्थसत्य, tibetansk: དོན་དམ་བདེན་པ་, THL: döndam denpa; wylie: don dam bden pa; tradisjonell kinesisk: 真諦, pinyin: zhēndì. Light of Berotsana Translation Group har oversatt det med «genuin sannhet».
  5. ^ Sanskrit: pratisaṃkhyānirodha, devanāgarī: प्रतिसख्य्निरोध, tibetansk: བརྟགས་མིན་འགོག་པ་, tak min gokpa, brtags min 'gog pa, tradisjonell kinesisk: 非滅, pinyin: fēimiè
  6. ^ Sanskrit: apratisaṃkhyānirodha, devanāgarī: अप्रतिसख्य्निरोध, wylie: so sor brtags 'gog pa, tradisjonell kinesisk: 非擇滅無為, pinyin: fēizé miè wúwéi, ordrett: «ikke-analytisk opphør»[8]
  7. ^ Sanskrit: apramāda, devanāgarī: अप्रमादः, pāli: appamada, tibetansk: བག་ཡོད་པ་, THL: bakyö pa, wylie: bag yod-pa, tradisjonell kinesisk: 不放逸, pinyin: bù fàng yì[11].
  8. ^ Sanskrit: prakāra, devanāgarī: प्रकारः, tibetansk: རྣམ་པ་, THL: nampa, wylie: rnam pa.[13]
  9. ^ Tibetansk: ཤེས་བྱ་གཞི་ལྔ་, THL: shé ja shyi nga; wylie: shes bya gzhi lnga, tradisjonell kinesisk: 五所知事, pinyin: wǔsuǒ zhīshì
  10. ^ Tibetansk: nangwa zuk kyi shyi, tradisjonell kinesisk: 者色法, pinyin: zhě sè fǎ
  11. ^ Tibetansk: tsowo sem kyi shyi, tradisjonell kinesisk: 者心法, zhě xīn fǎ
  12. ^ Tibetansk: khor semjung gi shyi, tradisjonell kinesisk: 者心所有法, zhě xīn suǒ yǒu fǎ
  13. ^ Tibetansk: གཙོ་སེམས, THL: tso sem, wylie: gtso sems, også oversatt som «hovedsinnet» og som «grunnleggende oppmerksomhet»[14]
  14. ^ Sanskrit: viprayukta saṃskāra, tibetansk: ལྡན་མིན་འདུ་བྱེད་, THL: den min dujé, wylie: ldan min 'du byed

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Park 2007
  2. ^ Ryose 1987, side 3
  3. ^ Cowherds 2010
  4. ^ a b c Padmasambhava 1995, side 138-139 og note 275, side 274
  5. ^ Padmasambhava 1995, side 138-139
  6. ^ Karr 2007
  7. ^ 刹那, wiktionary.org
  8. ^ so sor brtags min gyi ’gog pa, 非擇滅無為, apratisamkhyanirodha, Non-analytical cessation.[død lenke], STBSA Dictionary
  9. ^ Śāntarakṣita 2005, side 165
  10. ^ Poussin 1930
  11. ^ བག་ཡོད་པ་, Rigpa Shedra, 22. juni 2016
  12. ^ Babylon 2017
  13. ^ རྣམ་པ་, Rigpa Shedra, 27. september 2011
  14. ^ Principal awareness, glossary.studybuddhism.com
  15. ^ Collins 1990, side 21
  16. ^ Gellner 2007, side 14

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]