Thomas Benoist

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Thomas Benoist
Født29. desember 1874
Irondale
Død14. juni 1917 (42 år)
Sandusky
Gravlagt Missouri
Beskjeftigelse Ingeniør, flyger
Nasjonalitet USA

Thomas W. Benoist (29. desember 1874 – 14. juni 1917) var en amerikansk flyger og flyprodusent. I løpet av sin luftfartskarriere på bare ti år etablerte han verdens første selskap for reservedeler, etablerte en av de ledende tidlig amerikanske fly-industribedrifter og en vellykket flyskole. Og fra januar til april 1914 drev han verdens første regelmessige luftrute.[1][2]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Thomas Wesley Benoist ble født den 29. desember 1874 i Irondale, Missouri, sønn av Pierre E. Benoist og den tidligere Anna S. Gregory.[3] Som en av de første industriledere i St. Louis, Missouri ble han en vellykket forretningsmann i bilindustrien i 1904.[2]

Verdensutstillingen i St. Louis 1904[rediger | rediger kilde]

I 1904 var Benoist blant sponsorene til et mislykket fartøy, en flygende maskin som lignet på et helikopter som ballongføreren John Berry forsøkte å fly under årets verdensutstillng, også kjent som St. Louis Worlds Fair. Mens han gikk på utstillingen så han en observasjonballong, bundet til et 305 meter langt tau og demonstrasjoner med glidefly utført av William Avery, en medarbeider til den kjente flypioneren Oktav Chanute. Til tross for svikt i Berrys fly som Benoist så på messen, ble hans interesse for luftfart vekket og han rettet sin videre karriere mot den.[2]

Aerosco[rediger | rediger kilde]

I 1907 grunnla Benoist i samarbeid med E. Percy Noel Aeronautic Supply Company, kjent som Aerosco, verdens første distributør av reservedeler for fly. I starten begrenset Aerosco seg til å handle med materialer og deler til bruk for flyeksperimenter, men snart utvidet de sortimentet til å selge deler, slik at kundene kunne sette sammen komplette fly, inklusive dagens ledende fly, for eksempel for bygging av Blériot endekkere, Curtiss dobbeltdekkere, Farman dobbeltdekkere, og Wright Flyers. Det solgte også et bredt utvalg av bøker om luftfart.[2]

Flyver[rediger | rediger kilde]

Benoist kjøpte snart et Curtiss-fly bygget av Howard Gill og lærte å fly det, tok sin første flytur 18. september 1910 i Kinloch Park Aero Clubs felt i Kinloch, Missouri.[4][5] Han ga også flyoppvisninger i Midtvesten og i det sørlige USA, men en skade han fikk i et flyuhell under en av dem forhindret ham fra å ta del i et internasjonalt luftfartsstevne i midten av oktober 1910.

Aerosco flyskole og Benoist Aircraft Company[rediger | rediger kilde]

I mars 1911 etablerte Benoist  Aerosco flyskole på Kinloch Feltet, og det trakk snart studenter fra hele USA. Det ble senere omdøpt til Benoist Flying School. På rundt samme tid kjøpte han ut sin partner og flyttet det opprinnelige Aerosco selskapet til en større anlegg i en forstad i St. Louis, ga det nytt navn, Benoist Aircraft Company. Med navneendringen, reorienterte han selskapet fra å handle med flydeler og sett for fly fra andre produsenter til å bygge fly av egen design. Som et mellomliggende trinn, konstruerte og produserte han en versjon av Curtiss-Gill, et fly som han hadde kjøpt i 1910. Flyskolen og industrien ble begge så vellykkede at Benoist-fly og piloter dukket snart opp over hele USA.[2][6][7]

Den 20. oktober 1911 brant Benoist-fabrikken ned til grunnen, ødela fem komplette fly, verktøy, maskiner, og alt av selskapets arkiver. Selv om tapet ikke var forsikret, var Benoist raskt tilbake, åpnet en ny fabrikk i nærheten, ansatte flyveren Tony Jannus som sin sjefflyver i november 1911 til å konstruere og bygge det første Benoist fly av helt original design, Type XII Headless innen utgangen av 1911.[2][7] I 1912 var Benoist en av de ledende flyfabrikkene i verden.[8] Type XII Headless skapte historie da det, styrt av Jannus fløy Albert Berry over Kinlochfeltet den 1. mars 1912 og Berry foretok verdens første vellykkede fallskjermhopp fra et fly. Forbedringer i Type XII førte til utviklingen av Type XII som senere det året ble konfigurert som sjøfly og satte en distanserekord for flyvning over vann 3 177 km ned Missouri og Mississippi elvene fra Omaha, Nebraska til New Orleans, Louisiana, mellom 6. november og 16. desember 1912. Jannus gjennomførte 42 flyoppvisninger i løpet av turen, fikk tusenvis av mennesker i den sentrale og sørlige USA til å oppdage luftfarten.[2]

