Salome (opera)
| Salome (opera) | |||
|---|---|---|---|
| Opera av Richard Strauss Salome | |||
 | |||
| Periode | Modernismen | ||
| Publisert | Uroppført 9. desember 1905 | ||
| Typisk lengde | 1 time 45 minutter | ||
| Satser/akter | 1 | ||
Salome, Op. 54, er en opera i en akt av Richard Strauss. Librettoen er av Hedwig Lachmanns tyske oversettelse av det franskspråklige stykket Salomé fra 1891 av Oscar Wilde, redigert av komponisten. Strauss viet operaen til sin venn Sir Edgar Speyer.[1]
Operaen er berømt (på tidspunktet for premieren, beryktet) for "dansen med de syv slør". Den siste scenen blir ofte hørt som et konsertstykke for dramatiske sopraner.
Komposisjon[rediger | rediger kilde]
Oscar Wilde skrev opprinnelig sin Salomé på fransk. Strauss så stykket i Lachmanns versjon og satte umiddelbart i gang med en opera. Stykkets formelle struktur var velegnet til musikalsk tilpasning. Wilde selv beskrev Salomé som å inneholde "refrenger hvis tilbakevendende motiver gjør det til et musikkstykke og binder det sammen som en ballade".[2]
Strauss komponerte operaen til en tysk libretto, og det er denne versjonen som har blitt allment kjent. I 1907 laget Strauss en alternativ versjon på fransk (språket til det originale Oscar Wilde-stykket), som ble brukt av Mary Garden, verdens mest berømte forkjemper for rollen, da hun sang operaen i New York, Chicago, Milwaukee, Paris og andre byer. Marjorie Lawrence sang rollen både på fransk (for Paris) og på tysk (for Metropolitan Opera, New York) på 1930-tallet.
Fremførelseshistorikk[rediger | rediger kilde]
Kombinasjonen av kristne bibelske temaer, det erotiske og det morderiske, som tiltrakk Wilde til fortellingen, sjokkerte operapublikumet fra dens første oppføring. Noen av de opprinnelige utøverne var veldig tilbakeholdne med å håndtere materialet som skrevet, og Salome, Marie Wittich, "nektet å utføre "dansen med de syv slør"", og skapte dermed en situasjon der en danser steppet inn for henne.[3] Denne presedensen har i stor grad blitt fulgt, et tidlig bemerkelsesverdig unntak er Aino Ackté, som Strauss selv kalte "den eneste Salome".[4]
Salome ble først oppført på Königliches Opernhaus i Dresden den 9. desember 1905, og innen to år hadde den blitt gitt i 50 andre operahus.[5]
Gustav Mahler kunne ikke få Wien-sensurens samtykke til å få den fremført; derfor ble den ikke gitt ved Wiener Staatsopera før i 1918. Den østerrikske premieren ble gitt ved Graz Opera i 1906 under komponistens ledelse, med Arnold Schoenberg, Giacomo Puccini, Alban Berg og Gustav Mahler i publikum.
Salome ble utestengt i London av Lord Chamberlains kontor frem til 1907. Da den ble gitt sin premiereopptreden i Covent Garden i London under Thomas Beecham den 8. desember 1910,[5] ble den modifisert, til stor irritasjon for Beechams og senere til hans fornøyelse.
Premieren i USA fant sted på en spesiell forestilling i Metropolitan Opera med Olive Fremstad i tittelrollen med dansen fremført av Bianca Froehlich den 22. januar 1907.[6] De blandede anmeldelsene oppsummerte: "at musikere var imponert over kraften som komponisten viste", men "historien er motbydelig for det angelsaksiske sinn."[7] Etterpå, under press fra velstående beskyttere, ble ytterligere forestillinger avlyst "[5] og den ble ikke fremført der igjen før i 1934.[6] Disse beskytterne bønnfallte den besøkende Edward Elgar om å lede innsigelsene mot verket, men han nektet blankt og sa at Strauss var "tidens største geni".
I 1930 deltok Strauss i en festival viet musikken hans i Théâtre des Champs-Élysées, og dirigerte Salome den 5. november i en versjon med litt redusert orkestrering (diktert av orkestergravens størrelse).
