Albert Lebrun
| Albert Lebrun | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 29. aug. 1871[1][2][3][4]  Mercy-le-Haut, Meurthe-et-Moselle, Frankrike | ||
| Død | 6. mars 1950[1][2][3][4] (78 år) Paris, Frankrike | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, ingeniør, entomolog | ||
| Utdannet ved | École polytechnique École des mines de Paris | ||
| Ektefelle | Marguerite Lebrun (1902–1947) | ||
| Barn | Marie Freysselinard | ||
| Parti | Alliance Démocratique | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Mercy-le-Haut | ||
| Medlem av | Académie des sciences d'outre-mer | ||
| Utmerkelser | 11 oppføringer
Storkors av Æreslegionen
Den hvite ørns orden (1932) Æreslegionens stormester Storkors av Kambodsjas orden Storkors av Annams drageorden Anjouans stjernes orden Storkors av Ordenen Nichan el Anouar Serafimerordenen Storkorsridder av Order of the Bath Kristusordenen Ridder av Elefantordenen (1933)[5] | ||
| Frankrikes 15. president | |||
| 1932 - 1940 | |||
| Forgjenger | Paul Doumer | ||
| Etterfølger | Vincent Auriol ingen president fra 1940-1947 | ||
| Signatur | |||
.png) | |||
Albert Lebrun (født 29. august 1871 i Mercy-la-Haut, død 6. mars 1950 i Paris) var en fransk politiker. Han var Frankrikes president fra 1932 til 1940 og dermed den siste presidenten i den tredje republikk. Han var medlem av partiet Alliance Démocratique (AD). Han ble erstattet av Philippe Pétain da Frankrike inngikk våpenhvile med Tyskland i 1940, men gikk offisielt aldri av.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Lebrun kom fra en bondefamilie. Han utdannet seg til gruveingeniør i Vesoul og Nancy. Han var opprinnelig gruveingeniør og lærer ved École des hautes études commerciales. Han forlot sitt fagfelt da han var 29 år og gikk da inn i politikken.
Politiker[rediger | rediger kilde]
Han tilhørte i perioden 1900–1920 deputertkammeret, var koloniminister 1911–1912 i Joseph Caillaux' regjering, i Raymond Poincarés regjering 1912–1913, i Gaston Doumergues regjering 1913–1914 samt i Georges Clemenceaus regjering i 1917.
Fra 1918 til 1919 var han minister for de befridde områdene i Clemenceaus regjering.
Han var medlem av senatet 1920–1932, dets visepresident 1926-31 og senatets president 1931–1932.
Etter mordet på Paul Doumer måtte det finnes en ny president. Det ble gjort forsøk på å finne en kandidat som kunne aksepteres av både høyre- og venstresiden. Valget falt på Lebrun, som fikk 633 av 826 avgitte stemmer. Lebrun var ellers en utpreget høyremann som politisk stod Poincaré nær.[6]
President[rediger | rediger kilde]
Han var Frankrikes president og fyrste av Andorra 1932–1940. Han ble erstattet av Philippe Pétain da Frankrike inngikk våpenhvile med Tyskland i 1940, men offisielt gikk han aldri av.[trenger referanse]
Den 9. august 1944, da de allierte gjenopprettet den franske regjering, møtte Lebrun Charles de Gaulle og anerkjente generalens lederskap, og forklarte at han ikke hadde kunnet fratre som president fordi Nasjonalforsamlingen var blitt oppløst etter det franske nederlaget og da hadde han ingen lovlig instans som kunne ta imot hans avskjed.[trenger referanse]
Etter krigen levde Lebrun som pensjonist. Han døde av lungebetennelse i Paris den 6. mars 1950 etter lengre tids sykdom.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Albert-Lebrun, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b oppført som Albert François Labrun, sdei.senckenberg.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.senat.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.legiondhonneur.fr, besøkt 15. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Carlquist, Gunnar, red. (1933). Svensk uppslagsbok. Bd 16. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 1097.
- ^ «Albert Lebrun Taken by Death». Associated Press. 6. mars 1950. Besøkt 15. mars 2011.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
| Forgjenger: Paul Doumer |
Frankrikes president |
Etterfølger: Vincent Auriol (ingen president i perioden 1940–1947) |