Tryggve Olavsson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Tryggve Olavsson
Død 963 (juliansk)
Ektefelle Astrid Eiriksdatter
Far Olav Haraldsson Geirstadalf
Barn Olav Tryggvason, Ingeborg Tryggvasdotter, Astrid Tryggvesdatter
Yrke Konge
Nasjonalitet Norge
Se her for Tryggve Olavsson d.y.

Tryggve Olavsson (født mellom 925-935, død 963[1]) var sønn av Olav Geirstadalv Haraldsson og far til Olav Tryggvason, norsk konge 995-1000. Han var en lokal stormann på Østlandet.

Håkon Adalsteinsfostre var konge på Vestlandet etter Eirik Blodøks. I Trøndelag var han nok anerkjent som øverste herre, men her rådde først og fremst Sigurd Håkonsson Ladejarl. Noen reell innflytelse på Østlandet hadde han neppe.

Ågrip forteller at Tryggve bodde på Ranrike.[2] Forfatteren av Historia Norvegiæ skriver at han ble oppfostret på Romerike.[3] Forfatteren av Fagrskinna har ingen opplysninger om hvor han bodde. Snorre forteller at kong Håkon lot brorsønnene Tryggve Olavsson og Gudrød Bjørnsson sitte med styret i Viken. I realiteten var dette dansk område på denne tiden, og det er lite trolig at Snorres beretning har noe for seg. Snorre forteller at da det i 952 brøt ut krig mot Danmark, var Tryggve i vesterviking i Irland og Skottland. Han kom hjem samme vinter og fikk da overdratt kongedømmet i Viken med plikt til å forsvare landet mot ufred. Deretter hersket han ifølge Snorre uavhengig i Viken. Men han rådet også i Østfold og på Raumarike. Eirikssønnene angrep ham, men måtte vike. Etter Håkons død i 961 hersket han fremdeles i Viken. I Vestfold hersket hans unge søskenbarn, Gudrød Bjørnsson, men Tryggve var overkonge og den som styrte. I 962 inngikk han forbund med Håkon jarl, og Snorre beretter han han deltok i Håkon jarls konspirasjon mot Eirikssønnene sammen Gudrød Bjørnsson og Dale-Gudbrand.[4]

Snorre beretter videre at Tryggve skal ha blitt drept øst for Sotenäs ved Veggir i Båhuslen i et bakhold av Gudrød Eiriksson, bror til kong Harald Gråfell

Trygve var gift med Astrid Eiriksdatter, som ifølge sagaen var datter av Eirik BjodaskalleObrestad.[5]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Snorre Sturlason, Håkon jarls saga, kap. 4
  2. ^ Ågrip, kapittel 13.
  3. ^ Historia Norvegiæ: 31
  4. ^ Snorre, Håkon jarls saga, kap. 4
  5. ^ Snorre forteller en sagnhistorie om at hun var med barn da Tryggve ble drept. Snorres fortelling begynner med en dramatisk beretning om hvordan hun bare med nød og neppe berget seg og vesle Olav Tryggvason unna den onde dronning Gunhild og hennes menn, som lik en Herodes var etter barnet for å drepe det. Til sist søkte Astrid øst i Gardarike, der hennes farbror Sigurd Eiriksson var i kong Valdemars tjeneste, og her vokste Olav opp, Norges kommende konge.