I dag er Salome en veletablert del av operarepertoaret; det er mange innspillinger. Den har en typisk varighet på rundt 100 minutter.[8]
Roller[rediger | rediger kilde]
| Rolle | Stemmeleie | Rollebestning, 9. desember 1905[9]
Dirigent: Ernst von Schuch |
|---|---|---|
| Herodes, tetrark av Judea og Perea | tenor | Karel Burian |
| Herodias, hans ektefelle (og svigersøster) | mezzosopran | Irene von Chavanne |
| Salome, hans stedatter (og niese) | sopran | Marie Wittich |
| Jochanaan (døperen Johannes) | baryton | Karl Perron |
| Narraboth, gardens kaptein | tenor | Rudolf Ferdinand Jäger |
| Pasjen til Herodias | alt | Riza Eibenschütz |
| Første jøde | tenor | Hans Rüdiger |
| Andre jøde | tenor | Hans Saville |
| Tredje jøde | tenor | Georg Grosch |
| Fjerde jøde | tenor | Anton Erl |
| Femte jøde | bass | Leon Rains |
| Første nasarener | bass | Friedrich Plaschke |
| Andre nasarener | tenor | Theodor Kruis |
| Første soldat | bass | Franz Nebuschka |
| Andre soldat | bass | Hans Erwin (Hans Erwin Hey) |
| En kappadokier | bass | Ernst Wachter |
| En slave | soprano/tenor | Maria Keldorfer |
| Kongelige gjester (egyptere og romere) og følge, tjenere, soldater (alle stumme) | ||
Orkestrering[rediger | rediger kilde]
Strauss komponerte Salome for følgende stort orkester:
pikkolofløyte, 3 tverrfløyter, 2 oboer, engelsk horn, heckelfon, 5 klarinetter, bassklarinett, 3 fagotter, kontrafagott
6 valthorn, 4 trompeter, 4 tromboner, tuba
5 pauker, skarptromme, basstromme, cymbaler, triangel, tam-tam, tamburin, kastanjetter, glockenspiel, xylofon
celesta, harmonium (utenfor scenen), orgel (utenfor scenen)
2 harper, 16 førstefioliner, 16 andrefioliner, 10–12 bratsjer, 10 celloer, 8 kontrabasser
Orkestreringen inneholder flere noter for strykere og treblåsere som ikke kan spilles fordi de ligger for lavt; Strauss var klar over dette.[10]
Handling[rediger | rediger kilde]
En storslått terrasse i Herodes-palasset, som ligger over bankettsalen. Noen soldater lener seg over balkongen. Til høyre er det en gigantisk trapp, til venstre, bak, en gammel sistern omgitt av en vegg av grønn bronse. Månen skinner veldig klart.
Narraboth stirrer fra en terrasse i Herodes palass inn i festsalen på den vakre prinsessen Salome; han er forelsket i henne, og apoteoserer henne, til stor frykt for pasjen til Herodias. Profeten Jochanaans stemme blir hørt fra hans fengsel i palass-sisternen; Herodes frykter ham og har beordret at ingen skal kontakte ham, inkludert Jerusalems yppersteprest.
Lei av festen og dens gjester, flyr Salome til terrassen. Når hun hører Jochanaan forbanne moren (Herodias), blir Salomes nysgjerrighet vekket. Palassvaktene vil ikke respektere hennes ordrer om å hente Jochanaan til henne, så hun flørter med Narraboth for å få han til å bringe Jochanaan foran henne. Til tross for ordrene han har mottatt fra Herodes, gir Narraboth endelig etter når hun lover å smile til ham.
Jochanaan kommer ut av sisternen og roper profetier om Herodes og Herodias som ingen forstår, bortsett fra Salome når profeten refererer til moren. Etter å ha sett Jochanaan blir Salome fylt med overveldende lyst for ham, og berømmer den hvite huden hans og ber om å få ta på den, men han avviser henne. Hun roser så det svarte håret hans, og ber igjen om å få ta på det, men blir avvist igjen. Til slutt ber hun om et kyss fra Jochanaan's lepper, Narraboth, som ikke orker å høre dette, begår selvmord. Når Jochanaan returneres til brønnen, forkynner han frelse gjennom Messias.
