Theravādatekster i tibetansk språkdrakt

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Theravādatekster i tibetansk språkdrakt er en artikkel om tekster i den tibetanske buddhistiske kanon som tilhører skolen Theravāda. Tekstene finnes både i Kangyur og Tengyur, og omfatter både sūtraer og avhandlinger. De ble oversatt fra pāḷi til tibetansk på begynnelsen av 1300-tallet av singaleseren Ānandaśrī fra Sri Lanka og den tibetanske oversetteren Tharpa Lotsawa Nyima Gyaltsen Palzangpo.

Kangyur[rediger | rediger kilde]

Omtale i akademika[rediger | rediger kilde]

Den første omtale av tekstene som behandles her, ble gjort av den ungarske lingvisten, orientalisten og tibetologen Sándor Kőrösi Csoma (1784–1842) i hans Analysis of the Kanjur i 1836-1839.[1] Den neste omtalen kom i 1881 av den franske orientalisten Léon Feer (1830–1902). Han beskrev dem som textes traduits de Pāḷi (tekster oversatt fra pāḷi); i 1883 publiserte han en oversettelse av åtte tekster (Toh. 31, Toh. 36-40, Toh. 42-43) og deler av Toh. 32. Han sammenlignet dem med ekvivalenter på pāḷi og beslektede tekster fra skolen mūlasarvāstivāda.[2]

I 1929 ga Marcelle Lalou (1890–1967) en tabulær liste over de 13 tekstene som finnes i Narthang- og Peking Kangyur, med kryssreferanser til Berlin Kangyur, pāḷiparalellene, parittas og oversettelsen til Feer. I 1968 ble deres titler på sanskrit, tibetansk og mongolsk, slik vi finner dem i den mongolske Kangyur, listet opp av den østerrikske mongologen Friedrich Alexander Bischoff (1928–2009), som også oversatte deres kolofoner fra mongolsk.[3]

Pāḷiparalellene for Toh.31-34 og Toh. 43 ble notert i Tōhoku-katalogen som ble publisert i august 1934.[4] Pāḷiekvivalentene for Toh.31-34, Toh. 36 (del A) og Toh. 38-43 ble gitt i nytrykkene av katalogene for Otani og Peking Kangyur, som ble utgitt i 1930-1932 og 1961.[5][6] Pāḷiparalellene til Toh. 35 og Toh. 43 ble gitt av Sylvain Lévi (1863–1935) i 1932.[7]

De 13 tekstene ble oversatt fra «språket i India» (རྒྱ་གར་སྐད, rgya gar skad), som vanligvis betyr sanskrit. Léon Feer var trolig den første som beskrev originalenes språk som pāḷi. Edward Conze (1904–1979) hevdet derimot det motsatte i 1978. Han skrev: «[de 13 tekstene] er noen ganger hevdet å ha blitt oversatt fra pāḷi, men de varierer for mye fra pāḷiteksten, og ved nærmere undersøkelse viser de seg å være hīnayānasūtraer [Sic] fra kanonen til sarvāstivāda og andre hīnayānasekter som var i kontakt med Tibet».[8]

Dette er ikke riktig. Sūtraene har nære ekvivalenter i pāḷikanonen, de er blitt oversatt fra pāḷi og tilhører skolen theravāda.[9] I 1993 utga Peter Skilling (f. 1949) en publikasjon hvor han påviste at originalspråket var pāḷi.[10]

Padmakara Translation Group har påtatt seg oppdraget å oversette 13 av de 14 sūtraenee, samt kapittelet fra Vimuttimagga (Toh. 306) til engelsk. De to første ble publisert 26. september 2023. Pr 28. september 2023 er 1 er under oversettelse, mens oversettelsen av 10 tekster ikke er påbegynt.[11] Toh. 306 er under oversettelse.

