Steyr GB
| Steyr GB | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Basisdata | |||
| Opphavsland | Østerrike | ||
| Type | Halvautomatisk | ||
| Designer(e) | Hannes Kepplinger og Hermann Schweighofer[1] | ||
| Produsent(er) | Steyr Mannlicher | ||
| Innført | 1971 (Pi-18, prototyper), 1981–1988 (GB, produksjonsutgaver) | ||
| Tekniske data | |||
| Kamring | 9 × 19 mm Parabellum | ||
| Mekanisme | Gassforsinket | ||
| Vekt | 0.845 | ||
| Lengde | 216 | ||
| Pipelengde | 136 mm | ||
| Magasinkapasitet | 18 | ||
| Siktemidler | Korn og skur | ||
Steyr GB (fra tysk: Gasbremse,[2] oversatt til norsk: «gassbrems») er en gassforsinket pistol av typen Barnitzke med selvspenneravtrekker kamret i 9×19 mm. Den ble designet i 1968, og ble spilt inn som bidrag i en konkurranse om å bli det nye håndvåpenet til det østerrikske militæret hvilket Steyr endte opp med å tape mot Glock 17, muligens delvis fordi Steyr forsøkte å selge den sammen med maskinpistolen MPi 69 uten å komme til enighet.[3] Pistolen deltok også i konkurransen om å bli amerikansk standardpistol i 1983, hvilket den tapte mot Beretta 92F. I tillegg valgte en rekke europeiske militær- og politistyrker de konkurrerende SIG Sauer P226 og P228. GB-pistolen har vært brukt av libanesisk politi[4] og pakistansk politi.[4]
GB-pistolen introduserte en rekke nye funksjoner som aldri før hadde vært kombinert i en pistol: selvspenneravtrekker uten sikring, gassforsinkelse, fast pipe (som i teorien gir bedre presisjon), polygonrifling og et redusert antall deler. I ettertid har våpenet blitt regnet som robust, presist, pålitelig og funksjonelt, mens den begrensede kommersielle suksesses av enkelte forfattere har blitt tilskrevet lanseringstidspunktet, politisk og økonomisk kontekst, samt mangler i forretningsmodell og markedsføring.[5]
Historie[rediger | rediger kilde]
Den første utgaven av Steyr GB ble testet av den østerrikske hæren i 1972. I 1981 fikk pistolen en håndfull modifikasjoner og ble lansert på nytt. Avtrekkerbøylen fikk en annen form, betjening av sikring og varsler ble endret, samt at rammen fikk en ny finish i Sterling-stil. Disse grepene ble gjort for å gi et mer moderne inntrykk i 1980-årenes marked, samt for skille den fra Rogak P18 som lignet svært mye på utseendet til den originale Pi 18. I visse markeder blir pistolen også referert til som GB-80.[4][6]
I 1982 begynte produksjon av våpenet for sivilt salg, og pistolen ble solgt i mindre mengder til sivilie, militære og politi i en rekke land. 1988 november 25 etter en totalproduksjon på mellom 15.000 og 20.000 pistoler (hovedsakelig kommersielle salg) opphørte produksjonen av Steyr GB.
Plagiat[rediger | rediger kilde]
Parallelt på slutten av 1970-årene dukket det opp en amerikansk kopi kalt Rogak P-18 produsert av LES Incorporated i Morton Grove (Illinois) som ble grunnlagt av Les Rogak. Denne kopien hadde liten kommersiell suksess[7][4] på grunn av dårlig kvalitetskontroll som påvirket både pistolens utseende og funksjon.[8] Omtrent 2300 Rogak antas å ha blitt solgt før produksjonen opphørte i 1981 under trussel om rettssak fra Steyr.[9] Både Steyr GB og Rogak P-18 anses nå som samleobjekter.
Virkemåte[rediger | rediger kilde]
Steyr GB har et masseretardert gassforsinket glidestykke basert på Barnitzke-systemet som først ble brukt i Volkssturmgewehr 1-5[10] og deretter i den sveitsiske prototype-pistolen W+F Bern P47.[11] Barnitzke-systemet bruker gasstrykk fra den avfyrte patronen som mates gjennom en liten port i pipen foran kammeret for å forsinke glidestykkets åpning og bakoverbevegelse.
Dette oppnås ved at en del av pipens utside er formet som et stempel, som igjen er omsluttet av en sylinder som beveger seg sammen med glidestykket. Under avfyring vil gasstrykket i rommet mellom stempel og sylinder sinke glidestykkets bakoverbevegelse inntil gasstrykket har sunket og kulen har forlatt pipen, hvorpå glidestykket kan fortsette sin bakoverbevegelse.[12][13]
Lignende våpen[rediger | rediger kilde]
- Andre pistoler som bruker Barnitzke-systemet: Arsenal P-M02, Heckler & Koch P7 og Walther KKP
- Grossfuss Sturmgewehr bruker Hornsystemet for gassforsinkelse som er mer effektivt enn Barnitzke-systemet
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Small arm».
- ^ Günter Wollert, Reiner Lidschun, Wilfried Kopenhagen: Schützenwaffen. (1945–1985).
- ^ Günter Wollert, Reiner Lidschun, Wilfried Kopenhagen: Schützenwaffen. (1945–1985).
- ^ a b c d Gangarosa, Gene Jr. «Steyr's GB; Too Good Too Soon?».
- ^ Günter Wollert, Reiner Lidschun, Wilfried Kopenhagen: Schützenwaffen. (1945–1985).
- ^ Günter Wollert, Reiner Lidschun, Wilfried Kopenhagen: Schützenwaffen. (1945–1985).
- ^ Fjestad, S. P. Blue Book of Gun Values (13th utg.). Minneapolis, Minn.: Blue Book Publications. ISBN 0-9625943-4-2.
- ^ Rogak P18: A Cautionary Tale of Manufacturing at Forgotten Weapons
- ^ Günter Wollert, Reiner Lidschun, Wilfried Kopenhagen: Schützenwaffen. (1945–1985).
- ^ Popenker, Max R. «Gustloff Volkssturmgewehr VG.1-5 rifle (Germany)». Modern Firearms. Arkivert fra originalen 8. august 2010. Besøkt 29. juli 2010.
- ^ Hogg, Ian V.; John Walter. Pistols of the World (4th utg.). Iola, Wisconsin: Krause Publications. s. 45. ISBN 0-87349-460-1. OCLC 56714520.
- ^ Popenker, Max R. «Steyr GB (Austria)». Modern Firearms. Besøkt 29. juli 2010.
- ^ Hogg, Ian V.; John Walter. Pistols of the World (4th utg.). Iola, Wisconsin: Krause Publications. s. 329. ISBN 0-87349-460-1. OCLC 56714520.