Herodes kommer inn, etterfulgt av kona og hoffet. Han sklir i Narraboths blod og begynner å hallusinere. Han hører vingeslag. Til tross for Herodias innvendinger, stirrer Herodes lystig på Salome, som avviser ham. Jochanaan trakasserer Herodias fra brønnen og kaller hennes incestuøse ekteskap med Herodes syndig. Hun krever at Herodes knebler ham. Herodes nekter, og hun håner frykten hans. Fem jøder krangler om Guds natur. To nasarenere forteller om Kristi mirakler; på et tidspunkt nevner de Jairus datters oppstandelse fra de døde, noe som Herodes synes er skremmende.
Herodes ber om at Salome skal spise sammen med ham, drikke med ham; hun nekter indolent to ganger og sier at hun ikke er sulten eller tørst. Herodes ber deretter Salome om å danse for ham, "Tanz für mich, Salome", selv om moren motsetter seg. Han lover å belønne henne med hjertets ønske - selv om det er halve hans kongerike.
Etter at Salome har undersøkt løftet hans, og han sverger å ære det, forbereder hun seg på "dansen med de syv slør". Denne dansen, veldig orientalsk i orkestrering, får henne til å fjerne de syv slørene sakte, til hun ligger naken ved hans føtter. Salome krever da hodet til profeten på et sølvfat. Moren kakler av glede. Herodes prøver å fraråde henne ved å tilby juveler, påfugler og templets hellige slør. Salome står fortsatt på sitt krav om Jochanaans hode, og tvinger Herodes til å tilslutte seg kravene. Etter en desperat monolog av Salome, kommer en bøddel ut av brønnen og leverer det avskårne hodet slik hun ba om.
Salome erklærer nå sin kjærlighet til det avskårne hodet, kjærtegner det og kysser lidenskapelig profetens døde lepper. Forferdet beordrer Herodes soldatene sine: "Drep den kvinnen!" De skynder seg fremover og knuser Salome under skjoldene.
Musikk[rediger | rediger kilde]
Musikken i Salome inkluderer et system med ledemotiver, eller korte melodier med symbolske betydninger. Noen er tydelig assosiert med karakterer som Salome og Jochanaan (døperen Johannes). Andre er mer abstrakte i betydningen.[11] Strauss bruk av ledemotiver er kompleks, med både symbolikk og musikalsk form underlagt tvetydighet og transformasjon. Noen ledemotiver, spesielt de som er knyttet til Herodes, endrer seg ofte i form og symbolsk betydning, noe som gjør det nytteløst å knytte dem til en bestemt betydning.[11] Strauss ga navn til noen av ledemotivene, men ikke konsekvent, og andre har tildelt en rekke navn. Disse navnene illustrerer ofte tvetydigheten til visse ledemotiver. For eksempel har Gilmans etiketter en tendens til å være abstrakte (som "lengsel", "sinne" og "frykt"),[12] mens Otto Roese er mer konkret (han kalte Gilmans "frykt"-ledemotiv for "Herodes skala"). Når det gjelder det viktige ledemotivet knyttet til Jochanaan, som har to deler, kalte Gilman den første delen "Jochanaan" og den andre delen "profeti", mens Roese merker dem omvendt. Etiketter for ledemotivene er vanlig, men det er ingen endelig autoritet. Derrick Puffett advarer mot å lese for mye i slike etiketter.[11] I tillegg til ledemotivene er det mye symbolsk bruk av musikalsk farge i operaens musikk. For eksempel høres en tamburin hver gang det refereres til Salomes dans.[11]
Harmonien til Salome bruker utvidet tonalitet, kromatikk, et bredt spekter av nøkler, uvanlige modulasjoner, tonal tvetydighet og polytonalitet. Noen av hovedpersonene har nøkler knyttet til seg, som Salome og Jochanaan, og det samme gjør noen av de store psykologiske temaene, som begjær og død.