Oversetterne[rediger | rediger kilde]

Det finnes 13 (eller 14) theravādasūtraer i tibetansk oversettelse. De ble oversatt i det første tiår av 1300-tallet ved nyingma-klosteret Tharpa Ling (ཐར་པ་གླིང), i kongedømmet Bumthang, som senere ble en av de ni provinsene i Bhutan. Klosteret befinner seg ikke langt unna Shaluklosteret 22 km sør for Shigatse i det sentrale Tibet. Oversetterne var singaleseren Ānandaśrī (ཨཱ་ནནད་ཤྲཱི།) fra Sri Lanka og den tibetanske oversetteren Tharpa Lotsawa Nyima Gyaltsen Palzangpo, også omtalt som Nyima Gyaltsen (ཉི་མ་རྒྱལ་མཚན།). Sistnevnte var en av lærerne til sakyamesteren Butön Rinchen Drup (བུ་སྟོན་རིན་ཆེན་གྲུབ, 1290–1364).[12]

Shaluklosteret 22 sør for Shigatse i det sentrale Tibet.
Foto: Gerd Eichmann (25. mai 2014)

Kolofonen til Toh. 31 beskriver oversetterne som «den store Paṇḍita Ānandaśrī – fra øyen Ceylon, en reise på 600 yojanas til sør for Vajrāsana, Bodhimaṇḍa (hvor Buddha fikk sin oppvåkning), som på fullkommen måte hadde entret det religiøse liv (lavere ordinasjon) fra en brāhmaṇa-familie, som hadde tatt den fulle ordinasjon og gjennomgående mestret Tripiṭaka – og den lærde (bahuṡruta) oversetter, ṡākyamunken Nyima Gyaltsen Palzangpo». Den sier videre at oversettelsen ble gjort «i setet for oversettelser, det store klosteret (mahāvihāra) av det strålende Tharpa Ling».[12]

Det finnes en 14. sūtra (Toh. 4472) som er en avart av Maitrīsūtra (Toh. 35). Denne teksten ble oversatt i året 1307 e.Kr. i sakyaklosteret[a] og er kun tilstede i Berlin- (B 82.4), Lhasa- (H 349),[14] Narthang- (N 328)[15] og Peking Kangyur (Q 1010)[16][17]

Det finnes også en 15. tekst i Kangyur. Dette er ingen sūtra, men et kapittel av en avhandling. Likevel er det av ukjente grunner også plassert i den generelle sūtraseksjon (Toh. 306).[18] Denne avhandlingen er tredje kapittel kapittel av Vimuttimagga eller «frihetens vei». Det er et utdrag av en avhandling av Arahant Upatissa fra det 1. eller 2. århundre e.Kr.[18]

Disse 15 tekstene er de eneste som tilhører skolen theravāda i Kangyur.[19]

«De nye oversettelser»[rediger | rediger kilde]

Sūtraene er stort sett fraværende i den kinesiske buddhistiske kanon; unntaket er Giryānandasūtra (Toh.39), som trolig ble oversatt fra tibetansk. De er også fraværende i deler av den tibetanske buddhistiske kanon. De befinner seg i Kangyur, men er ikke tilstede i enkelte perifere utgaver av denne tekstsamlingen. De er ikke tilstede i Phug Bhrag Kangyur[20] eller i Newark Kangyur fra Batang.[21]

Singalesiske buddhistmunker messer en paritta for en kvinne.
Foto: 1900 Album of Photography in Siam (1900)

Sūtraene var den siste gruppe med sūtraer som ble tilføyd sūtraseksjonen i Kangyur. I sitt historieverk «Buddhismens historie» (ཆོས་འབྱུང, chos 'byung) fra 1322 kalte Butön Rinchen Drup dem for «de nylige oversettelser» (གསར་དུ་འགྱུར་བ, gsar du ’gyur ba).[22]

Denne benevnelsen ble også brukt av redaktørene av Lithang Kangyur (1608–1621),[23] av Terdak Lingpa (1646–1714), i katalogen til Dergé Kangyur (བཀའ་འགྱུར་དཀར་ཆག་, bka' 'gyur dkar chag) fra 1733 og i katalogen til Urga Kangyur fra 1910.[24] Katalogen i Lithang Kangyur sier: śes rab kyi pha tol tu phyin pa śes rab sna tshogs dań | mdo gsar 'gyur gyi bskor pu sti scig; gsar 'gyur mdo la.[25] I katalogen til Urga Kangyur heter det: śes rab sna tshogs dań mdo gsar 'gyi skor pu sta ka gcig la.[26]

Urga Kangyur har for øvrig en tibetansk oversettelse av Tathāgata-aṣṭottaraśataka (U.361, Toh. 4468) som ikke skal drøftes her; i margen har den merknaden mdo sde gsar 'gyur, som betyr parittasūtra. Av de 13/14 sūtraene som omtales her, blir 9 betegnet som paritta i pāḷikanonen.[27][28]

