Mahāyāna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Siddharta Gautama - Buddha

Mahāyāna (sanskrit) er én av tre hovedretninger i buddhismen ved siden av Theravāda og Vajrâyâna.

Utvikling[rediger | rediger kilde]

Mahâyâna betyr den store vogna og har som mål å gi så mange mennesker som mulig tilgang til opplysning (Nirvana). Denne retningen oppstod i India omkring det 1. århundre e.Kr., en tid etter Buddhas inntreden til nirvana. Mahâyâna-tilhengerne mener at Buddha underviste i Mahâyâna også. Årsaken var utilfredsheten med læren og praksisen i de opprinnelige retningene, som var baserte på munkesamfunn og arhat-idealer (en arhat har overvunnet ego-forestillingen). Mahâyâna-troende kalte denne retningen Hînayâna (lite kjøretøy). Mens en arhat søker befrielsen bare ved egen erkjennelse og anstrengelse, kan den Mahâyâna-troendene få hjelp fra bodhisattvaer. En bodhisattva er en som har oppnådd høy grad av oppvåkning, og som bruker denne innsikten til å fortsette å hjelpe alle levende vesener ut av samsara. Mahayana-bevegelsen kan ha blitt påvirket av gnostisismen og nyplatonismen, som oppstod omkring samme tid. En forbindelse kan ha vært Silkeveien. Silkeveien førte gjennom mange land, som bekjenner seg til islam i dag, men har vært gresk og/eller buddhistisk preget i det første århundre.

Mahāyāna[rediger | rediger kilde]

Mahāyāna («Den store vogna») legger vekt på universell medfølelse og de altruistiske bodhisattva-idealene. Målet er å bli en buddha og bli i samsara for å hjelpe alle levende vesener til å oppnå det samme. I tillegg til Nikaya-skriftene, anerkjenner Mahāyāna alle eller deler av en samling skrifter som ble nedtegnet ca. år 100 e.kr. Mahāyāna blir i dag praktisert i Kina, Korea, Japan og mesteparten av Vietnam. Den dominerende grenen av Mahāyāna er forskjellige skoler innen Rent Land Buddhismen og Zen.

Mahāyāna-skrifter[rediger | rediger kilde]

BuddhismSymbolWhite.PNG

Mahāyāna-buddhismens hellige tekster er svært omfattende, og det finnes ingen standardisert kanon (fastlagt utvalg hellige tekster) som er dekkende for alle retninger innenfor mahāyāna-buddhismen. Ulike tekstsamlinger i Tibet, Kina, Korea og Japan overlapper hverandre, uten å være «komplette». En komplett oversikt må derfor være inkluderende, med kryssreferanser til ulike tekst-samlinger.

Mahāyāna oppstod i India, og mange mahāyāna-tekster er bevart på sanskrit i form av manuskripter fra Nepal. Manuskriptene fra Nepal er avskrifter av tekster fra Sør-India, og deres arkaiske språk har gjort det mulig for språkforskere å datere dem til det 1. århundre e.Kr.

Tekstene ble etterhvert oversatt til kinesisk og tibetansk. Grunnet ødeleggelsen av indiske universiteter i det 9. århundre er majoriteten av tekstene bare bevart i kinesiske og tibetanske oversettelser. Den kinesiske buddhistiske kanon er en fellesbenevnelse på fire tekstsamlinger som overlapper hverandre og omfatter 4 418 forskjellige tekster. Den tibetanske buddhistiske kanon omfatter mer enn 5 262 tekster.

Velkjente mahāyāna-tekster er:

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Mahâyâna-skolene spredde seg fra India til Tibet, Ladakh, Nepal, Sikkim, Bhutan, Kina, Japan, og Korea, delvis til Vietnam, Mongolia, Burjatia og til det eneste opprinnelige buddhistiske republikk i Europa, Kalmykia.

Mahâyâna-skoler i Japan[rediger | rediger kilde]

Mahâyâna-skoler i Kina[rediger | rediger kilde]

Mahâyâna-skoler i Korea[rediger | rediger kilde]


Vajrâyâna[rediger | rediger kilde]

En videreførende retning av Mahâyâna finnes i Vajrayana, også kjent som tibetansk buddhisme. Vajrâyâna supplerer bodhisattva-veien med esoteriske metoder (tantra). I Tibet utviklet seg forskjellige skoler, av disse finnes i dag:

i Tibet[rediger | rediger kilde]

i Kina og Japan[rediger | rediger kilde]

Vajrâyâna finnes som

Utbredelse i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge finnes det flere Mahâyâna- og Vajrâyâna-grupper, for eksempel Rinzai Zen Senter (japansk zen), Hridaya-gruppen (kinesisk zen/chan), Dharmagruppa (vietnamesisk zen), Det vietnamesiske buddhistsamfunn, Dharma Sah (koreansk) og tibetansk Buddhisme (Karma Tashi Ling buddhistsamfunn og Karma Kagyu diamantveisbuddhisme).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dalai Lama, «Et åpent hjerte – medfølelse i praksis», Arneberg forlag 2002, ISBN 82-91614-14-8
  • Dalai Lama, «Det gode hjertet», Arneberg forlag
  • Dalai Lama, «Veien til et meningsfylt liv», Arneberg forlag
  • Sogyal Rinpoche, «Den tibetanske boken om livet og døden», Grøndahl Dreyer forlag 1996, ISBN 82-504-2305-4
  • Williams, Paul, «Mahāyāna Buddhism: The Doctrinal Foundations». Routledge 1989, ISBN 04 1502 537 0

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]