Curtiss Aeroplane and Motor Company

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Curtiss-Herring fly fotografert i Mineola, New York.

Curtiss Aeroplane and Motor Company var en amerikansk flyfabrikk dannet i 1916 av Glenn Hammond Curtiss. Etter betydelig kommersiell suksess i 1910- og 1920-årene ble det slått sammen med Wright Aeronautical i 1929 og dannet Curtiss-Wright Corporation.

Historie[rediger | rediger kilde]

Curtiss 160 rekognoseringfly. (1918)
Curtiss militærfly blir testet i College Park, Maryland cirka 1912

I 1907 ble Glenn Curtiss rekruttert av vitenskapsmannen, dr. Alexander Graham Bell som et av de første medlemmer av dr. Bells Aerial Experimental Association (AEA) med det formål å bistå i å etablere, som het i oppdraget å danne «an aeronautical research and development organization».[1] I henhold til Bell var det en «vitenskapelig sammenslutning, ikke for profitt, men for å gjøre det en likte og kunne, og for å hjelpe hverandre.»[2]

I 1909 ble AEA oppløst[3] og Curtiss dannet Herring-Curtiss Aeroplane and Motor Company sammen med Augustus Moore Herring den 20. mars 1909,[4] som ble erstattet av Curtiss Aeroplane Company i 1910.[5][6]

Curtiss Aeroplane and Motor Company[rediger | rediger kilde]

Curtiss Aeroplane and Motor Company ble dannet 13. januar 1916 ved sammenslåing av Curtiss Aeroplane Company i Hammondsport, New York og Curtiss Motor Company i Bath, New York samt Burgess Company i Marblehead, Massachusetts.[7] Ved utbruddet av første verdenskrig fikk selskapet en betydelig andel av militære bestillinger og Curtiss måtte utvide raskt. I 1916 flyttet selskapet sitt hovedkontor og det meste av produksjonen til Buffalo, New York, hvor forholdene var langt bedre, både med hensyn til transport, arbeidskraft og ekspertise, og ikke minst, kapital. Selskapet holdt til i en tidligere fabrikk for flymotorer, Taylor Signal Company-General Railway Signal Company.[8] En fillial ble opprettet i Toronto, Ontario som ble involvert i både produksjon og opplæring. Her ble også den første flyskole i Canada opprettet i 1915.[9]

I 1917 hadde to store innehavere av patentrettigheter, Wright Company og Curtiss Company, effektivt blokkert bygging av nye fly som det var et desperat behov for, nå som USA gikk med i første verdenskrig. Den amerikanske regjering hadde etter anbefaling fra en komité oppnevnt av Franklin D. Roosevelt, som den gang var Assistant Secretary of the Navy, presset industrien til å danne en tverrfaglig organisasjon. (Med andre ord, en patent pool).[10] I 1917, som et resultat av komiteens anbefaling ble denne patent pool dannet. Den omfattet praktisk talt alle flyfabrikker i USA [11][12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Casey 1981, pp. 4–5.
  2. ^ Milberry 1979, p 13.
  3. ^ Casey 1981, pp. 36–37.
  4. ^ Gunston 1993, p. 87.
  5. ^ Bell 2002, p. 87.
  6. ^ Casey 1981, p. 37.
  7. ^ Mondey and Taylor 2000, p. 197.
  8. ^ «"Cultural Resource Information System (CRIS)"». New York State Office of Parks, Recreation and Historic Preservation. Arkivert fra originalen (Searchable database) 2018-02-04. Besøkt 1. november 2015. 
  9. ^ Molson and Taylor 1982, p. 23.
  10. ^ «Patent thickets and the Wright Brothers». ipbiz.blogspot.com. Arkivert fra originalen 2007-10-30. 
  11. ^ «The Wright Brothers, Patents, and Technological Innovation». buckeyeinstitute.org. Besøkt 7. mars 2009. «This unusual arrangement could have been interpreted as a violation of antitrust law, but fortunately it was not. It served a clear economic purpose: preventing the holder of a single patent on a critical component from holding up creation of an entire aircraft. Practically, the pool had no effect on either market structure or technological advances. Speed, safety, and reliability of US made airplanes improved steadily over the years the pool existed (up to 1975). Over that time several firms held large shares of the commercial aircraft market: Douglas, Boeing, Lockheed, Convair, and Martin, but no one of them dominated it for very long.» 
  12. ^ «THE CROSS-LICENSING AGREEMENT». history.nasa.gov. Besøkt 7. mars 2009. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Roseberry, C.R. Glenn Curtiss: Pioneer of Flight. Garden City, New York: Doubleday & Company, 1972. ISBN 0-8156-0264-2.
  • Studer, Clara. Sky Storming Yankee: The Life of Glenn Curtiss. New York: Stackpole Sons, 1937.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]