Katalogen til Lhasa Kangyur (1920–1934) kaller dem «gruppen av 13 sūtraer» (མདོ་ཚན་བཅུ་སུམ་པོ, mdo tshan bcu sum po). I folio 438a.7 heter det: śes phyin sna tshogs dań | mdo gsar 'gyi skor,[29] og i folio 439a.5 heter det: mdo tshan bcu gsum po.[30] Katalogene til Peking- (bind 151, Dkarchag I, 13.a4-5) og Narthang Kangyur[31] mangler en generell tittel på disse sūtraene, og lister dem bare opp enkeltvis uten å gi flere detaljer.[32]

Tekstene i forskjellige utgaver av Kangyur[rediger | rediger kilde]

Lhasa Kangyur ved Depungklosteret i Lhasa, Tibet
Foto: Dennis Jarvis (17. november 2006)

Vi tar her for oss åtte utgaver av Kangyur som er basert på Tshalpa Kangyur, et manuskript fra 1347-1351: Berlin-, Dergé, Lhasa-, Lithang-, Peking-, Urga-, Narthang- og Chone Kangyur.[33] Berlin Kangyur er et manuskript, men de andre syv er trykt med xylografer. Den andre linjen baserer seg på Tempangma-manuskriptet fra Gyangzē (རྒྱལ་རྩེ, rGyal rtse). Manuskriptet er fra 1431 og befinner seg i nasjonalbiblioteket i Mongolia.[34] Det er supplert av to nedtegnelser av «mottatte lærdommer» (གསན་ཡིག, gSan Yig), den ene av Jaya-pandita Blo-bzang-'phrin-las (1642-1708), den andre av 'Jam dbyańs bźad pa'i rdo rje (1648-1721).[35]

Tempangma-tradisjonen i denne artikkelen omfatter London-, Stog-palassets-, Tokyo- og Ulan Bator Kangyur.[36]

I utgaver innenfor tradisjonen Tshalpa Kangyur er disse sūtraene plassert i det siste bind med «diverse (mindre) prajñā[pāramitāsūtraer]» (ཤེས་​རབ་​སྣ་​ཚོགས། · shes rab sna tshogs/) innenfor seksjonen prajñāpāramitā (ཤེར་ཕྱིན།, sher phyin/). Og det på tross av at disse sūtraene ikke er en del av prajñāpāramitālitteraturen.[32] Et manuskript av Kangyur fra Tawang (O rgyan gliṅ, ཨོ་རྒྱན་གླིང) i Mon-regionen i det vestlige Tibet, inkluderer alle tekstene i siste bind av prajñāpāramitāseksjonen. Det tilhører for øvrig verken linjen Tshalpa eller Tempangma.[20][37]

I alle utgaver av Kangyur som er basert på Tshalpa Kangyur, opptrer de som tekst nr 13–25; unntaket er Lhasa -og Urga Kangyur; i syv utgaver av Kangyur er sūtraene i siste bind av prajñāpāramitāseksjonen, i Chone Kangyur er de i sjette av det åttende og siste bind av denne seksjonen.[32] I Narthang- og Lhasa Kangyur er de lokalisert på slutten av denne seksjonen.[38]

I Lhasa-, Lithang-, Narthang- og Peking Kangyur er de plassert siste bind av den [generelle] sūtraseksjon (མདོ་སྡེ། · mdo sde/). [38]

Prajñāpāramitā ?[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Paritta

Butön Rinchendrup var usikker på om disse sūtraene skulle klassifiseres som mahāyanasūtraer (som deres inkludering i prajñāpāramitāseksjonen antyder) eller som theravādalitteratur (som samtidige lærde betraktet dem som).[39]

