Salomos tempel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En skisse av Salamos tempel, vendt mot øst.

Salomos tempel (hebraisk: בית המקדש‎, Beit HaMikdash, «Huset av Det Som er Hellig»), også kjent som Det første tempelet i Jerusalem, var i henhold til den hebraiske Bibelen, det første tempelet for religionen til de bibelske israelitter (jødene), opprinnelig bygget av kong Salomo på den høyde som er kalt Moria i Jerusalem. Det var formgitt for å kunne huse Paktens ark, og tjene israelittene og proselyttene som et sentralt sted for å ære og dyrke Israels gud Jahve.

I henhold til Bibelen fungerte det som det religiøse fokus for religiøs dyrkelse og ofring kjent som korbanot i oldtidens jødedom. Det ble fullført i år 960 f.Kr., ble ødelagt av babylonerne i år 586 f.Kr. Jødisk eksatologi (læren om de siste ting) inkluderer at et tredje tempel en gang vil bli bygget.

Et nytt tempel, Det andre tempelet i Jerusalem, ble bygget 535 f.Kr. etter at jødene var kommet tilbake fra landsforvisningen i Babylon, fullført i 516 og innviet året etter, og revet av romerne i 70 e.Kr.

Bibelens redegjørelse[rediger | rediger kilde]

Kong Salomo innvier tempelet i Jerusalem, maleri av James Tissot.
En skisse av Salomos tempel basert på beskrivelser i Bibelen.

Den eneste kilde for informasjon et tempel i Jerusalem i jernalderen (Midtøstens jernalder II, ca. 1000-586/587 f.Kr.) er den redegjørelse som finnes i Josvas bok, Dommernes bok, Samuelsbøkene (første og andre), og Kongebøkene (første og andre). Tempelet figurer også i en del bøker med profetier som er tilskrevet føreksilprofetiene, eksempelvis Jesajaboken 6, Mikas bok 4:11, og Jeremias bok 7, som også er inkludert i Bibelen.

Første Kongebok[1] forteller hvordan kong Salomo bygde tempelet: detaljer om byggingen er gitt i kapittel 6 og 7, og dens dedikasjon av Salomo er beskrevet i kapittel 8. Andre Kongebok[2] beskriver oppleggene for oppussing av tempelet i tiden under kong Joasj av Judeariket på 800-tallet f.Kr.

I henhold til Andre Kongebok[3] ble tempelet plyndret av Joasj av Israel (en annen ved navn Joasj) tidlig på 700-tallet og på nytt av kong Akas av Judea.[4] Akas installerte også en del kultiske nyvinninger i tempelet som var avskyelig i henhold til forfatteren av Kongebøkene.[5]

Tempelet figurer også i redegjørelsen om kong Hiskia som vendte Judea vekk fra idoler;[6] da Hiskia senere i det samme århundret er konfrontert med en beleiring av den assyriske kong Sankerib,[7] istedenfor å plyndre tempelets skatter, benyttet Hiskia tempelet til det som det var ment for, til hus for å be til gud.[8][9]

En antatt rekonstruksjon av Salomos tempel.

Hiskias sønn var derimot svært forskjellig fra sin far og under regimet til Manasse tidlig og midten av 600-tallet f.Kr.,[10] gjorde også Manasse nyvinninger i tempelkulten. Han er beskrevet som en avgudsdyrkende Salomo som også henfalt til avgudsdyrking av ideoler, og er videre beskrevet som en konge som «gjøre»,[11], «bygger»[12] høye steder (se Femte Mosebok 12 for forbudet mot høye steder), dog ble Salomos idoldyrkelse straffet med et delt kongedømme, Manasses idoldyrkelse ble straffet med landsforvisning.[13]

Kong Josjia, sønnesønn av Manasse, pusset opp og gjorde endringer på tempelet for fjerne ideolene og ødelegge det idoldyrkende presteskapet en gang rundt 621 f.Kr.[14] Tempelet ble plyndret av den babylonske kong Nebukadnesar II under det kortvarige regimet til Jojakin, ca. 598,[15] sønnesønn av Josjia.

Babylonerne angrep Jerusalem på nytt og brente tempelet i 586/587 f.Kr., sammen med det meste av byen. Bymurene ble brutt ned, og de som overlevde ble fraktet vekk.[16]

Arkeologiske spor[rediger | rediger kilde]

Ingen arkeologiske spor har blitt funnet av Salomos tempel.[17] Sommeren 2007 rapporterte arkeologiske undersøkelser på det antatte sted for det første tempelet at gjenstander fra 700-tallet og 500-tallet f.Kr. som «kan ha vært det første fysiske bevis på menneskelig aktivitet på tempelhøyden» på den tiden.[18]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nettbibelen: Første Kongebok 6:1-38
  2. ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 12:4-16
  3. ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 14:14
  4. ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 16:8
  5. ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 16:10-18
  6. ^ Leithart, Peter J.: 1&2 Kings, Brazos Theological Commentary on the Bible, s. 254 (2006).
  7. ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 18:23, 19:1, og i Sanheribs prisme
  8. ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 19:1-14
  9. ^ Leithart, Peter J.: 1&2 Kings, Brazos Theological Commentary on the Bible, s. 258 (2006).
  10. ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 21:4-9
  11. ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 21:3-7
  12. ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 21:3
  13. ^ Leithart, Peter J.: 1&2 Kings, Brazos Theological Commentary on the Bible, s. 263 (2006).
  14. ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 22:3-9; 23:11-12
  15. ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 24:13
  16. ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 25
  17. ^ Langmead, Donald; Garnaut, Christine (2001): Encyclopedia of architectural and engineering feats (3. illustrerte utg.). ABC-CLIO. ISBN 157607112X, 9781576071120.
  18. ^ National Geographic: Solomon's Temple Artifacts Found by Muslim Workers

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Finkelstein, Israel; Silberman, Neil Asher (2006): David and Solomon: In Search of the Bible's Sacred Kings and the Roots of the Western Tradition. Free Press. ISBN 0-7432-4362-5.
  • Finkelstein, Israel; Silberman, Neil Asher (2002): The Bible Unearthed: Archaeology's New Vision of Ancient Isreal and the Origin of Sacred Texts, Simon and Schuster
  • Mazar, Benjamin (1975): The Mountain of the Lord, Doubleday, NY. ISBN 0-385-04843-2.
  • De Vaux, Roland (1961): Ancient Israel: Its Life and Institutions, McGraw-Hill, NY. overs. John McHugh
  • Goldman, Bernard (1966): The Sacred Portal: a primary symbol in ancient Judaic art, Detroit: Wayne State University Press.
  • Hamblin, William & Seely, David (2007): Solomon's Temple: Myth and History, Thames and Hudson. ISBN 0500251339

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]