Theravāda

Theravāda er den eldste retningen innenfor buddhismen som fortsatt praktiseres i dag, og sprang ut fra Anuradhapura (tidligere hovedstad på Sri Lanka) rundt 300 år f.kr. og anses i stor grad etablert av Arahanten Mahinda, sønn av den Indiske kong Ashoka. Theravada anser Palikanoen (Tipitaka), som ble nedskrevet på Sri Lanka som den mest autentiske skriftlige kilden til Buddhas lære. Minst like viktig er den ubrutte linjen av munker som har fortsatt og praktisere Buddhas lære slik han underviste den for snart 2600 år siden. Nonneordenen (bhikkhuni-ordenen) innenfor theravadaskolen døde ut, selv om det i dag finnes andre ordinasjonsmuligheter for kvinner. Selv om Buddha etablerte ulike regelverk (Vinaya) for munke- og nonneordnene, er kvinner og menn likestilte innenfor buddhismen. Det er mulig for både lekfolk, munker og nonner å oppnå full oppvåkning, dog enkelte grener innenfor buddhismen betviler dette - noe som har medført til at deres meditasjonspraksis og fokus på å utvikle "jhana" (absorpsjonstilstander) i enkelte nyere skoler har mistet mye av det opprinnelige fokuset Buddha gav det.

Utbredelse

Theravada spredte seg fra Sri Lanka til Thailand, Burma, Laos og Kambodsja, og siden 1980-tallet har Theravadaskolen fått økende fotfeste her i Vesten med flere klostre med vestlige munker og nonner.

Praksis og lære - Dharma

Buddhas lære kan oppsummeres i De fire edle sannheter (innsikter), som hver for seg inneholder innsikter som danner helheten for å kunne oppnå det overordnede målet om full oppvåkning - Nibbāna.

• Sannheten om at lidelse, ubehag og stress finnes - som erkjennes.
• Sannheten om at lidelse, ubehag og stress har en årsak - som gis slipp på.
• Sannheten om at lidelse, ubehag og stress har et opphør - som realiseres.
• Sannheten om veien som leder til opphøret av lidelse, ubehag og stress - som utvikles:

1. Rett syn/forståelse (som oppstår gjennom gradvis utvikling av "Rett konsentrasjon").
2. Rett intensjon.
3. Rett tale.
4. Rett handling.
5. Rett levevis/arbeid.
6. Rett innsats/anstrengelse/bestrebelse.
7. Rett oppmerksomhet/erindring ("sati").
8. Rett konsentrasjon (en fredfull form form konsentrasjon, "samādhi", som muliggjøres gjennom "Rett oppmerksomhet", og utvikling av de øvrige faktorene i den åttedelte veien).

Lidelse, ubehag og stress skapes og opprettholdes gjennom å holde fast ved de 5 sammensatte tilstandene (khandha), som er form, følelse, persepsjon, mental fabrikkering og sansebevissthet.

Det ultimate målet for den buddhistiske praksisen er fullstendig ubetinget lykke - "det dødløse" – Nibbāna (sanskrit: nirvana), som ifølge Buddha kun kan oppnås gjennom perfeksjonering av den åttedelte veien som han selv hadde klart å gjenoppdage for verden. Den edle åttedelte veien kan deles inn i tre hoveddeler:

Etikk: ("Rett tale", "Rett handling" og "Rett levevis")

Meditasjon: ("Rett innsats", "Rett oppmerksomhet" og "Rett konsentrasjon")

Visdom: ("Rett syn/forståelse" og "Rett intensjon")

Skrifter

Utdypende artikkel: Tripitaka

Buddhas lære ble skrevet ned ca. 100 år f.kr på Sri Lanka. Fram til dette ble Buddhas lære memorert og overført muntlig, samtidig som det har vært en ubrutt linje av ordinerte munker som har praktisert hans lære og opprettholdt veien til oppvåkning i praksis utover den nedskrevne teoretiske filosofien. Denne linjen av ordinerte bhikkhuer strekker seg helt fram til i dag.

Den samlede tekstsamlingen kalles Tipitaka og er nedtegnet på Pali, et språk som anses som "utdødd" på samme måte som Latin, men som i dette tildelle slekter på sanskrit. Disse tekstene spredte seg til andre land og ble oversatt til for eksempel tibetansk og kinesisk. Selv om tekstene spredte seg langt har di angivelig blitt bevart svært godt ettersom di ulike tekstversjonene fraviker fra hverandre svært lite. Store deler av Tipitaka er også i nyere tid oversatt til vestlige språk, og deler av skriftene finnes oversatt til norsk.

Klosterliv

Munker og nonner er ment å leve adskilt fra lekfolk, selv om lekfolket muliggjør deres praksis og livsopphold gjennom sin generøsitet og frivillige donasjoner av mat, tøy, husly og medisiner. Munker som praktiserer dhamma i henhold til den sanne læren vil være unike eksempler som lekfolk kan dra stor nytte av, og er av uvurderlig verdi ettersom deres eksempler kan veilede lekfolk i deres egen utvikling av di beundringsverdige egenskaper dhamma-læren fremmer.

Det finnes i dag mange munker som i høy grad lever slik de gjorde på Buddhas tid, og som praktiserer ofte ute i villmarken eller skogen - lever kun av de matdonasjoner som blir gitt i deres almisse-bolle - spiser kun dette éne måltidet om dagen - og behandler ikke penger under noen omstendigheter.

Det finnes klare regler i deres monastiske kodex (Vinaya) som har til hensyn å unngå misforståelser og potensielt større regelbrudd, ved for eksempel at munker og nonner bør avstå fra fysisk kontakt med det motsatte kjønn, og heller ikke kan dele bolig med dem eller overnatte under samme tak. Fullt ordinerte munker (bhikkhuer) har 227 grunnregler, mens novisemunker har 10.

Fra man er syv år kan man ordineres som novise (samanéra) og etter en har fylt 20 kan en novise be om ordinasjon av sin lærer som fullt ordinert munk (bhikkhu). En bhikkhus mer omfattende treningsregler kan gjerne oppsummeres i novisenes 10 grunnregler:

1. Ikke ta liv
2. Ikke stjele eller ta noe som ikke er gitt
3. Full seksuell avholdenhet
4. Ikke snakke usant
5. Ikke bruke rusmidler
6. Ikke spise på kvelden/natten (dvs. kun mellom soloppgang og kl.12.00 midt på dagen)
7. Ikke synge, danse, se show og andre former for verdslig underholdning etc.
8. Ikke pynte, parfymere eller dekorere kroppen
9. Ikke sove i høye, "luksuriøse" senger
10. Ikke behandle eller ta i mot penger

En fullt ordinert bhikkhu har i tillegg flere regler for hvordan en skal ha på seg kappen sin, hvordan ta i mot og behandle matgaver, regler mot dårlig oppførsel, og hvordan sørge for et harmonisk samarbeid med andre munker og lekfolk etc. Ettersom munker ikke skal lage eller tilberede mat selv, er de dermed avhengige av daglig kontakt med omverden for å opprettholde dem fysiske kroppen, og er mottaker og en inspirasjon for lekfolks frivillige kultivering av gavmildhet.

Theravadagrupper i Norge

Tisarana srilankisk buddhistforening, Den burmesiske theravada buddhistforening, Den thailandske buddhistforening, Skogskloster buddhistsamfunn (thai skogstradisjon), Vingrom buddhistkloster (thailandsk skogstradisjon), Khmer buddhistforening.

Eksterne lenker

• https://www.theravada.no/