I Butön's liste over tibetanske tekster går sūtraene fra katalognummer 369 til 380 i del VII som omfatter «diverse mahāyanasūtraer» (ཐེག་པ་ཆེན་པོའི་མདོ་སྡེ་སྣ་ཚོགས, theg pa chen po'i mdo sde sna tshogs). Butön utrykker tvil på om tekstene er duplikater av tidligere oversettelser.[39] Butön skriver: «Selv om de (13) nylig oversatte sūtraer ikke tilhører prajñāpāramitā, ble oversettelser fra den sene periode plassert sammen i slutten av dette bind. Det kan synes som om de ble plassert der uten å ta i betraktning hvorvidt de tilhørte den store eller den lille vogn (di rnams sṅar gyi daṅ los mi zlos theg pa che chuṅ gaṅ yin dpyad par bya'o), og uten å ta i betraktning at de er duplikater av tidligere oversettelser. Her har vi gjort det samme».[40]

I Tibet er sūtraene omtalt som paritta (གསར་འགྱུར། · gsar 'gyur/). Dette er tekster som høytleses for å oppnå beskyttelse. En slik status har også 9 av tekstene innenfor skolen theravāda; deres lykkebringende stilling (som en slags talisman) kan forklare årsaken til at de er plassert som en konklusjon på prajñāpāramitāseksjonen.[41]

Tidligere mūlasarvāstivāda-avarter av tekstene eksisterte. Dette ser vi hvis vi konsulterer London-, Narthang-, Stog palassets- og Tokyo Kangyur. For mahāsamayasūtra (Toh. 34) sier kolofonen at «den nåværende teksten stemmer fullstendig overens med den tidligere oversettelsen». Denne tidligere oversettelse må være mūlasarvāstivāda-varianten mahāsamajasūtra, som ble oversatt ca 800 av Jinamitra og andre. Kolofonen til Maitrīsūtra sier at teksten dveler ved samme emne som den tidligere Maitreya vyākaraṇa.[39] Kolofonen til Candrasūtra (Toh. 42) merker seg at «der er også en tidligere oversettelse». Dette refererer til en anonym oversettelse med samme tittel. Dette går frem av Stog palassets og Tokyo Kangyur, hvor det heter at «det er opplagt at dette er den samme sūtraen som ble oversatt av Tharpa lotsa». Redaktørene av Thempangmautgaven merket seg at de to tekstene var beslektet. Kolofonen til Mahāmaṅgalasūtraen merket seg også en tidligere oversettelse ved navn Devaparipŗcchā maṅgalagāthā fra en ukjent skole.[42] Kolofonene nevner også en tidligere oversettelse av Mahākāśyapasūtra (Toh. 40).

Toh. 33 og Toh. 34 er ekvivalenter til to av de ti mahāsūtraer til skolen mūlasarvāstivāda (Toh 656/1061 og Toh 653/1062). I kolofonen til den første heter det at «det er opplagt at dette er den samme sūtra som ble oversatt av Tharpa Lotsaba». Den andre har en annen tittel på tibetansk.[42]

Lokaliseringen i Kangyur[rediger | rediger kilde]

Nedenfor vises sūtraene i Dergè Kangyur (D.32–D.44 og D.307) med antall bampos, bind og sidetall. Vi har også brukt nummereringen (Toh. 31–43 og Toh. 306) i katalogen over tibetanske buddhistiske skrifter fra universitetet i Tōhoku som ble publisert i august 1934 av Hukuju Ui og Yensho Kanakura.[4]

I tillegg har vi vist katalognummeret for 11 andre utgaver av Kangyur: Berlin (B), Cone (C), Lhasa (H), Lithang (J), London (L), Urga (M), Narthang (N), Peking (Q), Stog (S), Tokyo (T), Ulan Bator (U). Vi har også angitt katalognummer hos Butön Rinchen Drup.[43]

Endelig oppgis tittelen på tibetansk, sanskrit og pāḷi, med referanser til pāḷikanonen (tipiṭaka). Vi har benyttet katalogiseringen som brukes av Pāḷi Text Society. For tekster som også er parittas (sinhala: පිරිත්) har vi oppgitt katalognumrene i Cātubhāņavārapāḷi, the Text of the Four Recitals or the Great Book of Protections Sinhala-Maha Pirit Pota.[44][45]

Toh. Tittel Bampos Sider Bind/Folio
Toh. 31
D.32 		Sūtraen om å dreie dharmas hjul
ཆོས་འཁོར་རབ་ཏུ་བསྐོར་བའི་མདོ།།
chos 'khor rab tu bskor ba'i mdo/
Dharmacakrapravartanasūtra [11]

