Tibetologi
Tibetologi er det vitenskapelige studium om emner knyttet til Tibet, som Tibets historie, religion, språk, og politikk. Tibetologien beskjefiger seg også med samling av tibetanske gjenstander av historisk, kulturell og religiøs betydning. Det kan da dreie seg om statuer, skrin, buddhistiske ikoner og hellige skrifter, thankabroderiet, marerier og tapeter, juveler, masker og andre uttrykk for tibetansk kunst og håndverkskunst.
Historie
[rediger | rediger kilde]Jesuitten Antonio de Andrade (1580–1634) og noe få andre opprettet en liten misjon og kirke i Tsaparang i 1626, i kongedømmet Guge vest i Tibet. Da kongedømmet ble inntatt av kongen av Ladakh i 1631 ble misjonen ødelagt.
Et århundre etter ble en annen jesuitt, den italienske pater Ippolito Desideri (1684–1733) sendt til Tibet og fikk tillatelse til å oppholde seg i Lhasa. Der ble han i fem år (1716–1721); han bodde i et tibetansk kloster, studerte språket, lamaenes religion og tibetanske skikker i sin alminnelighet. Han skrev et par bøker på tibetansk om kristen lære. En konflikt om misjonsjurisdiksjon (misjonsarbeidet ble del av kapusinernes ansvar, ikke jesuittenes) måtte Desideri forlate Tibet. Han vendte tilbake til Italia der han viet seg til å forfatte historiske forklaringer om Tibet. De er senere blitt samlet i fire bind under tittelen Opere Tibetane (Roma 1981-1989). Desideri kan anses som den første tibetolog.
Desideri var en pioner, og arbeidet med sitt emne med objektivitet og sympati. Men ikke alt han fremkom med har vist seg å være helt korrekt. Tibetologien som en autentisk akademisk disiplin er dermed vel så meget knyttet til en ungarsk forsker Alexander Csoma de Kőrös (1784–1842).
Tibetologien har utviklet seg betraktelig, og interdisiplinær åpning har bragt inn nye perspektiver og gitt nye resultater. Det arrangeres regelmessige internasjonale konferanser av IATS Arkivert 2. august 2008 hos Wayback Machine. (International Association of Tibetan Studies), hvert tredje år på vekslende steder rundt om i verden.
Noen tibetologer
[rediger | rediger kilde]- Vasilij Pavlovitsj Vasiljev (1818-1900)
- Léon Feer (1830-1902)
- Aurel Stein (1862-1943)
- August Conrady (1864-1925)
- Sven Hedin (1865-1952)
- Charles Alfred Bell (1870-1945)
- Jacques Bacot (1877-1965)
- Wilhelm Filchner (1877-1957)
- Paul Pelliot (1878-1945)
- Marcelle Lalou (1890-1967)
- Walter Simon (1893-1981)
- Giuseppe Tucci (1894-1984)
- Hugh E. Richardson (1905-2000)
- Rolf Stein (1911-1999)
- Michel Peissel (f. 1937)
- Melvyn Goldstein (f. 1938)
- Per Kværne (f. 1945)
- Wolfgang-Ekkehard Scharlipp (f. 1947)
- Andreas Gruschke (f. 1960)
- Henk Blezer (f. 1961)
- Robert Barnett
- Matthew Kapstein
- Elliot Sperling
- Alex McKay
- Geoffrey Samuel
- Claude Arpi
- Alexander Berzin
- Katia Buffetrille
- Alexandra David-Néel
- Donald Sewell Lopez jr.(f. 1952)
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Giuseppe Toscano:La Prima Missione Cattolica nel Tibet (1951)
- Cornelis Wessels: Early Jesuit Travellers in Central Asia, 1603-1721 (1924), s. 43-93.
- Tsering Shakya: «The Development of Modern Tibetan Studies». I: Robert Barnett (utg.): Resistance and Reform in Tibet, Bloomington/Indianapolis, University of Indiana Press 1994, ISBN 0-253-31131-4, s. 1–14.
- Yuan Zhou: Tibetology in China. China Intercontinental Press, Beijing 1995, ISBN 7-80113-071-5.
- Wang Yao 王堯: «A Brief Introduction to Tibetology in China», i: Nihon chibettogakkai kaihō 日本西蔵学会々報 36.25–29 (mars 1990).