Medisinsk munnbind

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: Tøymunnbind
Apothecary wearing a surgical mask (cropped).jpg
Munnbind

Medisinsk munnbind, eller bare munnbind («surgical mask» = kirurgisk maske), er en beskyttende maske mot uønsket forstøvet forurensning. Den kan gi en viss beskyttelse også mot virus og bakterier, som under epidemier og pandemier.

Det er hensiktsmessig å skjelne mellom medisinske munnbind, som er en stabilt definert størrelse, og ansiktsmasker, som - også når de benyttes med samme motivasjon som munnbind og være temmelig like - kan være av svært varierende utforming.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Maskene kommer i forskjellige kvaliteter. Det engelske navnet surgical mask (kirurgisk maske) er dekkende i den forstand at den gjerne benyttes under kirurgi. Men trass i dette navnet er ikke alle slike munnbind egnet for leger og sykepleiere som foretar kirurgi.[1] Kinesisk helsevesen skjelner mellom medical (non-surgical) og surgical masks (medisinske og kirurgiske masker).[2] Norske helsemyndigheter skjelner mellom munnbindgradene I, II og IIR - de to siste er like tette og egnet for operasjonsrom, forskjellen (R) er grad av sprutbeskyttelse.[3]

Munnbind eller ansiktsmaske blir hyppig brukt i japanske storbyer der eksos og gatestøv utgjør en del av atmosfæren på gateplan i rushtiden. Lignende primære motivasjon har også gitt utstrakt bruk i mange asiatiske, særlig østasiatiske, land.

Munnbind har lenge vært en del av hygieneutstyret for kirurgisk personale, men da for å bidra til at operasjonsfeltet ikke blir forurenset.

Munnbeskyttelsens funksjon som mikroorganismebarriere er også å derved dempe spredning av virusrike eller bakterierike dråper og smådråper i aerosol som utåndes av brukeren. Slike dråper og aerosoler dannes ved infeksjoner i luftveiene som influensa og forkjølelse og de forlater kroppen ved utåndning, hoste eller nys. Forskning i 2020, motivert av koronaviruspandemiien som spredte seg det året, kan tyde på at denne kvaliteten av masker også i betydelig grad har effekt begge veier; ikke bare ved å redusere bærerens utpustede koronasmittepartikler, men også ved vesentlig å redusere det som innpustes.[4][5]

Munnbeskyttelse har av tradisjon ofte blitt tatt i bruk i almenheten i en rekke østasiatiske land som Kina, Japan og Sørkorea, særlig i tider med luftspredte infeksjoner eller i tider med høy luftforurensing.[6] Bruk i Europa og USA som alment vernetiltak har vært meget mer begrenset, men diskuteres, brukes, anbefales eller påbys (til og med ved trussel om bot og straff) mer alment under koronaviruspandemien i 2020.

Tannleger bruker det dessuten for ikke å puste inn vannstøv og annet som spres fra pasientens munn under behandlingen, foruten som sikkerhet for at pasienten ikke blir smittet dersom tannlegen hoster eller nyser.

Munnbindet var opprinnelig av bomull og ble vasket og sterilisert mellom hver bruk, men er nå avløst av engangsbind av spesiallaget papir. Vanligvis er der en liten streng av metall eller plast innbakt. Denne brukes til å formes rundt neserygg og kinn for å sikre at tettingen blir fullstendig.

Bilder[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Feng, Shuo & Shen, Chen & Xia, Nan & Song, Wei & Fan, Mengzhen & Cowling, Benjamin. (2020). Rational use of face masks in the COVID-19 pandemic. The Lancet Respiratory Medicine. 10.1016/S2213-2600(20)30134-X.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «N95 Respirators and Surgical Masks (Face Masks)». FDA. Besøkt 12. april 2020. 
  2. ^ «For different groups of people: how to choose masks». NHC.gov.cn. National Health Commission of the People's Republic of China. 7. februar 2020. Arkivert fra originalen 5. april 2020. Besøkt 22. mars 2020. 
  3. ^ FHI i en rapport 14. august 2020: «Medisinsk munnbind av type I skal ha en filtreringsevne på >95% (≥3 μm). Munnbind av type I anbefales vanligvis til bruk for pasienter eller andre som kan være smittsomme, men anbefales ikke til bruk for helsepersonell. Medisinsk munnbind av type II og IIR (væskeavvisende) skal ha en filtreringsevne på ≥ 98% (partikkelstørrelse ≥3 μm).» Lest 14. september 2020
  4. ^ Can masks work both ways?, i New York Times' daglige «Coronavirusbriefing» 27. juli 2020, oppsummering med videreførende lenker, lest 27. juli 2020
  5. ^ Effectiveness of Common Fabrics to Block Aqueous Aerosols of Virus-like Nanoparticles, av Steven R Lustig, John J H Biswakarma, Devyesh Rana, Susan H Tilford, Weike Hu, Ming Su, Michael S. Rosenblatt. hos PubMed.gov, ACS Nano - 2020 Jun 23;14(6):7651-7658. doi: 10.1021/acsnano.0c03972. Epub 2020 May 29, lest 28. juli 2020.
  6. ^ Why Wearing a Face Mask Is Encouraged in Asia, but Shunned in the U.S. i Time den 11. mars 2020
  7. ^ Tang, Julian W.; Nicolle, Andre D. G.; Pantelic, Jovan; Jiang, Mingxiu; Sekhr, Chandra; Cheong, David K. W.; Tham, Kwok Wai (22. juni 2011). «Qualitative Real-Time Schlieren and Shadowgraph Imaging of Human Exhaled Airflows: An Aid to Aerosol Infection Control». PLOS ONE (engelsk). 6 (6): e21392. Bibcode:2011PLoSO...621392T. ISSN 1932-6203. PMC 3120871Åpent tilgjengelig. PMID 21731730. doi:10.1371/journal.pone.0021392.