Dhammacakkappavattana sutta
Saṃyuttanikāya, V 420.25-424.11
Maha Pirit Pota 22 [44] 		1[46] (D) 5.857 [46]
(C) 6.5 [47]
(H) 11 [48] 		D.32, bind 34 (ཀ, ka) folio 180b.1-183a.7 [46]

C.1014, bind 78 (ཀ, ka), folio 194a.3-197a.7 [47]
H.32, bind 34 (ཀ, ka), folio 268a.1-273a.1[48]
B(40).13, J 26, L XXXCI(1),
M 31, N 347, Q 747, S 289, T 286, U 335, Butön 378 [44]
Toh. 32
D.33 		Beretning om Buddhas tidligere liv
སྐྱེས་པ་རབས་ཀྱི་གླེང་གཞི།
skyes pa rabs kyi gleng gzhi/
Jātakanidāna [11]

Jātakanidāna
Jātaka aṭṭhakathā, Vol.I 2,1-94,30 [44] 		1[49] (D) 133.714 [49]
(C) 161.625 [50]
(H) 229.571429 [51] 		D.33, bind 34 (ཀ, ka) folio 183a.7-250a.5 [49]

C.1015, bind 78 (ཀ, ka), folio 197a.7-278a.4 [50]
H.33, bind 34 (ཀ, ka), folio 273a.1-388a.5 [51]
B(40).14, J 27, L XXXVI(2),
M 32, N 348, Q 748, S 290, T 287, U 336, Butön 379 [52]
Toh. 33
D.34 		Sūtraen om Āṭānāṭīya
ལྕང་ལོ་ཅན་གྱི་ཕོ་བྲང་གི་མདོ།
lcang lo can gyi pho brang gi mdo/
Âṭānāṭiyasūtra [11]

Âṭānāṭiya sūtta
D 32, Vol.III 194-206
Maha Pirit Pota 29 [53] 		1 [54] (D) 18.857 [54]
(C) 22.125 [55]
(H) 31 [56] 		D.34, bind 34 (ཀ, ka) folio 250a.5-259b.4 [54]

C.1016, bind 78 (ཀ, ka), folio 278a.4-289a.5 [55]
H.34, bind 34 (ཀ, ka), folio 388a.5-403a.5 [56]
B(40).15, J 28, L XXXVI(3),
M 33, N 349, Q 749, S 291, T 288, U 337, Butön 380 [53]
Toh. 34
D.35 		Sūtraen om den store forsamling
འདུས་པ་ཆེན་པོའི་མདོ།
'dus pa chen po'i mdo/
Mahāsamayasūtra [11]

Mahāsamaya sutta
D 20, Vol.II 253-262
Maha Pirit Pota 23 [57] 		1 [58] (D) 7 [58]
(C) 7.875 [59]
(H) 11.1428571[60] 		D.35, bind 34 (ཀ, ka) folio 259b.4-263a.4 [58]

C.1017, bind 78 (ཀ, ka), folio 289a.5-293a.4[59]
H.35, bind 34 (ཀ, ka), folio 403a.5-409a.6 [60]
B(40).16, J 29, L XXXVI(4),
M 34, N 350, Q 750, S 292, T 289, U 338, Butön 374 [57]
Toh. 35
D.36 		Sūtraen om Maitreya
བྱམས་པའི་མདོ།
byams pa'i mdo/
Maitrīsūtra [11]

* Metteya sutta
[finnes ikke i pāḷikanonen, men er en
ikke-kanonisk prosa tekst med vers fra Anāgatavaṃsa,
se også Toh. 4472] [57] 		1 [61] (D) 13.571 [61]
(C) 14.875 [62]
(H) 21.4285714 [63] 		D.36, bind 34 (ཀ, ka) folio 263a.4-270a.1 [61]

C.1018, bind 78 (ཀ, ka), folio 293a.4-301a.3[62]
H.36, bind 34 (ཀ, ka), folio 409a.6-420a.2 [63]
B(40).17, J 30, L XXXVI(5),
M 35, N 351, Q 751, S 293, T 290, U 339, Butön 375 [57]
Toh. 4472
Q.1010
N.238
H.349 		Den hellige sūtraen om Maitreya
འཕགས་པ་བྱམས་པའི་མདོ་ཟེས་བྱ་བ
'phags pa byams pa'i mdo zes bya ba
Âryamaitrīsūtranāma [64]

