Stormsvalefamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Stormsvalefamilien
Havsvaler (H. pelagicus)
Havsvaler (H. pelagicus)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Hydrobatidae
Mathews, 1912
Norsk(e) navn: stormsvalefamilien,[1]
nordstormsvalefamilien,
stormsvaler
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Stormfugler
Antall arter: 18
Utbredelse: alle verdenshav, mellom ca. 40˚ sør og 70˚ nord
Habitat: pelagisk,
Arter:

Stormsvalefamilien (Hydrobatidae) består av nattaktive, små pelagisk overflatebeitende sjøfugler som inngår i ordenen stormfugler (Procellariiformes). Havsvale og stormsvale forekommer i Norge.

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Tidligere ble også oseansvalene regnet som en underfamilie i denne gruppen, men siden disse fuglene er nærmere beslektet med for eksempel havhester enn stormsvaler, ble de skilt ut i sin egen familie – oseansvalefamilien (Oceanitidae).

Alle stormsvaler ble inntil ganske nylig regnet til slekten Oceanodroma, med unntak av havsvale (Hydrobates pelagicus). Oceanodroma er imidlertid sannsynligvis parafyletisk i forhold til Hydrobates, men all nomenklatur har ikke rukket å bli oppdatert i forhold til dette. IOC World Bird List har oppdatert sine oppføringer ved å flytte de 17 artene som inngikk til Hydrobates, slik at de nå regner med kun én slekt i familien.[2] Dette støttes også av BirdLife International.[3]

Flere øyer har adskilte bestander av stormsvaler som hekker til ulike tider av året. Disse bestandene ble tidligere gjerne regnet til samme art, men nyere forskning viser at de er kryptiske arter som reproduktivt er helt adskilt. Dette kompliserer inndelingen. Her følger vi derfor Birds of the World (BOW), som utgis av Cornell Lab of Ornithology og er forskningsbasert. BOW regnes som verdens mest omfattende ornitologiske oppslagsverk og inndelingen følger den såkalte Clementslista, og disse har ikke gjort noen endringer enda. Det er derfor usikkert om det er konsensus om å samle alle arter i én slekt.[4]

Biologi[rediger | rediger kilde]

Vingespennet varierer fra cirka 30–50 cm, mens kroppsmassen gjerne ligger rundt 20–60 g. Kjønnene er like. Stormsvaler har en flygestil minner litt om terner. Med sine kløyvde haler flyr de lavt over vannet og fanger små fisker, blekkspruter og zooplankton og små krepsdyr som befinner seg rett under havoverflaten.[4]

Stormsvalene på den nordlige halvkule har kortere nedre lemmer og hodeskaller og lengre vinger enn sine slektninger i oseansvalefamilien. Fuglene drar til den nordlige delen av kloden når hekketiden er over, men de finner veien tilbake til hekkekoloniene i sør, der de aler opp én eneste kylling i ei hule i bakken eller stein. Kyllingene framstår som bemerkelsesverdige «dunballer», i det de dunete fjærene er mange centimeter tykke. Avkommet dufter distinktivt av musk, noe som er vanlig for artene i stormfuglordenen. Den særegne duften hjelper med å veilede foreldrene tilbake til hjemmehula i nattemørket, noe som er et verdifullt trekk siden de fleste foreldre bare besøker de isolerte øykoloniene om natten, for å unngå predasjon av griske måker og fregattfugler.[4]

Stormsvaler er monogame og kan opprettholde en langsiktig parbinding, og hekkende par møtes ved den samme hula år etter år. De fleste stormsvalene legger redet til øde øyer i steinhuler eller huler i bakken, som om nødvendig graves ut ytterligere. Hunnen legger kun ett egg, som typisk veier omkring 20–30 % av kroppsvekten hennes. Begge foreldrene bidrar likeverdig til det stellet som er nødvendig. Inkubasjonen tar cirka 50 dager, og foreldrene tar gjerne økter på opp til to dager hver i rugingen av egget. Ungen mates om natten, da foreldrene etter tur kommer inn fra havet med mat, og det tar cirka to måneder før kyllingen får full fjærdrakt og blir flygedyktig.[4]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[4] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl (NNKF) og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).[1][5][6]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  2. ^ Gill F, D Donsker & P Rasmussen (Eds). 2021. IOC World Bird List (v11.1). doi: https://doi.org/10.14344/IOC.ML.11.2.
  3. ^ IUCN 2021. The IUCN Red List of Threatened Species – Hydrobatidae. Version 2021-1.
  4. ^ a b c d e Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Northern Storm-Petrels (Hydrobatidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.hydrob1.01
  5. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  6. ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]