I desember 1912 produserte Benoist Fly sin første flybåt, Type XIII Lake Cruiser som selskapet demonstrerte omfattende i løpet av sommeren 1913. En større Type XIV flybåt fulgte snart etter.[2]

Første planlagte flyselskap[rediger | rediger kilde]

I 1913 fikk Percival E. Fansler Benoist til å starte en flyrute ved hjelp av Benoists nye flybåter mellom St. Petersburg og Tampa, Florida, to byer som ellers var en dags reise fra hverandre på den tiden. Benoist undertegnet en tre-måneders kontrakten med St. Petersburg Board of Trade 17. desember 1913. De skulle subsidiere 50% av kostnadene ved å starte flyselskapet. Benoist etablerte selskapet St. Petersburg-Tampa Airboat Line med en Benoist XIV flbåt 1. januar 1914. Det var den første flyrute i verden.[9] To Benoist XIV gikk to ganger daglig på tvers av Tampa Bay, og da den første kontrakten utløp 31. mars 1914 hadde den fraktet 1 204 passasjerer uten skader. are fire dager måtte den innstile på grunn av mekaniske problemer. En nedgang i virksomheten førte til at flyselskapet stengte i slutten av april 1914 og solgte sine to flybåter.[2]

Transatlantisk ambisjon[rediger | rediger kilde]

Tidlig i 1913 startet Benoist og Jannus med utviklingen av en stor ny flybåt i stand til en transatlantisk flyvning. Tdlig i 1914 satte Daily Mail i London opp en pris på 50 000 dollar for den første transatlantiske flyvning på under 72 timer. De to konstruerte Type XV flybåt, i stand til å holde seg til værs i 40 timer med seks passasjerer ombord. Det var klart til å fly i 1915, men utbruddet av Første verdenskrig i slutten av juli 1914 gjorde et transatlantisk forsøk umulig. Benoist Fly og St. Louis Car Company i fellesskap foreslo bygging av 5 000 Type XV for Storbritannia for bruk på antiubåt patruljer, men britene foretrakk Curtiss flybåter og ingenting kom av idéen.[2]

Økonomiske problemer og senere konstruksjoner[rediger | rediger kilde]

Ute av stand til å sikre seg en stor kontrakt for sine fly under krigen begynte Benoist å oppleve økonomiske problemer i 1915. For å redusere kostnadene flyttet Benoist selskapet først til Chicago, Illinois, og deretter til Sandusky, Ohio, der det ble tilknyttet Roberts Motor Company, som ble Benoists foretrukne leverandør av flymotorer. Benoist konstruerte Type XVI flybåt og Type XVII landfly som begge dukket opp i 1916.[2]

Død[rediger | rediger kilde]

Benoist døde 14. juni 1917 da han slo hodet mot en telefonstolpe idet han skulle gå på en trikk foran Roberts Motor Company i Sandusky.[2][10] Med ham borte fortsatte de økonomiske problemer og Benoist Aircraft Company og Roberts Motor Company gikk begge ut av virksomhet i begynnelsen av 1918. Benoistflyet hadde blitt bygget i litt over 100 eksemplarer da driften opphørte.[2]

Benoist er gravlagt på Hopewell Cemetery  i Hopewell i Washington County, Missouri.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Missouri Historical Society. Bulletin of the Missouri Historical Society, Volumes 31-32. 
  2. ^ a b c d e f g h i j k l m airandspacemuseum.org Roos, Frederick W., "The Brief, Bright Aviation Career of St. Louis's Tom Benoist," American Institute of Aeronautics and Astronautics, Inc., 2005. Arkivert 21. desember 2010 hos Wayback Machine.
  3. ^ a b Find-A-Grave Menorial Thomas Wesley Benoist (1874-1917)
  4. ^ James Neal Primm. Lion of the valley: St. Louis, Missouri, 1764-1980. 
  5. ^ AAHS journal, Volume 43. 1998. 
  6. ^ E. R. Johnson. American flying boats and amphibious aircraft: an illustrated history. 
  7. ^ a b Women Who Fly. 
  8. ^ Reginald D Woodcock. Benoist: Thomas W. Benoist, Benoist Airplane Company, Benoist students and pilots. 
  9. ^ Flying. desember 1953. 
  10. ^ «Welcome to Flight City». Arkivert fra originalen 21. november 2011. Besøkt 18. september 2011.