* Metteya sutta
[finnes ikke i pāḷikanonen, men er en
ikke-kanonisk prosa tekst med vers fra Anāgatavaṃsa,
se også Toh. 35] [64] 		1 [16] (Q) 15.75 [16]
(H) 22 [14] 		Q 1010, mdo sde (མདོ་སྡེ།), bind 91 (ཧུ, hu), (30), no.4,
folio 304.a5-311.b3 [64][16]
N 328, bind 74 (ས. sa), mdo sde (མདོ་སྡེ།) (28), no.3,
folio 467a.1-477b.4 [64][15]
H.349, bind 74 (ས. sa), mdo sde (མདོ་སྡེ།) (28), no.3,
folio 478a.7-489a.7 [64][14]
Berlin, bind 82 (ཨ, a), mdo sde (མདོ་སྡེ།) (30), no.4 [64]
Toh. 36
D.37 		Sūtraen om meditasjonen på kjærlig vennlighet
བྱམས་པ་བསྒོམ་པའི་མདོ།
byams pa bsgom pa'i mdo/
Maitribhāvanāsūtra [11]

En kombinasjon av to pāḷitekster, som begge er parittas:
Metta sutta
D 270a2-7, A V 342, 1-14
Maha Pirit Pota 11 (Mettānisaṃsa sutta)
Mūgapakkhajātaka
D.270a7-b6
Jātaka 538, Ja IV 14,5*-25* (vv12-21)
Maha Pirit Moha 12 (Mittānisaṃsaṃ) [65] 		1 [66] (D) 2 [66]
(C) 1.875 [67]
(H) 3 [68] 		D.37, bind 34 (ཀ, ka) folio 270a.1-271a.1 [66]

C.1019, bind 78 (ཀ, ka), folio 301a.3-302a.2[67]
H.37, bind 34 (ཀ, ka), folio 420a.2-421a.2 [68]
B(40).18, J 31, L XXXVI(6)
M 36, N 352, Q 752, S 294, T 291, U 340, Butön 376 [69]
Toh. 37
D.38 		Sūtraen om fordelene med de fem forskriftene
བསླབ་པ་ལྔའི་ཕན་ཡོན་གྱི་མདོ།
bslab pa lnga'i phan yon gyi mdo/
Pañcaśikṣānusaṃsasūtra [11]

[Denne teksten består av to deler].
A II 61,15-62,11
Samajīvin (tilsvarer D.38, bind 34, folio 271a1-b3)
Del II mangler på pāḷi
(tilsvarer D.38, bind 34, folio 271.b3-276.a5) [70] 		1 [71] (D) 10.571 [71]
(C) 13 [72] 		D.38, bind 34 (ཀ, ka) folio 271a.1-276a.5 [71]

C.1020, bind 78 (ཀ, ka), folio 302a.2-308a.2[72]
B(40).19, H 38, J 32, L XXXVI(7)
M 37, N 353, Q 753, S 295, T 291, U 341, Butön 377 [70]
Toh. 38
D.39 		Sūtraen om Giriyānanda
རིའི་ཀུན་དགའ་བོའི་མདོ།
ri'i kun dga' bo'i mdo/
Giryānandasūtra [11]

Giri
A V 108,18-112,18
Girimānanda sutta
Maha Pirit Pota 20 [73] 		1 [74] (D) 5.571 [74]
(C) 6.25 [75] 		D.39, bind 34 (ཀ, ka) folio 276a.5-279a.2 [74]

C.1021, bind 78 (ཀ, ka), folio 308a.2-311a.4[75]
B(40).20, H 39, J 33, L XXXVI(7)
M 38, N 354, Q 754, S 296, T 293, U 342, Butön 369 [73]
Toh. 39
D.40 		Sūtraen om temmingen av Nāgakongen Nandopananda
ཀླུའི་རྒྱལ་པོ་དགའ་བོ་ཉེར་དགའ་འདུལ་བའི་མདོ།
klu'i rgyal po dga' bo nyer dga' 'dul ba'i mdo/
Nandopanandanāgarājadamanasūtra [11]

