Tøymunnbind

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Se også: Medisinsk munnbind
Hjemmelaget tøymunnbind av denim (Clovis i Caliifornia, 10. juni 2020).
Frankrike: To masker for den allmenne befolkning med AFNOR-sertifisering[1]: En av polypropylen (øverst, utside) og en av bomull (nederst, innside).

Tøymunnbind eller stoffmunnbind er betegnelser på et stykke stoff beregnet til å dekke til munn og nese for å skjerme omgivelsene mot bærerens eventuelle smitte ved utåndet dråpe- og mikrodråpesmitte, og i noen grad bæreren selv mot dråpesmitte. Tøymunnbindet er laget for å brukes flere ganger, vel å merke med vask på høy temperatur mellom hver bruk.[2]

Om begrepet «ansiktsmaske»[rediger | rediger kilde]

Som følge av påvirkning fra engelsk «face mask» har ordet «ansiktsmaske» blitt anvendt på norsk. I forbindelse med koronaviruspandemien i 2020 har terminologien endret seg i Norge: Førende har Folkehelseinstituttet vært - frem til tidlig august 2020 har man på deres hjemmesider funnet ordet ansiktsmaske om det som ca 7. august ble byttet ut med tøymunnbind. Språkrådet fraråder å bruke begrepet «ansiktsmaske» i betydningen munnbind.[3]

Da koronaviruspandemien inntraff var «ansiktsmaske» allerede er et innarbeidet begrep på norsk. Begrepet dekker temmelig forskjellige masker:

  • masker for å vanskeliggjøre gjenkjennelse
  • masker som smittevern enten for bærer eller for dem bæreren måtte komme i kontakt med
  • masker benyttet av kunstneriske, kulturelle, teatralske eller kultiske årsaker
  • masker ment å beskytte mot naturelementene (kulde, støv)
  • masker benyttet av røykdykkere
  • masker som egentlig er tykke lag av krem eller lignende, brukt kosmetisk som hudpleie eller f.eks. for fjerning av hudormer.

Beskyttelse mot luftbåren sykdomssmitte[rediger | rediger kilde]

Tøymunnbind i forbindelse med smittevern, som for eksempel i forbindelse med koronavirus, er et uttrykk som er ment å skjelne fra medisinske masker, ved det at de er hjemmelagde eller fabrikkproduserte masker av tekstiler eller annet materiell. Det er ikke knyttet standarder eller annet lovverk til produksjon av maskene. Filtreringsevnen (beskyttelsesgraden) fremholdes av Folkehelseinstituttet som generelt ukjent[4], skjønt den er tvert i mot rimelig godt kjent for en rekke enkelte utføringer[5] - usikkerheten knytter seg dermed mest til hvilken smitte den stilles overfor, og til at det er så mange faktiske og tenkelige måter og materialer å fremstille slike masker på og av.[5]

Et hjemmelaget tøymunnbind av bomull fra Tyskland. På grunn av koronaviruspandemien i 2020 ble det obligatorisk å bære slike masker i kollektivtrafikken og i butikker allerede fra 27. april 2020 i Tyskland. En måned tidligere var slike masker blitt anbefalt. Presidenten for Bundesärztekammer oppfordret den 26. mars 2020 befolkningen til å benytte enkel munnbeskyttelse,[6] og Robert Koch-Institut erklærte den 2. april at bruk av enkelt munnvern kunne bidra til at man ikke smittet andre mennesker, men at det ikke var noe som erstattet andre tiltak som å holde avstand.[7].
Et hjemmelaget tøymunnbind, British Columbia.

Tøymunnbind fremstilt av lett tilgjengelige tekstiler anbefales av et høyt antall helseinstitusjoner i mange land til bruk som «kildekontroll» i epidemiske situasjoner for å beskytte andre mot virusrike minidråper (aerosoler) fra en potensielt smittebærende persons ånde, tale, sang, hosting eller nys. Ettersom de som regel ikke er av samme kvalitet og effektivitet som N95-masker, medisinske munnbind og lignende hva gjelder selve brukerens beskyttelse, er de ikke betraktet som personlig verneutstyr til bruk i helsevesenet, der det ikke bare dreier seg om å skåne andre men i høy grad å beskytte helsepersonalet selv mot fare. Tøymunnbind benyttes i andre sammenhenger, som for eksempel på busser, tog og fly, eller innendørs avhengig av trengsel og lufting. Slike masker benyttes også i miljøer med stor luftforurensning, og ettersom partikler da ikke har utspring fra åndedrett, er tøymunnvind da ment for bærerens beskyttelse.

