FFP-maske

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
FFP-1 i forpakning
FFP-2 i forpakning

FFP-maske (engelsk fullstendig navn: filtering facepiece mask, også kalt respiratory protection mask eller rett og slett respirator) er en form for vernemaske som er sertifisert av Den europeiske union til bruk for å beskytte mot luftbårne partikler som for eksempel støvpartikler. EN 149-standarden definerer tre klasser av filtereffektivitet for disse maskene: FFP1, FFP2 og FFP3.[1][2] De er eksempler på mekaniske filterrespiratorer.

Hvis man benytter slik maske i smittevernsøyemed, bør man være klar over variabelen som ligger i om masken har en utåndingsventil. Er hensikten primært å verne andre mennesker mot en smitte som bæreren uten å vite det bærer på, vil en maske med utåndingsventil (som man ikke har tettet igjen) ikke være den beste idé. Slike masker beskytter åpenbart i ganske forskjellig grad etter retning (innover, utover, begge veier), og dette er et område som er gjenstand for diskusjon og forskning.[3][4]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Masken er en halvdekkende ansiktsmaske, ved det at den beskytter hake, nese og munn. Masken må tilfredsstille visse standarder ved effektivitetstester. Dette gjelder filtrasjonsrate (filterpenetrasjon) og graden av lekkasje rundt kantene når den er påsatt korrekt tilpasset ansiktet.

Denne typen masker beskytter, til en klar men omdiskutert grad til forskjell fra kirurgiske munnbind, sin bærer mot å inhalere patogener eller pollutanter i form av aerosoler, utåndingsminidråper og små faste partikler.[5] Munnmasker benyttes primært for å i stor grad beskytte andre mennesker fra det som pustes ut fra den som bærer masken.

Typer[rediger | rediger kilde]

Standarden EN 149 definerer ytelseskravene klassevis i tre trinn for denne typen halvmasker: FFP1, FFP2 og FFP3. Kravene er kumulative slik at de høyere klasser skal oppfylle også de lavere klassekrav. Selve maskene skal være påført klassenivå, betegnelse og produksjonsår, og andre koder som måtte være relevante innen de bransjer som den relateres til (f.eks. «EN 149:2001 FFP1 NR D». Noen produsenter lar dessuten også festebåndets farge identifisere maskeklasse, men dette er ikke noe som er påkrevet av EN 149.

Class[6] Filterpenetrasjonsgrense (ved 95 L/min luftstrøm) Innadvent lekkasje Typisk elastisk festebånd
FFP1 Filtrerer minst 80% av luftbårne partikler <22% Gul
FFP2 Filtrerer minst 94% av luftbårne partikler <8% Blått eller hvitt
FFP3 Filtrerer minst 99% av luftbårne partikler <2% Rød
FFP-1

FFP1-maske[rediger | rediger kilde]

Dette er den masken med lavest utfiltreringsgrad av de tre.

  • Aerosolfiltreringsprosent: 80% minimum.
  • Intern lekkasjerate: Maksimalt 22%.[6]

Den benyttes mest som støvmaske (for eksempel ved gjør-det-selv-arbeider). Støv kan forårsake lungesykdommer, som for eksempel silikose, antrakose, asbestose og siderose (særlig støv fra kull, silica, jernmalm, zink, aluminum eller til og med sement).

FFP-2

FFP2-maske[rediger | rediger kilde]

  • Aerosolfiltreringsprosent: 94% minimum.
  • Intern lekkasjerate: Maksimalt: 8%.[6]

Masken gir vern som passer på en rekke områder, som i glassindustrien, støperier, bygge- og anleggsnæringen, den farmasøytiske industri og i landbruket. Den stopper effektivt kjemikalier i pulverform. Denne masken kan også benyttes som vern mot influensaviruser som fugleinfluensa eller alvorlig akutt luftveissyndrom knyttet til koronavirus (SARS-typer inklusive Covid-19), og mot bakterier som kan utløse lungepest og tuberkulose.[7] Den er på nivå med N95-masken.[8]

FF3-maske

FFP3-maske[rediger | rediger kilde]

  • Aerosolfiltreringsprosent: 99% minimum.
  • Intern lekkasjerate: Maksimalt 2%[6]

FFP3-masken den av FFP-maskene som filtrerer ut det meste. Filteret i masken verner mot de aller fineste partikler fra for eksempel asbest og keramikk, men grunnet lekkasje er den ikke egnet til bruk i forbindelse med disse. Den beskytter heller ikke mot gasser, og dermed ikke mot for eksempel nitrogenoksid.[9]