Nandopanadāgarājadamana sutta
Vishuddhimagga XII § 106-116
Theragāthā Aṭṭhakathā
III 177,4-179.20 [76] 		1 [77] (D) 4.857 [77]
(C) 5 [78] 		D.40, bind 34 (ཀ, ka) folio 279a.2-281b.1 [77]

C.1022, bind 78 (ཀ, ka), folio 311a.4-314a.4[78]
B(40).21, H 40, J 34, L XXXVI(7)
M 29, N 355, Q 754, S 303, T 300, U 349, Butön 370 [76]
Toh. 40
D.41 		Mahākāśyapa sūtra
འོད་སྲུང་ཆེན་པོའི་མདོ།
'od srung chen po'i mdo/
Mahākāśyapasūtra [11]

S V 79,18-80,18
Gilāna
Mahākassapattherabojjhańgaṃ
Maha Pirit Pota 17 [79] 		1 [80] (D) 1.714 [80]
(C) 2 [81] 		D.41, bind 34 (ཀ, ka) folio 281b.1-282a.6 [80]

C.1023, bind 78 (ཀ, ka), folio 314a.4-315a.4[81]
B(40).22, H 41, J 35, L XXXVI(16)
M 50, N 356, Q 756, S 394, T 301, U 250, Butön 371 [79]
Toh. 41
D.42 		Sūtraen om solen
ཉི་མའི་མདོ།
nyi ma’i mdo
Sūryasūtra [82]

Suriya sutta
S I 51, I-24
Suriyaparitta
Maha Pirit Pota 15 [79] 		1 [83] (D) 1 [83]
(C) 1 [84] 		D.42, bind 34 (ཀ, ka) folio 282a.6-282b.6 [83]

C.1024, bind 78 (ཀ, ka), folio 315a.4-315a.4[84]
S.305 bind 87 (ཆི, chi), folio 215.b–216.a
B(40).23, H 42, J 36, L XXXVI(17)
M 41, N 357, Q 757, T 302, U 351, Butön 372 [79]
Toh. 42
D.43 		Sūtraen om månen
ཟླ་བའི་མདོ།
zla ba’i mdo
Candrasūtra [85]

Candima sutta
S I 50, 15-35
Candaparitta
Maha Pirit Pota 14 [86] 		1 [87] (D) 0.857 [87]
(C) 1 [88] 		D.43, bind 34 (ཀ, ka) folio 282b.6-283a.5 [87]

C.1025, bind 78 (ཀ, ka), folio 315a.4-316a.4[88]
B(40).24, H 43, J 37, L XXXVI(18)
M 42, N 358, Q 758, S 306, T 303, U 352, Butön deest [86]
Toh. 43
D.44 		Sūtraen om den store formue
བཀྲ་ཤིས་ཆེན་པོའི་མདོ།
bkra shis chen po'i mdo/
Mahāmaṅgalasūtra [11]

Maṅgala suta
Khuddakapāțha V, s. 2,25-3,26
Mahā maṅgala sutta
Sn 46,10-47,22
Maha Pirit Pota 7 [89] 		1 [90] (D) 2.286 [90]
(C) 2.5 [91] 		D.44, bind 34 (ཀ, ka) folio 283a.5-284a.7 [90]

C.1026, bind 78 (ཀ, ka), folio 316a.4-317a.8[91]
B(40).25, H 44, J 38, L XXXVI(19)
M 43/360, N 359, Q 759, S 307, T 304, U 353, Butön 373[89]
Toh. 306
D. 307 		Undervisningen i praktiseringen av strengheten
i «Frihetens vei» (Vimuttimagga)
རྣམ་གྲོལ་ལམ་ལས་སྦྱངས་པའི་ཡོན་ཏན་བསྟན་པ།
rnam grol lam las sbyangs pa'i yon tan bstan pa/
Vimuktimārgadhutaguṇanirdeśa [18]

Vimuttimagga (3. kapittel)[19] 		1 [92] (D) 15.429 [92] D. 307, bind 72 (ས, sa), folio 301a.3-302a.2 [92]

Noter[rediger | rediger kilde]