Tøymunnbind av vanlige tøyer ble hyppig benyttet av helsearbeidere fra sent på 1800-tallet til midten av 1900-tallet. Europeiske kirurger som Paul Berger (fra 1897)[8] og Jan Mikulicz-Radecki hadde brukt bomullshansker og -masker før århundreskiftet, og slike masker ble alminnelige etter første verdenskrig og spanskesyken i 1918.[9][10] I de mer utviklede deler av verden ble de faset ut og erstattet av moderne medisinske munnbind, men i mindre utviklede land har overgangen tatt lengre tid. Under koronaviruspandemien i 2020 så man mange steder i helsevesenet seg tjent til å gå tilbake til tøymunnbind/ansiktsmasker ettersom det oppstod mangel, eller måtte rasjoneres på, medisinske munnbind og de enda mer filtrerende masker av typer som N95-masker, FFP-masker og ekvivalente.

Anbefalinger i forbindelse med covid-19[rediger | rediger kilde]

Verdens helseorganisasjon anbefaler (tidlig juni 2020) at ansiktsmasker av tøy (cloth face masks) benyttes i det offentlige rom for å medvirke til å stanse spredning av koronaviruset der sosial distansering ikke er mulig. Det sies at bruk av ansiktsmasker er ett av flere tiltak som kan nyttes for å redusere amitteoverførsel av covid-19.[11] USAs Centers for Disease Control and Prevention, sammen med Johns Hopkins University School of Medicine, Mayo Clinic og Cleveland Clinic sluttet seg til anbefalingen; fra disse hold var man gått ut med det samme allerede siden begynnelsen av april.[12][13][14][15] Verdens helseorganisasjon anbefalte videre et de som var fylt seksti år eller som hadde underliggende helseproblemer som innebar risiko trengte ekstra beskyttelse og burde benytte medisinske munnbind i områder med pågående smittespredning.[11]

Egenproduserte hverdagsmasker tilpasset ansiktsform, med gummibånd.
Håndsydd munn-nese-maske av bomull, desinfiseres med strykehjern.

Verdens helseorganisasjon anbefaler masker med i det minste tre lag av forskjellige materialer. To spunbond polypropylenlag antas også å gi en adekvat filtrering og lar seg rimelig godt puste gjennom.[5] Ved produksjonen av tøymunnbind bør man ta hensyn til begge parametrene - filtrering, pusteletthet.

Filterkvalitetsfaktoren kalt «Q» er alment benyttet som indikator for integrert filterkvalitet. Den er en funksjon av effekt og pustbarhet; jo høyere verdi, desto bedre. Fagfolk anbefaler en Q-faktor på tre eller høyere.[5]

Comparison of materials for fabric masks (engelsk versjon beholdt for presisjon)[5]
Material (source) Structure Initial
Filtration
Efficiency (%) 		Initial
Pressure
drop (Pa) 		Filter
quality
factor, Q
(kPa−1)
Polypropylene (interfacing material) spunbond 6 1,6 16,9
Cotton (sweater) knit 26 17 7,6
Cotton (T-shirt) knit 21 14,5 7,4
Polyester (toddler wrap) knit 17 12,3 6,8
Cotton (T-shirt) woven 5 4,5 5,4
Cellulose (tissue paper) bonded 20 19 5,1
Cellulose (paper towel) bonded 10 11 4,3
Silk (napkin) woven 4 7,3 2,8
Cotton (handkerchief) woven 1,1 9,8 0,48
Cotton, gauze woven 0,7 6,5 0,47
Nylon (exercise pants) woven 23 244 0,4

Effektivitet[rediger | rediger kilde]

Tøymunnbind/ansiktsmasker kan benyttes «kildekontrollerende» for reduksjon av brukerens eventuelt smittebærende utåndede minidråper og aerosoler, men betraktes ikke som verneutstyr for brukeren personlig[16][17][18][19]. Det er ingen almengyldig standard eller regulering av selvlagede tøymunnbind.[19]

