Teateråret 1917
| Teateråret 1917 |
| 1915 | 1916 | 1917 | 1918 | 1919 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Radio | Religion | Tegneserier | Teater | TV | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige | USA |
| Ledere Statsledere |
Teateråret 1917 er en oversikt over hendelser, verk, fødte og avdøde personer med tilknytning til teater i 1917.
Hendelser[rediger | rediger kilde]
- Ernst Eklund blir sjef for Blancheteatern i Stockholm.
- Den avdøde statsministeren Karl Staaffs teaterstykke Elisabet blir publisert posthumt.
Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Nye drama[rediger | rediger kilde]
- Guillaume Apollinaire – The Breasts of Tiresias (oppført for første gang)
- Ferdinand Bruckner – Der Herr in den Nebeln
- Jean Cocteau – Parade
- Georg Kaiser – The Corals
- A. A. Milne – Wurzel-Flummery
- Luigi Pirandello – Right You Are If You Think You Are
- Jesse Lynch Williams – Why Marry?
Årets oppsettinger[rediger | rediger kilde]
Norge[rediger | rediger kilde]
- 30. april – Czardasfyrstinnen var en en operette-oppsetting basert på operetten Die Csárdásfürstin av Emmerich Kálmán, Leo Stein og Béla Jenbach. Den ble satt opp Centralteatret med Harald Otto som regissør.[1]
- 21. september – Et Sølvbryllup var en en teateroppsetting basert på et lystspill av Emma Gad med samme tittel. Det hadde nypremiere på Stavanger Faste Scene med Urania Marquard Olsen som regissør.[2]
Sverige[rediger | rediger kilde]
- 26. januar - August Strindbergs teaterstykke Näktergalen i Wittenberg har Sverigepremiere på Svenska teatern i Stockholm.[3]
- 26. august - Walter Stenströms teaterstykke Lurifax och Spjuver har urpremiere i Enskede folkpark.[4]
- 22. desember - Anna Wahlenbergs teaterstykke Prinsessans visa har urpremiere på Intima teatern ved Birger Jarlsgatan i Stockholm.[5]
- Ferenc Herczegs teaterstykke Riddaren av i går (A kék róka) har Sverigepremiere på Svenska teatern.
Fødsler[rediger | rediger kilde]
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Dødsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Januar | 24. | Alf Malland |  Norge |
skuespiller og manusforfatter | 80 | 1997 | [6][7] |
| Februar | 5. | Vivica Bandler |  Finland |
teaterregissør, manusforfatter og teatersjef | 87 | 2004 | |
| Juli | 22. | Lothar Lindtner | Norge |
skuespiller og sanger | 87 | 2005 | [8] |
| August | 17. | John Zacharias |  Sverige |
skuespiller, regissør og teatersjef | 80 | 1998 | |
| 26. | Gisle Straume | Norge |
skuespiller | 71 | 1988 | [9] | |
| September | 9. | Maj Sønstevold | Sverige Norge |
komponist (radioteater) | 78 | 1996 | [10] |
| Oktober | 15. | Martin Ljung | Sverige |
komiker og skuespiller | 93 | 2010 | [11] |
| Desember | 5. | Wenche Foss | Norge |
skuespiller | 93 | 2011 | [12] |
| 18. | Ossie Davis |  USA |
skuespiller, regissør, poet, dramatiker, forfatter og politisk aktivist |
87 | 2005 | [13] |
-
-
Alf Malland
(1916–1997) (midten) under innspillingen av filmen Freske fraspark. Henki Kolstad til høyre. -
Lothar Lindtner
(1917–2005) -
Ossie Davis
(1917–2005) -
Martin Ljung
(1917–2010) -
Wenche Foss
(1917–2011)
.jpg)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Czardasfyrstinnen». Sceneweb. Besøkt 9. februar 2021.
- ^ «Et Sølvbryllup». Sceneweb. Besøkt 21. februar 2021.
- ^ «Dramawebben». Arkivert fra originalen 11. august 2010. Besøkt 23. mars 2011.
- ^ «Dramawebben». Arkivert fra originalen 14. februar 2012. Besøkt 24. mars 2011.
- ^ «Dramawebben». Arkivert fra originalen 19. februar 2012. Besøkt 24. mars 2011.
- ^ «(no) Alf Malland». Norsk biografisk leksikon.
- ^ «Alf Malland». Sceneweb. Besøkt 7. april 2021.
- ^ «(no) Lothar Lindtner». Norsk biografisk leksikon.
- ^ «(no) Gisle Straume». Norsk biografisk leksikon.
- ^ «(no) Maj Sønstevold». Norsk biografisk leksikon.
- ^ (no) «Martin Ljung» i Store norske leksikon
- ^ «(no) Wenche Foss». Norsk biografisk leksikon.
- ^ (en) Ossie Davis i Encyclopædia Britannica Online