Fengpanne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Flintlås med norske betegnelser.

En fengpanne er et ildstål som skaper gnist i en flintlåsmekanisme.[1] Den er utformet som en L-formet bit av stål der den vertikale delen utgjør selve ildstålet, mens den horisontale delen ligger som et lokk over en liten forladning av svartkrutt i kruttpanna. Hanen har en bit flint som er holdt fast i en liten skrustikke slik at den vil treffe fengpanna når hanen slår forover. Fengpanna er fjærbelastet slik at slaget får den til å vippe opp og bakover. Flinten skraper mot stålet og danner et lite regn av gnister samtidig som fengkruttet blir eksponert. Når fengkruttet antennes av gnistene fra fengpanna, fyrer det av hovedlandingen gjennom et lite fenghull fra fengpanna og inn i kammeret.[2]

Utviklingen av en kombinert fengpanne som både fungerte som ildstål og lokk på kruttpanna gjorde flintlåsmekanismene adskillig enklere og mer driftssikre enn de tidligere snapplåsene, og med innføringen av flintlås ble luntelåsen faset ut for alle våpen mindre enn kanoner. Oppfinnelsen blir ofte tilegnet den franske børsemakeren Marin le Bourgeoys rundt 1610. Han kan ha latt seg inspirere av den spanske miqueletlåsen som brukte et ildstål med mer eller mindre samme form i flere tiår før flintlåsen.[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Avfyring av flintlås
Avfyring av flintlås

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dockery, Kevin (2007). Stalkers and Shooters: A History of Snipers. Berkley Trade. s. 47. ISBN 978-0-425-21542-5. 
  2. ^ a b C. Blair (red.) (1983). Pollard's History of firearms (1. amerikanske utg. utg.). New York: Macmillan. ISBN 0025976303.