Troll (bil)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Troll
Troll 1956.JPG
Etablert1956
Opphørt1958
AWZ P70 Zwickau
Jensen 541

Troll var et norsk bilmerke produsert av Troll Plastkarosseri og bilindustri i Lunde i Telemark mellom 1956 og 1958. Da selskapet gikk konkurs var det fremstilt fem eksemplarer.

Troll ble bygget på en modifisert Gutbrod Superiod-ramme, med en Gutbrod 700 cm³ totaktsmotor, påmontert et norskbygget karosseri av glassfiberarmert polyester. Karosseriet var fremstilt ved hjelp av former fra Hanns Trippel, fra tidlig på 1950-tallet. Bilen var utstyrt med en tretrinns girkasse fra Hurth.

Glassfiber var et relativt nytt materiale sent på 1950-tallet, og fordelene var mange. Det kunne ikke ruste, Troll ble 130 kg lettere enn en tilsvarende bil i metall, og produksjonen ville være betraktelig enklere – og dermed billigere. Idéen bak Troll var å bygge verdens første masseproduserte glassfiberbil utenfor USA, hvor Chevrolet bygget sin Corvette av materialet. I Europa var det bare Volvo med Volvo P1900 og Jensen med Jensen 541 som eksperimenterte med glassfiber. Disse var ikke beregnet for masseproduksjon. I DDR var AWZ P70 'Zwickau' i produksjon fra 1955, men karosseriet til denne var laget av duroplast[1].

Historien[rediger | rediger kilde]

Begynnelsen[rediger | rediger kilde]

Ingeniør Per Kohl-Larsen fikk tak i formene til bilen i Tyskland, fra Hanns Trippel som sto bak designet.

Den første Troll-bilen ble presentert for pressen den 6. november 1956. Den var ikke helt ferdig, men chassis og karosseri var ferdig. Bilen kunne ikke kjøres, og dette eksemplaret ble senere benyttet som en prototype, som fikk mange endringer senere, under testing.

Både norsk og utenlandsk presse viste stor entusiasme for prosjektet, og bilen ble sammenliknet med merker som Porsche, Citroën og Saab.

Den første kunden fikk bilen levert 1. mai 1957.

Produksjon og konkurs[rediger | rediger kilde]

Etter hvert som produksjonen fortsatte måtte Kohl-Larsen jobbe hardt for å få tillatelse av myndighetene til salg av bilen. Han fikk kun lov til å selge 15 biler i Norge uten kjøpetillatelse[2], angivelig på grunn av en avtale Norge hadde med Sovjetunionen og flere land i Øst-Europa om å kjøpe biler fra dem mot at de handlet norske fiskeprodukter. Arbeiderpartiregjeringen, under ledelse av statsminister Einar Gerhardsen, var angivelig redd for at norsk bilproduksjon ville forrykke handelsbalansen. Kohl-Larsen la derfor planer om å eksportere biler til Tyskland og Danmark. Det var også etterspørsel fra land som Finland og Belgia, og på et tidspunkt var det planer om å bygge 2 000 biler i året. Etter hvert sa fabrikken seg fornøyd med en produksjon på ett eksemplar per dag.

Selskapet fikk aldri lov til å selge mer enn 15 biler uten kjøpetillatelse. I tillegg fikk de ikke tak i nødvendig kapital for å starte masseproduksjon, og da myndighetene gjorde det klart at de aldri kom til å støtte Troll-produksjonen forlot alle potensielle investorer prosjektet. Dermed gikk selskapet konkurs tidlig i 1958, med kun fem fullførte eksemplarer av Troll.

Produserte biler [3][rediger | rediger kilde]

Bil nr 1 (understellsnr VID. 01-56) tilhører Norsk Kjøretøyhistorisk Museum på Lillehammer. Registreringsnummer K-11576.

Bil nr 2 er forsvunnet

Bil nr 3 (understellsnummer VDN. 1165) er i privat eie i Norge. Uregistrert.

Bil nr 4 (understellsnummer T-3- 71.693) eies av Norsk Teknisk Museum. Uregistrert. Denne bilen noe ombygget.

Bil nr 5 (understellsnummer 71.694) er i privat eie i Norge. Registeringsnummer H-28794

Den 6. trollbilen[rediger | rediger kilde]

Etter konkursen i Lunde ble deler av konkursboet solgt på auksjon. Dette innebar blant annet støpeformer, karosserideler og chassideler. Disse delene skulle etterhvert bli til den 6. trollbilen. Harald Aspheim, en ung mekaniker fra Hælgja (Helgen), kjøpte opp delene fra trollproduksjonen. Han bygde så det som idag er kjent som den 6. trollbilen. Bilen ble registrert i 1961. Et særtrekk ved denne bilen er at dørene er hengslet i fremkant, slik som er vanlig på moderne biler idag. Dette var blant annet grunnet at Aspheim manglet støpeformer til passasjerdøra. Den 6. trollbilen eies og vedlikeholdes idag av foreningen Street Cars Lunde.

Troll 7[rediger | rediger kilde]

Smørekoppen Engineering, en studentgruppe tilhørende linjeforeningen AF Smørekoppen ved NTNU i Trondheim, startet høsten 2016 et prosjekt som i løpet av to år skulle bli til den 7. trollbilen, Troll 7. Studentgruppa er kjent for å bygge særegne og utradisjonelle kjøretøy. Prosjektet som startet opp høsten 2016 var under ledelse av Håvard Teigen, barnebarnet til den 6. trollbilens far, Harald Aspheim. Det var dermed ikke tilfeldig at valget falt på å bygge nettopp en trollbil da prosjektet skulle bestemmes. Prosjektet gikk ut på å bygge en kabrioletversjon av den velkjente norske bilen. I samarbeid med universitetet og lokalt næringsliv, skaffet Smørekoppen Engineering finansiering og nødvendig støtte til å starte produksjon av karosseri og rammeverk. Det ble besluttet at Troll 7 skulle bygges opp på chassiset fra en VW boble fra 1967. Våren 2017 startet arbeidet med å støpe glassfiberkarosseri med god støtte fra bedriftene Selfa og Mal proff. Det neste året gikk så med på å bygge og tilpasse rammeverk, karosserideler, motor og interiør. I ukene før påske i 2018 ble bilen lakkert. Troll 7 ble offisielt presentert 25. april 2018. Sommeren 2018 ble bilen vist flere steder på Østlandet. Bilen ble også vist på Oslo Motor Show 26.-28. oktober 2018.

Ukomplette biler[rediger | rediger kilde]

Et ukomplett karosseri eksisterer i tillegg til de komplette bilene [4][5].

Motor[rediger | rediger kilde]

Det var planer om å bytte til en Saab-motor, men dette ble aldri gjennomført.

Dimensjoner[rediger | rediger kilde]

  • Lengde: 3,85 m
  • Bredde: 1,51 m
  • Høyde: 1,29 m
  • Vekt: 700 kg
  • Akselavstand: 2 150 mm
  • Sporvidde: 1 200 mm

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Oswald (1998) side 48
  2. ^ Toldnes (2018) side 329
  3. ^ Norsk Motor Veteran 7B/2015
  4. ^ Norsk Motor Veteran 01/2019
  5. ^ Fædrelandsvennen 09.11.1991

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]