Sverri Patursson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sverri Patursson
Sverri-Patursson.gif
Født22. september 1871
Kirkjubøur, Færøyene
Død10. november 1960 (89 år)
Kirkjubøur, Færøyene
Søsken Sigert Patursson, Jóannes Patursson, Gazet Patursson, Helena Patursson
Beskjeftigelse Skribent, forfatter
Parti Sjálvstýrisflokkurin
Nasjonalitet Færøyene, Danmark

Patursson på frimerke fra 1984
Patursson var øyenes første ornitolog, og etablerte «Tjeldens dag». Frimerke fra 2002

Sverri Patursson (født 22. september 1871 i Kirkjubøur, død 10. november 1960 i Kirkjubøur) var en færøysk skribent, forfatter og miljøaktivist. Han la ned en pionérinnsats i å gjøre Færøyene kjent som blant annet turistmål gjennom virket som frilansjournalist i nordisk presse. Han var også oversetter og skjønnlitterær forfatter, og var en av de første forfatterne som skrev på færøysk.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Kirkjubøur i 1871, som sønn av kongsbonde Poul Peder Pedersen (Páll Patursson) og hans hustru Ellen Chathrine Djonesen (Elin Dalsgarð). Han ble døpt Sverre, og brukte også døpenavnet selv, men har i ettertiden blitt omtalt på den færøyske navneformen Sverri (som forøvrig uttales likedan).

Hans eldre søster Helena Patursson ble Færøyenes første feminist, hans eldre bror Sigert Patursson ble oppdagelsesreisende og forfatter, yngstebroren Gazet Patursson ble gartner og vitenskapsmann, mens eldstebroren Jóannes Patursson regnes som en av de viktigste mennene i færøysk historie. Sammen fikk de privatundervisning av Joen Hans Jacob Petersen, bror av Fríðrikur Petersen, og de lærte de sangene og diktene som Petersen fikk tilsendt fra broren i København i 1870-årene.

Sverri Patursson var en stund elev ved realskolen i Tórshavn, men trivdes ikke overhodet, og avsluttet skolegangen som 14-åring uten å avlegge noen eksamen. I 1891 dro han til Vallekilde højskole i Danmark, men dro etter en kort stund til Norge.

Karrière[rediger | rediger kilde]

I 1895 kom han tilbake til Færøyene, og stiftet da Færøyenes første ungdomslag, Sólarmagn, etter modell fra Noregs Ungdomslag. Sólarmagn hadde medlemmer fra Kirkjubøur og Velbastaður og avholdt debattmøter og andre tilstelninger, og ble forbilde for de senere ungdomslagene som ble stiftet rundt omkring i øyriket.

Patursson var stadig på reisefot, og kunne treffes som taler ved ungdomslagsmøter i Norge og som landarbeider på gårder i Sverige og Tyskland. Overalt der han kom skrev han opplysende avisartikler om Færøyene, og var dermed ofte på trykk i utenlandsk presse. Tilbake på Færøyene var han redaktør i tidsskriftet Fuglaframi, som utkom annenhver uke, 18981902, hvor han skrev blant annet om fuglelivet på øyene. Han var kjent for sine kunnskaper og sin entusiasme for ornitologi. Han sørget for at nasjonalfuglen tjeldens (tjaldurs) ankomst den 12. mars er blitt feiret som «Tjeldens dag» på Færøyene hvert år siden 1943. Navnet på tidsskriftet hentet han fra diktet «Fuglakvæði» av Nólsoyar Páll.

I 1932 var han blant initiativtagerne bak stiftelsen av turistforeningen Føroya Ferðamannafelag, hvor han også var formann en periode. Politisk var han tilhenger av færøysk selvstyre og selvstyre- og nasjonalbevegelsens parti, Sjálvstýrisflokkurin. Patursson agiterte ikke sjelden politisk i sine skriverier, og som redaktør i Fuglaframi støttet han åpent broren Jóannes Paturssons arbeid. Sverri Patursson var redaktør i Sjálvstýrisflokkurins partiavis Tingakrossur 19111912.

I 1914 oversatte han Robinson Crusoe til færøysk, med tittelen Robinson Kruso, og dette ble den første barneboken som ble trykt på færøysk. Patursson var lenge holdt for å være Færøyenes første novelleforfatter, med «Íslandsferðin» i Dagdvølju fra 1901. Dette medfører bare delvis riktighet, idet «Íslandsferðin» var den første novellen som ble trykt og utgitt, men «Sigmundur og Karin» stod på trykk i Dimmalætting i 1887, med Rasmus Christoffer Effersøe som mulig forfatter.[1]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1901Dagdvølju
  • 1908Nøkur orð um hin føroyska dansin
  • 1914Robinson Kruso (oversettelse)
  • 1925Móti loysing
  • 1928Landaskipan og fíggjarlig viðurskifti í frístátinum Føroyar
  • 1934Ábal
  • 1935Fuglar og fólk
  • 1948Fuglameingi er landsvirðið
  • 1968Fuglar og fólk (nytt opplag)
  • 1971Fram við Sugguni : søgur, greinir, røður og yrkingar
  • 1972Fuglaframi: 1898-1902 (samlet utgave)
  • 1982Fra Færøernes næringsveie i tekst og billeder : med historisk oversigt
  • 1999Ábal og aðrar søgur (skolebok) (Les)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Higartil ókend stuttsøga í Punktum.fo». Dimmalætting. 19. desember 2008. [død lenke]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]