Ekspirasjonsventil[rediger | rediger kilde]

Over lengre tids bruk kan det bli ubehagelig å benytte slike masker. Ikke bare er det litt mer slitsomt å puste, men det kan bygge seg opp fuktighet inne i masken. For å imøtekomme dette problemet og forbedre komforten, er noen masker utstyrt med en pusteventil (utåndingsventil, exhalation valve). Slik unnslipper utåndet pust lettere fra masken, og kondensoppbygging unngås. Masken blir langsommere permeabel og langsommere ubehagelig, og kan brukes lengre tid før den bør skiftes ut. FFP3-masker har ganske tykke filterlag, så det er særlig på dette nivå at utåndingsventilen spiller en slik rolle.

En maske med utåndingsventlil beskytter brukeren like godt som en maske uten slik ventil.[10]

Hvis en utåndingsventil skades eller ikke fungerer som den skal, kan det et stykke på vei gjøre at masken likevel risikerer å infiltrere smitte eller skadelig støv.[11]

Men en slik maske tillater den utåndede pust å slippe ut uten filtrering. Dette innebærer at beskyttelsen av omstående fra bærerens eventuelt smittsomme utpust er vesentlig mindre. Dette er relevant for hvordan man nyttiggjør seg masken i tilfelle det gjelder luftbårne sykdommer som overføres også med aerosoldråper (som COVID-19). Masken beskytter brukeren, men ikke dem som befinner seg i nærheten av brukeren.[12]

Det finnes imidlertid FFP-2, og -3-nivås masker med lomme til et utskiftbart filter på innsiden, det vil si mellom munn/nese og utåndingsventil. Og man kan også hvis det ikke er så alltid blokkere ventilene der de finnes, eller ha på et lett munnbind foran masken.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Appareils de protection respiratoire - Demi-masques filtrants contre les particules - Exigences, essais, marquage (NF EN 149+A1)». boutique.afnor.org. AFNOR. September 2009. Besøkt 30. april 2020. 
  2. ^ «Respiratory protective devices - Filtering half masks to protect against particles» (PDF). cnse.gov.cn. National Special Equipment Publicity Information Query Platform, Kina. Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 30. april 2020.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 25. mai 2020. Besøkt 24. juli 2020. 
  3. ^ Can masks work both ways?, i New York Times' daglige «Coronavirusbriefing» 27. juli 2020, oppsummering med videreførende lenker, lest 27. juli 2020
  4. ^ Effectiveness of Common Fabrics to Block Aqueous Aerosols of Virus-like Nanoparticles, av Steven R Lustig, John J H Biswakarma, Devyesh Rana, Susan H Tilford, Weike Hu, Ming Su, Michael S. Rosenblatt. hos PubMed.gov, ACS Nano - 2020 Jun 23;14(6):7651-7658. doi: 10.1021/acsnano.0c03972. Epub 2020 May 29, lest 28. juli 2020.
  5. ^ «WIP-Richtlijn Persoonlijke beschermingsmiddelen [ZKH]» (PDF). rivm.nl. Werkgroep Infectie Preventie, RIVM. September 2015. Besøkt 30. april 2020. 
  6. ^ a b c d «Fiche pratique de sécurité ED 105. Appareils de protection respiratoire et métiers de la santé» (pdf). inrs.fr. INRS. Besøkt 7. april 2020. 
  7. ^ «Risques infectieux en milieu de soins - masques médicaux ou appareils de protection respiratoire jetables : quel matériel choisir ?». sante.gouv.fr. 27. august 2009. Arkivert fra originalen 13. april 2015. Besøkt 16. juni 2015. 
  8. ^ «Technical Bulletin: Comparison of FFP2, KN95, and N95 and Other Filtering Facepiece Respirator Classes» (PDF). 3M Personal Safety Division. Januar 2020. 
  9. ^ «Vélib' et pollution, les réponses du docteur Jean-Luc Saladin». Arkivert fra originalen 17. september 2014. Besøkt 1. juni 2015.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 17. september 2014. Besøkt 7. august 2020. 
  10. ^ «Personal Protective Equipment: Questions and Answers». CDC Centers for Disease Control and Prevention. 14. mars 2020. Besøkt 3. mai 2020. 
  11. ^ Het mondkapje als wapen tegen het coronavirus? Dat is eigenlijk zinloos, Volkskrant, 24. februar 2020
  12. ^ Wilson, Mark (28. april 2020). «What is a mask valve, and why are cities banning them?». Fast Company. Besøkt 3. mai 2020.