Innspillinger av Salome (utvalg)[rediger | rediger kilde]
| År | Rollebesetning:
(Salome, Jochanaan, Herodes, Herodias, Narraboth) |
Dirigent,
Orkester |
Etikett,
Katalognummer |
|---|---|---|---|
| 1949 | Ljuba Welitsch, Herbert Janssen,
Frederick Jagel, Kerstin Thorborg, Brian Sullivan |
Fritz Reiner
Metropolitan Opera House Orchestra (Live-innspilling fra Metropolitan 12. mars) |
CD: Gebhardt
JGCD 0013 |
| 1951 | Inge Borkh, Hans Hotter,
Max Lorenz, Irmgard Barth, Lorenz Fehenberger |
Joseph Keilberth | CD: Cantus Classics
500705 |
| 1961 | Birgit Nilsson, Eberhard Wächter,
Gerhard Stolze, Grace Hoffman, Waldemar Kmentt |
Georg Solti | CD: Decca
475 7528; 000692102 (USA) |
| 1969 | Montserrat Caballé, Sherrill Milnes,
Richard Lewis, Regina Resnik, James King |
Erich Leinsdorf | CD: RCA Red Seal
88843058482 (2) |
| 1970 | Gwyneth Jones, Dietrich Fischer-Dieskau,
Richard Cassilly, Mignon Dunn, Wiesław Ochman |
Karl Böhm
Hamburgische Staatsoper (Live-innspilling fra Hamburg 4. november) |
CD: Deutsche Grammophon
445 319-2 |
| 1977 | Hildegard Behrens, José van Dam,
Karl-Walter Böhm, Agnes Baltsa, Wiesław Ochman |
Herbert von Karajan
Wiener Philharmoniker (innspilling fra Salzburg-festivalen 26. juli) |
CD: Celestial Audio
CA 645 |
| 1990 | Jessye Norman, James Morris,
Walter Raffeiner, Kerstin Witt, Richard Leech |
Seiji Ozawa | CD: Philips
432 153-2 |
| 1991 | Cheryl Studer, Bryn Terfel,
Horst Hiestermann, Leonie Rysanek, Clemens Bieber |
Giuseppe Sinopoli | CD: Deutsche Grammophon
431 810-2 |
| 1999 | Inga Nielsen, Robert Hale,
Reiner Goldberg, Anja Silja, Deon van der Walt |
Michael Schønwandt | CD: Chandos
CHAN9611 |
| 2017 | Emily Magee, Wolfgang Koch,
Peter Bronder, Michaela Schuster, Benjamin Bruns |
Andrés Orozco-Estrada
Frankfurt Radio Symphony (hr-Sinfonieorchester) |
CD: Pentatone
PTC 5186602 |
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Gilman, Lawrence (1907). Strauss' Salome: A Guide to the Opera, with Musical Illustrations. J. Lane.
- John, Nicholas (2011). Salome/Elektra: English National Opera Guide 37. Oneworld Classics. ISBN 978-0714544380
- Kennedy, Michael (2001). The New Penguin Opera Guide. New York: Penguin Putnam. ISBN 0-14-029312-4.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «"Salome". Boosey & Hawkes».
- ^ Richard Strauss, Salome. Cambridge [England]: Cambridge University Press. 1989. s. 92–93. ISBN 0-521-35172-3. OCLC 19126034.
- ^ Kennedy, Michael (2001). The new Penguin opera guide. London: Penguin. s. 889. ISBN 0-14-029312-4. OCLC 48629111.
- ^ Charles Reid, Thomas Beecham: An Independent Biography, 1961, s. 103
- ^ a b c The new Penguin opera guide. London: Penguin. 2001. s. 889. ISBN 0-14-029312-4. OCLC 48629111.
- ^ a b «"Salome (1) Metropolitan Opera House: 01/22/1907". archives.metoperafamily.org. Metropolitan Opera.». Arkivert fra originalen 4. mai 2021. Besøkt 4. mai 2021.
- ^ "Comments on Events: Salome in New York". Musical News. 32 (836): 229–230. 9 March 1907. (engelsk). 1907.
- ^ «Richard Strauss Salome - Opera». www.boosey.com. Besøkt 4. mai 2021.
- ^ «Gherardo Casaglia - Almanacco». almanac-gherardo-casaglia.com. Besøkt 4. mai 2021.
- ^ «Claudia Heine; Salome Reiser [de] (2019). "Introduction" (PDF). Salome (critical ed.). Schott Music. p. XXIII. ISBN 978-3-7957-0980-8.» (PDF).
- ^ a b c d Richard Strauss, Salome. Cambridge [England]: Cambridge University Press. 1989. s. 68–69. 82. ISBN 0-521-35172-3. OCLC 19126034.
- ^ 1878-1939., Gilman, Lawrence, (1907). Strauss' "Salome" : a guide to the opera. Lane. OCLC 227883179.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Salome (opera) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons