Med sin tredje tittel (og tre andreplasser) ble Tyskland tidenes mestvinnende nasjon i VM, inntil Brasil vant sitt 4. mesterskap i 1994. Tysklands trener, Franz Beckenbauer, ble den andre spilleren, etter Mário Zagallo, som ble verdensmester både som spiller (i 1974) og som trener.
Turneringsformatet var uendret fra 1986: 24 kvalifiserte lag spilte i seks grupper à fire lag. 16 lag gikk videre til cupsluttspillet: de to beste lagene i hver gruppe pluss de fire beste tredjelagene.
VM ble innledet med en overraskelse da tittelforsvareren Argentina tapte 0-1 for Kamerun i åpningskampen. Kamerun ble mesterskapets store overraskelse, og ble den første afrikanske nasjonen som gikk til kvartfinalen. De tapte 2-3 på overtid i kvarfinalen mot England etter å ha ledet 2-1. Kameruns Roger Milla gjorde comeback spesielt for VM, og ble en internasjonal superstjerne i en alder av 38.
Argentina kom sterkt tilbake etter tapet mot Kamerun, og gikk helt til finalen. På vei til finalen slo de ut Brasil i åttendedelsfinalen, og i semifinalen ble de det første laget i turneringen som scoret mot Italia. De vant over Italia etter straffekonkurranse, da stillingen etter ekstraomgangene var 1-1.
Italieneren Salvatore Schillaci ble toppscorer med seks mål, ett mål i hver kamp han spilte. «Toto» hadde faktisk bare spilt én kamp for Italia før VM.
I Norge ble flere av kampene sendt uten kommentatorer fordi NRK var i streik. I 1990 startet streiken 02.00 natt til tirsdag 19. juni, og den varte i 25 dager.[1]
Dette verdensmesterskapet har rekorden for færrest scorede mål per kamp. FIFA mente dette skadet sporten, og for å få mer angrepsvillig fotball endret de poengsystemet etter VM, med å øke fra 2 til 3 poeng for seier. Dette var dermed siste VM hvor seier medførte 2 poeng i gruppespillet.
116 lag ble registrert til VM / kvalifisering til VM, herunder Italia som vertsnasjon og Argentina som regjerende verdensmester, begge disse var automatisk kvalifisert. De 22 gjenværende plassene i sluttspillet ble dermed fordelt mellom de ulike kontinentale konføderasjonene med i utgangspunktet 114 nasjoner i kvalifiseringsspill. Imidlertid ble noen av disse nektet deltakelse, mens andre trakk seg, så kun 103 lag endte opp med å delta i kvalifiseringen.
Tretten plasser ble gitt til UEFA lag (Europa), to til CONMEBOL lag (Sør-Amerika), to til CAF lag (Afrika), to til AFC lag (Asia), og to til CONCACAF lag (Nord og Sentral-Amerika og Karibia). Den siste plassen ble avgjort gjennom en play-off mellom et CONMEBOL lag og et lag fra OFC (Oceania).
Både Mexico og Chile ble diskvalifisert i løpet av kvalifiseringen: førstnevnte for å sende en for gammel spiller i en ungdomsturnering,[2] sistnevnte etter at keeper Roberto Rojas lot som om han hadde blitt skadet av fyrverkeri kastet fra tribunen, som medførte at kampen ble umiddelbart avsluttet. Chile var også nektet deltakelse i kvalifisering til VM i fotball 1994 for dette.
Blant land som returnerte etter lange fravær fant man Egypt, som kvalifiserte seg for første gang siden 1934; USA, som var med for første gang siden 1950; Colombia, for første gang siden 1962; og Romania, som sist var med i 1970.
Lag som ikke klarte å kvalifisere seg var bl.a. Danmark, Frankrike, Polen og Ungarn.
I åttedelsfinanelene spilte de fire gruppetreerne mot fire gruppevinnere, mens de to gjenværende gruppevinnerne møtte to gruppetoere. De gjenværende fire gruppetoerne ble satt opp mot hverandre.
For første gang ble begge semifinalene avgjort på straffesparkkonkurranse.
Dette verdensmesterskapet har rekorden for færrest scorede mål per kamp.
Finalerekorder:
For første gang nådde et land finalen i tre VM på rad: Vest-Tyskland hadde allerede tapt finalene i 1982 og 1986. Denne prestasjonen er senere gjentatt av Brasil i 1994, 1998 og 2002 med enda bedre resultat, to VM-titler på tre finaler.
Argentina og Vest-Tyskland spilte også finalen i forrige VM, den gang med Argentina som vinner.
For første gang ble mer enn en spiller utvist i en VM-finale: To argentinske spillere fikk det røde kortet av dommer Edgardo Codesal.
For første gang scoret det tapende laget ingen mål. Vest-Tyskland vant på et straffespark i det 85. minutt, scoret av Andreas Brehme etter en mye omdiskutert felling av Rudi Völler.
Dette var det siste verdensmesterskapet tre av nasjonene deltok som politiske enheter: Vest-Tyskland ble gjenforent med Øst-Tyskland kort tid etter mesterskapet, Tsjekkoslovakia ble delt i Tsjekkia og Slovakia, og Sovjetunionen ble delt opp i flere republikker.
Italia
Vest-Tyskland (3. tittel)
Argentina
England
– 
1994→
.jpg)
Uruguay
Irland
Romania
Spania
Jugoslavia (e.e.o)
Brasil
Nederland
Tsjekkoslovakia
Costa Rica
Belgia
Kamerun
Colombia
106'