Type nummerering
  1. ^ Dateringen ble gitt av Erik Haarh i 1962; 1850 minus 543 = 1307. Ānandaśrī oversatte Toh. 4472 i samarbeid med Kun dga' rgyal mtshan Thub bstan bżan po – «munk, linjebærer, etterfølger til de store oversettere, som gjennom god lykke møtte Ānandaśrī» – i sakyaklosteret. Arbeidet var fullført «i den lyse halvdel av den første måneden av vinteren av ildgeitens (མེ་ལུག, me lug) år, 1850 år og 10 måneder etter bortgangen til læreren (Buddha), når Dharmarāja Ha shang var på tronen». Her brukes tidsregningen til theravāda som ble kjent i Tibet under kashmiren Śākyaśrībhadra (1127-1225). «Dharmarāja Ha shang» eller Zangpo Pal (1261–1323) ble Sakya Trizin i 1306, 45 år gammel, etter 16 års eksil i sør-Kina (fra 1282 til 1298) og 8 års innesperring i Tibet. Tittelen Ha shang («kinesisk munk») antyder at han ble ordinert i Kina før han ble ordinert i Tibet i 1313.[13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Coros 2015
  2. ^ Skilling s.98
  3. ^ Bischoff 1968
  4. ^ a b Ui 1934
  5. ^ Otani 1930
  6. ^ Otani 1965
  7. ^ Skilling s.100
  8. ^ Conze 1960, side 25
  9. ^ Skilling s.101
  10. ^ Skilling 1993
  11. ^ a b c d e f g h i j k l Padmakara
  12. ^ a b Skilling s.86
  13. ^ Skilling s.94-95
  14. ^ a b c H.349
  15. ^ a b N.328
  16. ^ a b c d Q.1010
  17. ^ Skilling s.94
  18. ^ a b c Vimuttimagga
  19. ^ a b Skilling s.135
  20. ^ a b Skilling s.77
  21. ^ Skilling s.78
  22. ^ Obermiller 1931
  23. ^ Imaeda 1984
  24. ^ Raghu, 1980
  25. ^ Imaeda 1984, s. 26
  26. ^ Raghu, 1980, s.11
  27. ^ Skilling s.73
  28. ^ U.361
  29. ^ Chandra 1983, s. 486
  30. ^ Chandra 1983, s. 877
  31. ^ Chandra 1983
  32. ^ a b c Skilling s.74
  33. ^ BUDA 2008
  34. ^ DPS
  35. ^ Skilling s.76
  36. ^ Skilling s.136
  37. ^ Universitet Wien
  38. ^ a b Skilling s.75
  39. ^ a b c Skilling s.79
  40. ^ Skilling s.82
  41. ^ Skilling s.83
  42. ^ a b Skilling s.80
  43. ^ Skilling s.102
  44. ^ a b c d Skilling s.103
  45. ^ Pirit pota
  46. ^ a b c D.32
  47. ^ a b C.1014
  48. ^ a b H.32
  49. ^ a b c D.33
  50. ^ a b C.1015
  51. ^ a b H.33
  52. ^ Skilling s.106
  53. ^ a b Skilling s.108
  54. ^ a b c D.34
  55. ^ a b C.1016
  56. ^ a b H.34
  57. ^ a b c d Skilling s.110
  58. ^ a b c D.35
  59. ^ a b C.1017
  60. ^ a b H.35
  61. ^ a b c D.36
  62. ^ a b C.1018
  63. ^ a b H.36
  64. ^ a b c d e f Skilling s.131
  65. ^ Skilling s.117-118
  66. ^ a b c D.37
  67. ^ a b C.1019
  68. ^ a b H.37
  69. ^ Skilling s.117
  70. ^ a b Skilling s.119
  71. ^ a b c D.38
  72. ^ a b C.1020
  73. ^ a b Skilling s.123
  74. ^ a b c D.39
  75. ^ a b C.1021
  76. ^ a b Skilling s.125
  77. ^ a b c D.40
  78. ^ a b C.1022
  79. ^ a b c d Skilling s.127
  80. ^ a b c D.41
  81. ^ a b C.1023
  82. ^ Padmakara Toh. 41
  83. ^ a b c D.42
  84. ^ a b C.1024
  85. ^ Padmakara Toh. 42
  86. ^ a b Skilling s.128
  87. ^ a b c D.43
  88. ^ a b C.1025
  89. ^ a b Skilling s.129
  90. ^ a b c D.44
  91. ^ a b C.1026
  92. ^ a b c D.307

Kilder[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Theravādatekster_i_tibetansk_språkdrakt&oldid=24110535»