Pr. 2015 var det ikke blitt uført noen randomiserte kliniske undersøkelser eller utarbeidet bruksråd for gjenbrukbare tøymunnbind.[20][21] Det som var av forskning var fra tidlig 1900-tall, innen engangs medisinske munnbind ble de dominerende. En studie fra 2010 viste at 40–90% av partikler i spennvidden 20–1000 nm kunne penetrere en tøymaske eller lignende.[18] Mange variabler påvirker: Utforming, tilpassing til ansiktet, materialtype,[22] materialets finhetsgrad og lag.[21] Per 2006 hadde den amerikanske Food and Drug Administration ikke klarert noen slike for bruk ved kirurgi.[23] En vietnamesisk studie av helsearbeidere sammenlignet influensalignende sykdom blant dem som hadde benyttet tøymunnbind (cloth masks) og dem som hadde benyttet medisinske munnbind.[24] Den konkluderte at tøymunnbind var utilstrekkelige som smittebarrierer i høyrisikos kliniske sammenhenger. Men selv om de frarådes i slike kliniske situasjoner kan de ikke desto spille en vital rolle ved å redusere sykdomsspredning i almene omgivelser i henhold til en systematisk studie.[25]

Maskens primære rolle i det offentlige rom er «å stanse dem som allerede er smittet til å spre viruset i luften rundt dem».[26] Det er av særdeles betydning ved COVID-19-pandemien, ettersom «stille spredning» synes å være den dominerende årsak til dens raske spredning. Et eksempel er fra cruiseskipet «Diamond Princess»: Av de 634 passasjerer og mannskap som ble funnet å ha blitt smittet, var det 52% som ikke hadde utviklet noen symptomer da de ble testet - medregnet 18% som heller ikke etterpå utviklet symptomer.[27] Det er også viktig å merke seg at folk som benytter ansiktsmasker gjerne har mer - ikke mindre - sannsynlighet for å være påpasselige med andre hygieneforholdsregler som håndvask og sosial distansering. Dermed kan en slik maskebruk betraktes som en av flere lags risikoprevensjonsteknikker, etter «sveitserostmodellen» (skiver skåret fra forskjellige lag av osten vil alle ha hull, men færre eller ingen gjennomgående hull).

Et eksperiment utført i 2013 av Public Health England fant at et kommersielt produsert medisinsk munnbind filtrerte bort 90% av viruspartikler som var hostet ut i luften av deltakerne, en støvsugerpose filtrerte ut 86%, en teserviett (tea towel) blokkerte 72% og en T-skjorte av bomull 51%. For «gjør-det-selv»-masker spiller påsetting og tetthet rundt munn- og neseparti en vesentlig rolle for graden av utfiltrering.[28][26]

Bruken av forskjellige materialer ved produksjonen av masker er blitt testet.[29][30][31][32] Filtereffektivitet kan økes med flere lag, høy vevtetthet og ved at lagene er av forskjellige materialer. Bomull er det hyppigst benyttede materialet, med filtereffekt på inntil >80% for partikler <300 nm med stoffkombinasjoner som bomull - silke, bomull - sjiffong, eller bomull - flanell.[32] De bestskyttende masker trenger i det minste tre lag med et hydrofilt indre lag (det vil si som bomull) for absorbsjon av bærerens utånding, og hydrofobe ytre lag (som polyester).[5] Masker bør være vaskbare.

Munnbind og standarder[rediger | rediger kilde]

Det har ikke vært noe spesifikke krav til tøymunnbind før COVID19-utbruddet. I lys av koronautbruddet utabeidet Europakommisjonen et felles europeisk krav til tøymunnbind, kalt CWA17553[33]. Det viktigste kravet i den nye standarden er partikkelfiltrering og pustemotstand for munnbind[34].

Historiske forløpere[rediger | rediger kilde]

Tøymasker ble noensteds obligatoriske under spanskesyken i 1918. Bildet er fra Seattle i USA og viser en trikkekonduktør som avviser en passasjer som ikke har maske.

I romertiden ble dyreblærer benyttet for å verne mot inhalering av blyoksider. På 1500-tallet tilrådet Leonardo da Vinci bruken at et våte vevde tøyer for å beskytte mot giftige stoffer fra kjemisk krigføring.[35] I tidligmoderne tid inngikk det ofte i pestlegenes utrustning en nebblignende maske som ble båret foran ansiktet og fylt med glødende materiale eller krydderurter, som fungerte som et filter, mot smittsom miasma. I 1890 benyttet William Stewart Halsted hansker og ansiktsmasker av gummi. Malayakineseren doktor Lien-teh Wu[36] som arbeidet på oppdrag av det kinesiske keiserhoff høsten 1910, var den første utviklet en maske som ble empirisk testet og funnet beskyttende.

Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Advice on the use of masks in the context of COVID-19 Verdens helseorganisasjons tilråding om bruk av masker, publisert 5. juni 2020, lest 1. august 2020.
  2. ^ Folkehelseinstituttet (7. august 2020). «Korrekt bruk av tøymunnbind» (PDF). Besøkt 8. august 2020. «- Bytt til rent tøymunnbind dersom den blir fuktig eller om du tar den av for å spise e.l. | - Rengjør hender etter du tar av tøymunnbindet. | - Oppbevar det brukte tøymunnbindet i en lukket plastpose inntil du får vasket den. | - Vask tøymunnbindet på 60 grader mellom hvert bruk.» 
  3. ^ «Munnbind og tøymunnbind». Språkrådet (norsk). Besøkt 28. oktober 2020. 
  4. ^ Folkehelseinstituttet: Håndhygiene, hostehygiene, bruk av munnbind, rengjøring og klesvask – Råd og informasjon til befolkningen Arkivert 3. august 2020 hos Wayback Machine. lest 1. august 2020
  5. ^ a b c d e f «Advice on the use of masks in the context of COVID-19». WHO. 5. juni 2020. 
  6. ^ BÄK-Präsident ruft zum Tragen von Schutzmasken auf www.aerzteblatt.de, 26. mars 2020
  7. ^ Robert Koch-Institut ändert Einschätzung zu Mundschutz www.sueddeutsche.de, 2. april 2020
  8. ^ Lowry, H. C. (4. april 2020). «Some Landmarks in Surgical Technique». The Ulster Medical Journal. 16 (2): 102–13. PMC 2479244 Åpent tilgjengelig. PMID 18898288. 
  9. ^ Fielding H. Garrison (1921), History of Medicine (3rd utgave), s. 761, http://www.archive.org/details/3edintroductiont00garruoft 
  10. ^ «A brief history of medical uniforms: from ancient history to the COVID-19 time», Rev Col Bras Cir., 2020, PMID 32520135 
  11. ^ a b «Coronavirus: WHO advises to wear masks in public areas». BBC. 6. juni 2020. 
  12. ^ «Recommendation Regarding the Use of Cloth Face Coverings, Especially in Areas of Significant Community-Based Transmission». CDC. 3. april 2020. 
  13. ^ «5 Myths About Coronavirus and Face Masks, Debunked. Are you wearing yours the right way?». Cleveland Clinic. 4. juni 2020. 
  14. ^ «COVID-19: How much protection do face masks offer?». Mayo Clinic. 28. mai 2020. 
  15. ^ «Coronavirus Face Masks & Protection FAQs». Johns Hopkins School of Medicine. 25. juni 2020. 
  16. ^ «FAQs on the Emergency Use Authorization for Face Masks (Non-Surgical)». U.S. Food and Drug Administration (engelsk). 26. april 2020. Besøkt 21. mai 2020. 
  17. ^ «Meat and Poultry Processing Workers and Employers». U.S. Centers for Disease Control and Prevention (engelsk). 26. april 2020. Besøkt 8. mai 2020. 
  18. ^ a b «Simple Respiratory Protection—Evaluation of the Filtration Performance of Cloth Masks and Common Fabric Materials Against 20–1000 nm Size Particles». Annals of Occupational Hygiene. Oxford University Press. 54 (7): 789–798. 2010. doi:10.1093/annhyg/meq044. 
  19. ^ a b «Using face masks in the community - Reducing COVID-19 transmission from potentially asymptomatic or pre-symptomatic people through the use of face masks». European Centre for Disease Prevention and Control (engelsk). 8. april 2020. Besøkt 21. mai 2020. 
  20. ^ a b Tang, Julian W.; Nicolle, Andre D. G.; Pantelic, Jovan; Jiang, Mingxiu; Sekhr, Chandra; Cheong, David K. W.; Tham, Kwok Wai (22. juni 2011). «Qualitative Real-Time Schlieren and Shadowgraph Imaging of Human Exhaled Airflows: An Aid to Aerosol Infection Control». PLOS ONE. 6 (6): e21392. Bibcode:2011PLoSO...621392T. PMC 3120871 Åpent tilgjengelig. PMID 21731730. doi:10.1371/journal.pone.0021392. 
  21. ^ a b Chughtai, Abrar Ahmad; Seale, Holly; MacIntyre, Chandini Raina (19. juni 2013). «Use of cloth masks in the practice of infection control – evidence and policy gaps». International Journal of Infection Control. 9 (3). doi:10.3396/IJIC.v9i3.020.13. 
  22. ^ Shakya, Kabindra M.; Noyes, Alyssa; Kallin, Randa; Peltier, Richard E. (1. mai 2017). «Evaluating the efficacy of cloth facemasks in reducing particulate matter exposure» (PDF). Journal of Exposure Science & Environmental Epidemiology. 27 (3): 352–357. PMID 27531371. doi:10.1038/jes.2016.42. Arkivert fra originalen (PDF) 11. april 2020. Besøkt 1. august 2020. 
  23. ^ Reusability of Facemasks During an Influenza Pandemic: Facing the Flu. Washington, D.C.: National Academies Press. 24. juli 2006. s. 6, 36–38. ISBN 978-0-309-10182-0. doi:10.17226/11637. 
  24. ^ MacIntyre, C. R.; Seale, H.; Dung, T. C.; Hien, N. T.; Nga, P. T.; Chughtai, A. A.; Rahman, B.; Dwyer, D. E.; Wang, Q. (22. april 2015). «A cluster randomised trial of cloth masks compared with medical masks in healthcare workers». BMJ Open. 5 (4): e006577–e006577. doi:10.1136/bmjopen-2014-006577. 
  25. ^ Mondal, Agnibho; Das, Arnavjyoti; Goswami, Rama Prosad (11. mai 2020). «Utility of Cloth Masks in Preventing Respiratory Infections: A Systematic Review». dx.doi.org. Besøkt 8. juli 2020. 
  26. ^ a b «Should the public wear masks to slow the spread of SARS-CoV-2?». The Economist. ISSN 0013-0613. 
  27. ^ «How important is "silent spreading" in the covid-19 epidemic?». The Economist. ISSN 0013-0613. 
  28. ^ Davies, Anna; Thompson, Katy-Anne; Giri, Karthika; Kafatos, George; Walker, Jimmy; Bennett, Allan (22. mai 2013). «Testing the Efficacy of Homemade Masks: Would They Protect in an Influenza Pandemic?». Disaster Medicine and Public Health Preparedness. 7 (4): 413–418. PMC 7108646 Åpent tilgjengelig. PMID 24229526. doi:10.1017/dmp.2013.43. 
  29. ^ van der Sande, Marianne; Teunis, Peter; Sabel, Rob (9. juli 2008). Pai, red. «Professional and Home-Made Face Masks Reduce Exposure to Respiratory Infections among the General Population». PLoS ONE. Public Library of Science (PLoS). 3 (7): e2618. doi:10.1371/journal.pone.0002618. 
  30. ^ Davies, Anna; Thompson, Katy-Anne; Giri, Karthika; Kafatos, George; Walker, Jimmy; Bennett, Allan (22. mai 2013). «Testing the Efficacy of Homemade Masks: Would They Protect in an Influenza Pandemic?». Disaster Medicine and Public Health Preparedness. Cambridge University Press (CUP). 7 (4): 413–418. PMC 7108646 Åpent tilgjengelig. doi:10.1017/dmp.2013.43. 
  31. ^ «Simple Respiratory Protection—Evaluation of the Filtration Performance of Cloth Masks and Common Fabric Materials Against 20–1000 nm Size Particles». The Annals of Occupational Hygiene. Oxford University Press (OUP). 28. juni 2010. doi:10.1093/annhyg/meq044. 
  32. ^ a b Konda, Abhiteja; Prakash, Abhinav; Moss, Gregory A.; Schmoldt, Michael; Grant, Gregory D.; Guha, Supratik (24. april 2020). «Aerosol Filtration Efficiency of Common Fabrics Used in Respiratory Cloth Masks». ACS Nano. American Chemical Society (ACS). doi:10.1021/acsnano.0c03252. 
  33. ^ «Munnbind og standarder | standard.no». www.standard.no. Besøkt 31. august 2021. 
  34. ^ «Derfor ønsker vi at kunder blir kjent med kravene før de bestiller munnbind. - Friluftsland.no». Arkivert fra originalen 31. august 2021. Besøkt 31. august 2021. 
  35. ^ The History of Respirator, https://cambridgemask.com/blog/history-of-respirators/ 
  36. ^ Lee, Kam Hing; Wong, Danny Tze-ken; Ho, Tak Ming; Ng, Kwan Hoong (2014). «Dr Wu Lien-teh: Modernising post-1911 China's public health service». Singapore Medical Journal. 55 (2): 99–102. PMC 4291938 Åpent tilgjengelig. PMID 24570319. doi:10.11622/smedj.2014025. 
  37. ^ «Use of Cloth Face Coverings to Help Slow the Spread of COVID-19». U.S. Centers for Disease Control and Prevention (engelsk). 4. april 2020. Besøkt 5. april 2020.  Mal:PD-inline

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tøymunnbind&oldid=24099923»